Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille
miljøvernministeren følgende spørsmål:
«I Hedmark, som i resten av landet,
er det innført tvungen renovasjon som for de fleste fungerer
godt, men for noen og spesielt enslige som leverer
svært lite søppel, er dette en tjeneste
som blir svært dyr og irriterende i forhold til det lille
de leverer eller har behov for å levere.
Hva vil statsråden gjøre
for å påvirke tjenesteyterne til et mer fleksibelt
og brukervennlig system som kan tilpasses den enkelte brukers behov?»
Statsråd Børge Brende: Etter forurensningsloven har kommunene ansvar
for å sørge for innsamling av alt avfall fra husholdninger.
Kommunenes kostnader ved dette skal fullt ut dekkes gjennom avfallsgebyr
fra abonnentene, og kommunene har ikke adgang til å beregne seg
fortjeneste på denne oppgaven. Gebyret skal altså være
betaling for en tjeneste til kostpris.
Kommunene har anledning og er etter
forurensningsloven oppfordret til å fastsette differensierte,
forskjellige, gebyrer for å bidra til avfallsreduksjon
og økt gjenvinning. Dette kan gjøres på forskjellige
måter – gjennom ulikt gebyr avhengig av størrelsen
på avfallsbeholderen, som mange kommuner praktiserer, eller
av hvor ofte avfallet blir hentet, eller ved
et system der avfallet pr. abonnent veies ved henting. Slike forskjellige
gebyrer er ønskelig av miljømessige
grunner, og det vil samtidig være mer rettferdig
overfor dem som produserer lite avfall, spesielt
eldre og enslige, som representanten var inne
på.
Jeg ønsker primært
at kommunene skal innføre slike ordninger på frivillig
basis, noe stadig flere kommuner gjør. Vi har ikke
eksakte tall for dette, men over halvparten av kommunene har nå en eller
annen form for differensiering
av avfallsgebyrene. Og jeg forutsetter faktisk at også ute
i kommunene tenker man. Jeg tror at kommunepolitikere også er
opptatt av å minimalisere avfallsbelastningene.
Miljøvernmyndighetene er i gang med å utarbeide
en revidert veileder for hvordan kommunene skal fastsette avfallsgebyrene.
Denne veilederen vil også omhandle mulighetene
for differensierte og ulike gebyrer for å stimulere til
avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Jeg vil sørge
for at det i denne veilederen gis en klar oppfordring om at kommunene
innfører slike ordninger, slik at de priser sine
avfallstjenester på en fleksibel og brukervennlig måte.
Der de ikke gjør det, anbefaler jeg faktisk folk å ta det
opp med kommunepolitikerne. – Det kan være
en god sak å reise i forbindelse med valgkampen, for dette
avgjør kommunestyret selv.
Til slutt vil jeg bemerke at dersom kommunene
av sosiale hensyn ønsker å redusere
avfallsgebyret for enkelte grupper av befolkningen, har de anledning
til å gjøre dette. Dette må i så fall
dekkes inn gjennom kommunens øvrige budsjett, og det skal ikke
belastes andre avfallsabonnenter.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som var et greit svar med oppklaring av hvordan systemet fungerer
i dag.
Det spørsmålet egentlig handler
om, er de, ofte enslige, pensjonister som ikke
har noe avfall å minimere, de har så pass lite
avfall å levere. De har levd i en tid hvor det ikke
var bruk og kast-mentalitet, slik som i dag. Og da er det klart
at svaret til statsråden er helt riktig, for vi som lever
med bruk og kast, vi skal minimalisere avfallet vårt, vi
skal kildesortere, og vi skal følge opp dette. Men spørsmålet
gjelder dem som ikke har noe å minimalisere – de
som har så lite søppel at når
søppelbilen kommer en, to, tre eller fire
ganger i måneden, har de ingenting å levere. Det
er for disse det må lages smidige ordninger. Det er det
jeg etterlyser.
Statsråd Børge Brende: Som jeg nevnte i mitt svar, differensierer
man disse renovasjonsavgiftene i en rekke kommuner allerede. Det
kan være gjennom ulike gebyr, avhengig av størrelsen
på avfallsbeholderen. Hvis en har lite søppel,
kan en ha en bitte liten avfallsbeholder, som også kan
tømmes sjeldnere. Enkelte tar faktisk og veier ved henting.
Så her har kommunene mange muligheter til å lage
et robust system.
Men for at man i enda større
grad skal ivareta det som representanten Bredvold tar
opp, vil jeg i denne veilederen oppfordre kommunene
til å beskrive hvordan de mener at et differensiert
system bør være. Man kan da innføre slike
ordninger at man priser sine avfallstjenester på en
fleksibel og brukervennlig måte, som jeg også mener
i større grad imøtekommer det som representanten
Bredvold tar opp.
Per Roar Bredvold (FrP): Da synes jeg statsråden har oppklart
det jeg egentlig var på jakt etter.
Jeg venter med spenning på den veilederen,
og jeg håper og tror at den også vil
ta hensyn til de minstepensjonister som dette ofte gjelder,
som har et veldig lite søppelberg å levere
av, for å si det slik.
Statsråd Børge Brende: Veilederen er viktig, men som sagt, det er også et
kommunalt ansvar for kommunepolitikerne å utforme et system
som er best tilpasset utfordringene i sin kommune. Vi kan ikke
styre alt fra stortingssalen, og det har jeg også forstått ikke
er ønskelig, i hvert fall ikke fra Fremskrittspartiets
side; de ønsker mer rammeoverføringer
og mindre øremerkede midler. Man forutsetter
at det er mye klokskap ute i kommunestyrene også.
I forhold til akkurat det med eldre
og enslige og de som har veldig lite avfall, er kanskje
et system med veiing ved henting det mest skreddersydde. Men alle
kommuner har ikke det, og vi kan ikke tvinge alle
kommuner til å ha det heller. Men jeg synes at det skal være
forskjell på betalingen i forhold til størrelsen
på avfallsdunken. Det må også være
slik at hvis man bare får hentet søppelet én
gang i måneden, må man betale mye mindre. Det er
særdeles positivt hvis man også kan
ha fleksibilitet i dette systemet i forhold til disse tre ulike
løsningene. Men det må jo ikke bli for
byråkratisk, så det blir mer kostbart for alle.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål
10.