Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Dagfinn Høybråten

• statsråd Ansgar Gabrielsen

• statsråd Torild Skogsholm

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til nærings- og handelsministeren.

Arbeidsledigheten innenfor industrien er sjokkerende høy. Fra tredje kvartal i fjor til tredje kvartal i år har vi mistet 21 000 industriarbeidsplasser, og det er mer enn det gjennomsnittlige fallet i ledigheten. Vi skal gå langt tilbake i tid for å finne en tilsvarende industridød i Norge. Og dette skjer med næringslivspartiet Høyre i en sentral posisjon i den sittende regjering.

Andre land som skaper industriarbeidsplasser i Europa, har ved siden av generelle rammebetingelser og lavere skatter – som også Bondevik-regjeringen har fått til – satset på en langt mer aktiv næringspolitikk. Det mener Fremskrittspartiet er fornuftig. Vi må satse på våre naturressurser og der vi har bevist vår egen fortreffelighet.

Vil nå Regjeringen lære av de land i Europa som har ført en aktiv næringslivspolitikk, for å skape flere industriarbeidsplasser også i Norge?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg først slå fast at tallet representanten viser til, er riktig. Det viser at det er en betydelig utfordring knyttet til reduksjonen i antall industriarbeidsplasser. Og det har vært en betydelig økning i arbeidsledigheten over de siste par år. Derom er det ingen tvil.

Det har vært delte meninger i mange land om hva som er best for å møte dette. En del land har ført forskjellig politikk for å møte denne utfordringen. Det som også er uomtvistelig, er at til tross for at vi har hatt en økt arbeidsledighet også i Norge, er det slik at disse land som det refereres til, har hatt en vesentlig høyere vekst i arbeidsledigheten. Så jeg tror ikke bildet er entydig med hensyn til hva det er som skal gjøres nasjonalt for å møte disse tingene. Det som i hvert fall er hevet over enhver tvil, er at det aller meste av den arbeidsledighetsøkningen vi har fått, skyldes internasjonale trender. Og så har vi hatt en del særnorske ting knyttet til kostnadsvekst, til sterk krone og til et høyt skatte- og avgiftsnivå. Disse tingene har Regjeringen tatt fatt i. Vi har i løpet av disse to år satt inn mange tiltak for å bedre næringslivets rammevilkår, og jeg tror faktisk at jeg tør våge den påstanden at man skal langt tilbake i tid for å finne perioder hvor det har vært så grunnleggende og så radikale forbedringer for vårt konkurranseutsatte næringsliv. Og det er først og fremst konkurranseutsatt næringsliv som har hatt problemer. Det aller største problemet har vært i eksportindustrien, og det viktigste element for å bedre det har vært å rette opp det høye nivået vi har hatt på kronekursen.

For å nevne et lite eksempel: Petersons fabrikk i Moss, som er i Hedstrøms eget fylke, tapte 50 mill. kr i 2002, mens Norske Skog, som er et storkonsern, tapte 1 milliard kr på høy kronekurs. Da ser man hva det er som er viktig å gjøre for å bedre dette, nemlig de helt grunnleggende ting.

Øystein Hedstrøm (FrP): Vår statsminister sa tidligere i år at Norge skulle bli et av verdens mest nyskapende land. Vi har nå fått en plan fra Regjeringen, en innovasjonsplan, på bakgrunn av dette. Jeg har gått gjennom denne planen, men der er det kun små ting, som ikke følger opp løftene fra statsministeren, og ikke ligger det signaler om mer til virkemiddelapparatet, verken der eller i statsbudsjettet, som kan løfte norske bedrifter, og som kan fjerne noe av den kapitaltørken gründere og industrialister i Norge har.

Så jeg må spørre statsråden: Hva i statsbudsjettet eller i denne planen skal bidra til å realisere at Norge kan bli et av verdens mest nyskapende land?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første er det helt riktig at statsministeren har understreket behovet for at vi får et langt større engasjement totalt sett, både i næringslivet og for så vidt på det offentliges side, knyttet til det å øke innovasjon. Det er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer i et høykostland som Norge.

Regjeringen kommer til å angripe dette langs to linjer. Det ene er å koordinere på det offentliges side for å rydde av veien alle de hindringene som finnes, uansett departement, for å få til innovasjon i bedrifter. Det er mange departementsansvarsområder som vil være involvert i dette, og vi oppretter et statsrådsutvalg for å håndtere koordineringen nasjonalt. Det andre går kort og godt på at vi må bidra til å skape en kultur for økt innovasjon. Jeg var i går i Oslo på en samling med 750 gründere, der jeg fikk gode innspill på disse tingene. Det er ingen tvil om at vi i dette landet i hvert fall ikke har hatt en tilstrekkelig kultur for å gjøre noe med dette.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Olav Akselsen.

Olav Akselsen (A): Eg vil først skryta av næringsministeren for at han i dag seier at dette er eit alvorleg problem. Det er faktisk eit stort framsteg, for når andre har vist bekymring for den aukande arbeidsløysa, har Regjeringa sitt hovudsvar stort sett vore å bagatellisera desse problema og undervurdera dei. Ein har heller ikkje sett inn nødvendige tiltak for at noko skulle skje.

Eit av hovudsatsingsområda til denne Regjeringa når det gjeld næringspolitikken, har vore skattelette, og det er sjølvsagt hyggeleg for dei som får den skatteletta. Filosofien har vore at desse pengane då skulle gå tilbake igjen til næringslivet. Ei av dei sterkaste tilbakemeldingane me som sit i næringskomiteen, får når me møter næringslivet, er at det i dag er mangel på kapital.

Spørsmålet mitt blir difor: Kvar er det blitt av alle desse skattelettepengane? Det er i alle fall ikkje slik at næringslivet seier at dei er til disposisjon, særleg ikkje i dei delane av landet som er blitt ramma av kutt i SND.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Nå vet ikke jeg hvem Olav Akselsen treffer, men jeg har et inntrykk av at vi treffer mange av de samme menneskene. Min tilbakemelding er det faktum at vi eksempelvis i representanten Akselsens eget hjemfylke har gitt 800 mill. kr i skatte- og avgiftsreduksjoner til bedriftene for det Herrens år 2003. Samtidig er det bare å se i statsbudsjettet at det er noen millioner kroner mindre til fordeling fra SND. Men det som er uomtvistelig, er i hvert fall at næringslivet i eksempelvis Hordaland har flere hundre millioner kroner mer disponibelt til videreutvikling, knoppskyting, å ta fatt på innovasjonsprosesser. Det må jo kunne gå an å summere innholdet i alle de lommene man har, og har man altså fått 10 mill. kr mindre i den ene lommen og 800 mill. kr mer i den andre, står man bedre rustet. Jeg kan ikke innbille meg at lederen i næringskomiteen tror at næringslivet i Hordaland hadde vært bedre rustet hvis det i tillegg skulle ha betalt 800 mill. kr mer i skatter og avgifter dette året.

Presidenten: Odd Roger Enoksen – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Næringsministeren har i et intervju med Aftenposten nylig sagt at det ikke bare er mangel på utenlandske investeringer i Norge, men norske eiere investerer for lite i arbeidsplasser og i næringslivet. Det viser jo at det problemet Olav Akselsen nettopp har pekt på, er reelt. Og da er det grunn til å spørre på nytt om ikke næringsministeren ser at man burde føre en mer målrettet politikk til erstatning for den næringsnøytrale politikken som denne regjering har stått for, hvor man har satset på områder hvor vi er gode fra før, og hvor vi har alle muligheter til å bli best i verden, bruke norsk kapitalstyrke til å bidra til at også private kapitaleiere går inn og investerer i disse næringene. Er ikke det en politikk som Regjeringen ville se som mer formålstjenelig for å styrke det framtidsrettede næringslivet? Lav rente og kronekurs er viktig, men det representerer ikke alt som er nødvendig for å styrke næringslivet.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er helt riktig, det Enoksen sa til slutt, det representerer ikke alt som skal til for å styrke norsk næringsliv. Jeg kan i farten bare huske ett dokument som er kommet til Stortinget der næringsnøytralitet i det hele tatt har vært omtalt. Det var et dokument fra en regjering hvor Enoksen selv var medlem. Vi har ikke i noe dokument argumentert for å oppheve et slikt sosialøkonomisk prinsipp til overordnet alle andre tiltak. Vår politikk og dette stortings politikk og den forrige regjerings politikk er i realiteten et villnis av forsøk på å kompensere for en del ulemper enkeltbransjer har, enkeltregioner har. Det er bare å lese fra A til Å. Slik er det. Der har vi i realiteten ikke gjort nevneverdige endringer. Men vi har i tillegg tatt fatt i det helt fundamentale og grunnleggende knyttet til rentenivå, til kronekurs og ikke minst til skatte- og avgiftsnivået. Det er ingen grunn til at vi ikke skulle være – jeg holdt på å si – verdensmestere også på dette området.

Når det gjelder kapital: Det er jo ikke rart det ikke er privat kapital i dette landet. I to generasjoner har det vært ført en politikk som har hatt som hensikt å motvirke oppbygging av privat kapital. Da kan man ikke vente i neste omgang at den finnes. Man har altså lyktes med den politikken man har ført siden krigen.

Presidenten: Øystein Djupedal – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Jeg hadde gleden av å sitte på podiet sammen med statsråd Gabrielsen på næringslivskonferansen i går med 750 gründere i salen, og det var interessant. Det som er interessant, er at disse menneskene etterspør ikke først og fremst lavere skatt. De ser at skatt selvfølgelig er ett element, alle ville hatt lavere skatt hvis de fikk valgmuligheten. Men det er to forhold de spesielt tenker på: Vi burde ha egenkapital gjennom staten, fordi det private markedet ikke er godt nok, og vi vil ha muligheten til forskning og utvikling, altså det å bruke statens penger på forskning – på universiteter, på høyskoler, på forskningsråd eller hva det ellers måtte være. Det er disse to forholdene gründerne som skal være framtidens Norge, legger vekt på. Men merkelig nok holder Regjeringen fremdeles fast på at lavere skatt er det som etterspørres i norsk næringsliv. Det er altså positivt feil, og min utfordring til næringsministeren blir da: Hvis man virkelig mente at arbeidsledigheten var det største problemet, hvorfor tar man ikke disse menneskene på alvor og sier ja vel, vi skal bruke pengene på egenkapital, ja vel, vi skal bruke mer penger til forskning, i hvert fall for å komme på OECD-gjennomsnittet – som Stortinget har bekreftet en rekke ganger, og som denne regjeringen ligger milevis unna å nå.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg skal ta fatt i den biten av spørsmålet som går på forskning og utvikling. Når det gjelder egenkapital, er det jo ikke fravær av statlig kapital i norsk næringsliv som slår en i møte. Det er jo helt andre forhold.

Når det gjelder forskning og utvikling, vet jeg at Djupedal og SV har vært og er opptatt av det, og det er prisverdig. Det er helt åpenbart at vi må bare ha den felles erkjennelse, samtlige partier som sitter i denne salen, at vi gjennom 1990-tallet i realiteten ikke har greid å oppfylle de ambisjonene vi selv har hatt. Og det er jo ikke til å stikke under stol at det er en årsak til det. Det er ikke fordi det ikke har vært viktig, men man har i budsjettbehandlingene det siste tiåret prioritert andre ting foran det. Og det er altså slik at når man holder på med en budsjettprosess, må det prioriteres. Og det er jo vel kjent, ikke minst for Djupedal, at det har vært andre ting som har vært enda høyere prioritert enn å øke forskningen. Men det som er uomtvistelig: Hvis vi ikke gjør noe med dette, vil vi møte en hverdag om 10–20 år som vi helt klart ikke ønsker oss, når oljeinntektene faller. Vi kan ikke leve av avkastning og av å lese kontoutdrag fra oljefondet.

Presidenten: Lodve Solholm – til siste oppfølgingsspørsmål.

Lodve Solholm (FrP): Det som undrar meg litt, er at Regjeringa fører ein slik næringsnøytral politikk.

No har vi sett at den såkalla planen har blitt slakta av Høgre sine eigne medlemer i fylket vårt for å vere lite målretta, lite framtidsretta, og at han gjer at industrien, ikkje minst på område der Noreg i dag er best og framleis kan vere best – innanfor offshore og marin sektor – går omtrent rett vest, for å seie det på vårt språk. Då forundrar det meg at Regjeringa ikkje tek tak i dette og er villig til å gi næringslivet i landet vårt dei same rammevilkåra som næringslivet har i dei landa vi konkurrerer med. Då blir det for meg rart at ein heile tida svermar for næringsnøytralitet, når ein veit, som statsråden også sa, at vårt konkurranseutsette næringsliv no er i trøbbel. Korfor kan ikkje vi ha dei same rammevilkåra som dei har i dei landa desse næringane konkurrerer med?

Presidenten: Til veiledning for statsråden vil presidenten anta at uttrykket «rett vest» ikke er positivt ment, selv om spørreren kommer fra vestkysten.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det å vandre rett vest vil ha veldig forskjellige konsekvenser om man gjør det fra Ålesund, eller om man gjør det fra Oslo.

La meg først si i forhold til denne myten om næringsnøytral politikk at jeg ikke vet om noe parti som har vært mer konsekvent gjennomført i forslag for å innføre den sosialøkonomiske termen næringsnøytralitet, enn Fremskrittspartiet, ved sine forslag om nedleggelse av SND, ved sine forslag om å kutte til et nivå som er hinsides det vi burde ha, og som heldigvis ikke har fått flertall i Stortinget gjennom hele 1990-tallet. Så når det gjelder den myten som Solholm, muligens ved en feiltakelse, nå prøver å klistre på andre i forhold til marin sektor, fiskeindustri og oppdrettsnæringer, er det bare det å si at det har jo vært betydelige utfordringer der, og det er det fremdeles. Hovedutfordringen har selvfølgelig vært ressurstilgangen. Når det gjelder oppdrettsnæringen, tror jeg kanskje noe av problemet har vært at man brukte 5–6 milliarder kr for å kjøpe konsesjoner, og så viser det seg ved en markedsnedgang at man får en blåmandag. Det tror jeg er i ferd med å rette seg opp ved den stigningen vi nå opplever i det markedet.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg har eit spørsmål til samferdsleministeren.

Det er for tida ganske stor misnøye med Posten sine tenester over heile landet. Det gjeld bl.a. at posten tek lang tid, faktisk kan posten ta mange dagar mellom nabokommunar. Det gjeld store gebyr på pakkar frå utlandet, det gjeld trussel om nedlegging av tilbod og oppseiing av folk, og no lurar folk på om dei kanskje berre skal få post nokre dagar i veka. Dette skaper uro og misnøye. Det norske folk har vore vant med å stola på Posten. Mange gjer ikkje det lenger.

Eg har notert meg at statsråden har invitert Posten AS for å forsikra seg om at alt er såre vel og i samsvar med konsesjonsvilkåra. Kva om dette ikkje er tilfellet? Kva om det ikkje er mogleg for Posten AS å gjera det dei skal, innanfor dei økonomiske rammene dei har? Kva vil statsråden gjera då?

Statsråd Torild Skogsholm: Posten har forpliktelser gitt gjennom konsesjon, hvor vi har lagt føringer for krav til kvalitet og service som Posten skal bidra med i hele landet.

Så registrerer jeg at det i enkelte deler av landet er uttrykt misnøye med kvaliteten på Posten. Det er en tilbakemelding Posten også har fått. I det store bildet vil jeg minne om at vi i dag rett og slett har bedre kvalitet på Posten enn vi noen gang har hatt. Nesten 90 pst. av A-posten er nå fremme hos mottakeren neste dag. Så bra har det aldri vært før.

I Norge har vi seks dagers omdeling av post hver uke. Det betyr at 99,94 pst. av den norske befolkning får post seks dager i uken. Vis meg de andre land som har det slik!

Samtidig, som jeg sa innledningsvis, er det enkelte områder i landet hvor det ikke er slik. Vi har bl.a. situasjonen i Finnmark, hvor det er reaksjoner på at Posten ikke innfrir de forventningene man har i fylket. Det er tatt opp med Posten, og Post- og teletilsynet har også satt i gang en gjennomgang av hvordan situasjonen konkret er i Finnmark.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsråden for svaret.

Staten ved statsråden er både eigar av Posten og konsesjonsmyndigheit. Det gjev eit stort ansvar, og det gjev stor innverknad. Eg reknar med at statsråden, sjølv om det kunne verka som ei bagatellisering, ser problema som dei store omstillingane har ført til i Posten.

Posten AS gjev til dels eit betre og til dels eit dårlegare tilbod enn før omstillingane. Men mykje tyder på at det går den gale vegen. Difor er det slik at 10 pst. av dei 27 000 som jobba i Posten før omstillinga, no er uføretrygda, og det er eit stort sjukefråvær. Posten har fått reduserte utgifter, men mykje tyder på at staten ikkje har fått reduserte utgifter, for utgiftene er overførte til trygdebudsjettet.

Eg må nok seia at eg er uroleg. Eg ynskjer ein gjennomgang før me går vidare til ytterlegare omstillingar, som no er varsla. Eg lurar på om statsråden vil ha ein slik gjennomgang, eller om ho stort sett er nøgd med den tilstanden som er.

Statsråd Torild Skogsholm: Vi bruker Post- og teletilsynet løpende for å vurdere om Posten innfrir de krav som ligger inne i konsesjonen. Det er en viktig funksjon, og det er viktig at vi gjør den jobben. Det er helt klart vår politikk at hele landet skal ha gode posttjenester. Det står fast. Omstilling skaper problemer. Det som er viktig for oss på det postpolitiske området, er at hele landet har gode tjenester. Da er det ofte at man må gå igjennom omstillinger, som til dels er smertefulle. Det har det vært bred politisk enighet om at man måtte for å oppnå de overordnede målene.

Jeg vil ikke kunne slutte meg til at vi går gal veg i forhold til omstillinger for å gjøre Posten mer effektiv nettopp for å oppnå disse overordnede politiske målene. Det er noe som vi hele tiden vil passe på. Men jeg er ikke rede til å si at vi går gal veg.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Magnhild Meltveit Kleppa.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Posten er eitt av fleire eksempel på at mens Regjeringa flaggar utflytting av statlege arbeidsplassar, skjer det i statlege bedrifter ei dramatisk sentralisering. Det får følgjer for arbeidsplassar i mange distrikt, det får følgjer for grunnlaget for mange arbeidsplassar fordi distribusjonen blir dårlegare. Så får det faktisk òg følgjer for det mangfaldet som vi i dag har når det gjeld lokalaviser. Det er sagt at det er departementet sitt krav til inntening i Posten som gjer at mange aviser no står i fare for å gå dukken som følgje av auka portotakstar.

Mitt spørsmål vil då vera: Er det god venstrepolitikk å bidra til at mangfaldet når det gjeld lokalaviser, høve til samkjensle og lokal meiningsbryting blir vekk, eller vil statsråden føreta seg noko på dette feltet?

Statsråd Torild Skogsholm: Venstre er som kjent veldig for et mangfold i vårt samfunn. Det er nettopp derfor vi er opptatt av å gjøre Posten godt egnet som et redskap for at man uansett hvor man bor i landet, skal ha et godt posttilbud som også skal kunne bidra til at meningsytring spres rundt om i hele landet. Det er viktig for oss at Posten er skodd for dette. Det betyr at vi må ha en organisasjon, en bedrift, som er i stand til å ta seg av denne funksjonen. Samtidig har vi et regelverk å forholde oss til. Det er slik at man ikke har anledning til kryssubsidiering mellom ulike typer funksjoner. Det gjelder i flere sektorer, og slik gjelder det også innenfor Posten. Det aller viktigste er at vi har en bedrift som er i stand til å utføre den funksjonen så effektivt som mulig.

Presidenten: Sigrun Eng – til oppfølgingsspørsmål.

Sigrun Eng (A): Eg vil bore litt meir i det som siste spørjar no var inne på.

Det som har skapt misnøye dei siste vekene, er Posten sitt krav om auka portotakstar for aviser og blad. Auken skal bli 60 pst. på tre år. Resultatet kan bli avisdaude, resultatet kan bli at vår stoltheit, det at vi er verdas mest avislesande folk, forsvinn. Og som fleire har vore inne på, mangfaldet forsvinn, vi får fattigare lokalsamfunn på grunn av Posten sine prisar. Posten grunngjev dette med at dei har underskott på tenestene, eit underskott som skal ha auka enormt dei siste åra. Kan dette vere rett? Kva vil statsråden føreta seg i denne saka?

Statsråd Torild Skogsholm: Staten kjøper årlig tjenester av Posten for 300 mill. kr. Det er nettopp fordi vi er opptatt av at det skal være likeverdige tilbud også rundt om i distriktene. Når det gjelder det som representanten Eng her er inne på, som går på porto for aviser, vil jeg minne om at det tidligere var en differensiering av innhold i konsesjonen gitt til Posten. Posten hadde anledning til å differensiere takstene etter innhold. Denne delen ble fjernet fra konsesjonen under forrige regjering. Det var regjeringen Stoltenberg som sørget for at den delen av konsesjonen ble borte. Ut fra den situasjonen er det viktig for meg at vi har en bedrift, Posten Norge AS, som er i stand til å utføre sine funksjoner best mulig, gitt den konsesjonen vi har.

Presidenten: Geir-Ketil Hansen – til siste oppfølgingsspørsmål.

Geir-Ketil Hansen (SV): Staten bruker over 300 mill. kr på kjøp av posttjenester fordi vi skal ha en kvalitativ god postlevering over hele landet. Likevel framgår det at det er svikt i deler av landet, spesielt i Finnmark, bl.a. har nedleggingen av sorteringsterminalen i Alta satt i fokus at vi vil få et ytterligere svekket tilbud. Det framgår at statsråden har hatt møte med ledelsen i Posten om disse tingene, og konserndirektør Kaare Frydenberg sier i en pressemelding etter det møtet at statsråden har hatt stor forståelse for nødvendigheten av Postens beslutning om endring i terminalstrukturen.

Hva er riktig her? Betyr det at statsråden har gått god for de endringer som Posten gjør, eller vil statsråden gripe inn for å stoppe en del av nedleggingen?

Statsråd Torild Skogsholm: Posten står overfor store omstillinger. Det er en kratig nedgang i tradisjonell brevpost. Denne situasjonen er Posten nødt til å forholde seg til. De er nødt til å ha en organisasjon som tar høyde for denne utviklingen. Vi ønsker fortsatt som samfunn og som politikere at vi skal ha en god postkvalitet rundt om i hele landet. Det betyr at styret i Posten har et stort ansvar for å sørge for at de har en organisasjon som er egnet til dette. Og så må vi skille dette fra det som går på kvaliteten. Kvaliteten på Postens tjenester i enkelte deler av landet kan helt sikkert diskuteres, selv om den i stort er meget, meget god.

Jeg har selv har tatt initiativ til at man skal gjennomgå Finnmark spesielt med hensyn til om kvaliteten er god nok, og om det kan gjøres noe for å få den bedre. Da må Posten selv få lov til å komme med innspill i forhold til hvordan man kan gjøre denne jobben mest mulig effektivt.

Presidenten: Vi går videre til neste hoverspørsmål.

Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å stille et spørsmål til næringsministeren.

En av Høyres mest fremtredende politikere er fylkesordfører Roald Bergsaker i Rogaland. Han har skrevet brev til Stortinget der det går fram at han er sterkt bekymret for næringspolitikken som føres. I brevet sier Bergsaker at det nytter lite med store ord og fine planer, dersom de ikke blir fulgt opp med ressurser. Er statsråden enig med sin egen fylkesordfører fra Rogaland i at dagens næringspolitikk preges av overskudd på ord og underskudd på handling?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Hvis representanten Ryan hadde spurt om jeg var enig i det Bergsaker hadde sagt, uten å si hva han hadde sagt, så hadde jeg i utgangspunktet antakeligvis sagt ja. Jeg kjenner Bergsaker meget godt gjennom mange år som en meget fornuftig mann og som en dyktig fylkesordfører. I tillegg er han nå, så vidt jeg vet, styreformann i SND Rogaland. Det gjør at det er for Bergsaker som det er for representanten Ryan, for meg og for mange andre, man har noen hatter som man skal forvalte. Da er det slik at det SND Rogaland har fått mindre i bevilgninger over SND, mener Bergsaker at SND kunne ha brukt på en fornuftig måte. Så vidt jeg husker i farten, er forskjellen fra 2001 til 2002 14,1 mill. kr for Rogalands vedkommende. Det samme næringslivet som både fylkesordfører Bergsaker og SNDs styreformann Bergsaker skal ha ansvar for å utvikle regionalt, har fått en skatte- og avgiftsreduksjon på temmelig nøyaktig 800 mill. kr for Rogalands vedkommende.

Jeg har vært i kontakt med mange bedrifter i Rogaland. La meg si det slik: Melodien er litt forskjellig, avhengig av om man snakker med folk som står midt oppe i utøvende næringsvirksomhet, eller med dem som er fylkespolitikere og medlem av et styre i SND. Det er for så vidt ikke så underlig at det er forskjellig, og det skal det for så vidt være. Men vi må selvfølgelig foreta en helhetlig vurdering. Jeg er ganske overbevist om at hvis vi hadde tatt 14,1 mill. kr av de 800 mill. kr vi har gitt i skatte- og avgiftslettelse, sendt det til SND i Rogaland og inndratt de 786 andre millionene, hadde det vært en vesentlig svekkelse av mulighetene for næringslivet i Rogaland til å skape nye arbeidsplasser. En kunne umulig forestille seg den tanken at det skulle ha blitt flere arbeidsplasser av det enn med det som vi har valgt som alternativ, og som viser seg nå etter hvert å virke.

Inge Ryan (SV): Jeg registrerer at det er betydelig uenighet mellom næringsministeren og fylkesordføreren i Rogaland om hvordan virkeligheten er. Jeg ser på brevet fra Bergsaker som et rop om hjelp fra et av våre fremste industrifylker. Bergsaker peker på at de trenger 30 000 nye arbeidsplasser i løpet av de neste 15 årene. Jeg vet at det er andre fylker også som sliter vesentlig i forhold til industrien. Sogn og Fjordane, f.eks., står foran dramatiske endringer som noen er nødt til å ta tak i.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir: Vil statsråden komme til Stortinget med et opplegg for å møte disse store utfordringene som Bergsaker og andre peker på?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg sa i et tidligere svar at jeg kan ikke huske at det i en periode i kongerikets levetid, i hvert fall i moderne tid, er gjort så dramatiske forbedringer i rammevilkårene for norsk næringsliv som det som har skjedd i løpet av de to siste årene. Og jeg er altså kort og godt uenig i den tankegangen at eksempelvis 14 mill. kr mer til SND i Rogaland er gunstigere for å utvikle nye arbeidsplasser og beholde dem vi har, enn at de har fått ca. 800 mill. kr i skatte- og avgiftsreduksjoner. Det har gitt dem muskler til å motstå konjunkturnedgang, og det har rett og slett betydd at vi nå har færre arbeidsledige i Rogaland enn om vi hadde valgt et annet handlingsalternativ. Men det betyr ikke at vi satser enten på det ene eller på det andre, vi kjører begge spor. Det vi gjør nå, i den nye virkemiddelenheten som vi etablerer fra nyttår, er å fokusere på det Bergsaker er opptatt av, nemlig oppstart, det å få til gründervirksomhet, innovasjon og nyskapning. Det trengs etablering av nye arbeidsplasser. Herom er det ingen tvil, vi har dessverre 8 000 færre ansatte totalt i landet i dag enn vi hadde i oktober 2001, og det er en utfordring.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Lodve Solholm.

Lodve Solholm (FrP): Eg vil stille eit spørsmål. No har vi nettopp fått ein plan om heilskapleg innovasjon frå statsråden. Denne planen blir slakta av direktøren på Ulsteins Verft, Gunvor Ulstein. Ståle Rasmussen, som er direktør på Kleven Verft, melder seg ut av Høgre nettopp fordi Regjeringa og statsråd Gabrielsen fører ein næringspolitikk som ikkje tek vare på den maritime clusteren, som er verdsmeister, for å bruke sportsspråket, og kunne halde fram med å vere det, dersom Regjeringa hadde lagt opp til ein annan politikk enn det som det blir lagt opp til i dag. Det er tydeleg at Regjeringa, ved finansministeren og næringsministeren, ikkje tek dette på alvor. Dei avfeiar arrogant all kritikk og snakkar om næringsnøytralitet. Tek ikkje Regjeringa og statsråd Gabrielsen på alvor desse signala som kjem frå nokre av dei kanskje mest suksessrike næringslivsleiarane iallfall på våre kantar av landet?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg hører at det er fånyttes å antyde overfor representanten at det han kaller for arrogant prediken rundt næringsnøytralitet, har jeg aldri gjort. Det kommer jeg aldri til å gjøre. Det vil aldri være en del av denne regjeringens politikk at vi skal gjennomføre næringsnøytralitet. Det er bare ett eneste eksempel jeg kan tenke på i farten, som kan gå under den vignetten. Det gjelder det øyeblikket vi sa at elavgiften skal fjernes fra all industri. Den blir i realiteten næringsnøytral når vi ikke skal ha den for noen. For øvrig viderefører vi store deler av den politikken som har vært ført for å hjelpe norsk næringsliv, og i tillegg har vi gjort det vi har gjort på skatte- og avgiftsområdet.

Når det gjelder verftsindustrien spesielt, er vi altså i den situasjonen at i 2003 blir det «all time high» globalt, men kun 5 pst. av den tonnasjen som bygges i verden, vil bli bygd i Europa. Det er et uttrykk for at høykostland har problemer, og vi er kanskje blant de land i Europa som har høyest kostnader. I tillegg er det slik at vi har, og det erkjenner verftsindustrien, en betydelig overkapasitet. Og at verftseiere er frustrerte i en slik situasjon, det har jeg stor forståelse for.

Presidenten: Olav Akselsen – til oppfølgingsspørsmål.

Olav Akselsen (A): Eg begynte mitt førre spørsmål med å gje ros til næringsministeren for at han no synest å ta situasjonen på alvor. Etter denne spørjerunden trur eg at eg vil trekkja tilbake igjen den rosen, for det er dessverre slik at dei problema som Bergsaker har teke opp, er reelle. Det overraskar meg kor lite alvorleg næringsministeren tek desse signala frå sin partifelle i Rogaland, og ikkje minst frå næringslivet i distriktet. Etter mitt syn undervurderer han sterkt sine eigne partifellar når han ikkje tek desse signala meir alvorleg. Og mitt råd er at han når han ikkje vil lytta til opposisjonen, iallfall lyttar til sine eigne som er nær der problema oppstår. Det som er eit stort sakn i Noreg no, er at nokon tek tak i dei problemstillingane som Bergsaker beskriv. Ein etterlyser ein aktiv minister. Den ministeren har me ikkje i dag. Etter mitt syn har me ein minister som gjer altfor lite for å setja desse tinga på dagsordenen.

Mitt spørsmål er: Når næringsministeren er så fornøgd, korleis kan det ha seg at næringslivet er så misfornøgd med den same politikken?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg er klar over at vi i denne salen driver politikk – og slik skal det være. Men et snev av edruelighet synes jeg likevel man skal tillate seg.

Hvis man ser på de innspill Regjeringen har fått fra næringsorganisasjoner som presumptivt skal representere de bedriftene som de er til for, har vi nærmest bokstav for bokstav fulgt anbefalingene når det gjelder hva som har vært viktigst for norsk næringsliv i denne toårsperioden. Da vil man ved gjennomlesning av de innspill som er kommet, ved gjennomlesning av de innspill som er gått til finanskomiteen, se at hvis det i det hele tatt er nevnt, er det som går på økte bevilgninger til dette området, relativt langt nede på listen. Det har vært de helt grunnleggende tingene næringslivet har vært opptatt av, og det har vi tatt fatt i. Vi har i det store og hele lyktes med disse tingene, og nå begynner vi å se virkningene, med en økende grad av optimisme. Selv om arbeidsledigheten har bitt seg fast på et for høyt nivå, er det likevel absolutt lys i den andre enden av tunnelen. Og jeg tror ikke det er et møtende tog.

Presidenten: Presidenten vil understreke at edruskap er av de ting som er helt tillatt i denne salen. Det kommer aldri til å bli påtalt fra presidentplassen, hvis statsråden fryktet for det.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det passer denne statsråden godt.

Presidenten: Øystein Djupedal – til siste oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Det jeg synes er nedslående i disse dialogene med næringsministeren, er at han ikke tar innover seg det alvoret og den frustrasjonen som hans egne partifeller også gir uttrykk for. For dette er ikke snakk om hver enkelt krone eller hver enkelt million til SND, det er snakk om en grunnleggende pessimisme som dessverre har bredt seg i svært mange miljøer, og som denne regjeringen forsterker. Pessimismen skyldes at man ikke bruker de virkemidlene som staten faktisk rår over, for å få hjulene i gang og for å få optimismen tilbake. Og pessimisme er selvforsterkende. Det betyr at dette signalet som Bergsaker sender ut, er det samme signalet som svært mange av oss hører når vi beveger oss rundt i Norge, fra næringslivsledere, fra egne partifeller, fra andres partifeller – det er egentlig likegyldig – alle ser på en måte ikke så veldig optimistisk framover. Da er det man forventer at det politiske lederskapet og Regjeringen faktisk prøver å gjøre noe på alvor for å skape optimisme. Det som vel kanskje er hovedproblemet, er en næringsminister som er defensiv, som ikke aksepterer at verden ser litt annerledes ut fra hvor i Norge det måtte være, enn fra regjeringskontorene. Kanskje det største problemet vi har med næringspolitikken i Norge i dag, er en passiv minister.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er klart at det ikke er lett i løpet av ett minutt å holde en dialog rundt de utfordringene vi har i næringslivet totalt sett, og ikke minst i verftsindustrien spesielt, som er absolutt alvorlige. Det er en europeisk utfordring, som det tas fatt i også fra norsk side.

Nå brukte jeg muligens galt ord da jeg snakket om edruelighet. Det er ikke ofte jeg anbefaler av hele mitt hjerte å konsentrere seg om en lederartikkel i Dagbladet. Det bør man imidlertid gjøre når det gjelder den lederartikkelen som stod på mandag. Jeg synes i hvert fall vi bør kunne samle oss om å glede oss over de lysglimt som nå er kommet i svært mange bransjer. Det gjelder så vel posisjon som opposisjon. Det er helt åpenbart at den politikken vi har ført og kjørt, med beinhard gjennomføringsevne, har virket. For det er slik at i de aller fleste bransjer, med noen unntak, er det positive tegn. Men så er det noen vi må ta fatt i spesielt, og verftsindustrien er definitivt en av disse. Jeg tror dessverre at hovedutfordringen er knyttet til kapasitet, og noen vil altså måtte feide ut. Det er en erkjennelse jeg fikk i det møtet jeg hadde med verftsindustrien – som jeg har regelmessige møter med.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har et spørsmål til helseministeren.

Senere i den ordinære spørretimen stiller Senterpartiet sju spørsmål når det gjelder sykehus og spesialisthelsetjeneste, men jeg har lyst til å komme inn på sykehusreformen også nå. Det er antakeligvis den største administrative reform i norsk historie, og målet var bl.a. effektivitet, produktivitet og klarere ansvarsroller for å gi hele befolkningen gode helsetjenester. Den første målsettingen arbeides det med, men for den siste målsettingen ser det ut til å gå motsatt vei. Økonomiske vurderinger og hensyn går foran helsetjenesteansvaret. Befolkningen er urolig. Verken fagfolk lokalt eller lokale og regionale politikere har noen innflytelse i beslutningsprosessene. Det forrykker den tradisjonelle prosessen som man hadde før, med den balansen som var i en felles forståelse mellom politikere, fagmedisinsk personell og administrativt ansvarlige. Medisinerne måtte ta samfunnspolitiske hensyn, og politikerne måtte ta hensyn til medisinen.

Hva vil helseministeren gjøre for å gjenopprette denne balansen og et tillitsforhold mellom sykehusvesen, lokaldemokrati og innbyggere?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg er grunnleggende enig med representanten Gløtvold i betydningen av tillitsforholdet mellom sykehustjenesten, helsetjenesten og befolkningen, og mellom fagfolk og politikere. Jeg mener at vi faktisk gjennom denne sykehusreformen allerede etter knappe to år har oppnådd svært viktige resultater, men dessverre er det sjelden å høre Senterpartiet være villig til å erkjenne det.

Det er faktisk en forbedring for befolkningen at tilgjengeligheten til helsetjenester er blitt bedre. Vi har sett en dramatisk nedgang i ventetidene og ventelistene. Vi har sett at behandlingstilbudet er økt. Aldri noen gang har så mange fått behandling for så mye som i dagens sykehusvesen. Det er faktisk forbedringer av helsetilbudet.

Så har også helseforetakene i det første hele regnskapsåret som er avsluttet etter reformen, bidratt til en bedre utnyttelse av ressursene, ifølge tall fra SINTEF Unimed. Det betyr at også på det punktet har det faktisk skjedd en utvikling i tråd med intensjonene.

Så skal jeg være den første til å erkjenne at vi har utfordringer når det gjelder kommunikasjon mellom helsetjenesten og lokalbefolkningen og de lokalt folkevalgte. Det har jeg tatt opp med helseforetakene, og jeg får tilbakemeldinger – senest fra en ordfører jeg hadde møte med i går – om at den kommunikasjonen er blitt mye bedre. Jeg har presset på for å skape åpenhet i alle prosesser, og jeg har pålagt foretakene åpne møter, senest fra 1. januar. Den åpenheten gjør jo at det nå nesten ikke er mulig å tenke en tanke, i hvert fall ikke sette den på papiret, uten at det skal legges ut på nett. Og det betyr at det blir debatt på tidlige stadier om forslag eller ideer og utredninger som aldri kommer til vedtak. Men det har faktisk vært et bredt uttalt ønske i denne sal at man skulle ha den type åpenhet. Da må vi også tåle at vi har prosesser som skaper en viss debatt og uro, for å si det mildt.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har først lyst til å kommentere dette med åpenhet i helseforetakene – det skulle bare mangle! Det har ikke vært noen enighet i denne sal om den åpenheten. Vi har fremmet forslag om det og blitt nedstemt, men heldigvis kommer det nå fra 1. januar 2004. Men de som er redde for å miste sitt helsetilbud og den nærheten og tryggheten de føler ved å ha et helsetilbud nær seg, tror du de er enige i at dette er velferdsstatens grunnleggende verdier i forhold til likeverd, rettferdighet og solidaritet? Det er et av de grunnleggende prinsipp i helsereformen, og skulle være det i framdriften videre. Det skulle også være et offentlig ansvar å gi hele befolkningen gode helsetjenester, og man skulle ha respekt for det som er oppnådd i norsk helsevesen. Videre skulle man som et hovedprinsipp for helsereformen ha politisk styring og innflytelse for å sikre det velferdspolitiske mål som gode helsetjenester er.

Mener helseministeren at disse grunnleggende hovedprinsippene og det som er verdigrunnlaget for helsereformen, oppfylles nå om dagen, når vi ser hvordan man divisjonerer, seksjonerer og sentraliserer?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Hvis vi kunne bli enige om en virkelighetsbeskrivelse, og så kommunisere den til befolkningen på en saklig og ryddig måte, tror jeg faktisk at den uro som vi ser, og som jeg forstår meget godt, hadde vært atskillig mindre. Det er nemlig ikke slik at vi legger ned lokalsykehus i fleng, at vi legger ned fødetilbud. Det skjer en del endringer.

Jeg har jobbet hele mitt liv for å utvikle og modernisere offentlig sektor, og jeg har med stor entusiasme gått inn for å gjennomføre den største reformen i offentlig sektor noensinne. Jeg gjør det fordi jeg tror at det å konservere, det å bevare alt som det er, ikke forandre og utvikle, det er livsfarlig i offentlig sektor generelt, og det er bokstavelig talt livsfarlig også i helsetjenesten. Helsetjenesten bygger på en medisinsk utvikling som går lynraskt. Og hvis vi ikke evner å omstille og utvikle, så sikrer vi ikke et trygt tilbud til befolkningen.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Bjarne Håkon Hanssen.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg tror det er liten uenighet mellom undertegnede og statsråden om behovet for omstilling. Spørsmålet er hvor fort dette skal gå, og hvor dramatisk omstillingen skal være. Så langt er det i hvert fall slik at en samlet opposisjon er skeptisk til Regjeringens forslag til budsjett, fordi omstillingen ser ut til å bli altfor dramatisk og gå altfor fort.

Rundt omkring i helseforetakene ser vi nå at man driver og vurderer relativt dramatiske strukturendringer for eventuelt å kunne tilpasse seg det økonomiske opplegget Regjeringen har signalisert for neste år, og det er liten tvil om at dersom disse strukturendringene skulle gjennomføres, så ville det ramme pasientene. Derfor vil det være et mål for opposisjonen, tror jeg, å bedre på helsebudsjettet i forhold til neste års statsbudsjett. Ingen dramatiske strukturendringer bør skje før budsjettet er vedtatt i denne sal.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig i at ingen dramatiske endringer gjennomføres før budsjettet er vedtatt?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg skal svare direkte og konkret på representanten Bjarne Håkon Hanssens spørsmål.

Det ville være uansvarlig av de ansvarlige i de regionale helseforetakene og i helseforetakene ikke å arbeide fram grunnlaget for sine budsjetter og sitt driftsopplegg for 2004, selv om de endelige budsjettvedtak i Stortinget ikke er truffet. På den annen side er det min oppfatning at de endelige budsjettvedtak i foretakene – og særlig knyttet til det representanten Bjarne Håkon Hanssen kaller dramatiske omstillinger, hvis det skulle bli aktuelt – etter mitt syn ikke bør fattes før etter at Stortinget har avklart hvilke rammer sykehusene skal ha, og hvilke rammebetingelser de for øvrig skal ha for 2004. Dette har jeg meddelt styrelederne i de regionale helseforetakene.

Presidenten: Liv Signe Navarsete – til oppfølgingsspørsmål.

Liv Signe Navarsete (Sp): Eg registrerer at helseministeren gjennomfører helsereformen med stor entusiasme. Kristeleg Folkeparti stod i si tid saman med Senterpartiet i sin motstand mot den same reforma.

Så til spørsmålet. Helse Vest har vedteke å omdanne fødeavdelinga ved Lærdal sjukehus til ei såkalla forsterka fødestove. Jordmødrene ved sjukehuset har sagt opp sine stillingar, og dei har slutta i protest mot det dei opplever som eit fagleg dårlegare fødetilbod. Kirurgane har òg nekta å utføre naudkeisarsnitt. Helse Vest innfører no ei luftbru med jordmødrer frå Lofoten og Tromsø. Kirurgar har ein så langt ikkje lukkast med å framskaffe. Løysinga som er skissert, må bli langt meir kostnadsdrivande enn den eksisterande fødeavdelinga med stabil jordmor- og gynekologkompetanse. Helseministeren har fått ein rapport frå Helse Vest på sitt bord, den 1. november. Vil helseministeren syte for at denne blir lagd fram for Stortinget, slik at sosialkomiteen får høve til å drøfte situasjonen i Helse Vest, til liks med andre helseregionar, før budsjettet for 2004 blir avgitt frå komiteen den 4. desember?

Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først takke representanten Navarsete for informasjonen om at Kristelig Folkeparti stemte mot reformen da den ble vedtatt. Det er jeg faktisk oppmerksom på. Men Kristelig Folkeparti har, i motsetning til Senterpartiet, tatt til etterretning at reformen faktisk ble vedtatt, og tatt som utgangspunkt at det nå gjelder å bidra på en mest mulig målrettet måte til at den faktisk blir realisert, slik at pasienter, brukere, lokalsamfunn får bedre helsetjenester. Det er mitt utgangspunkt for den jobben jeg har å gjøre, og det burde ikke være grunn til å kritisere verken meg eller Kristelig Folkeparti for at vi faktisk gjør det.

Så til innholdet i politikken. Vi har i Helsedepartementet, og jeg har som helseminister på foretaksmøte i Helse Vest, behandlet forslaget fra Helse Vest om en omstrukturering av fødetilbudet i Sogn og Fjordane, bl.a. Jeg har gitt min tilslutning til forslaget på noen veldig klare premisser. Og jeg har, for å sikre meg at disse premissene kan oppfylles, eller er oppfylt, bedt om en rapport om grunnlaget for gjennomføringen og oppfyllelsen av disse forutsetningene innen 1. november. Den har jeg sannsynligvis just fått i hus. (Presidenten klubber.) Om forlatelse, president, la meg bare – hvis jeg får lov – avslutte med en setning.

Presidenten: Under tvil.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Takk.

Den rapporten vil jeg nå behandle, og jeg vil følge den opp i tråd med forutsetningene som jeg har erklært, og som jeg har redegjort for i proposisjonen til Stortinget om statsbudsjettet.

Presidenten: Sigbjørn Molvik – til oppfølgingsspørsmål.

Sigbjørn Molvik (SV): Det som nå foregår over hele landet, at fødetilbud, akutt beredskap og andre behandlingstilbud planlegges nedlagt eller sterkt svekket, skaper naturlig nok stor uro og utrygghet blant folk. Og det har gitt seg utslag i at det er samlet inn – så vidt jeg vet – 150 000 underskrifter, og 40 000 mennesker har gått i demonstrasjonstog for å vise sin bekymring og utrygghet for framtida, en uro som SV deler. Folk stiller seg helt uforstående til at ikke Stortinget griper inn.

Etter demonstrasjonene mot nedleggelser av føde- og akuttilbud her foran Stortinget den 31. oktober lovet helseministeren at han ville følge dette nøye og eventuelt gripe inn. Helseministeren har også ved ulike anledninger gitt signal om at han vil bringe disse planene og vedtakene inn for Stortinget.

Spørsmålet blir da: Når og på hvilken måte vil statsråden sørge for at Stortinget får ta stilling til de nedleggingsplanene som foreligger i ulike helseforetak?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har, bl.a. i svar på en interpellasjon fra SVs Olav Gunnar Ballo, sagt at jeg vil utvikle plan- og meldingssystemet som ligger i helseforetaksloven, slik at Stortinget får en mulighet til å diskutere på grunnlag av planer og meldinger fra foretakene, som de årlig skal innlevere. Jeg har laget en plan- og meldingsdel i budsjettproposisjonen for 2004. Den ligger nå til behandling i den komiteen representanten Molvik er medlem av. Og Stortinget har alle muligheter til å uttrykke hva det mener om den redegjørelsen som der ligger, om strukturendringene i foretakene.

For øvrig vil jeg, som jeg har sagt, følge disse forslagene nøye. Og jeg vil se til at omstillingstiltak som eventuelt gjennomføres, er i samsvar med de føringer som Stortinget har gitt i de styrende helsedokumenter.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP): Jeg er helt enig med helseministeren når han i åpningen sier at helsereformen faktisk har virket. Det har aldri vært behandlet flere pasienter i Norge, og ventelistene er på vei ned. Så i den forbindelse er det viktig at vi fortsetter på det sporet når det gjelder reformen, for å få behandlet flest mulig pasienter, slik at de – holdt jeg på å si – kan komme seg ut i jobb igjen, men ikke minst få en bedre hverdag.

Det som imidlertid skjer nå, er at det skapes veldig stor usikkerhet ute i folket. For det kan virke som om det nesten har gått sport i å komme med en rekke forskjellige forslag til innsparinger, nedleggelser og omstruktureringer, og nærmest bruke befolkningens reaksjoner som en prøveklut for sine egne forslag.

Jeg lurer på: Kan statsråden berolige oss med at han vil prøve å få stoppet denne nærmest «think tank» som nå er ute og går i helseforetakene med diverse forslag, og sørge for at det i hvert fall er hold i de forslagene som kommer, og eventuelt stoppe de useriøse forslagene?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil ta avstand fra den beskrivelsen av arbeidet som gjøres i helseforetakene som nå gis til beste av representanten Nesvik. De gjør en jobb på grunnlag av de rammebetingelser Stortinget har vedtatt, og med utgangspunkt i de oppdrag Stortinget har gitt, både når det gjelder å bedre kvaliteten i tilbudet, og når det gjelder å sørge for en kostnadseffektiv drift.

Så har jeg forklart at en åpen politikk i forhold til dokumentoffentlighet osv. med nødvendighet vil føre til at det legges fram for offentligheten en del forslag som det aldri kommer til å bli noe av. Og da får vi en debatt som bærer preg av det. Men jeg vil, som ansvarlig statsråd, forsikre Stortinget om at jeg som foretaksmøte i helseforetakene vil se til at de omstillingstiltak som faktisk kommer til vedtak i endelig form, er i tråd med de prinsipper og overordnede retningslinjer som Stortinget har trukket opp. Og jeg har vist at jeg om nødvendig også kan gripe inn i form av å overprøve vedtak som jeg ikke finner er i samsvar med dette.

Presidenten: Presidenten tar sikte på å få plass til to hovedspørsmål til innenfor tidsrammen, og det innebærer at det ikke vil bli tid til oppfølgingsspørsmål i forbindelse med disse to hovedspørsmålene.

Vi går til neste hovedspørsmål.

John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den ærede helseminister.

Med bakgrunn i helseforetakenes alvorlige økonomiske situasjon har de ulike foretak den senere tid fremlagt en rekke forslag til rasjonalisering og omstrukturering av våre sykehus hvor både faglighet og folkevett i mange tilfeller synes å være fraværende. Eksempler er forslaget i Helse Sør om kun å opprettholde to akuttmottak i fylkene Buskerud, Vestfolk og Telemark samt forslaget fra Helse Øst om å legge ned fødeavdelingen ved Gjøvik, som har 900 fødsler i året. Å sende 900 gravide kvinner ut i trafikken i retning Lillehammer er et eksempel på det jeg vil kalle faglig useriøse forslag.

Helseministeren bør være den rette person til å fortelle våre foretaksledelser i regionene at en ikke fullt ut kan benytte markedsøkonomiske driftsprinsipper i ledelse og styring av sykehus, da sykehusbehandling dreier seg om levende mennesker, og da sykehusene ikke bare skal gi behandling, men også i høyeste grad gi omsorg og trygghet.

Vil helseministeren sørge for å roe ned denne omstruktureringsiveren som nå foregår i foretakene, inntil Stortinget har behandlet statsbudsjettet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg viser til det svaret jeg gav til representanten Bjarne Håkon Hanssen på et tilsvarende spørsmål, og vil igjen bekrefte at det er min oppfatning at de endelige budsjettvedtak i helseforetakene bør fattes etter at Stortinget har avklart rammene for sykehusene for 2004, og at jeg har gitt uttrykk for det overfor de regionale helseforetakenes styreledere.

La meg også si at det er min klare oppfatning at i en nødvendig omstilling, som jeg mener er viktig – det motsatte er verre – skal hensynet til pasientene være overordnet. Alvorlig syke skal skjermes, psykiatrien skal skjermes. Vi skal prioritere kreft, geriatri, habilitering og rehabilitering. Vi skal ha et forsvarlig akuttilbud. Vi skal ha et forsvarlig fødetilbud. Dette er overordnede retningslinjer for politikken, som jeg vil styre etter, og som jeg bl.a. vil legge til grunn når jeg senere i denne uken skal ha foretaksmøte i Helse Øst og behandle spørsmålet om fødetilbudet både for Sykehuset Innlandet og for Oslo-regionen. For å si det slik: Jeg har merket meg at det foreligger et forslag om å nedlegge en fødeavdeling på Gjøvik, en fødeavdeling som er velfungerende, og som har et antall fødsler som langt overstiger det minimumskrav som Stortinget har stilt opp. Jeg vil legge det enstemmige vedtak Stortinget har gjort om fødselsomsorgen, til grunn for min behandling av det spørsmålet.

John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.

Mange av de forslagene som har svevd i luften det siste halvåret, finner jeg veldig useriøse. De skaper utrygghet blant pasienter og pårørende, og, kanskje det verste av alt, utrygghet innad i sykehusene i forhold til helsepersonell, leger og sykepleiere, som kan gi som resultat at lokalsykehus spesielt tappes for fagfolk. Reformen har tidligere vært omtalt som positiv, og jeg støtter det – jeg skal ikke si noe mer om det.

Til slutt: Mitt spørsmål til helseministeren er følgende: Kan helseministeren formelt endre kravet til budsjettbalanse for foretakene slik den nå foreligger i 2004 ved å utsette dette kravet til 2006, eller må en slik sak innom Stortinget? Og: Vil i tilfellet helseministeren sørge for en tilleggsproposisjon så raskt som mulig, slik at man kan få behandlet dette i forbindelse med budsjettet?

Statsråd Dagfinn Høybråten: Til representanten Alvheims konkrete spørsmål vil jeg si at det samlede økonomiske opplegg for sykehusene for 2004 er fra Regjeringens side allerede presentert i en proposisjon. Vi trenger ikke å presentere noen ny proposisjon for Stortinget for at Stortinget skal kunne ta stilling til de ulike elementene i rammebetingelsene for neste år. Det ligger nå i Stortingets hender. Regjeringen har etter min oppfatning presentert det grunnlaget som Stortinget trenger for å vurdere dette.

Jeg vil selvfølgelig stå til tjeneste for sosialkomiteen dersom man ønsker ytterligere informasjon, men grunnlaget for Stortingets beslutninger om det økonomiske opplegget for sykehusene for 2004 mener jeg ligger på plass i den proposisjonen som allerede er fremmet.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Olav Akselsen (A): Eg har eit spørsmål til næringsministeren.

Sidan Bondevik-regjeringa tok over, har arbeidsløysa i Noreg dobla seg, og i dag er det over 112 000 personar som er arbeidslause, og arbeidsløysa veks framleis. I år vil det bli sett ny norsk rekord i talet på konkursar, og talet på nye etableringar går ned. Berre i løpet av det siste året har over 20 000 industriarbeidsplassar forsvunne. Det er meir enn 55 arbeidsplassar kvar dag. Oppe i alt dette har me altså ei regjering som seier at politikken verkar.

Det mest konkrete forslaget Regjeringa har overfor industrien i år, er forslaget om å gjera store endringar i permitteringsreglane. Tilbakemeldingar frå næringslivet, og særleg frå industrien, er eintydige: Dette vil føra til at fleire blir oppsagde, og det vil igjen redusera sjansen for å få nye oppdrag. Då blir mitt spørsmål: Er dette det beste handslaget Regjeringa kunne gje industrien i år?

Statsråd Ansgar Gabrielsen: La oss bare være enige om at virkeligheten er at vi også i Norge har hatt en stigende ledighet, og den er pr. oktober 2003 på 89 406 personer som er helt ledige arbeidssøkende, og 112 000 personer totalt. Men la meg også innledningsvis si at til tross for det er vi heldigvis i den situasjonen at vi i europeisk sammenheng ligger gunstig an, eller for å si det på en annen måte: minst ille an.

Regjeringen har angrepet dette fra dag én, fra vi begynte i oktober 2001, gjennom en systematisk forbedring av rammebetingelsene for norsk næringsliv. I tillegg til det vi har gjort knyttet til skatte- og avgiftspolitikken, har vi altså greid å få en rentenedgang som for norsk næringsliv betyr 20 milliarder kr. Vi har etter hvert fått en vekst i økonomien, og i nasjonalbudsjettet for 2004 regner vi altså med en vekst i 2005.

Akkurat nå ser det ut som om arbeidsledigheten flater ut. Jeg forventer at vi får virkninger i etablering av nye arbeidsplasser knyttet til det vi gjør når det gjelder forskning, når det gjelder økte forskningsmidler og SkatteFUNN, og det vi gjør med forenklingsarbeidet, det vi gjør med omlegging av virkemidler og kanskje ikke minst det vi gjør når det gjelder såkornfondene.

Så er det slik at vi i tillegg har kommet med forslag, noe som for så vidt sorterer under en annen statsråd enn meg, knyttet til permitteringsregler osv., som isolert sett for enkeltbedrifter vil kunne være negative ved at man endrer lønnsplikten fra 3 til 30 dager. Når det gjelder permitteringstid, reduserer vi denne fra 52 til 26 uker.

Jeg vil bare i all vennlighet minne om at dette er forslag som også Arbeiderpartiet har kommet med når de har vært i posisjon.

Olav Akselsen (A): Eg vil tru det er ei fattig trøst for dei som har blitt arbeidslause det siste året, at situasjonen er verre i andre land.

Eg er einig med nærmingsministeren i at det er viktig å ha orden i finansane, og difor har Arbeidarpartiet til no i denne perioden faktisk hatt strammare budsjett enn det Regjeringa har hatt.

Men mitt spørsmål dreidde seg konkret om permitteringsreglane. Der er det altså slik at det no blir mykje vanskelegare å halda på personar i tilknyting til ei bedrift i vanskelege periodar fordi Regjeringa har innført strengare reglar. Det vil igjen føra til at fleire bedrifter må seia opp sine folk. Når desse bedriftene ikkje har arbeidsstyrken sin å spela på når dei skal prøva å få nye oppdrag, betyr det òg at sjansen for at desse bedriftene skal koma i gang igjen, og at desse personane som pr. i dag eller i nær framtid blir permitterte, skal koma tilbake igjen i jobb, er blitt redusert. Det er sant at Arbeidarpartiet òg har gjort endringar, men det har me gjort i periodar der det har vore press i arbeidsmarknaden. No er det mangel på jobbar som er det store problemet, og då er dette heilt feil medisin. Då burde næringsministeren ha vore med og medverka til at den medisinen ikkje blei dosert i denne omgangen.

Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg registrerer at representanten Akselsen har skiftet syn på permitteringsregelverket. Den regjeringen han selv var med i, fremmet dette forslaget, og jeg skal sitere fra Ot.prp. nr. 17 for 2001-2002, hvor det står:

«Det er imidlertid viktig at regelverket ikke utsettes for stadige endringer. Denne endringen bør tåle konjunktursvingninger og endret aktivitet i de utsatte sektorer.»

Underforstått: Man mente at dette regelverket skulle gjelde uansett i hvilken konjunktur man var i, oppe, nede eller hvor man måtte være. Man mente kort og godt at dette var fornuftig i forhold til innlåsing av arbeidskraft. Det er også det som ligger i vår regjerings forslag, og som nå altså ligger til behandling i Stortinget.

Olav Akselsen (A): Arbeidarpartiet har aldri fremma forslag om å gjera endring i betaling frå dag tre!

Presidenten: Det er ikke adgang til replikkordskifte i forbindelse med den muntlige spørretimen, som kjent!

Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.