Presidenten: Dette spørsmålet,
fra Morten Lund til nærings- og handelsministeren, vil
bli besvart av fiskeriministeren på vegne av nærings-
og handelsministeren, som er bortreist.
Morten Lund (Sp): Spørsmålet er som følger:
«Utenlandsk overtagelse av Hydro
Seafood ble i 2000 behandlet og akseptert etter lov om
erverv. Marine Harvest har lagt ned hjørnesteinsbedriften
i Osen, og det fryktes at 150 arbeidsplasser kan forsvinne på Frøya.
Eiere med lokal tilknytning har ikke i samme grad møtt motgangen
med nedlegging og utflagging.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at Nutrecos løfter ved overtagelsen,
bl.a. om tryggere arbeidsplasser langs kysten, blir innfridd?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Nutrecos erverv av Hydro Seafood
var til vurdering og behandling etter ervervsloven
våren/sommeren 2000. Melding om ervervet ble sendt
Nærings- og handelsdepartementet 18. april 2000, og ervervet
ble godkjent 20. juli 2000. Departementets vurdering tilsa
at det ikke var grunnlag for å underlegge ervervet
nærmere prøving. Ved vurdering ble det lagt vekt
på Nutrecos planer om utvikling av sin nasjonale og globale
oppdrettsvirksomhet med
utgangspunkt i Hydro Seafood-organisasjonen i Bergen.
Imidlertid ble det uttalt at med det konglomerat av selskaper som
finnes under Hydro Seafood-paraplyen, måtte det
forventes en viss rasjonalisering av selskapsstrukturen.
Som kjent ble ervervsloven opphevet 1. juli
2002. Samtidig ble vilkår og forutsetninger som tidligere
var fastsatt i medhold av ervervsloven, industrikonsjesjonsloven
og konsesjonsloven, opphevet. Bakgrunnen for å oppheve
ervervsloven var at erfaringene viste at det reelle behovet for å kontrollere
eierskifter er lite, fordi det sjelden er knyttet dramatiske endringer
til eierskifter. De strukturelle endringene i næringslivet
skjer først og fremst som følge av endringer i
markedsforhold o.l., og uavhengig av eierskap og eierskifter. Dette
underbygges av at det i ervervslovens funksjonstid, fra 1995 til
sommeren 2002, ble behandlet ca. 2 200 ervervsmeldinger. Ingen
erverv ble nektet, og bare 13 erverv ble underlagt nærmere
prøving, hvorav det i åtte av disse
tilfellene ble stilt vilkår for godkjenning. Videre ble
de samlede kostnadsbesparelsene for næringslivet anslått
til ca. 30 mill. kr.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret.
Jeg synes det er rart at dette betraktes som
en hvilken som helst næring og hvilke som helst bedrifter.
Dette er hjørnesteinsbedrifter, og det er dramatisk. Det
er verdens største oppdrettsselskap vi snakker
om, og det største videreforedlingsselskapet innenfor
havbruk i Norge. Det var ikke dette som ble lovet fra
selskapet, som sa det var tryggere med oss som eiere, med den norske
grupperingen. Det var ikke det som ble sagt fra statsråden
for å berolige oss, og ikke fra Hydro. Men det
var dette som mange fryktet. En stor utenlandsk eier tenker
og handler annerledes, var det mange som sa. Helge Gåsø,
som er en av de store innenfor havbruk i dette
området, sa at dette er like dumt som om oljeressursene
var blitt solgt på 1970-tallet. Det ser ut som om han kommer
til å få rett. Skottland nektet full overtakelse
av Hydro Seafoods eiendommer, og Hydro måtte
bøye seg.
Spørsmålet mitt er: Har Regjeringen
i det hele tatt noen kontakt med denne viktige
bedriften, som har fått lov til å disponere så stor
del av kysten vår?
Statsråd Svein Ludvigsen: Nå svarer jeg på vegne av
nærings- og handelsministeren, men jeg kan bekrefte at
fiskeriministeren har meget god kontakt med oppdrettsnæringen
totalt. Det understrekes fra det hold, uavhengig av om det er eierskapet,
at næringen sliter med lønnsomheten, at selv hjørnesteinsbedrifter
må ha lønnsomhet for å overleve – og
at det er den sikreste måten å overleve på.
Vi må ta med oss at havbruk er en
av våre mest internasjonale næringer – den
er ung, den er dynamisk, den er sterkt eksponert for globale utviklingstrekk.
I en tid da denne næringen er preget av stor konkurranse
og lav lønnsomhet og man sliter på markedet, da
sliter man også med en kapasitetsmessig ubalanse.
Regjeringen er opptatt av å legge forholdene til rette
for langsiktig lønnsomhet og verdiskaping
i næringslivet. I dette ligger det bl.a. at en ser det
som naturlig at næringen selv skal ha ansvaret for å strukturere
egen virksomhet, og at den best farbare veien er å trygge
det gjennom lønnsom drift.
Det er da ikke slik at hjørnesteinsbedriftene
i bygdene og på småsteder er annerledes innrettet
enn andre. Regjeringen er opptatt av lønnsomhet, det er
den sikreste garantien for å opprettholde
arbeidsplassene langs kysten.
Morten Lund (Sp): Jeg hører hva statsråden
sier.
Dette er ikke bare hjørnesteinsbedrifter,
det er en hjørnesteinsnæring i Norge.
For to år siden sa vi at dette snart blir like
viktig for oss som oljen – det skal bli mer volum, det
skal bli mer foredling, og det skal bli nye arter.
Det blir ikke slik av seg selv. Og
det blir i hvert fall ikke slik hvis en lar en krise føre
til at det blir nedgang i stedet for oppgang i det vi vil skape,
for da greier vi ikke å komme oss opp igjen.
Vi får ikke til den satsingen og den veksten
som vi hadde trodd, uten at nasjonen er med. Og i hvert fall i en
krisesituasjon må det
forventes.
Hvis en ser på hva som foretas fra
Regjeringens side, er det mindre til forskning
og utvikling på dette området. Det er mindre
til lån og tilskudd. Kronekursen har fått lov
til å ødelegge. Næringsnøytraliteten
tilsier at kioskdrift skal være likestilt med
havbruk i dette landet. Det er Regjeringens politikk. Finnes det
nå noe i Regjeringens verktøykiste som kan bidra
til vekst i stedet for til utflagging i Marine Harvest
og i andre deler av havbruksnæringen vår?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er redd for at det hadde vært
få hjørnesteinsbedrifter og hjørnesteinsnæringer langs
kysten hvis vi skulle ha fulgt representantens anbefaling om at
politikerne skulle se bort fra lønnsomhet som en viktig
og vesentlig faktor når det gjelder næringslivets
overlevelsesevne. Det er det viktige.
Den beskrivelse som her gjøres, at
det blir mindre satsing på forskning
og utvikling, er ikke riktig. Jeg holder fortsatt fast
ved visjonen om at dette er en vekstnæring. Men det må ikke
forhindre at næringen får lov til å strukturere
seg og utvikle seg. Det er jo ikke slik at enhver endring
i struktur medfører lavere bemanning i Norge.
Fra Regjeringens side fører
vi bl.a. en økonomisk politikk som har fått renten
ned og kronekursen ned. Det er et vesentlig bidrag til å øke
lønnsomheten i denne næringen. Vi er i løpet
av disse dager forhåpentligvis i ferd med å få avviklet
minsteprisen. Lakseavtalen har Regjeringen og næringen
fått avviklet. Det er vesentlige bidrag for å øke
lønnsomheten og sikre både næringen
og hjørnesteinsbedriftene. Det er en bedre løsning
enn den som representanten anbefaler.