Stortinget - Møte onsdag den 21. mai 2003 kl. 10

Dato: 21.05.2003

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 9

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren:

«Det vises til at det i lengre tid har vært et sterkt ønske fra de nordlige fylkene, fiskeriorganisasjonene og de andre maritime næringene om å få etablert en separasjonssone for tankfartøyene som går, og som i økende antall vil gå, til og fra Nord-Russland og gjennom norsk sone i Barentshavet.

Hvordan går arbeidet med å etablere separasjonssone, og hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i dette for fiskeriene så viktige arbeidet?»

Statsråd Svein Ludvigsen: Som vi alle er kjent med, har det vært en betydelig økning i trafikken med skip som fører såkalt forurensende last, spesielt langs kysten i Nord-Norge. I 2002 ble det transportert 3,3 mill. tonn olje med i underkant av 200 skip. Det er forventet en vesentlig økning i denne trafikken i årene som kommer.

Arbeidet for sikkerhet og beredskap langs kysten har høy prioritet i Fiskeridepartementet. Etablering av påbudte seilingsleder er et tiltak som må ses i sammenheng med andre forebyggende tiltak. Jeg vil i denne forbindelse nevne og vise til at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett i år har foreslått at det bygges en trafikksentral for Nord-Norge i Vardø. Videre har Kystverket nå etablert et system for automatisk identifisering av skip, såkalt AIS. Utbyggingen av mottaksstasjoner vil være fullført gjennom den budsjettbevilgningen vi gjorde for inneværende år. Disse vil være i drift fra medio 2004 og vil gi Kystverket løpende informasjon om pågående oljetransporter. Samlet vil disse tiltakene gi en bedre kontroll langs kysten.

Stortinget behandler nå Regjeringens forslag om utvidelse av territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil. Som en oppfølging av dette vil det fra Regjeringens side bli foreslått opprettet påbudte seilingsleder i territorialfarvannet for skipstrafikk som utgjør en miljørisiko, i første omgang på strekningen Vardø–Nordkapp. Denne strekningen er særlig utsatt fordi det er i dette farvannet fartøyene seiler nærmest land. Opprettelsen vil skje ved en egen forskrift i henhold til havne- og farvannsloven § 6 andre ledd, jf. Havrettskonvensjonens artikkel 22. Forskriften sendes nå på høring, med høringsfrist 8. august 2003.

Erfaringene fra høringsrunden samt erfaringene fra hvordan de påbudte seilingsledene vil fungere på strekningen Vardø–Nordkapp, vil bli vurdert før det eventuelt foreslås å opprette påbudte seilingsleder på andre strekninger. Flere områder er til vurdering, og ut fra trafikkmønsteret langs kysten peker strekningene Nordkapp–Røst og Stad–Fedje seg ut som særlig aktuelle.

Det vil også bli vurdert andre tiltak, som påbudte seilingsleder utenfor 12 nautiske mil. Dette forutsetter imidlertid godkjennelse av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO.

De påbudte seilingsledene som foreslås på strekningen Vardø–Nordkapp, vil bestå av tre trafikkseparasjonselementer utenfor henholdsvis Makkaur, Nordkinn og Nordkapp.

De påbudte seilingsledene vil bli lagt så nær territorialgrensen på 12 nautiske mil som praktisk mulig. Det legges til grunn at skip som skal følge de påbudte seilingsledene, vil seile korteste kurs/distanse mellom trafikkseparasjonselementene. Den vil bli indikert i sjøkart som en anbefalt seileretning.

Så mitt svar på spørsmålet er positivt, og vi holder et tempo som gjør at vi har en høringsfrist i august, som vil gi et grunnlag for en videre bestemmelse.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret, men det er mulig at spørsmålet har vært upresist.

Det fiskeriorganisasjonene og fylkene er opptatt av, er en separasjonssone utenfor territorialgrensen, altså 50 nautiske mil fra land. Og det var det spørsmålet skulle dreie seg om. Hvordan går det med arbeidet med å få en separasjonssone utenfor territorialgrensen og utenfor 50-milsgrensen, for vi må ha en stund å reke på hvis vi får maskinskade?

Er det slik å forstå at statsråden kan stå i denne salen og bekrefte at han kun har jurisdiksjon over det som rører seg innenfor territorialgrensen, og at utenfor territorialgrensen er det en annen statsråd, nemlig forsvarsministeren, som har jurisdiksjon? Hvordan går det med arbeidet i Regjeringen med å få en separasjonssone utenfor territorialgrensen?

Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror at for å være helt tydelig skal jeg gjenta det jeg sa i mitt innlegg hva angår andre tiltak enn seilingsleder knyttet til territorialgrensen på 12 nautiske mil. Der sa jeg følgende:

«Det vil også bli vurdert andre tiltak, som påbudte seilingsleder utenfor 12 nautiske mil. Dette forutsetter imidlertid godkjennelse av den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO.»

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg har ikke fått svar på spørsmålet om hvordan det går med dette arbeidet. Er det slik å forstå at det er forsvarsministeren som har jurisdiksjon utenfor 12-milsgrensen, utenfor territorialfarvannet, som vi har behandlet i Odelstinget, og som er godkjent? Og jeg takker for at dette endelig ble framlagt. Det var etter et initiativ fra Kystpartiet at det ble en utvidet territorialgrense.

Men fiskeriministeren har ikke jurisdiksjon utenfor territorialgrensen. Det er det forsvarsministeren som har – hun sitter i salen – og dette pågår i Regjeringen. Det pågår et arbeid, og jeg vil ha rede på hvordan det går med dette arbeidet. Vi mangler ikke slepebåtkapasitet, som blir tatt opp i det neste spørsmålet, men vi mangler beslutningskapasitet. Vi mangler en beslutning fra Regjeringen om båter som går langs Norskekysten – de forventet 22 siste år, mens det ble over 200. Hva blir gjort fra Regjeringens side for at vi skal få seilingsleder og få båtene fra land?

Statsråd Svein Ludvigsen: Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å sikre beredskapen når det gjelder denne trafikken, som vi altså ikke kan hindre, fordi det er en lovlig internasjonal trafikk. Det er også et internasjonalt regelverk.

Når det gjelder eventuelle soner utenfor 12-milssonen, har Miljøverndepartementet tatt et initiativ i den sammenhengen, og vi må ha en godkjenning og en aksept fra IMO. Dette er et arbeid som pågår, og det er ikke mulig å konkludere før det er avsluttet.

Dernest tror jeg nok vi har lært av «Prestige»-forliset at det ikke nødvendigvis er slik at den beste løsningen er å sende ethvert skip til havs og tro at det løser problemet. Det var nettopp det som førte til de problemene som man nå sliter med i Spania og Frankrike.

Regjeringen legger opp til at det er viktig å ha et sett av virkemidler, og at løsningen ikke ensidig er å sende disse fartøyene lengst bort, ut fra at det øyet ikke ser, er det beste. Vi ønsker å ha en ansvarlig linje også i en internasjonal sammenheng. Derfor er IMO-godkjenning en forutsetning for at vi skal kunne opprette slike soner som det her spørres etter.