Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«Det er blitt kjent at voldsalarmer
som er tatt i bruk av politiet, ikke fungerer. Dette gir
voldsutsatte og trua kvinner og barn falsk trygghet.
Hva vil statsråden gjøre
for å rydde opp i dette?»
Statsråd Odd Einar Dørum: For politiet er det en viktig
oppgave å sørge for at volds- og trusselutsatte
personer gis nødvendig beskyttelse. Et viktig tilbud i
den anledning er mobile voldsalarmer, som i samvirke med andre
tiltak skal gi ofre en økt trygghet og bevegelsesfrihet
samt bidra til forebygging av vold og trusler. Løsningen
skal føre til en effektiv nødkommunikasjon mellom de
trusselutsatte og politiet ved akutt fare.
Politidirektoratet opplyser at arbeidet med
utvikling av et landsdekkende tilbud med mobile alarmer fortsetter med
høy prioritet. I sin målsetting vektlegger politiet å ta i
bruk et gjennomprøvd og driftssikkert konsept for drift, mottak
og behandling av voldsalarmer. Dette innebærer at
politiet i framtiden vil ha en løsning
av høy kvalitet, som i samvirke med andre tiltak
vil gi ofre en reell sikkerhet.
Dagens teknologi setter noen begrensninger
for bl.a. nøyaktig posisjonering i
enhver situasjon og stabilitet i GSM-nettet. Politidirektoratet
opplyser at så langt de kjenner til, utnyttes i dag den
beste og mest oppdaterte tilgjengelige teknologien
i en pilotdrift ved Oslo Politidistrikt og i arbeidet
med en nasjonal løsning. Det kan i framtiden
forventes ny utvikling innen området, og politiet
vil fortløpende vurdere nye teknologiske løsninger.
I pilotdriften er det etablert et
samarbeid med et titalls testbrukere. Disse
har en viktig funksjon ved at løsningene til funksjonalitet
og driftssikkerhet blir testet ut, slik at feil og mangler kan kartlegges
og utbedres. Test av systemet i Oslo pågår,
og i løpet av våren vil distriktet rapportere sine
erfaringer. Ytterligere funksjonsprøver av systemet er
iverksatt i Rogaland og Troms politidistrikter. Så langt
er det ikke noe som tyder på at løsningen
som er tatt i bruk i pilotdriften, ikke fungerer som forventet.
Det er heller ikke noe som tyder på at løsningen
som er tenkt implementert i alle politidistrikter, ikke
vil fungere.
Det planlegges å ta i bruk et landsdekkende
tilbud med mobile voldsalarmer innen utgangen av 2003.
Avslutningsvis er det viktig for meg å understreke
at utendørsalarmen alene ikke vil kunne sikre
volds- og trusselutsatte fullstendig trygghet. Andre sikkerhetstiltak, både
i regi av politiet og den trusselutsatte
selv, må derfor alltid trekkes inn i en vurdering der trusselen
anses å være særlig alvorlig.
Videre er det av stor viktighet at politiet
i forbindelse med tildeling av en voldsalarm foretar en løpende
vurdering av behovet for opp- eller nedtrapping av beskyttelsestiltak.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Som statsråden selv sier, er dette
et akuttiltak sammen med andre tiltak som må være
på plass.
Gjennom medieoppslag
har vi blitt kjent med at det prøveprosjektet som Oslo
politikammer i dag prøver ut når det gjelder voldsalarmer,
faktisk ikke fungerer. Det er flere kvinner som er med
på prosjektet, som kan bekrefte det. Da forundrer svaret
fra statsråden meg, for det var jo også slik
at statsråden sa at dette skulle være
på plass i løpet av 2002. På et spørsmål
fra Anne Helen Rui for ganske lang tid tilbake
poengterte statsråden tydelig at det med voldsalarm og
mulighet for skifte av personnummer skulle være
på plass effektivt i løpet av 2002.
Jeg synes at statsråden har en litt
for defensiv tilnærming til de sterke historiene som har
kommet fram. Vi skal huske på hva dette er. Dette handler
om kvinner og de mest ekstreme tilfellene av kvinnevold som vi opplever
i vårt samfunn. Da er det en sikkerhet for disse kvinnene å kunne
bli utstyrt med en alarm som fungerer. Så jeg ønsker
at statsråden faktisk gir et litt mer offensivt svar på denne
viktige problemstillingen enn det han nå gjorde.
Statsråd Odd Einar Dørum: Ja, jeg har et meget offensivt forhold til
dette. Det har bl.a. kommet til uttrykk ved lovgivning som handler
om fiktiv identitet, og som det arbeides med å få på plass,
vitnebeskyttelse, som Politidirektoratet har fått
i oppdrag å jobbe med, besøksforbud, som er vedtatt – med
bred støtte i Stortinget – og at vi aktivt bruker
stasjonære alarmer. Det er også orientert om
at pilotvirksomheten i Oslo ville ta lengre
tid, fordi vi må være helt sikre på at
vi har tilgjengelig et driftskonsept som fungerer, og at vi har alle
kartdata på plass.
Når det gjelder noen av
avisoppslagene, vet jeg ikke hvem det gjelder, men jeg
vet f.eks. at det er noen som inngår i pilotprosjektet,
som holder til i Asker og Bærum. Asker og Bærum
er ikke nødvendigvis lagt inn med kartdata på Oslo
Politidistrikt. Da har man først og fremst mobiltelefonen
som en direkte nødkommunikasjon som brukes, og da forutsettes
det at kommunikasjonen kan brukes.
Den informasjonen jeg har fått, har
jeg selvfølgelig innhentet. Både jeg
og min politiske ledelse har et aktivt forhold til at dette skal være
på plass, for vi er vel kjent med historiene. Vi bruker også mye
tid for nettopp å sørge for at sammenhengen
i disse truede livene blir sett på, fra besøksforbud
til skikkelige mottak hos politiet, med koordinator for familievold
og voldsofre generelt og med den teknologien
vi her snakker om. Så jeg kjenner meg ikke igjen
i defensivbetegnelsen.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Poenget er jo at vi her må få et
helt sikkert system, det er jeg helt enig med statsråden
i. Men etter det vi er kjent med, finnes det andre
system som faktisk har fungert. Det er statsrådens politiske
ansvar å sørge for kvalitetssikring av det systemet
som nå er under utprøving, før det endelig
blir inkludert i det ordinære systemet. Det er ikke
Oslo-politiets ansvar, men faktisk et politisk ansvar som statsråden
har. Hvis det som har kommet fram i media den siste tiden, ikke
er riktig, er selvfølgelig det også alvorlig.
Men jeg tolker statsrådens svar dit hen at det vi har blitt
kjent med i media, ikke medfører riktighet, og
at det prøveprosjektet som Oslo-politiet i dag har i forhold
til voldsalarmer, faktisk fungerer og er det som skal bli iverksatt.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har slått fast i mitt svar at
to av alarmene er tildelt pilotbrukere som bl.a. har et samarbeid
med Asker og Bærum politidistrikt, og de er blitt informert
om begrensninger i systemet. Det gjelder bl.a. innlegging av kartdata.
Så den informasjonen jeg har fått, må jeg
holde meg til og søke å bygge på.
Representanten og jeg er helt enige om at det skal være
sikkert.
Når det gjelder teknologi, har Politidirektoratet
på mitt spørsmål svart at så langt
de kjenner til, utnyttes i dag den beste og mest oppdaterte
tilgjengelige teknologien. Begrunnelsen for dette er politiets foreløpige
utprøving, kommunikasjon med ledende leverandører
og erfaringer fra systemer med voldsalarmer i Danmark og Sverige.
I tillegg er direktoratet i ferd med å sluttføre
en omfattende anbudsprosess for valg av terminal og kommunikasjonsløsninger.
Så er det slik at Oslo Politidistrikt har fått
et ansvar innenfor dette.
Det jeg kan forsikre representanten om, er
at jeg har brukt ganske mye tid på å sørge
for at det er trykk på dette, men jeg kan ikke
ha et trykk som fører til at vi ikke får forsvarlige
løsninger. Det er vi begge enige om. Vi er også enige
om at det er en utfordring å få dette
på plass. Det kommer jeg til å følge
opp.