Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Representanten Åge Konradsen taler på vegne av sakens ordfører.

Åge Konradsen (H): Denne saken handler i hovedsak om godkjenning av nye investeringsprosjekter i Forsvaret. I tillegg handler saken om status i utviklingen av Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, samt det som er omtalt som dataproblemer i Kystvakten. Det er problemer som refererer seg til innkjøp av såkalte ukurante radarer til Kystvakten, med mulig økonomisk tap som følge.

Regjeringen har fremmet St.prp. nr. 53 for 2002-2003, Om Forsvarets investeringsvirksomhet, med utgangspunkt i budsjettproposisjonen. De konkrete investeringsprosjektene som er fremmet, et beregnet å beløpe seg til i alt 789 mill. kr, og dette skal finansieres innenfor vedtatt budsjett. Prosjektene omfatter:

• oppgradering, tilbygg og nybygg ved til sammen 50 radiostasjoner fordelt over hele landet

• utbedring av ytre byggskader, samt innvendig utbedring knyttet til miljø og sikkerhet på Huseby

• felles forlegning, forvaltning og forpleining av vernepliktige mannskaper i Rogaland ved samlokalisering på Madla

• nytt verksted på Rena

• nybygg med undervisningsarealer og spesialrom i forbindelse med etablering av utdannings- og kompetansesenter for Hærens Trenvåpen på Sessvollmoen

De fleste investeringsprosjektene er knyttet til Forsvarets omstillingsprosess.

Det er en glede å si at en samlet komite har uttrykt tilfredshet med at framdriften i investeringsdelen av Forsvarets omstillingsprosess opprettholdes.

I proposisjonen informerer også departementet om at det er innledet kontraktsforhandlinger med Kongsberg Defence & Aerospace om levering av nye sjømissiler, og at resultatet er planlagt framlagt for Stortinget høsten 2003. I tillegg informeres det om at framlegging av byggeprosjektet for integrert strategisk ledelse på Akershus festning blir forsinket til budsjettproposisjonen for 2004. Videre inneholder proposisjonen en redegjørelse om FLO, der Regjeringen orienterer om at fase 1 og fase 2 i hovedsak er sluttført, og at fase 3, som omfatter den videre organisasjonsutvikling med sikte på å utvikle en mer prosessbasert internstruktur for FLO, nå er påstartet.

En enstemmig komite har uttrykt tilfredshet med at omstillingen av FLO ligger foran det tidligere presenterte tidsskjemaet. Videre har komiteen funnet grunn til å understreke at det er en betydelig andel av forsvarsbudsjettet som omsettes gjennom FLO, og komiteen ber derfor om at Stortinget får seg forelagt konkrete mål for totale reduksjoner i driftsutgifter og konkrete krav til gevinstrealisering.

I 1998 ble det inngått kontrakt med en amerikansk leverandør om levering av systemer for kommando, kontroll og informasjon på Kystvaktens fartøyer.

Bakgrunnen for at saken kommer opp igjen nå på nytt, er en brevveksling mellom komiteen og departementet angående de nye luftradarene som har vist seg ikke å fungere tilfredsstillende.

De nye radarene har høyere sikkerhetskrav enn de gamle, derfor er det kun KV «Nordkapp» som opererer med gammel radar, og den båten er i dag fullt operativ med helikopter.

Departementet viser til at det i første omgang er nødvendig å utarbeide mer tydelige krav til radarens ytelse, samt gjennomføre en analyse av hvilke alternativ som finnes på markedet. Fra komiteens side har det vært viktig å understreke at de løsninger som finnes, må tilfredsstille krav til flysikkerhet.

Jeg viser til komiteens innstilling slik den foreligger, og anbefaler den.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Marit Nybakk (A) (komiteens leder): Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er enige på alle punkter i innstillingen, og jeg slutter meg til fungerende saksordførers grundige innlegg.

Bare noen kommentarer til et par-tre punkter fra min side, punkter som jeg mener er viktige å kommentere.

Som fungerende saksordfører nevnte, har komiteen etter anmodning fra statsråden i innstillingen om Forsvarets investeringsvirksomhet behandlet radarproblemene til de fire kystvaktfartøyene. Dette dreier seg altså om en kontrakt inngått i 1998 med den amerikanske leverandøren EDO for leveranse av systemer for kommando, kontroll og informasjon på Kystvaktens fartøyer. Denne radaren skulle skaffe oversikt over luftaktiviteten i et større område rundt fartøyene, identifisere fly og helikoptre.

Problemet var imidlertid at det daværende Sjøforsvarets forsyningskommando, nå FLO/Sjø, ikke fant grunn til å rådføre seg med Luftforsvaret før beslutningen om radar og leverandør ble tatt. Resultatet er at vi sitter med et ubrukelig radarsystem som ikke er i stand til å fange opp flytrafikk, og som ikke ivaretar flysikkerheten. Radaren kan rett og slett bare fange opp havoverflaten, hvis jeg er riktig orientert, i samspill med øvrige systemer om bord på kystvaktskipet.

Det som er kritikkverdig i denne saken, er beslutningsprosessen: mangel på totaloversikt, mangel på samarbeid, en beslutning tatt på et for smalt grunnlag. Det må nå stilles krav til at man får en løsning, en løsning som ivaretar flysikkerheten. Komiteen er orientert om at man vil kunne få til at helikoptre i løpet av sommeren vil kunne opptre fra fartøyer med færre begrensninger enn i dag. Vi er også informert om at involverte parter arbeider med å løse disse problemene på sikt, slik at Kystvakten skal få et fullgodt system.

Det bringer meg over på organiseringen av FLO, Forsvarets logistikkorganisasjon. En venn av meg sa forleden dag følgende: «FLO er sløseri på egne premisser.» Fullt så ille er det vel ikke, men her er det mye ugjort, og mye som må gjøres. Det viktigste er at vi har én logistikkorganisasjon, ikke tre eller fire. Så må vi forvente en kraftig effektivisering og nedbyråkratisering. Jeg vet at det blir en tøff jobb. Det er viktig at de ansattes medbestemmelsesrett ivaretas i denne prosessen, men effektiviseringen må gjøres, og den saken er overmoden.

La meg også minne om at komiteen i budsjettinnstillingen for inneværende år understreket at organisatoriske endringer av prinsipiell karakter skal legges fram for Stortinget. I dagens innstilling ber vi departementet senest i forbindelse med neste langtidsplan komme tilbake med både strategi for den videre utvikling av FLO og å konkretisere mål for kostnadsreduksjoner.

Komiteen bemerker for øvrig at FLOs plassering ute i avdelingene ikke må skape tvil om kommandolinjene på stedet. Forsvaret er vel strengt tatt ikke rette stedet for fragmentert ansvar. Men vi har vært enkelte steder hvor det faktisk har vært tvil om dette, og hvor FLOs ledelse og den øvrige militære ledelse i avdelingen har samme grad. Dette kan selvfølgelig skape problemer.

Til slutt: Forhandlingene mellom FLO og de aktuelle bedriftene om avtale om produksjon av MTB-ene i Skjold-klassen har – av ulike årsaker – trukket ut, og ligger ikke inne i investeringsproposisjonen. Dette har vi akseptert gjennom våren, både fordi brannen på KMN «Orkla» gjorde at man måtte få en granskingskommisjon som skulle være ferdig før disse forhandlingene kunne sluttføres, og fordi det selvfølgelig har vært et spørsmål om pris, dvs. at de kostnadsoverslagene som Stortinget opprinnelig satte, blir høyere.

Jeg vil be statsråden nå konkret bekrefte at hun vil sørge for at den saken blir ferdigbehandlet, slik at den kan fremmes for Stortinget senest 20. juni, og dermed også refereres her i salen. Det er ikke minst industripolitiske årsaker til dette, og vi er inne i en situasjon der norsk industri har problemer. Jeg vil derfor be statsråden bekrefte dette.

Per Ove Width (FrP): Investeringsbehovet i Forsvaret er stort. Dette behovet gjenspeiler den omstillingen Forsvaret er inne i. Forsvarets oppgaver og utfordringer er i stadig endring. Dette resulterer i at det også i framtiden kan dukke opp behov for investeringer som vi i dag ikke er klar over. Dette kan komme som resultat av nye krav og behov i NATO-sammenheng, og som et behov i forhold til den teknologiske utviklingen generelt.

Denne innstillingen og proposisjonen inneholder investeringer det er bred enighet om, og som er nødvendig for Forsvaret og Forsvarets virksomhet.

Det man kan være kritisk til, er at statsråden ikke på et tidligere tidspunkt har tatt fatt i og belyst de behov som har oppstått i forbindelse med de ulike prosjekter. I og med at det er såpass stor enighet i komiteen om denne saken, skal jeg nøye meg med kun å belyse enkelte forhold i innstillingen. I forbindelse med FLOs organisasjon er det en viss usikkerhet å spore med hensyn til de organisatoriske og økonomiske mål som er satt for organisasjonen. Det er rom for spekulasjoner om kommandomessige forhold, og disse ting må komme på plass.

Fremskrittspartiet registrerer at Forsvarsbygg nå er i gang med planleggingen av et bygg for den integrerte strategiske ledelsen på Akershus festning. I denne forbindelse er Fremskrittspartiet svært opptatt av at de riktige vurderinger må bli foretatt. Noen av disse vurderinger bør gjelde eventuelle andre former for omfordelt bruk av eksisterende bygningsmasse på Akershus festning, Huseby og Forsvarsdepartementets lokaler. Det har i brevs form blitt gitt forsikringer fra Forsvarsdepartementet om at det reguleringsarbeidet som er i gang, er klarert med Oslo kommune, og at det ikke vil framkomme problemer i forbindelse med eventuelle nybygg i så måte. Før et slikt kostbart prosjekt igangsettes, mener vi at det er av stor viktighet å foreta vurderinger om å flytte den aktivitet som i dag er på Akershus festning, til lokalene på Huseby og lokalene til Forsvarsdepartementet, og med det svært kapasitetsledige leiemarkedet i Oslo ser vi det som naturlig å vurdere de økonomiske kostnadene ved eventuelt å leie felles lokaler av andre tilbydere i markedet. Fremskrittspartiet er bekymret for de stadig stigende byggekostnadene og frykter at dette kan bidra til å bringe prosjektet inn i en kostnadsspiral, og for de utgifter som påløper som en følge av nødvendig leie av overgangslokaler. Vi frykter også her at kostnadsveksten i prosjektet kan bli stor.

Fremskrittspartiet er ikke tilfreds med den utviklingen som synes å ta form når det gjelder fregattprosjektet. I forbindelse med serieanskaffelse av nye sjømålsmissiler synes dette å bli et prosjekt som bidrar til en kostnadssprekk i forhold til den i utgangspunktet vedtatte ramme for fregattene. Fremskrittspartiet ser det som avgjørende at de tekniske spesifikasjoner og krav som er grunnlag for anskaffelsesprosessen, er underlagt en streng kvalitetssikring, og at det er etablert et regime innad i Forsvarets overkommando som ivaretar dette. Tidligere erfaringer har vist at kvalitetssikringen ved flere prosjekter ikke har vært tilfredsstillende. Vi forutsetter derfor at de impliserte i denne prosessen er innforstått med nødvendigheten av en grundig analysert plattform for et slikt prosjekt, og at denne plattformen er etablert på grunnlag av et totalbilde.

Med tanke på anskaffelsen av nye radarer til kystvaktfartøyene er vi forundret over at departementet ikke på et tidligere tidspunkt har tatt fatt i de integreringsproblemer som har oppstått. Videre er vi forundret over at det synes å være slik at det er tilfredshet med en løsning som ikke fullt ut tilfredsstiller de krav som stilles i forhold til flysikkerhet under de ekstreme værforhold vi kan oppleve langs kysten. Vi er av den oppfatning at flysikkerhetsproblematikken må løses på en måte som sikrer full operativitet, og at tjenesten kan gjennomføres slik en i utgangspunktet skal operere.

Det har i den senere tid fremkommet spekulasjoner om ansettelsesstopp og stillingskutt i Forsvaret. Dersom det stemmer at det bare på to–tre år er ansatt 2 000 nye i stillinger i Forsvaret, så betyr dette at det er behov for å fjerne ca. 7 000 stillinger i forhold til dagens antall ansatte. Det er forhåpentligvis en god forklaring på de nevnte nye stillinger, men det er betenkelig dersom det viser seg at det ikke er en reell reduksjon i stillinger på tross av mange ulike former for avgangsstimulerende tiltak. Det er også bekymringsfullt at en rekke personer med spisskompetanse leies inn eller ansettes på nytt i Forsvaret etter å ha sluttet med avgangspakke.

Ketil Bjørklund (SV): Det er en enstemmig komite som står bak denne innstillingen, og jeg vil kun berøre et par små momenter i denne saken.

I forbindelse med omstilling av Forsvarets logistikkorganisasjon legges det nå klare føringer fra komiteen om at framtidig tilknytningsform skal avklares i forbindelse med neste langtidsplan. Dette burde ha skjedd tidligere, slik komiteen har pekt på. Det foreligger heller ikke konkrete mål for totale reduksjoner i driftsutgifter, konkrete krav til gevinstrealisering og klare prioriteringer, men dette vil Stortinget nå ha seg forelagt.

Det må snart være slutt på at det settes i gang store omstillingsprosjekter uten at vi vet om omstilling rent faktisk gir oss og samfunnet en nettogevinst. Koste hva det koste vil er selvsagt et kjekt begrep, men det bør ikke være et motto for Forsvaret.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Saken vi behandler nå, Forsvarets investeringsvirksomhet og godkjenning av nye investeringsprosjekter, er et supplement til budsjettproposisjonen.

I den omstillingsprosessen som foregår, er det spesielt viktig å se Forsvarets oppgaver og ressurser i sammenheng. Vi må se kortsiktige aktiviteter i sammenheng med de langsiktige målsettinger.

Forsvaret utvikles til å bli stadig mer moderne, oppgavebasert og alliansetilpasset. Vi trenger å investere i modernisering for å kunne hevde oss overfor velutrustede motstandere i moderne konflikter. Skal vi være effektive sammen med allierte, kan vi ikke operere med egne standarder, men må følge utviklingen internasjonalt.

Forsvaret må drives på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Det gjelder for øvrig all offentlig sektor. Vi har ikke råd til å modernisere like store styrker som vi hadde under den kalde krigen. Forsvaret blir derfor mindre, men mer moderne.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at framdriften i investeringsdelen av Forsvarets omstillingsprosess går som planlagt.

Når det gjelder personellinnsparing i Forsvarets militære organisasjon, er Kristelig Folkeparti glad for at forsvarsministeren bekrefter at målsettingen om en reduksjon på ca. 5 000 årsverk innen utgangen av 2005 står ved lag.

Med nødvendige nytilsettinger har Forsvaret en netto reduksjon av årsverk pr. i dag i underkant av 1 400. Årsverksutviklingen fra høsten 2002 har ikke vært tilfredsstillende. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at forsvarssjefen nå har iverksatt en rekke strakstiltak for å snu denne utviklingen, og at Stortinget vil bli nærmere orientert om dette i forbindelse med budsjettet for 2004.

Andelen av forsvarsbudsjettet som omsettes gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon, er stor. Betydningen av FLO må sees i et langsiktig perspektiv. Det er viktig å sikre at FLO drives så effektivt som mulig, samtidig som Forsvarets behov blir ivaretatt på en god måte.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at fase 1 og fase 2 av omstillingen av FLO nå er gjennomført og avsluttet som planlagt. Fase 3 for FLOs omstilling og utvikling er konsentrert om å styrke helhetstenkningen. Det er en prosess som krever samarbeid og samhandling, og som erfaringene viser er veldig viktig både ved oppsetting av kravspesifikasjon og ved valg av løsninger for å få Forsvaret til å fungere som en helhet.

Jeg viser videre til at en samlet komite har bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget med strategi og konkrete mål for kostnadsreduksjon for FLO i forbindelse med neste langtidsplan.

Til slutt vil jeg si noen ord om radarproblemene i Kystvakten. De knytter seg hovedsakelig til innføringen og integreringen av radartypen SPS-67. Disse radarene fungerer isolert sett tilfredsstillende, men ikke i samspill med øvrige systemer om bord i alle værforhold.

I denne saken handler det om å være seg sitt ansvar bevisst. Kristelig Folkeparti finner det kritikkverdig at forsyningsorganisasjonen som anbefalte anskaffelse av SPS-67-radarene i 1998, ikke var aktpågivende nok for den radarytelse som var forventet, og også manglet oversikt over de flyoperative og sikkerhetsmessige behov som helikopteroperasjoner fra fartøy til havs krever.

Dette har påført Forsvaret store økonomiske tap. SPS-67-radaren kostet ca. 29 mill. kr, i tillegg kom kostnader med installasjon og integrasjon. Nye radarer vil mest sannsynlig koste 40 mill. kr pr. fartøy. I tillegg kommer integrasjons- og installasjonskostnader.

Den tverrfaglige arbeidsgruppen arbeider med å finne midlertidige løsninger som gjør at helikoptrene kan brukes med færre begrensninger enn i dag, men det er ingen fullgod løsning. I det arbeidet som nå pågår, vil jeg understreke at de løsninger som velges, må tilfredsstille krav til flysikkerhet. Men for en fullgod løsning trengs nye radarer som kan leve opp til dagens nye krav til flysikkerhet.

Marit Arnstad (Sp): Komiteens innstilling er for det meste enstemmig. Jeg har bare enkelte korte merknader i tillegg til de utførlige innlegg som er kommet fra enkelte andre representanter, med synspunkter angående både investeringsprogram og spørsmålet om FLO og omstillingen av FLO, som jeg i stor grad deler.

Jeg har bare lyst til kort å kommentere de merknadene Senterpartiet står sammen med Fremskrittspartiet om når det gjelder radarproblemene i Kystvakten. Det er mildt sagt ikke noen heldig sak. Det er klart at når en går til innkjøp av den type radarer – som er så viktig for Kystvakten i forhold til det området og de værforhold den fungerer under, og behovet for å være fullt ut operativ – og ender opp med radarer som ikke er fullt ut brukbare, og en blir nødt til å ty til midlertidige løsninger, så er det en situasjon som på det nærmeste er skandaløs. Jeg vil gjerne understreke i tillegg til merknadene som Senterpartiet har, at dette nok er et eksperiment som Forsvaret ikke har råd til å gjenta på den måten det nå har skjedd. Det er klart at her kan en både politisk og i forhold til de ulike regjeringer ha en ansvarsdeling, men jeg tror at lærdommen vi alle bør trekke av dette, er at dette var et eksperiment man ikke har mulighet til å gjenta, i alle fall ikke all den tid en ikke en gang juridisk har sikret seg på en slik måte at en har mulighet til å gå tilbake til produsenten og få utstyret fullt ut operativt igjen. Det er en situasjon som er alvorlig. Det er alvorlig for Kystvakten, som er noe av det viktigste vi forholder oss til i nordområdene.

For øvrig slutter Senterpartiet seg til de merknadene resten av komiteen har, særlig den understrekning som angår Forsvarets logistikkorganisasjon når det gjelder behovet for å komme tilbake til Stortinget med en drøfting omkring strategi og konkretiserte mål for den videre omstillingen i organisasjonen.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først og fremst takke komiteen for å ha kommet fram til en i all hovedsak enstemmig innstilling. Det er viktig, for disse investeringene er jo et ledd i det omstillingsprogrammet som denne salen har vært med på å vedta for å få til en modernisering av Forsvaret. Det gjelder stort sett alle investeringer som er i henhold til vedtatte omstillingsplaner, og som er nødvendige for å holde trykket på omstillingene.

Det har samtidig vært en del presisering av komiteen, som jeg selvfølgelig har merket meg, og som vi skal etterkomme på beste måte. Jeg vil kommentere noen av de temaene som har vært tatt opp.

Representanten Nybakk spurte f.eks. om man kan være sikker på at kontraktsforhandlingene rundt MTB-ene vil bli avsluttet i tide til framlegging for Stortinget innen 20. juni. Det kan vi selvsagt ikke garantere. Det forhandles på spreng, og det er betydelig vilje hos alle parter til å komme fram til et resultat i tide. Men det er noen kompliserende elementer, bl.a. skal vi ikke legge skjul på at det å ha forhandlet med flere aktører på en gang, har vært kompliserende. Det er f.eks. ikke alle leverandørene her som er norske, og det har vært enkelte elementer som har gjort at man har måttet bruke noe mer tid. Vi har også heldigvis systemet med ekstern kvalitetssikring, som gjør det slik at det er først når kontraktens detaljer er ferdige, at en ekstern kvalitetssikrer kan godkjenne prosjektet og det kan framlegges for Stortinget. Alt gjøres, men her er vi også avhengige av andre aktører enn dem vi kan styre selv.

For øvrig vil jeg knytte noen kommentarer til Akershus-prosjektet i forhold til spørsmål fra representanten Width. Den viktigste visjonen bak ambisjonen om å samle forsvarsledelsen og flere av Forsvarets institusjoner på Akershus var å få en mer dynamisk og integrert ledelse. På Akershus har man både Forsvarets høgskole, man har Stabskolen, man har Institutt for forsvarsstudier, og man får i framtiden både Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Når et nybygg står klart, vil det i tillegg være plass til atskillig flere aktører på Akershus. En langsiktig ambisjon kan f.eks. være at Forsvaret skal klare å konsentrere sin aktivitet i Oslo rundt Akershus og Kolsås. Vi vil da i hovedsak også slippe å leie lokaler ute på byen. Men i påvente av byggeprosjektet vil det også være nødvendig med noen leieprosjekter.

Når det gjelder lokalet på Huseby, har det vært en klar ambisjon å frigjøre det lokalet for salg, slik at det kan inngå i den nokså tøffe forpliktelsen som Forsvarsbygg har fått ved å redusere det samlede areal som Forsvaret disponerer, med 2 millioner m2. Det er slik at Oslo kommune foretar planbehandling. Planbehandlingen er ikke ferdig, men det er positive uttalelser og et positivt samarbeid så langt.

Jeg er selvfølgelig fullt enig med dem som sier NSM-prosjektet på fregattene må følges nøye, og man må være sikker på at det er tilstrekkelig kvalitet og kostnadssikkerhet i det prosjektet.

Når det gjelder radarene, slutter jeg meg fullt ut til alle som sier at dette er en svært uheldig sak. Vi må konsentrere oss om hvordan vi skal få det best mulige resultat ut av den situasjonen vi står oppe i, og vi må gjerne også, som Marit Arnstad var inne på, konsentrere oss om hva vi kan lære av det. Nå har vi heldigvis god tro på at det vil være helikopter om bord på Kystvakten fra høsten av, og man vil bruke litt lenger tid på å finne en fullgod løsning, og komme tilbake til den i forbindelse med neste varslede langtidsplan. Men at vi skal få en fullgod løsning, og at det er målsettingen, det er hevet over tvil.

Når det gjelder stillingskuttene som flere har referert til, er det riktig at man i samme periode som man har nedbemannet, har ansatt noen. Men det er en helt naturlig konsekvens av at vi i dag har det slik at vi har yrkestilsetting etter utdanning som en rettighet for nyutdannende offiserer. Det er også en konsekvens av at Forsvarets innsatsstyrker går over fra en vernepliktstyrke til en styrke mer basert på grenaderer, altså yrkestilsatte, og det vil få opp antallet. Men nettoantallet er det som er viktig, de 5 000, og nettoantallet går ned. Nettoantallet har gått ned med 1 400 personer, som er noenlunde det man kunne forvente på dette tidspunktet. Jeg synes det er helt rimelig at man gir forsvarskomiteen en årlig tilbakemelding, gjerne i tilknytning til budsjettet, om prosessen for den videre nedbemanning.

Jeg ser at min taletid er ute, men jeg tror jeg har vært igjennom de fleste punkter som har vært tatt opp.

Presidenten: Statsråden får ytterligere en sjanse, for nå blir det replikkordskifte.

Gunnar Halvorsen (A): Replikken har vel kanskje form av et spørsmål.

Norsk industri befinner seg for tiden i en svært vanskelig situasjon. Når en la denne gjenkjøpsavtalen ved anskaffelse av fregatter til grunn, var det derfor svært viktig og riktig at den skulle tilsvare en 100 pst. kontraktsverdi. Det sikret norsk industri deltakelse i dette militærprosjektet, og det innebærer at norske bedrifter har fått anledning til å være leverandører ikke bare til selve fregatten, men på områder som maritim teknologi, informasjon, kommunikasjon og medisinsk teknologi. En enstemmig komite forutsetter at Forsvarsdepartementet legger opp til kontrollordninger som sikrer oppfølging og måloppnåelse av gjenkjøpsavtalen. Jeg synes det var klokt da, og det hadde vært klokt å følge samme strategi i framtiden. Kan statsråden bekrefte at vi er i rute i forhold til gjenkjøp av fregatter? Og i tillegg: Ser hun verdien av gjenkjøpsavtalen for norsk industri, innovasjon og norske arbeidsplasser?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg kan selvsagt bekrefte at gjenkjøpsregimet har hatt betydning for norsk industri og fortsatt vil ha det. Da vi besluttet 100 pst. gjenkjøp når det gjelder fregattene, var det nettopp fordi det ville være en unik mulighet for norsk skipsrelatert industri til å få eksportert produkter for en like stor kontraktssum som det vi kjøper fregatter for. Det var også bakgrunnen for at vi valgte å bruke 100 pst. gjenkjøp da vi underskrev den nye helikopterkontrakten NH-90 for en tid tilbake.

Vi vil selvfølgelig alle steder der det er mulig, og der det er lønnsomt, for Norge, benytte oss av gjenkjøpsregimet. Men i noen ganske få prosjekter ser vi en utvikling fra gjenkjøpsregime til industrielt samarbeid i forkant, der man gjennom å delta på utviklingsnivå sikrer seg kontrakter framover. Det prosjektet gjelder selvfølgelig spesielt Joint Strike Fighter.

Men jeg kan bekrefte at når det gjelder fregattene, er vi godt i rute. 50 pst. gjenkjøp skulle vært oppnådd i 2007, men vi har oppnådd det allerede, nettopp ved å ha en tett oppfølging.

Per Roar Bredvold (FrP): Statsråden har for så vidt vært innom det litt, men jeg tar det som en replikk likevel.

Fremskrittspartiet har vært svært bekymret over flysikkerheten under ekstreme værforhold langs vår kystlinje – over lang tid har vi faktisk vært det – noe det kan virke som om Regjeringen ikke er på samme måte, at den er tilfreds med en løsning som ikke fullt ut tilfredsstiller de krav vi bør kunne stille. Kan statsråden bekrefte at det ikke er noen grunn til bekymring eller på annen måte er noen svakheter ved den nye radaren til våre kystvaktfartøyer, men at de tilfredsstiller de krav vi bør kunne stille?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg kan selvsagt ikke si at det ikke er noen grunn til bekymring knyttet til de nye radarene som skal brukes på helikoptrene på Kystvakten, for det var jo nettopp bekymringer som gjorde at vi oversendte informasjon om dette til komiteen, og at vi hadde en høring om det. Men det som er viktig, er det som komiteen har understreket i sin innstilling, at vi ikke kan stille sikkerhetskrav som er slik at de setter menneskeliv i fare. Vi kan ikke jenke på sikkerhetskravene når det gjelder å få til operative systemer på Kystvakten. Derfor er det nå nedsatt en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som skal teste ut de nye radarene med de tilpasninger som man nå arbeider med, og så skal de godkjennes av sikkerhetsmyndighetene i Luftforsvaret, for at vi kan være helt trygge på at det vi gjør, er forsvarlig.

Jeg vil også si at det ikke blir noen fullgod løsning som en initiell løsning, men målet er altså at den langsiktige løsningen som man skal gi en anbefaling om i neste fireårsplan, forhåpentligvis skal bringe oss nærmere en fullgod løsning.

Kjetil Bjørklund (SV): Det er viktig at presisjonsnivået på svaret er godt på dette spørsmålet. Jeg vil prøve en annen måte: Kan statsråden bekrefte at de kompenserende tiltak som nå gjøres på kystvaktfartøyene på grunn av det mislykkede radarinnkjøpet, vil kunne gi en fullgod funksjonalitet i forhold til behovene, eller er dette et eksperiment som allikevel vil ende med at vi må kjøpe nye radarer?

Statsråd Kristin Krohn Devold: Dette har vi gått ganske grundig gjennom, bl.a. i en komitehøring.

Jeg kan ikke garantere at vi får en fullgod løsning i den initielle løsningen som det nå arbeides med i denne arbeidsgruppen. Men det vi regner med, og det Luftforsvaret regner med, er at man kan få en løsning som gjør at vi har helikopter på Kystvakten fra høsten av, men med begrensninger.

Det er heller ikke slik at vi i dag kan si med 100 pst. sikkerhet hvorvidt det blir behov for en helt ny systemløsning i neste fireårsproposisjon eller ei. Det vi har vært klare på i høringen, er at vi ikke nå kan konkludere med at vi må kjøpe nytt. Det er muligheter i form av tilleggsløsninger, og de utprøves.

Mitt svar er altså, som det har vært tidligere: Målet er, med den arbeidsgruppen som arbeider på spreng med det, å få helikoptrene på plass på Kystvakten – med begrensninger – fra høsten av, og at vi først får ta stilling til en fullgod løsning når forslaget til ny fireårsproposisjon legges fram.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg får altså bare tre minutter, men det får greie seg.

Til Kystvakten. Vi sitter i denne sal og har et bilde av Kystvakten som er litt overdrevent. Vi tror at Kystvakten kan utrette mer enn den faktisk kan. For å si det på den måten, så er det vi som har bestemt at Forsvarsdepartementet gjennom forsvarsbudsjettet skal ilegge Kystvakten 24 pst. moms! Det er vi som har bestemt det i forbindelse med budsjettet! Det betyr jo at båtene må ligge ved kai, at de ikke kan seile, fordi det er blitt 24 pst. dyrere å drive. Og for Kystvakten spesielt vil det bety at de må leie inn fartøyer. – Det har vi bestemt!

Radaren – for å si noen få ord om den. Jeg er vel en av de få i denne salen som har sett og gått etter en radar, som har brukt en radar. Ikke for å forkleine noen, men det er ikke slik at det blir bare et lite bilde på en radar man skal gå etter. Det går ikke an å bruke en radar som er beregnet på fartøy og på saktegående vesener, til en luftgående radar. Det går ikke an!

Slik må det bli når vi i Stortinget har bestemt at så og så mye penger skal det brukes til en radar i Kystvakten. Eksperter i Kystvakten sier at det er ikke brukbart, men byråkratene i statsrådens departement sier at det er de pengene vi har til rådighet, det er den radaren dere får! Da kan ikke statsråden stå her og si at vi får helikoptrene på plass uten en fullgod radar! Og det er vi som har bestemt det – her i dette Stortinget. Det går ikke an! Når ekspertene på radaren blir satt til side, og det blir overlatt til byråkrater, må det bli galt – det må bli steingalt!

Så har Forsvarsdepartementet omgjort begrepet om suverenitetshevdelse til det å vise flagget. Ja, det er evnen til å vise flagget det er omdefinert til, ikke at en skal vise flagget mer. For å vise flagget må en være til stede, en må være der. Det har med overvåking å gjøre. Men det er omdefinert til å omfatte at evnen til å vise flagget skal være sidestilt med det å vise flagget. Det kan ikke henge på greip! Det har med overvåking å gjøre, og det har med suverenitetshevdelse å gjøre. Vi kan ikke se bort fra det at vi er en stormakt: Vi har et havområde som er sju ganger større enn vårt landområde, og der må vi være til stede og vise flagget. Vi kan ikke evne å vise flagget, men det er ikke Sjøforsvaret som har bestemt at det skal være slik.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.