Berit Brørby (A) (ordfører for saken): Regjeringens melding om embetsutnevninger kan med fordel undergis en liten ansiktsløftning. For eksempel ville et innledende kapittel med opplysninger om utnevning av embetsmenn over tid kunne gi Stortinget viktig informasjon og bidra til å sette kontrollen med Regjeringens utnevning av embetsmenn i et litt bredere perspektiv. En samlet komite ber da også om at meldingen fra neste år av skal inneholde vurderinger av utviklingen i antall søkere, og i søkernes faglige bakgrunn og alderssammensetning.

Bare på ett punkt er det uenighet i komiteen. Det gjelder spørsmålet om å anmode Regjeringen om å benytte utnevnelsesretten til å sikre en bedre balanse mellom kjønnene. Her står Arbeiderpartiet og SV alene. Høyre og Kristelig Folkeparti ber riktignok Regjeringen jobbe aktivt i den retning, men vil ikke si på hvilken måte. Fremskrittspartiet vil på sin side ensidig legge vekt på faglige kriterier, og ser helt bort fra kjønn som kriterium.

Ser man på rekrutteringen innen enkelte sektorer, som f.eks. Forsvaret, kan det ikke være tvil om at det er en betydelig underrepresentasjon av kvinner. På ledernivå er kvinner så å si fraværende. Dette bør man ha et bevisst forhold til, og være villig til å ta i bruk de virkemidler Stortinget gjennom lovverket har etablert.

Det er ikke så veldig lenge siden at en statsråd fra Høyre tok til orde for å kvotere inn 40 pst. kvinner i alle styrer og råd. At Høyres stortingsgruppe gjorde at det forslaget fikk en særdeles ublid skjebne, er ikke noe vi får gjort noe med. Det er i grunnen bare å beklage.

Ellers vil jeg bare vise til innstillingen, og at meldingen foreslås vedlagt protokollen.

Statsråd Victor D. Norman: På vegne av Regjeringen vil jeg takke for komiteens forslag til ansiktsløftning av denne stortingsmeldingen. Det mottar vi med takk, og vi skal prøve å følge de gode råd når det gjelder å få et innledende avsnitt som beskriver bakgrunn og desslike.

Når det gjelder spørsmålet om kvinneandelen blant de utnevnte, tror jeg vi deler hele komiteens bekymring over at kvinneandelen faktisk sank fra 2001 til 2002. Jeg tror også det er bred enighet om at det kreves aktive tiltak for å sikre at vi får bredere representasjon av kvinner også i toppstillingene. Regjeringen jobber med konkrete tiltak for å få det til, men vi mener at vi kan oppnå det uten å gå til streng kvotering.

Martin Engeset (H): Det var saksordførerens merknader knyttet til temaet kjønnskvotering som gjorde at jeg fant det nødvendig med et kort innlegg i denne saken. Det er riktig at det ut fra komiteinnstillingen kan se ut til å være en uenighet, men en bør ikke gjøre den større enn den faktisk er. Vi støtter målet om en bedre kjønnsbalanse knyttet til embetsutnevnelser, men spørsmålet blir jo hvilke virkemidler en skal bruke, og hvor langt en ønsker å gå. Det vi slår fast, er at vi er tilhengere av prinsippet om såkalt moderat kjønnskvotering, dvs. at en ikke setter kvalifikasjoner til side og utnevner personer som har lavere kvalifikasjoner i forhold til hvem som skal få en stilling. På ellers like vilkår mener vi imidlertid at det kan være grunnlag for å foretrekke det underrepresenterte kjønn. Det er en veldig viktig presisering, og jeg synes faktisk det også er en relativt viktig politisk uenighet, men en bør ikke gjøre den større enn den faktisk er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.