Elsa Skarbøvik (KrF): «Avgangselever i grunnskolen som skal
opp til eksamen i matematikk til våren, skal avlegge deler
av eksamenen på PC. Læringssenteret skriver i
brev til skoleeierne at det fortsatt rapporteres om stor mangel
på utstyr og kompetanse blant lærere. En forutsetning
for å ta i bruk IKT ved avgangsprøvene, må være
at elevene har fått nødvendig opplæring.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre den enkelte elev en forsvarlig eksamen?»
Statsråd Kristin Clemet: I læreplanverket for grunnskolen,
L97, som ble fastsatt i september 1996, blir det fastslått
at IKT skal brukes i opplæringen. L97 inneholdt følgende
reservasjon: «Intensjonane i planverket når det gjeld
informasjonsteknologi (IT) må likevel gjennomførast
gradvis og tilpassast det som er økonomisk mogleg for kommunane.»
I rundskriv fra departementet sommeren 2002
ble reservasjonen opphevet, og det ble bl.a. bestemt at
IKT skal tas i bruk i undervisning i grunnskolen i henhold til målene
i læreplaner fra og med skoleåret 2002/2003,
og at IKT skal tas i bruk ved sentralgitte/lokalgitte prøver fra
og med våren 2004. Kommunene fikk melding om dette i kommuneproposisjonen
for 2002. I høringen vedrørende reservasjonen
var det bred enighet om behovet for å oppheve reservasjonen.
I perioden 2002–2003 har staten satset
betydelige beløp på etter- og videreutdanning
av lærere i bruk av IKT.
På dette grunnlaget mener
jeg at kommunene har hatt gode muligheter for å forberede
bruk av IKT i opplæringen og ved avgangsprøven
våren 2004. Skoler som kommer opp til skriftlig avgangsprøve
i matematikk våren 2004, må legge til rette for
at elevene skal få anledning til å løse deler av prøven med datamaskin
som hjelpemiddel. En har valgt faget matematikk dette første året, fordi
matematikkprøven kan legges opp med en rullerende ordning
der hver elev får tilgang til datamaskin
i ca. 45 minutter.
En slik ordning kan forsvares på bakgrunn
av følgende:
1. I målsettingen for matematikkplanen
i L97 sies det klart fra om at elevene skal ha kunnskap
om bruk av IT-hjelpemidler og etter hvert kunne vurdere hvilke hjelpemidler
som er egnet i den enkelte situasjon. Elevene skal kunne nytte databaser,
regneark og andre dataprogrammer, og de skal ha kunnskap
om bruk av datamaskin i arbeidet med
grafer og funksjoner. Avgangsprøvene må legges
opp slik at de er i tråd med målsettingen i læreplanen.
2. Den ordinære skriftlige avgangsprøven
i matematikk har i en treårsperiode
vært tilrettelagt for bruk av IKT ved løsning
av noen oppgaver slik av elever som er vant til å bruke
dette hjelpemidlet i undervisningen, også skal
kunne bruke IKT ved avgangsprøven.
3. Alle skoler har fått tilsendt tre sett øvingsoppgaver. De
har også fått tilgang til en enkel innføring
i bruk av regneark.
Gjennom generelle retningslinjer er skolene også informert
om hva som kreves av elevene ved avgangsprøven i 2004,
og de har fått eksempler på hvordan
matematikkprøven kan organiseres avhengig av tilgang til
maskiner.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for svaret,
men dessverre er jeg ikke helt beroliget – egentlig
er jeg svært skeptisk til at dette kan gjennomføres
på en god nok måte.
Jeg får mange tilbakemeldinger om
skolens praktiske hverdag. Blant annet sier en rektor
i Holmestrand til Tønsbergs Blad at tiden ikke
er moden. En lærer ved en annen skole i Vestfold sier
at de ikke har fått en opplæring som
er relevant for eksamensforberedelsene. Jeg vet om mange lærere
som ikke har fått noe igjen for IKT-kursene som
har vært tilbudt. Flere har hoppet av underveis fordi det ikke
var relevant nok. Da nytter det lite at høyskolene
skryter av at mange er på kurs og deltar, og at staten
bevilger masse penger. I Forskningsrådets rapport står
det om evalueringen av Reform 97 at en omfattende skolering er avgjørende
for utviklingen av både innhold og arbeidsmåter
i skolen, og at etterutdanningen ikke bare har
vært vellykket.
Vil statsråden ta initiativ
til å undersøke den kompetansen som mattelærerne
har i IKT, og se til at IKT-kursene blir kvalitetssikret og evaluert?
Statsråd Kristin Clemet: Etter min oppfatning har kommunene
hatt svært lang tid på å forberede det
som faktisk er forutsatt i L97 når det gjelder informasjons-
og kommunikasjonsteknologi. Jeg synes også at
vi etter en lang tid med en reservasjonsmulighet gikk
veldig varsomt og skånsomt frem når vi ville oppheve
reservasjonen – bl.a. ved at dette er tydelig varslet i
tide, og ved at det har vært en bred høring, som
det så vidt jeg kan erindre, ikke kom noen
særlige reaksjoner på,
snarere var det bred enighet. I den samme perioden har det vært
en bred satsing på IKT i norsk skole, det gjelder dels
utstyr, dels tilknytning til Internett og bredbåndstilknytning
og til dels kompetanseoppbygging for lærere.
De undersøkelsene vi har gjort når
det gjelder kompetansen hos lærere, viser at lærere
har bedre kompetanse enn det som har vært myten,
at det står bedre til i norsk skole enn mange
har trodd når det gjelder kompetansen hos lærere.
Jeg er ikke kjent med om det er noen spesiell undersøkelse
når det gjelder mattelærere, men jeg vil i hvert
fall ta med meg spørsmålet tilbake og undersøke om
vi vet noe om det, og om det eventuelt er nyttig å skaffe
seg mer kunnskap om det.
Elsa Skarbøvik (KrF): Ja, det er klart at veldig mye er bra i norsk
skole, og ikke minst er det mange dyktige lærere.
Men det er skolens praktiske hverdag som ofte er annerledes
enn det som er beskrevet på papiret, og ikke minst
til eksamen må tingene fungere i praksis, ikke bare i
teorien.
Det er f.eks. store skoler – 130 elever,
fem klasser – som fordeles på et datarom med 15
maskiner, og et annet sted med sju–åtte maskiner,
og der det er to skrivere. Det gjelder også lisenser,
nettverk osv., som skal klargjøres. Det er viktig
at elevene her er i fokus og får ro ved en eksamen, og
dette må sikres. Da er det ikke nok å peke
på budsjetter og rundskriv, man må se til at dette
når fram i selve skolestua. Det er nå om å gjøre å være føre
var. Rundskrivet fra Læringssenteret, som jeg viser til
i mitt spørsmål, var datert 12. februar
2003. Der rapporteres det om mangel på utstyr og kompetanse.
Hva kan statsråden nå gjøre
for å forsikre seg om at tilstanden er bedret etter
dette? For det står at nødvendig opplæring
skal være en forutsetning for å ta i
bruk IKT ved avgangsprøver.
Statsråd Kristin Clemet: I forhold til andre land står det
svært bra til når det gjelder IKT-utstyr i norsk
skole. Undersøkelser gjort av Norsk Gallup i 2002 viser
at det er 8,4 elever pr. PC på ungdomstrinnet og 8,2 elever
pr. PC på kombinerte skoler. Det er sannsynligvis i den
absolutte verdenstoppen, og jeg vil anta at det tallet
er bedre i dag enn det var i 2002, bl.a. som en følge
av at denne reservasjonen er opphevet.
Det er også mitt inntrykk etter
mange besøk i norsk skole at mangel på datamaskiner
og PC-er ikke er noe stort problem. Men kravene i skolen
og ønskene i skolen om godt og moderne utstyr er naturligvis
akkurat de samme som ellers i samfunnet. Jeg merker derfor en tendens til
at de som nå har stasjonære PC-er, gjerne vil
ha bærbare PC-er osv. Det er helt naturlig med den raske
teknologiske utviklingen vi har. Det er også noen
titusen lærere som har gjennomgått opplæring
i den senere tid. Hvis det er mulig å undersøke
hva som har skjedd på utstyrssiden og kompetansesiden
den absolutte senere tid, skal jeg gjøre det, men jeg kan ikke
svare her og nå på om det vil være
mulig.