Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Einar Holstad (KrF) (ordfører for saken): Bruk av DNA-test er et viktig virkemiddel for å oppklare straffesaker. Særlig gjelder dette saker som omhandler ulike former for vold, seksuallovbrudd og drap.

For en tid tilbake fikk vi et konkret bevis på dette. En mann samtykket overfor Oslo-politiet i å ta DNA-test. Testen viste at han ikke hadde begått det lovbrudd som politiet da hadde siktet ham for, men fordi hans DNA-profil ble sjekket opp mot politiets DNA-register, fant man ham skyldig i en voldtekt begått lang tid i forkant. Under etterforskingen av voldtektsforbrytelsen hadde man funnet DNA-bevis, men aldri noen gjerningsmann som matchet denne.

Eksemplet viser hvor viktig det er at politiet har mulighet til å innhente DNA-tester og kontrollere dem opp mot tidligere innhentede prøver.

Straffeprosessloven § 157 gir en vid adgang til å ta DNA-prøver i straffesaker. Prøve kan tas av den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff når dette antas å være av betydning for opplysningen av saken og ikke framstår som et uforholdsmessig inngrep. Ved skriftlig samtykke fra den mistenkte kan DNA-test gjennomføres uavhengig av om det foreligger skjellig grunn til mistanke. Justiskomiteen mener at dagens adgang til å ta DNA-test i straffesaker er forholdsvis vid.

Politiet har adgang til å registrere DNA-profiler. I identitetsregisteret kan man registrere profiler til personer som er straffedømt for ulike seksuallovbrudd, voldsforbrytelser og allmennfarlige forbrytelser. Dette følger av straffeprosessloven § 160a og av påtaleinstruksen.

En arbeidsgruppe nedsatt av Riksadvokaten har imidlertid foreslått å utvide adgangen til å registrere DNA-profiler. En samlet justiskomite stiller seg i utgangspunktet positiv til dette forslaget og imøteser Justisdepartementets snarlige vurdering av hvorvidt en slik utvidelse bør gjennomføres. Vi vil imidlertid avvente departementets anbefaling før vi tar endelig stilling til utvidelsen.

Det er meget viktig at politiet registrerer DNA-profiler i den grad loven tillater det. Tilbakemeldinger kan tyde på at det ikke alltid er tilfellet i dag. Et bredt utbygd register av DNA-profiler vil kunne bidra til at flere lovbrytere straffedømmes. Det er viktig at justisministeren påser at politiet følger opp med DNA-registrering i de saker hvor slike prøver skal eller bør tas.

Det er meget gledelig at Justisdepartementet har signalisert en gjennomgang av relevante regler i påtaleinstruksen med sikte på utvidet adgang til søk i DNA-registre. For at vi skal oppklare flest mulig straffesaker er det viktig at politiet uavhengig av den siktedes samtykke kan sjekke vedkommendes DNA-prøve opp mot alle DNA-prøver i sporregisteret og ikke bare det eller de DNA-spor i saken vedkommende etterforskes i forhold til. Et tydelig eksempel på det er saken jeg refererte til innledningsvis.

Jeg ser med forventning fram til departementets tilbakemelding til Stortinget om hvilke konkrete endringer som gjøres i påtaleinstruksen for å sikre at politiet får god mulighet til å bruke DNA-registre på en hensiktsmessig måte for å oppklare straffesaker.

André Kvakkestad (FrP): I flere saker blir DNA-spor og -bevis stadig viktigere, både for å sjekke folk ut og eventuelt for å få sjekket folk inn i saker. Det vil være uheldig om en sitter på opplysninger som kan oppklare saker, men ikke får benyttet seg av denne muligheten fordi man ved forskjellige regler gjør dette vanskeligere enn nødvendig.

Det er viktig for meg som forslagsstiller å påpeke at dette er et spørsmål om identifisering og ikke en kartlegging av arvemasser og offentliggjøring av dette. Det kan i det vesentligste likestilles med fingeravtrykk og den måten å identifisere på.

Vi er glad for at både en samlet komite og Regjeringen er opptatt av disse spørsmålene. Derfor imøteser vi det arbeid Regjeringen foretar på området. Det er også på denne bakgrunn en samlet komite ønsker en tilbakemelding til Stortinget om Regjeringens konklusjoner i denne forbindelse.

Statsråd Odd Einar Dørum: Adgangen til å ta DNA-prøve i en straffesak er vid. Jeg har ikke mottatt signaler som tyder på at denne adgangen er for snever. Jeg registrerer at også justiskomiteen mener at adgangen til å ta DNA-test i straffesaker er tilstrekkelig vid.

Det er også en forholdsvis vid adgang til å registrere DNA-profiler. En arbeidsgruppe som Riksadvokaten har satt ned for å vurdere etterforskningen i drapssaker med ukjent gjerningsmann, har likevel foreslått å utvide adgangen til å registrere DNA-profiler. Arbeidsgruppens rapport har vært på høring hos påtalemyndigheten. Jeg ønsker å avvente Riksadvokatens vurdering av spørsmålet før jeg tar stilling til om adgangen til å registrere DNA-profiler bør utvides. Jeg har merket meg at justiskomiteen avventer departementets vurdering før den tar endelig stilling, men at komiteen er positivt innstilt til en slik utvidelse.

Det kan også være grunn til å se nærmere på reglene om søk i DNA-registeret. Særlig kan det synes som om påtaleinstruksen, § 11 a-4, setter for snevre rammer for søk i sporregisteret for å undersøke om en person med kjent identitet som er mistenkt for en straffbar handling, også har begått andre straffbare handlinger. Justisdepartementet vil vurdere disse reglene nærmere og eventuelt sørge for de nødvendige endringer i påtaleinstruksen. Jeg har merket meg at justiskomiteen imøteser at departementet gir en tilbakemelding til Stortinget om dette arbeidet, og det vil selvfølgelig skje.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.