Leif Frode Onarheim (H) (ordfører for saken): Når stortingsrepresentantene Halvorsen, Djupedal og Langeland fremmer forslag om å stoppe utbyggingen av Snøhvit, må det skyldes ønske om å få en omkamp etter at Stortinget, med stort flertall, gav grønt lys for Snøhvit i henhold til Innst. S. nr. 100 for 2001-2002.

Jeg tror alle i denne sal egentlig er bekymret over de kostnadsoverskridelser som allerede er avdekket av Statoils ledelse når det gjelder Snøhvit-utbyggingen. Det er viktig at utbyggere og lisenshavere nå følger prosjektet ekstra godt opp for å unngå ytterligere negative overraskelser.

Statoil har opplyst til Olje- og energidepartementet at dersom prosjektet stoppes nå, vil det påløpe om lag 12 milliarder kr i forbindelse med forpliktelser i allerede inngåtte kontrakter. Videre viser Statoils beregninger til statsråden at prosjektet fortsatt er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Etter kostnadsøkningen vil nåverdi før skatt bli om lag 6,5 milliarder kr.

Etter min mening er det ikke vanskelig å velge mellom 6,5 milliarder pluss og 12 milliarder minus. På dette grunnlag mener derfor komiteens flertall at det ikke er grunnlag for å fremme en sak for Stortinget der alle sider ved Snøhvit-utbyggingen belyses, med sikte på å gi Stortinget mulighet til å vurdere ulike scenarioer for den videre utbygging av Snøhvit. Flertallet foreslår derfor at forslaget avvises.

Hallgeir H. Langeland (SV): Når eit prosjekt blir overskride med 5,8 milliardar kr allereie i startfasen, meiner SV det er nødvendig å stoppa opp og tenkja seg om. 5,8 milliardar kr tilsvarer om lag to operabygg, iallfall med dagens kalkylar, eller ein berbar pc til kvar av dei 600 000 elevane som går i norsk grunnskule. Det er altså betydelege beløp me snakkar om i overskridingar i ein tidleg fase av prosjektet. Det kan gjerne oppfattast som omkamp, men ansvarsmedvit kan det òg oppfattast som når ein ønskjer å stoppa opp for å sjå om eit prosjekt er økonomisk forsvarleg å gjennomføra.

Som Stortinget er klar over, var SV prinsipielt imot ei utbygging av Snøhvit m.a. på grunn av usikkerheit knytt til miljø, usikkerheit knytt til fiskeressursar og usikkerheit knytt til dei konsekvensutgreiingane som Regjeringa har sagt skal koma. Når ein får så store overskridingar som her, er SV sjølvsagt det første partiet til å stoppa opp, akkurat slik som me har gjort i tidlegare saker som Stortinget har hatt til behandling, når beløpa er blitt enormt store, slik som dei kan bli innanfor denne sektoren. Me tek derfor i første omgang opp eit forslag som ikkje blir vedteke fordi stortingsfleirtalet ønskjer å køyra på utan å tenkja på at det kan koma nye kostnadsoverskridingar. Men me ønskjer å ta ein pause for å forsikra oss om at ein ikkje held fram med desse overskridingane.

Dette forslaget fell, og SV taper sånn sett den runden. Me tapte kampen om Snøhvit når det galdt konsekvensutgreiingar og miljøomsyn, og me taper òg no når det gjeld dette med å stoppa opp i forhold til overskridingar. Då startar me kampen for at oppdraget skal gå til norsk industri. Det er rett og rimeleg. Men kva skjer då? Jo, me veit at fagrørsla, Arbeidarpartiet og andre har engasjert seg i at Statoil skal bruka norsk leverandørindustri, norsk verftsindustri. Statoil vel dessverre likevel, ut frå det som stortingsfleirtalet har sagt, nemleg at dei skal driva kostnadseffektivt – det er eit børsnotert selskap som skal tena aksjonærane sine – ein oppdragsgjevar i Spania i staden for norsk verftsindustri. Det beklagar SV sjølvsagt. Men det betyr altså at stortingsfleirtalet gjennom sin politikk har gjeve frå seg dei styringsinstrumenta dei før hadde, då dette selskapet var 100 pst. statleg.

Så kan ein seia, slik nokon seier, at ein ikkje brukte styringsretten då det var 100 pst. statleg. Nei, det er riktig, ein gjorde ikkje det, ikkje mange gonger iallfall, men moglegheita var der. Når ein har AS-ifisert selskapet, har ein altså redusert moglegheita til òg å styra oppdrag. Det beklagar SV sjølvsagt, og me minner om at Senterpartiet og SV gjekk imot privatiseringa.

For at ein likevel skal gjera eit forsøk, fremjar me derfor følgjande forslag:

«Stortinget ber Regjeringa fremme tiltak for å sikre at oppdrag knyttet til utbygging på norsk sokkel kan utføres av norsk verftsindustri.»

Det har stortingsfleirtalet vore med på før, spesielt knytt til dei skatteregima og subsidieregima som ein eventuelt må ha i EU. Men me meiner det er viktig òg i denne saka å slå fast at ein må prioritera nasjonal industri ved utbygging på norsk sokkel.

Eg tek med dette opp dei to forslaga frå SV.

Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Einar Steensnæs: Snøhvit-utbyggingen ble vedtatt av Stortinget den 7. mars 2002. Jeg orienterte Stortinget den 17. desember 2002 om kostnadsøkningen på 5,8 milliarder kr. Prosjektet er fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsomt. Statoil og de andre rettighetshaverne i Snøhvit har opplyst at de ønsker å videreføre prosjektet. En stans i prosjektet vil påføre selskapene og samfunnet store kostnader. Statoil opplyser om at dersom prosjektet stoppes nå, vil det påløpe kostnader for om lag 12 milliarder kr i forbindelse med forpliktelser i allerede inngåtte kontrakter. I tillegg til dette har rettighetshaverne allerede investert om lag 2,2 milliarder kr i prosjektet. Det er åpenbart ufornuftig å stanse prosjektet på dette tidspunktet.

Jeg har bedt operatøren om å informere departementet umiddelbart dersom det framkommer vesentlig ny informasjon om Snøhvit LNG. Stortinget vil i så fall bli orientert på egnet måte.

Når SV-representanten vil stoppe Snøhvit-utbyggingen med umiddelbar virkning, synes de også fullstendig å overse at vi faktisk har gitt tillatelse til å bygge ut Snøhvit. Kravene til å omgjøre et slikt forvaltningsvedtak er strenge. Å trekke tilbake tillatelsen til å bygge ut Snøhvit vil være et meget alvorlig inngrep og er derfor overhodet ikke aktuelt.

Jeg er derfor tilfreds med at flertallet tilrår å avvise SVs forslag.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hallgeir H. Langeland (SV): Eg er for så vidt einig i at statsråden har opptredd ryddig og informert Stortinget om overskridingane som har vore. Samtidig vil eg seia at sjølv om godkjenning til utbygging er gjeven, er staten ein så stor del av dette prosjektet at dersom staten finn det nødvendig å gripa inn i forhold til dei overskridingane som er komne, eventuelt nye som måtte koma, er det klart at då må staten som majoritetseigar i Statoil, og som stor eigar i lisensen, sjå på kva utgiftene av å fortsetja vil vera.

No vel stortingsfleirtalet og Regjeringa å gå vidare. SV har reist dette som ei problemstilling og viser til at når det gjeld så store pengar som det her er snakk om, må ein tenkja seg nøye om før ein går vidare. Stortingsfleirtalet vel noko anna.

Spørsmålet til statsråden er likevel knytt til oppdraget til norsk verftsindustri. Som statsråden veit, har SV ein annan olje- og gasspolitikk enn den politikken som stort sett har vore ført av stortingsfleirtalet. Me har ein meir langsiktig politikk, med lågare tempo. Spørsmålet er spesielt knytt til dette med Statoil. At Statoil blei privatisert av eit stortingsfleirtal, inneber det at ein tydeleggjorde at Stortinget seier frå seg det høvet til å styra som ein hadde før selskapet blei privatisert? Og er det umogleg for Stortinget seinare å gripa inn i høve til Statoil, f.eks. når Statoil skal velja oppdragsgjevarar, nettopp på grunn av den privatiseringa?

Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Langeland sa at SV har reist det som en problemstilling at vi allerede har fått en betydelig overskridelse på Snøhvit-kontrakten. SV har ikke bare reist en problemstilling, men de har faktisk i dag i Stortinget også foreslått å stanse prosjektet. Det er noe helt annet. Jeg tror hele Stortinget, og statsråden inklusiv, har betydelig bekymring knyttet til kostnadsrammene for Snøhvit-prosjektet. Det har jeg orientert Stortinget om like før jul i fjor. Og jeg har sagt at jeg vil følge denne kontrakten meget nøye. Jeg har forholdsvis hyppig kontakt med Statoil om dette, og jeg har lovt Stortinget at jeg skal komme tilbake, om nødvendig, dersom det skulle vise seg at det blir ytterligere problemer i forhold til kostnadsoppfølgingen. Hvis det da skulle vise seg å være grunn for å ta andre beslutninger, vil jeg selvfølgelig legge slike forslag fram for Stortinget. I dag er det ingen grunn til å gjøre det. Dette er forvaltningsvedtak som medfører ganske store kostnader hvis en i dag skulle vedta å stanse dette prosjektet, slik jeg gjorde rede for i mitt første innlegg.

Når det gjelder den andre delen av denne saken, er jeg litt usikker på om dette er innenfor forslagets ramme, eller om det er en helt annen debatt, nemlig om norsk verftsindustris konkurranseevne og muligheter for å nå fram i internasjonale kontrakter. Men det er fremmet som et forslag. Min kommentar til det er at vi fra Regjeringens side gjør alt som er mulig å gjøre for å beholde et konkurransekraftig og kostnadseffektivt petromaritimt miljø, altså de som forsyner oljeindustrien med nødvendige installasjoner og innretninger. Det har vi hatt, og det tar Regjeringen sikte på at vi også skal ha for framtiden. Men det er klart at det er betydelige utfordringer knyttet til å vinne kontrakter i en internasjonal konkurransesituasjon. Og det er det det dreier seg om, ikke at Statoil er omorganisert som et AS.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Inger S. Enger (Sp): Jeg skal bare knytte noen korte kommentarer til denne saken. Jeg syns den har blitt godt belyst ved representanten Onarheim og energiministeren. Så fikk vi også den andre siden belyst av representanten Langeland. Dette innlegget blir vel en blanding av en kort kommentar og en replikk.

Det var svært alvorlig å høre olje- og energiministerens orientering den 17. desember om de store overskridelsene i Snøhvit-prosjektet, som han også nevnte her i sted. Statoil hadde da beregnet at kostnadsøkningen var 5,8 milliarder kr, og det meste av dette gjaldt landanlegget, som burde ha vært forholdsvis greit å forhåndskalkulere. Vi har også lest at selskapene som er knyttet til Snøhvit-utbyggingen, sier at de ikke ville ha startet prosjektet hvis de hadde visst om disse store kostnadsøkningene.

Jeg tar enda litt mer fra den orienteringen, for da framholdt statsråd Steensnæs at kostnadsutviklingen var bekymringsfull og at situasjonen som hadde oppstått, var svært uheldig. Det har han for så vidt understreket i dag også. Han understreket den gang, som nå, at han ville følge prosjektet nøye og at Stortinget skulle være orientert om dette.

I dag fikk vi høre at prosjektet ville koste 12 milliarder kr, hvis det ble stoppet nå. Senterpartiet velger å la dette gå videre. Sjøl om det er en kjent sak at vi var imot Snøhvit-utbyggingen i sin tid, forholder vi oss til de realitetene som nå er. Men vi forutsetter at Olje- og energidepartementet følger kostnadsutviklingen i prosjektet nøye framover. Det må føres en grundig kostnadskontroll i forhold til de vedtakene som er gjort, og Stortinget må bli orientert på en egnet måte dersom det blir vesentlige endringer i kostnadsoverslagene i forhold til det som allerede er presentert.

Senterpartiet vil forbeholde seg muligheten til på et seinere stadium å komme tilbake til og vurdere om det er behov for en helhetlig evaluering av Snøhvit-utbyggingen.

Til slutt har jeg lyst til å spørre energiministeren om hvor mye som må til før han kommer tilbake til Stortinget og snakker om kostnadsutviklingen.

Sylvia Brustad (A): Nå har representanten Onarheim redegjort for flertallets syn på en glimrende måte, og det dekker også det Arbeiderpartiet mener i denne saken. Men la meg bare legge til noen få ord.

Vi ser med stort alvor på de overskridelsene som allerede har kommet på Snøhvit. De må tas på stort alvor. Men det betyr ikke at vi ønsker å stoppe Snøhvit-utbygginga, slik som SV foreslår. At SV foreslår det, er ikke noe nytt, siden de har stemt imot hele utbygginga.

Når det så gjelder spørsmålet om norsk verftsindustri knyttet opp mot Snøhvit, som i og for seg ikke er direkte tema i dette Dokument nr. 8-forslaget, så la meg bare si at Arbeiderpartiet mener det var veldig synd at oppdraget gikk til Dragados. Det er klar at et av argumentene for å få Snøhvit på plass var at man skulle prøve å sikre forutsigbarhet for norsk industri. Det illustrerer bare den situasjonen som store deler av norsk leverandørindustri nå er i. Det betyr at vedtaket som Stortinget gjorde rett før jul, der Regjeringa ble pålagt å gå gjennom konkurransesituasjonen for norsk verftsindustri, haster. Hvis det er slik at prisforskjellen mellom norske verft og i dette tilfellet et spansk verft, faktisk er på 40–50 pst., er situasjonen meget alvorlig. Vi kan ikke sitte stille og se på at arbeidsplass etter arbeidsplass forsvinner ut av landet. Det betyr at det må handles, og det må handles raskt. Jeg vil bare understreke hvor alvorlig dette er, og vi forutsetter at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med forslag som gjør at vi kan handle. Det må skje meget hurtig.

Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Enger spurte: Hva må til før statsråden kommer tilbake til Stortinget og orienterer? Jeg tror at hvis jeg skal komme utenom ordinære prosesser, som f.eks. et statsbudsjett eller et revidert nasjonalbudsjett, må det foreligge noe av en slik alvorlighetsgrad at det blir vurdert slik at Stortinget bør få umiddelbar beskjed om dette. Men jeg ser ikke bort fra at jeg under enhver omstendighet vil kunne orientere Stortinget om framdriften i prosjektet, f.eks. i forbindelse med et nasjonalbudsjett eller et revidert nasjonalbudsjett, siden denne saken har blitt så sterkt fokusert. Foreløpig er det ingen opplysninger om at det skulle ligge ytterligere kostnadsøkninger i dag. Det er ingen slike informasjoner. Prosjektet går videre, og foreløpig ser det ut som at den videre framdrift går tilfredsstillende.

La meg til dette med konkurransedyktig norsk leverandørindustri si at Regjeringen er opptatt av at vi har en norsk industri som har konkurransekraft også internasjonalt, men da under rettferdige internasjonale konkurranseregler. Regjeringen har sagt at den ønsker å gå et stykke for å se om så er tilfellet også med de kontraktene som det har vært en del oppmerksomhet rundt – kontrakten med verftet Dragados, når det gjelder Kristin Riser, og når det gjelder Snøhvit-kontrakten. Vi har lagt fram et stramt budsjett for dette året. Det har bidratt til lavere rentenivå, det har vi allerede sett, og vi ser at et moderat lønnsoppgjør også vil dra i samme retning. Det har vært interessant å legge merke til at Arbeiderpartiets leder og parlamentariske leder har uttrykt til pressen at heller ikke Arbeiderpartiet ville kunne instruere Statoil i denne saken. Det er det viktig å få understreket. Vi står sammen om at konkurransereglene skal være rettferdige og likeverdige, og at både myndighetene og arbeidslivets parter bidrar til at vi styrker konkurranseevnen i norsk industri.

Sylvia Brustad (A): Jeg vil bare kort presisere at det er ingen fra Arbeiderpartiet som har tatt til orde for å instruere Statoil i denne saken. Men vi har uttrykt sterk bekymring for at det som skjedde i forbindelse med Snøhvit, skjedde, og for det som også har skjedd andre steder. Vi bør gjøre det vi kan for å unngå det i framtida, slik at også norsk leverandørindustri er konkurransedyktig. Men altså: Ingen av oss har tatt ordet «instruksjon» i vår munn.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.