Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til sosialministeren:
«Pårørandesenteret
i Stavanger har vist seg å fylla ein svært
viktig funksjon for pårørande til personar med
rus- og/eller psykiatriproblem. Evalueringsrapporten deira bør
ha overføringsverdi som grunnlag for liknande
senter i andre delar av landet.
Kjem statsråden til å ta noko
initiativ i så måte?»
Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Meltveit Kleppa peker
på et svært viktig område innenfor
rusmiddelfeltet.
Det er enkelt å forstå, og
undersøkelser underbygger også, at det er en stor
belastning å ha en rusmiddelmisbruker i familien. Rusmiddelmisbruk
er omfattet med mange stigma, og for pårørende
innebærer dette både skyld-
og skamfølelse – i mange tilfeller også en
hverdag preget av trusler og ekstrem redsel for hva deres
barn kan gjøre mot seg selv og andre.
Etter lov om sosiale tjenester har
kommunene ved sosialtjenesten et ansvar for å gi råd,
veiledning og hjelp til rusmiddelmisbrukeres familier. På tross
av dette, er jeg kjent med at mange pårørende
opplever at de ikke blir møtt med og får
den hjelp de forventer. Dette kan gjelde både
sosialtjenesten og helsetjenesten. En nylig framlagt undersøkelse
viser at dette er et utbredt problem som hjelpeapparatet
må ta på alvor.
I Regjeringens Handlingsplan mot rusmiddelproblemer
er hovedmålet å redusere de sosiale og helsemessige skadene
av rusmiddelmisbruk. Et viktig strategisk mål er å bedre
tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling
for personer med rusmiddelproblemer og deres pårørende.
Å sørge for bedre hjelp og ivaretakelse av rusmiddelmisbrukeres
pårørende er en utfordring
av både faglig og holdningsmessig karakter. Foruten Sosial-
og helsedirektoratets generelle ansvar for å øke
kompetansen og sette hjelpeapparatet bedre i stand til å møte
denne problematikken, har også det regionale
kompetansesenteret for rusmiddelspørsmål ved Borgestadklinikken
et særlig ansvar for dette fagområdet.
Jeg er kjent med det arbeidet som Pårørendesenteret
i Stavanger driver, og at flere har gode
erfaringer med dette. Sosialtjenesten har ansvaret for å gi
råd og veiledning til rusmiddelmisbrukeres familier.
Hvordan dette skal ivaretas, er imidlertid
opp til den enkelte kommune. Pårørendesenteret
har utviklet en modell for hvordan dette ansvaret kan ivaretas,
og jeg har også forsikret meg om at Sosial- og
helsedirektoratet kjenner til denne modellen. Jeg legger til grunn
at direktoratet vil legge til rette for å gjøre
denne kunnskapen tilgjengelig for andre kommuner.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Pårørandesenteret i Stavanger
fekk startmidlar frå sentrumsregjeringa i ein treårsperiode.
Dei hadde planar om, og dei følgde opp planane med, eit
lågterskeltilbod for pårørande, slik
at pårørande opplever å vera
primærklientar – eit fagleg profesjonelt tilbod,
eit helseførebyggjande tilbod, eit tilbod som ein faktisk
kan påstå er med på å spara
midlar langt inn på sosialministeren sitt budsjett, eg
tenkjer i forhold til sjukemelding og uføretrygding. Det
handlar om telefonisk rådgjeving, individuelle samtalar
og parsamtalar, familiegrupper og andre grupper,
og det handlar om informasjon og undervisning.
Pårørandesenteret klarar
seg no sjølv økonomisk, men det eg spør
om, er: Ser ikkje sosialministeren noka moglegheit
til å gje startmidlar til andre senter og dermed innsparingar
på andre budsjett?
Statsråd Ingjerd Schou: Det er et viktig arbeid som gjøres
i forhold til pårørende, særlig ved Pårørendesenteret
i Stavanger. Nå fikk dette senteret statsmidler, prosjektmidler,
og det er kommet en oppsummering og redegjørelse fra dem
om hvordan midlene er brukt – det er nok noe mer enn bare
en evaluering. Men poenget er, slik representanten etterspør,
om ikke metoden, måten å jobbe på,
kan være en modell som også kan
anbefales for andre kommuner. Nettopp derfor
har jeg understreket at Sosial- og helsedirektoratet kjenner til
Pårørendesenteret, de kjenner til modellen, og
de kjenner til erfaringene. Det finnes også andre
typer organisasjoner i Norge som nettopp jobber
i forhold til pårørende. Alt dette arbeidet er viktig.
Jeg har også nedsatt og
oppnevnt to utvalg som skal gi råd i forhold til nettopp
håndtering av det å utforme rusmiddelpolitikk.
Utvalgene har med seg både tidligere misbrukere,
pårørende, en rekke fagfolk, slik at et tema for
disse utvalgene vil være nettopp å kunne
gi råd og samle noe mer erfaringer. Jeg er opptatt av at
pårørende skal få en hverdag som gjør
at de faktisk kan hanskes med den.
Metoden og erfaringene fra Pårørendesenteret
i Stavanger vil på den måten
at direktoratet følger det opp, komme andre kommuner
til del. Jeg kommer ikke til å slippe dette arbeidet
i forhold til det som skal gjøres videre i rusreformarbeidet, også i
de oppnevnte utvalg.
Jørgen Kosmo hadde
her gjeninntatt presidentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er bra at statsråden har tru på metoden.
Det er bra at ho føreset at Helsedirektoratet
følgjer opp, og at òg Borgestadklinikken gjer sin
del av denne jobben.
Det som likevel er dilemmaet akkurat
no både i Haugesund og i andre
kommunar som vurderer denne modellen, er at der er ein kjempestram
kommuneøkonomi. Det inneber at det som kommunane no diskuterer,
jo ikkje er nye tiltak, men det er faktisk å kutta
i eksisterande tilbod, og det kan endåtil gå ut
over både sosial- og helsetenester. Då er
det mitt syn at sosialministeren skulle sjå moglegheita
til å styrkja ei rettleiingsteneste som faktisk kan forhindra noko
sjukefråvær, til og med kanskje noko
uføretrygd, ved at folk kan koma
inn i ein positiv måte å meistra
kvardagen på. Ser ikkje statsråden òg
den samanhengen?
Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Meltveit Kleppa ender
alltid opp i den senere tid med kommuneøkonomi
som utgangspunkt for ethvert spørsmål. Representanten
har argumentert for at det er god økonomi nettopp å gi
et godt tilbud til pårørende. Da håper
jeg at hun også er enig i at det er kommunene
som er arena og arnested for å tilrettelegge
for omsorgen for rusmisbrukere, så sånn sett vil
det være god kommuneøkonomi
at man gjør dette skikkelig.