Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

«Tannhelsen er i ferd med å forverres hos førskolebarn. Likevel stiller flere fylkeskommuner krav til den offentlige tannhelsetjenesten om å prioritere voksne betalende pasienter som kan betale for seg, fremfor barn, pga. økonomien. Når barn nå nedprioriteres til fordel for voksne som kan betale for seg, vil dette føre til dårligere tannhelse for neste voksengenerasjon.

Hva vil statsråden foreta seg for å rette på forholdene?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Hedstrøm hevder at fylkeskommunene nedprioriterer tilbudet til barn til fordel for voksne som kan betale for seg, og at det går ut over barnas tannhelse.

Det er riktig, som representanten Hedstrøm påpeker, at småbarns tannhelse er blitt dårligere i de siste to–tre årene. Det er ikke klarlagt hva som kan være årsakene til denne endringen. Det er nødvendigvis ikke slik at fylkeskommunens inntjeningskrav har en direkte sammenheng med forverringen av småbarns tannhelse.

Barn og unge opp til 18 år har etter tannhelsetjenesteloven rett til nødvendig tannhelsehjelp. Hvert år rapporterer fylkeskommunene tall for deres tilbud. Pr. i dag har vi statistikk som gjelder til og med 2001. Den viser bl.a. at antall barn og unge som fikk et regelmessig tilbud, økte fra 970 000 i 2000 til 990 000 i 2001. Rundt påsketider vil det foreligge tall for 2002.

Fylkeskommunen skal gi barn en nødvendig og forsvarlig tannhelsehjelp. Hva som ligger i et nødvendighets- og forsvarlighetsbegrep blir det i første omgang opp til tannhelsetjenesten i fylkeskommunene å definere. Gjennom flere år har bedringen i barn og unges tannhelse ført til at fylkeskommunene har kunnet bruke mindre ressurser til disse gruppene. Eksemplet her er at mange barn og unge innkalles sjeldnere enn hvert kalenderår for undersøkelse og kontroll. Dermed er ressurser blitt frigitt slik at eldre, langtidssyke og uføre har fått et bedre tilbud.

Det er tilsynsmyndighetene lokalt som vurderer om fylkeskommunale omprioriteringer resulterer i et tilbud som ikke ligger innenfor lovkravene, og som så tar dette opp med fylkeskommunen. Eventuelt behov for ekstra tilsyn med fylkeskommunenes tannhelsetjeneste vil bli tatt opp fra departementets side med Statens helsetilsyn når nyere data foreligger.

Årsakene til forverringen av småbarns tannhelse kan være knyttet til forhold utenfor tannhelsetjenesten. Det kan bl.a. ha sammenheng med kostvaner, forbruk av sukkerholdig drikke, foreldrenes rutiner for hygiene og tannpuss med fluortannkrem mv. Det spesielle er at denne forverringen ikke registreres i våre naboland. Helsedepartementet har derfor bedt Sosial- og helsedirektoratet om å videreføre et påbegynt fellesnordisk utredningsarbeid innenfor dette feltet. Jeg har også foreslått en rekke tiltak i den nylig fremlagte St.meld. nr. 16 om folkehelsen.

Min største bekymring er knyttet til de deler av den offentlige tannhelsetjenesten hvor det er betydelig ledighet i tannlegestillingene. Jeg har derfor nedsatt en arbeidsgruppe som har fått i oppdrag å drøfte og foreslå ulike virkemidler for å oppnå en mer hensiktsmessig fordeling av tannpleiere og tannleger i så vel offentlig som privat sektor. En mer hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannleger og tannpleiere og et hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor er også en del av denne arbeidsgruppens mandat. Forslag til virkemidler kan være av både rettslig og utenomrettslig karakter. Arbeidsgruppen har frist til 1. juni i år. Etter en høringsrunde vil jeg ta stilling til forslagene og til kommentarene fra høringsinstansene, og fremme de nødvendige forslag for Stortinget.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Som han informerer om, kan det selvfølgelig være flere årsaker til at tannhelsen forverres, spesielt hos førskolebarn. Men jeg har fått inntrykk av, ved kontakt med tannleger og Tannlegeforeningen, at det er riktig at man nå opprioriterer voksenbehandling, og at det da gir reduserte ressurser til det frie klientellet. Dette er meget bekymringsfullt, fordi det er en gammeldags måte å drive tannbehandling på. Det er forebyggende arbeid som er viktig på dette området, som når det gjelder helsen ellers.

I kommentarene til statsbudsjettet for 2003 blir det slått fast at 5-åringenes tannpleie har hatt en negativ utvikling. Og ikke nok med det: Helsemyndighetene er bekymret og vil gjøre noe med det, og de viser til Statens helsetilsyns veileder for 1999 i sine kommentarer. Det gjelder den veilederen som heter «Tenner for livet». Vi har også fått en ny stortingsmelding, nr. 16, Resept for et sunnere Norge. Det er Sosial- og helsedirektoratet som skal følge opp dette. I lys av den situasjonen vi nå opplever, og at barna får dårligere tannhelse, er det viktig at man fra Helsedepartementets side nå konsentrerer seg om å få gjort noe med dette og følger opp dette.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Som representanten Hedstrøm refererte til, er det i flere av de dokumentene jeg har lagt fram for Stortinget i den senere tid, henvist til en del av de tiltakene som vi er i gang med i forhold til dette arbeidet. Jeg nevnte i tillegg den arbeidsgruppen som skal se på selve dekningen av fagfolk. Jeg vil, med utgangspunkt i de tallene som vi får for 2002 til våren, ta en drøfting med Statens helsetilsyn om hvorvidt det er grunnlag for å foreta et særskilt tilsyn for å se om det faktisk er slik som enkelte hevder, også representanten Hedstrøm her i dag, at det har skjedd en nedprioritering av tilbudet til barn, til skade for barns tannhelse. Det er i så fall en nedprioritering som ikke er i tråd med gode prinsipper for folkehelse og forebygging, som denne regjeringen står for.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

I det arbeidet han nå skal følge opp, er det viktig å se på de fylker og kommuner hvor man virkelig lykkes. Jeg viser til Øksnes kommune i Nordland, der man hadde et akkumulert behandlingsbehov, men der man prioriterte dette området, involverte helsestasjoner og satte tannhelsen på dagsordenen. Der har man nå kommet à jour. Man har fått frigjort tannhelseressurser til det frie klientell. Man begynner altså på rett side med forebyggende arbeid og kommer à jour, så kan man siden gjøre noe med det voksne klientellet. Dette blir riktig profylaktisk og økonomisk for den enkelte fylkeskommune. Så dette er vel noe som jeg regner med statsråden mener er en farbar vei å se videre på i det arbeidet som skal gjøres.

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg kort bekrefte at jeg mener at det skal satses forebyggende. Det er også viktig at de svake gruppene i samfunnet får den tannhelsetjenesten de har krav på. Det eksemplet som representanten Hedstrøm her nevner, vil jeg studere nærmere. Det høres ut som et eksempel til etterfølgelse. I så fall skal vi sørge for å spre de gode erfaringer.