Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Valgerd Svarstad Haugland

• statsråd Lars Sponheim

• statsråd Svein Ludvigsen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Inge Ryan.

Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å stille et spørsmål til landbruksministeren.

I dag legges det ned tolv gårdsbruk i Norge. Dette skjer hver eneste dag 365 dager i året. Til sammen er det over 4 000 nedlagte gårdsbruk i år, eller 10 pst. av alle bruk som legges ned på ett år. Dette er etter SVs mening svært dramatisk.

Er landbruksministeren fornøyd med denne utviklingen? Dersom svaret på spørsmålet er ja, er det bare å sitte rolig, for det blir nok også lagt ned minst 4 000 gårdsbruk neste år. Dersom landbruksministeren ikke er fornøyd med utviklingen, ønsker jeg å spørre landbruksministeren om hva han har tenkt å gjøre med denne alvorlige situasjonen.

Presidenten: Presidenten konstaterer at landbruksministeren ikke har tenkt å sitte rolig. Han har allerede reist seg.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg forstår det slik at det er anledning til å svare mer enn ja og nei på denne talerstolen. Jeg velger da å gjøre det ved å si at det er rett at det ifølge den foreløpige statistikk vi har for søknadsomgang pr. utgangen av juli når det gjelder å søke staten om tilskudd til landbruksdrift, har vært et noe større fall i antall søkere enn det vi har hatt i de siste årene – knappe 5 pst. i gjennomsnitt de siste fire–fem årene, og nå opplever vi at det er 1,8 pst. høyere enn det.

Denne endring forstår vi, og vi vurderer det slik i Landbruksdepartementet at det har sammenheng med to forhold. Det ene forholdet er at det er denne gangen vi fanger opp at det nå er nye regler som sier at de med en årlig omsetning på under 30 000 kr, eller en månedlig omsetning på 2 500 kr, ikke lenger kan søke om tilskudd. Det fanges opp i denne runde. Det vil ikke fanges opp i nye runder, for det tas ut ved én omgang.

Det andre er at vi har et betydelig økt omfang når det gjelder det at det etableres samdrifter. Fire ordinære bønder slår seg sammen i én samdrift, og mange av dem søker gjennom én søknad. Er da fire bønder blitt til én bonde ved at de fortsatt bor på gardene sine, driver jorda si og kjører sin egen traktor, eller er det fortsatt fire bønder? Denne statistikken fanger da opp at fire bønder er blitt til én bonde. Det forklarer denne spesielle situasjonen.

Så må vi bare slå fast at vi helt siden krigen har hatt et betydelig fall i antallet bruk i tradisjonell landbruksdrift i Norge. Den utviklingen stopper ikke opp. Jeg tror det er umulig å stoppe den. Det viktigste virkemiddelet fra landbrukets organisasjoner har vært å øke bøndenes inntekter. Nå har vi hatt to år med rekordhøye inntekter til bøndene. Like fullt fortsetter utviklingen, og det har nok helt andre sammenhenger i økonomien.

Mitt svar er at skal vi ta vare på bosettingen og aktiviteten på gardene, må vi skaffe tilleggsaktivitet til den ordinære landbruksdriften. Bønder må foredle mat mer, bønder må drive med reiseliv – bønder kan drive med en helt annen type næring. Jeg synes faktisk det er bra å få bygder i Nord-Trøndelag og andre steder der bønder driver med 20 mål og IT og ikke bare 100 mål og ku, hvis vi vil bebo bygdene og ta vare på grendene våre.

Presidenten: Presidenten vil anta at statsråden med «krigen» siktet til annen verdenskrig.

Statsråd Lars Sponheim: Det er vel vanlig det, president!

Inge Ryan (SV): Jeg er enig med statsråden i at man må ha en aktiv politikk for at landsbygda også skal få andre typer næringer i tillegg til det med vanlig matproduksjon. Så der er vi enige.

Men jeg har et tilleggsspørsmål til statsråden. Et flertall i Stortinget støtter Regjeringas forslag til den største liberaliseringen av konsesjonsloven noensinne. Det betyr at prisregulering og boplikt forsvinner for eiendommer under 100 dekar. Det er Fremskrittspartiet som gir Regjeringa støtte i denne saken. Spørsmålet mitt er: Er landbruksministeren tilfreds med at Fremskrittspartiet er Regjeringas eneste allierte i denne viktige landbrukspolitiske saken?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er veldig tilfreds med at Regjeringen får gjennomslag for nok et punkt i Sem-erklæringen, som etter mitt skjønn vil ha positiv effekt for bygdene. Vi snakker altså om garder som har inntil 20 dekar dyrket mark. Det betyr at vi knapt rører borti dem vi snakket om i forrige spørsmål, om hvem som søker om tilskudd. Det er altså garder som folk lever for og ikke av. Denne hevingen gjør at man kan få en pris for disse gardene, slik at de kanskje kommer i omsetning, og at de som er interessert, kan kjøpe dem. I dag vil disse prises så lavt gjennom tradisjonell landbrukstaksering at svært mange av dem ikke blir omsatt, men blir sittende med eiere som ikke er veldig engasjert i eiendommene, som gjør at mange av dem forfaller. Det ser vi alle når vi reiser rundt omkring i norske bygder. Det er den viktigste endringen. Så boplikten avvikles ikke. Den nasjonale boplikten avvikles for disse eiendommene, men kommunene har frihet til å vedta en arealgrense på null og boplikt hvis de ønsker det. Og Regjeringen tror på lokaldemokratiet.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Øystein Hedstrøm.

Øystein Hedstrøm (FrP): Med den landbrukspolitikken som statsråden nevnte, og som har vært ført etter krigen, tilføres landbruket enorm støtte og enorme subsidier, bortimot 19 milliarder kr hvert eneste år, når vi inkluderer skjermingsstøtten. Til tross for denne kostbare politikken har vi hatt den største folkeforflytningen i Norges historie fra distriktene til sentrale strøk. Vi har fått en rasering i antall bønder, uavhengig hva man legger til grunn. Man har ikke klart å tilfredsstille bosettingsmålsettingen eller inntektsmålsettingen. Denne politikken er åpenbart mislykket. Må vi ikke nå se til de andre nordiske land, som har tatt konsekvensen av en tidligere feilslått politikk og tilpasset seg virkelighetens verden, f.eks. Finland, der veldig mye kan sammenliknes med Norge, der bøndene har fått tilbake fremtidstroen? De har fått noen færre bønder, men produksjonen holdes oppe, og matvareprisene går ned. Må ikke også Norge nå gjennomføre tilsvarende reformer? Bør ikke det skje relativt raskt, før tollmurene faller?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg er uenig med representanten Hedstrøm, som sier at det ikke har vært en vellykket politikk. Det er bare å reise rundt omkring på landsbygda i Norge, så ser en at det bor folk der. Det er velstelte jordbruksarealer. Det er velstelte og nymalte bygninger. En kan ta en tilsvarende tur i Sverige og Finland, og da vil en se landsbygder som definitivt ikke har det samme preg av et aktivt jordbrukslandskap. Dette har det vært verdt.

Så til subsidiene. Overføringer over statsbudsjettet til norske bønder utgjorde midt på 1980-tallet knappe 7 pst. av statsbudsjettets uttelling. Nå er det på ca. 2 pst. Så kostnadene for det norske samfunnet med å ta vare på dette velstelte jordbrukslandskapet over hele Norge har faktisk utgjort en stadig mindre andel av budsjettet.

Jeg tror vi skal holde fast ved en utvikling som går i retning av færre tradisjonelle bruk, mot mer robuste bruk, ved at de tjener mer, men kombinerer det med at vi tilfører annen næringsvirksomhet til bygdene. Da kan vi være et annerledesland i den forstand at folk ikke bare bor i byer, men også bor i livskraftige bygder i dette landet.

Presidenten: Åsa Elvik – til oppfølgingsspørsmål.

Åsa Elvik (SV): Eg har lyst til å følgje opp med eit spørsmål til fiskeriministeren.

Det hovudspørjaren sitt spørsmål handlar om, er i siste instans busetjing. Vi har altså sett ei parallell utvikling i fiskerinæringa til det vi har sett i landbruksnæringa, med ein stor nedgang i talet på einingar også i fiskerinæringa, slik det har vore i landbruksnæringa – frå 1988 med 22 000 fiskarar på blad B til 2001 med 14 000 fiskarar på blad B. I dag har vi ei arbeidsløyse i mange fiskeriavhengige kommunar som er opp mot 10 pst. Dette er ei dramatisk utvikling. Regjeringas svar på det var i fjor at ein kutta i løyvingane til Fiskerinæringens Kompetansesenter. I år kuttar ein i tryggingsopplæringa for fiskarane, og ein har i år prioritert å kvitte seg med endå fleire av dei minste båtane, noko som får følgjer for tilskotta til føring av fisk frå små mottaksanlegg langs kysten til fiskeforedlingsanlegg. Dette er ikkje ein politikk som legg til rette for busetjing og arbeidsplassar i distrikta, tvert imot. Er fiskeriministeren bekymra over utviklinga i busetjinga som konsekvens av utviklinga i primærnæringane?

Statsråd Svein Ludvigsen: Fiskerinæringen har en viktig oppgave knyttet til det å opprettholde bosetting og arbeidsplasser langs kysten. Det er også viktig for å kunne utnytte de lokale ressursene. Vi ser at både antall fiskere og antall fartøy har blitt redusert over en lang periode, ja, faktisk i hele perioden etter siste verdenskrig. Det har sammenheng med flere forhold, bl.a. at vi på 1990-tallet hadde rekordlave kvoter, som igjen har hatt konsekvenser for lønnsomheten, som igjen har hatt konsekvenser for rekrutteringen, som igjen har hatt konsekvenser for bosettingsmønsteret. Vi ser nå at ressursene er økende, ikke minst takket være den forvaltning som har vært. Det vil bidra til å sikre råstoffgrunnlaget for industrien. Og vi ser at vi gjennom de strukturtiltak som Stortinget har gitt sin tilslutning til, vil kunne øke lønnsomheten og få til en fornyelse av flåten, som gjør at vi kan utnytte ressursene 100 pst., for det er litt av den store utfordringen vi står overfor. Så er det viktig at vi gjennom reguleringer klarer å få til en jevn flyt av råstoff til industribedriftene, for det er selve ryggraden i bosettingsmønsteret. Og det å få en større grad av industriell tenkning inn i næringen, er en hovedutfordring.

Presidenten: Marit Arnstad – til siste oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Jeg skal bevege meg tilbake til Venstres leder og landbruksministeren i mitt spørsmål.

Jeg er helt enig med representanten Elvik i at dette samlet handler om hvilken politikk denne Regjeringen fører innenfor primærnæringene, både fiske og landbruk, når det gjelder sentralisering og bosetting. Det er nå mye som tyder på at denne Regjeringen ikke prøver å stanse sentraliseringen, men tvert imot legger til rette for helt bevisste tiltak for å øke sentraliseringen. Konsesjonspolitikken innenfor landbruket er et eksempel på det. Det som skjer innenfor struktureringen av fiskeriene og føringstilskuddet nå sist, er et annet eksempel på det innenfor fiske. Og spørsmålet en må stille seg, er hvilket landbruk og hvilket fiskeri det egentlig er denne Regjeringen ønsker vi skal ha. Alle erkjenner at vi har hatt nedgang i antall bruk også tidligere, og at det har vært en sentralisering. Alle erkjenner at det også har vært nedgang i fiskeriene. Men det som vi nå må spørre oss om, er om det er en villet politikk fra denne regjeringen at en faktisk skal få en fraflytting fra de mindre brukene og fra de mindre fiskeriene, med de følger det får for kulturlandskap og for arbeidsplasser.

Presidenten: Presidenten vil anta at det er landbruksministeren som er rette vedkommende, og ikke Venstres leder.

Statsråd Lars Sponheim: Det er slik at Regjeringen arbeider for å få til et desentralisert jordbruk som er robust og ikke bare omtales i festtaler, men faktisk skal være en realitet. Inntektsutviklingen som har vært i jordbruket de siste to–tre årene, er den høyeste vi har registrert på veldig lang tid. Alle som har deltatt i denne debatten de siste 10–30 årene, har sagt at det viktigste virkemiddelet for å sikre bosetting på norske garder er å sikre et godt inntektsgrunnlag. Det gjør vi. Men til tross for det ser vi at mange flere bønder velger å gjøre andre ting. De fleste blir boende på gardene sine – det er lys i husene på bygdene – men de gjør andre ting. Kanskje naboen driver jorda, man driver annen næring selv eller tar lønnsarbeid. Det er utviklingen. Regjeringens politikk er å sikre at vi skal beholde folk boende på gardene, selv om man må ha et utvidet inntektsgrunnlag, leve av andre ting. I et samfunn med et så høyt velferdsnivå som Norge har, og som vi kommer til å utvikle videre, er det mange nye produksjonsområder landbruket kan arbeide innenfor ved å levere tjenester til det norske samfunn. Og det arbeider Regjeringen for gjennom prosjektet Landbruk Pluss.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trond Giske (A): Jeg har et spørsmål til kulturministeren.

Et av kjennetegnene ved det langstrakte Norge er at vi har en fantastisk flora av små lokalaviser. Vi har 140 fådagersaviser med nesten 2 millioner lesere. Det er aviser som betyr enormt mye for identitet, lokal kultur, demokrati og for debatt, og i dette landstrakte landet sendes de fleste av disse avisene ut gjennom Posten. Det er få plasser i Norge man kan ha et effektivt budvesen, slik man har i de store byene.

Nå har Posten økt portoen for disse avisene fra 1. januar 2004 med flere titalls millioner. Samtidig vet vi at mange av disse avisene balanserer akkurat på kanten av det de kan klare. Det kan bety at veldig mange lesere rundt omkring i Norge kan risikere å miste sin lokalavis. Jeg lurer på hva kulturministeren har tenkt å foreta seg for å sikre at disse avisene kan fortsette å komme ut.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Representanten Giske tek opp ei problemstilling som er svært alvorleg, og som sjølvsagt vedkjem meg som kulturminister, men hovudansvaret ligg hos samferdselsministeren. Det veit sikkert òg representanten.

Dette gjeld porto, og det gjeld Posten. Det har vore forhandlingar mellom avisbransjen og Posten. Desse forhandlingane er no ferdige. Det som er utgangen av dei, er at frå nyttår går prisane til avisdistribusjon opp med gjennomsnittleg 17 pst.

Eg veit at ein har bedt om eit møte med samferdselsministeren om denne problemstillinga. Eg veit ikkje utfallet av det. Det er vanskeleg for meg å gå i detaljar. Men denne avgjerda har vi akkurat fått på bordet, og vi veit enno ikkje korleis vi skal gå vidare med ho. Vi hadde håpt at det skulle vera noko meir velvilje frå Posten til å inngå gode avtalar med avisene, fordi dette er viktig for distribusjonen. Og vi er nøydde til å følgja nøye med på kva som skjer med avisene. Vi skal ikkje trekkja konklusjonane no. Det er viktig at forhandlingsinstituttet her får gå sin gang. Eg må berre avventa møtet som skal vera mellom samferdselsministeren og avisene, og så får vi i neste omgang sjå kva Regjeringa kan gjera, men vi har ikkje noko svar på det i dag.

Trond Giske (A): Jeg takker for svaret, selv om jeg finner det litt lite tilfredsstillende når vi snakker om at det er åtte uker til denne nye portoen trer i kraft og de økte kostnadene kommer for disse avisene.

Vi har hatt samferdselsministeren her tidligere, og samferdselsministeren viser til at mediepolitikken er kulturministerens ansvar. Det holder ikke å skyve ansvaret over på hverandre, så her må Regjeringen sammen ta et tak så vi sikrer alle disse lokalavisene.

Det er ganske dramatisk hvis folk rundt omkring i Norge skal miste avisen sin fordi staten gjennom Posten skal ta inn mer i porto. Det koster ikke mer å bringe ut disse avisene enn det det gjorde tidligere, likevel øker man portoen. Da må det jo være mulig enten å ta økt utbytte fra Posten og bruke det på tilskudd til disse avisene, instruere Posten, eller endre konsesjonsvilkårene. Hvilken metode man bruker, er ikke det viktigste for dem som får avisen. Det viktigste er at man fortsatt får beholde lokalavisen, som betyr noe både for bosetting, identitet og demokratisk ordskifte lokalt.

Jeg oppfordrer kulturministeren om å være litt mer konkret i forhold til hvordan de åtte ukene fram til nyttårsskiftet skal brukes.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg ber om at representanten tek på alvor kvar ansvaret ligg. Mediepolitikken er mitt ansvar. Vi har lagt fram eit statsbudsjett ut frå det som var situasjonen då vi la det fram, og det skal handsamast her i Stortinget.

Så har det vore forhandlingar, og det er Postens ansvar. Eg vil minna representanten om at Posten vart gjort om til eit AS for nokre år sidan. I og med at det er gjort om til eit AS, har Posten andre og friare verkemiddel enn då det ikkje var eit AS. Eg kan òg minna representanten om kva hans eige parti stemte for då ein gjorde Posten om til eit AS.

Vi har pr. dags dato ikkje full oversikt over kva dette vil få for konsekvensar for lokalavisene, fordi forhandlingane akkurat er ferdige. Eg skulle gjerne hatt eit verkemiddel til å dirigera Posten, men det verkemidlet er faktisk teke frå Regjeringa. Representanten ristar på hovudet, men då har han ikkje særleg greie på korleis desse tinga fungerer. Vi kjem til å følgja nøye med, og så må vi sjå i neste omgang kva vi kan gjera. Denne regjeringa er like oppteken av lokalavisene som spørjaren er. Så får vi ha ein samtale med samferdselsministeren om f.eks. dei forslaga som representanten kjem med, om dei kan vera ein måte å løysa problema på.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Magnar Lund Bergo.

Magnar Lund Bergo (SV): Jeg regner med at statsråden, som vi i SV, har en målsetting om å beholde lokalavisfloraen i Norge og ivareta meningsmangfoldet. Skal det være mulig, må de også har forutsigbarhet i det de foretar seg. Det rår stor usikkerhet i avisbransjen for tiden. Det skjønner vi godt.

Gode posttjenester til fornuftige priser må være en viktig del av infrastrukturen i landet. Riktignok har Posten blitt privatisert, men de står i en monopolsituasjon, og de opererer på konsesjon. Posten sier nå at de ikke har kulturpolitisk ansvar. Mener statsråden at det er et greit utsagn?

Og videre: Det er tre måter som i hvert fall statsråden kan bidra på. Statsråden kan bidra med kompensasjon, med portostøtte eller med produksjonstilskudd. Er disse tiltakene vurdert, og vil de eventuelt bli vurdert? I SV mener vi at Postens hovedoppgave er å gå med posten, og ikke gå med overskudd.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er ikkje heilt ueinig i det siste representanten sa. Det er opplagt at når vi får klarlagt kva konsekvensane blir, må vi sjå på kva verkemiddel vi har. Representanten trekte fram nokre måtar å løysa dette på, og representanten Giske har trekt fram andre måtar. Eg ynskjer å gå i ein dialog med Samferdselsdepartementet og òg i Regjeringa for å finna ut kva vi kan gjera, for vi er opptekne av at desse lokalavisene framleis skal kunna vera eit tilbod rundt omkring i lokalmiljøa, og ikkje minst at folk som flyttar frå heimplassen, skal ha moglegheit til å få lokalavisa, og at ho ikkje skal gå dukken.

Som sagt – forhandlingane er akkurat avslutta. Eg veit at det skal vera eit møte mellom samferdselsministeren og avisene. Eg veit ikkje når det møtet skal vera. Men vi har ein tett dialog om dette, og vi må sjå på korleis vi skal handtera dette i framtida. Men vi har ikkje fasiten klar i dag.

Presidenten: Ulf Erik Knudsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Man skal ikke kunne mye om økonomi for å forstå at det som har skjedd innenfor dette området, vil kunne være en katastrofe for de enkelte virksomhetene og de enkelte avisene.

Statsråden henviser til forhandlingsmulighetene på dette området. Etter hva jeg erfarer, er det ført forhandlinger over rimelig lang tid uten at de har ført frem. Det har buttet mot, for Posten sier, som jo rett er, at den ikke har noe ansvar for kulturpolitikken. Hovedproblemet i denne sammenhengen ligger i den monopolsituasjonen som Posten har. Man har ikke noe alternativ å gå til, man har ikke noe alternativ å forhandle med. Og noe av dette skyldes at Posten har et monopol på en god del av denne virksomheten.

Hva vil statsråden gjøre for å øke hastigheten med hensyn til å få til konkurranse i dette markedet, slik at det blir mulig å få ned prisene for de enkelte avisene?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dette er eit spørsmål som eg ikkje reknar for å vera under mitt ansvarsområde, så eg vel å la den som har ansvaret for det, svara på det.

Presidenten: Torny Pedersen – til oppfølgingsspørsmål.

Torny Pedersen (A): Jeg hørte på svaret som ble gitt til Trond Giske, og vil ta opp litt fra det.

Staten eier Posten 100 pst. Da synes jeg det blir litt feil at man skal gjemme seg bak at det er et AS. Det er jo vi som bestemmer konsesjonsvilkårene. Forhandlingene mellom Posten og avisene er ferdig, og Posten har bestemt seg. Nå synes jeg at Regjeringen egentlig bør gripe inn. Og da spør jeg: Hva er det egentlig de vil gjøre? Vi har ikke så lang tid på oss. Og hva er det egentlig de vil gjøre for at det skal bli bedre forhold for avisene, ikke minst distriktsavisene? Det er jo ytringsfriheten vi egentlig snakker om. Det er jo distriktsavisene som egentlig får de største problemene. Problemene gjelder ikke bare Posten, men for meg som kommer fra nord (presidenten klubber), så gjelder det også merverdiavgiften og arbeidsgiveravgiften, så problemene er store. Hva har statsråden tenkt å gjøre i denne sammenhengen?

Presidenten: Presidenten må minne om at taletiden er 1 minutt.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil fyrst minna representanten om at når det gjeld meirverdiavgiftsreforma, så var det den førre regjeringa som la fram den saka, og ikkje den sitjande regjering. Vi har følgt opp det Stortinget har vedteke på det området. Dessutan er det nullmoms når det gjeld media, nettopp fordi det òg er viktig å tryggja det økonomiske grunnlaget til avisene.

Så er det ikkje snakk om å gøyma seg bak at Posten har blitt eit AS. Posten er eit AS, og når ein har eit AS, har ein ei rekkje spelereglar, spelereglar som òg Posten må følgja, og ikkje minst Regjeringa. Det er ikkje slik at vi berre kan AS-ifisera det eine selskapet etter det andre og dersom dei gjer noko vi ikkje er samde med dei i, så skal vi begynna å styra dei. Det fungerer ikkje slik. Difor er vi nøydde til å følgja dei spelereglane vi har i forhold til AS.

Og igjen: Det er brot i forhandlingane mellom Posten og avisene. Det brotet har nyleg skjedd, og Regjeringa har enno ikkje sagt kva ho kan gjera. Det må vi koma tilbake til når vi har fått drøfta det. Eg kan òg gjenta at samferdselsministeren skal ha eit møte med avisene og deira organisasjonar, og så får vi ta saka ut frå det. Men eg kan ikkje koma med eit svar på kva vi skal gjera, nokre få dagar etter at brotet er eit faktum. Eg vil minna representanten om at brotet kom den 3. november, og det er ikkje så veldig mange dagar sidan.

Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til siste oppfølgingsspørsmål.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg synest det er veldig godt å høyre at kulturministeren bekreftar at det er ho som er ansvarleg for mediepolitikken, og at ho vil inn i ein dialog med samferdselsministeren.

Eg vart svært uroleg då samferdselsministeren brukte argumentet om ein treårig overgangsperiode når det gjeld portoauken, som eit argument for at han kunne setjast i verk.

Eg går ut frå at statsråden er godt kjend med St.meld. nr. 57 for 2000-2001, «I ytringsfrihetens tjeneste. Mål og virkemidler i mediepolitikken», der det ikkje minst blir vektlagt at eit mangfald av aviser i alle landsdelar skal vere med på å ta vare på demokratiet.

Mitt spørsmål til kulturministeren er: Ser kulturministeren dette som det overordna målet i mediepolitikken òg i denne saka?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det å ha eit mangfald av aviser i Noreg er veldig viktig, det har vi heldigvis, og det vonar eg inderleg vi skal fortsetja med. Som eg har sagt, har vi ikkje analysert kva desse 17 pst. i portotillegg vil ha å seia for den enkelte avisa, så langt har vi ikkje kome. Vi har ikkje hatt så mange dagar på oss, og det vil eg gjerne streka under ein gong til.

Eg vil sjølvsagt gå i dialog med samferdselsministeren for å finna fram til kva vi kan gjera. Samferdselsministeren er òg veldig oppteken av den problemstillinga, men vi har ikkje dei same verkemidla i forhold til Posten som vi hadde før. Men det er fleire måtar å løysa dette på. Kva vi kjem til å konkludera med, veit eg ikkje, men det kjem Stortinget til å bli gjort kjent med når den konklusjonen er gjort.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren.

Matvareprisene øker sterkt i Norge – så mye at flere og flere forbrukere har problemer med å akseptere det. SIFOs tall viser at matvareprisene i Norge økte med 6,5 pst. siste år, mens prisene på andre varer økte med 3,5 pst. Dette slår negativt ut på landbrukssektoren, som blir mindre konkurransedyktig. Det er selvfølgelig negativt for forbrukerne.

Jeg vil minne om at da vi 1. juli 2001 fikk en halvering av matmomsen, var det en forutsetning at disse avgiftskuttene skulle komme forbrukerne til gode. Så mitt spørsmål blir: Vil landbruksministeren gjennomføre marginundersøkelser i alle ledd av matvarekjeden for å se hvem som har «spist» mest når det gjelder avgiftskuttene i forhold til matmomsen?

Statsråd Lars Sponheim: Ja, det vil jeg gjøre. Det varslet jeg da disse tallene fra SIFO kom og vi hadde debatten om dem.

Ved årsskiftet vil det være tre år siden vi innførte den halve matmomsen. Vi fikk den øyeblikkelige virkningen som skulle være der. Det er nok et noe uklart bilde med hensyn til hva som har skjedd etterpå. Slik vi forstår det tallgrunnlaget vi har pr. i dag, er i det alt vesentlige reduksjonen av matmomsen fortsatt på forbrukernes hender, om en kan si det slik. Men det er helt tydelig at også de ulike ledd har «spist» mer av dette.

Da man innførte halv matmoms, mente man ikke å fryse prisnivået. Det er en kostnadsutvikling og en løpende utvikling i samfunnet som fortsatt skal fange opp dette. Men det er fortsatt viktig for Regjeringen å sørge for at en vesentlig del av halveringen av matmomsen skal slå ut i prisene til forbrukerne. Derfor vil vi ha en full gjennomgang – når vi nå har tre års erfaring med halv matmoms – for å se hvilke ulike ledd som har stukket av gårde med de prisøkningene som har vært i perioden.

Øystein Hedstrøm (FrP): Prisene i Norge stiger altså betydelig, mens Lidl og andre bidrar til at prisene i f.eks. Sverige og Finland holdes nede. I en situasjon der landbruksministeren har tatt til orde for lavere matvarepriser i Norge, eller – ifølge Sem-erklæringen – for reduksjon av prisforskjellene, vil han samtidig øke kjøttkontrollavgiftene i Norge, som fra før av har ligget på europatoppen.

Jeg som opposisjonspolitiker har vanskelig for å forstå sammenhengen her. På den ene siden skal man redusere prisforskjellene eller få lavere matvarepriser. På den andre siden øker man kjøttkontrollavgiften til det dobbelte – og ligger på europatoppen. Hvordan henger dette sammen? Hvordan skal man da klare å utvikle en konkurransedyktig foredlingsindustri/landbrukssektor i Norge når det gjelder priser?

Statsråd Lars Sponheim: For det første vil jeg si at det viktigste virkemiddelet for å holde prisene på et lavest mulig nivå med vårt kostnadsbilde er å ha en virksom konkurranse. For vi har fått dokumentert ganske tydelig at vi også på helt andre områder enn mat har høyere priser på produkter i Norge enn man har i f.eks. Sverige. Derfor er det å sørge for konkurranse på alle plan et viktig virkemiddel.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å øke matavgiftene samlet, med et proveny på 195 mill. kr, for å klare å finansiere det nye mattilsynet.

Det er slik at kjøtt i alle år har vært en gratispassasjer når det gjelder løpende tilsyn. Vi har en egen kjøttkontrollavgift, som er noe annet enn generell næringsmiddelavgift. Det er betaling, timesats, for veterinærer som står ved samlebåndet og kontrollerer. Dette skal etter loven finansieres av brukerne. Men så har da kjøtt sluppet annen avgift gjennom alle disse årene. Det er det vi nå får – den samme type avgift på tilsyn fra jord til bord som alle andre næringsmidler har. Det er ingen urimelighet. Kjøtt har i alle år vært gratispassasjer på dette området.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Grethe Fossli.

Grethe Fossli (A): Trygg mat er også god helse og god forebygging av helse. Det er ikke bare et forbrukerspørsmål. Derfor står også Helsedepartementet bak den nye matloven.

Det nye mattilsynet har mange oppgaver. Blant annet skal det drive med utredningsoppgaver, med internasjonalt arbeid, kontakter osv. Dette koster penger. Bør det ikke være statens ansvar å bidra til god helseforebygging og godt helsearbeid ved nettopp å finansiere det nye mattilsynet i større grad enn det som foreslås?

Statsråd Lars Sponheim: La meg først få presisere at det er tre departementer som står ansvarlig for det nye mattilsynet – og hele matområdet. Det er foruten Helsedepartementet, som er ansvarlig for loven og for en vitenskapskomite, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet, som deler det operative mattilsynsansvaret.

Jeg deler den oppfatningen at det er et betydelig offentlig ansvar å sørge for at vi har et velfungerende offentlig mattilsyn. Det gjelder ikke minst det som har med regelverksutvikling på dette området å gjøre. Det er heller ikke foreslått å velte det over på brukerne.

Når det gjelder det løpende tilsyn, det å direkte tilføre tilleggsverdier til dem som tilvirker for å selge mat, synes jeg det er naturlig at det er de enkelte som bidrar til å betale dette. Det har Regjeringen foreslått. Alternativet er selvsagt budsjettuttellinger. Vi vet det er krevende øvelser å skaffe penger, ikke minst under behandlingene i dette huset.

Jeg vil advare sterkt mot å foreslå å redusere det ambisjonsnivået vi nå har for Mattilsynet, med de kostnader som er foreslått i neste års budsjett. Det vil være dramatisk for norsk mattrygghet.

Presidenten: Inge Ryan – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Ryan (SV): SV vil ikke delta i hylekoret om at maten er så dyr i Norge. Vi vil faktisk gi honnør til landbruksministeren fordi han setter fokus på kvalitet og på å være opptatt av trygg mat.

Men jeg vil reise et spørsmål i forhold til dette med kontroll. Når vi har hatt høringer i komiteen, har det ikke vært noen tvil om at kontrollbiten er svært dyr i Norge. Vi vet at vi på mange områder er et kostbart land, og at vi blir regulert av mange avtaler som vi ikke rår over sjøl. WTO, EØS osv. gir oss klare føringer for hva vi må gjøre i landbrukspolitikken – dessverre. Men på kontrollsiden har vi noe større handlefrihet. Da blir det for mange av oss veldig rart at vi på en måte skal være det desidert mest kostbare landet – i hvert fall i Europa – på kontrollsiden. Er det ikke mulig å få ned kostnaden på kontrollen av næringa, slik at vi på en måte kommer på samme nivå som andre land i Europa, og at staten tar en større del av denne kostnaden?

Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil gjerne igjen få presisere – for vi snakker om litt ulike ting: Kjøttkontrollen er en egen pålagt virksomhet vi skal drive, som skal betales av brukerne. Det er det vi kjenner som den offentlig ansatte veterinæren som står ved ethvert slaktebånd i Norge og kontrollerer at dyrene ikke har trikiner og andre ting vi ikke ønsker å få i oss, og som setter et offentlig stempel. Og vi vet at det er en høy timesats å ha en veterinær stående der. Det finansieres gjennom et eget fond og koster i dag 50 øre pr. kilo kjøtt. Det er ikke det generelle tilsynet for å sikre at vi har trygg mat, som starter på jordet, som starter med rester av sprøytemidler osv., og som sikrer at den maten vi får, er trygg. Det er det i tillegg det samlede Mattilsynet som skal gjøre. Der har ikke kjøttsektoren så langt betalt noe, mens alle andre har betalt knappe 2 pst. av råvarepris. Det Regjeringen inviterer til, er at også kjøttsektoren skal betale det samme som andre næringsmiddelgrupper betaler for det samlede tilsyn, men som ikke har med den lovpålagte spesifikke kjøttkontrollen på båndet å gjøre. Dette handler om ca. 41 øre i statsbudsjettet. Og i forhold til trygg mat – ikke minst i disse dager, med debatt om smuglerkjøtt og ustemplet kjøtt – bør norske forbrukere og kjøttilvirkere være glade for at vi kan ha et så omfattende mattilsyn i Norge.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil stille et spørsmål til fiskeriministeren.

Det er ikke bare antall gårdsbruk som reduseres sterkt, også fiskerinæringen gjennomgår nå en ganske kraftig strukturendring. Det skal bli færre fiskefartøy og sannsynligvis også færre fiskere.

Gjennom innretninger i neste års fiskeriavtale har Regjeringen sett det som viktigere å prioritere tiltak som skal redusere den minste delen av kystflåten, enn å prioritere tiltak som skal sikre de mest utsatte fiskemottakene, og jeg tenker da på kutt i føringstilskuddet. Forsvinner disse små fiskemottakene, vil det igjen ramme den utsatte delen av fiskeflåten, nemlig de minste fartøyene, sterkest. Resultatet blir at mange små kystsamfunn vil komme til å bli rammet av en forsterket fraflytting. Dette er altså et ledd i en sentraliseringspolitikk. Synes fiskeriministeren dette er en utvikling som er ok?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det virker som om spørsmålet bygger på en feilaktig oppfatning av at fiskeriavtalen skulle innebære et varslet kutt i føringstilskuddene. La oss ha det klart for oss at det ble brudd i forhandlingene. Da lå det på bordet et tilbud fra staten på 50 mill. kr pluss 35 mill. kr til strukturtiltak, dvs. 85 mill. kr. I fjor ble det en avtale på 70 mill. kr, pluss at vi i revidert nasjonalbudsjett plusset på 16,5 mill. kr. Det siste kravet fra Norges Fiskarlag var på 200 mill. kr. Det var da ikke grunnlag for å komme videre. Saken ligger nå til behandling i Stortinget.

Så hører jeg at spørsmålet bygger på at det i det forslaget som ligger til behandling i Stortinget, skulle være varslet et kutt i føringstilskuddet. Dessverre konstaterer jeg at Norges Råfisklag har bidratt til den desinformasjonen ved å opplyse at det i hvert fall ikke er mye over 10 mill. kr som kan disponeres til føringstilskudd. Det er en opplysning som ikke er knyttet til de faktiske forhold, for først må Stortinget vedta det, og så vil Regjeringen, i tråd med det regelverket som er, og den praksis som har vært, på nyåret fastsette fordelingen. Og da må vi komme tilbake til dette med føringstilskudd. Men det er ingenting som skulle tilsi at vi ender opp med at det ikke blir føringstilskudd til neste år.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg skal kanskje være litt mer varsom med å gå spesifikt inn på fiskeriavtalen, som, som fiskeriministeren helt riktig sier, ligger til behandling i Stortinget. Men det er et faktum at Regjeringen har prioritert et tiltak for å strukturere den minste delen av kystflåten gjennom forslag til neste års fiskeriavtale på bekostning av andre tiltak. De tiltakene som ligger i fiskeriavtalen, er velferdstiltak, og det er stort sett tiltak for å sikre den mest utsatte delen av næringen. Det er ikke til å komme bort fra at når det både ligger an til en strukturering av den minste flåten og til at industrien vil få det vanskeligere gjennom de tiltak som Regjeringen nå foreslår – en mulig fredning av kysttorsken er et annet eksempel – vil dette i sum ramme de små samfunnene.

Mitt spørsmål til fiskeriministeren, som ennå ikke er besvart, er: Synes fiskeriministeren det er greit at Regjeringen konsekvent fører en politikk som utarmer de små samfunnene – små gårdsbruk forsvinner, og de små fiskerisamfunnene rammes på samme måte?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det er en feilaktig påstand at Regjeringen fører en politikk med den målsetting som her trekkes opp, og jeg tilbakeviser ett av hovedargumentene og hovedspørsmålet knyttet til struktur og bosetting, nemlig at vi gjennom fiskeriavtalen skulle ha fjernet føringstilskuddet til flåten. Det innrømmer også spørreren er et spørsmål som er reist på sviktende grunnlag.

Dessverre har Norges Råfisklag – av alle – bidratt til å skape et slikt inntrykk. Det synes jeg i så måte er svært beklagelig at en organisasjon ser seg tjent med å bidra til.

Jeg er også forbauset over at man bruker kysttorsken som et angrep mot Regjeringen. Vi forsøker, gjennom det som nå foregår av forhandlinger med russerne og det regimet som skal etableres, både å ivareta kysttorsken som ressurs og å ivareta fiskerne og bosettingen ved fjordene på en best mulig måte. Så har Stortinget gitt sin tilslutning til en strukturering av hele kystflåten, ikke den minste flåten, men hele kystflåten. De ressursene som på den måten blir frigjort, skal forbli i de gruppene som de har vært, og dermed sikrer vi den minste flåten.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Bendiks H. Arnesen.

Bendiks H. Arnesen (A): Det blir vist til at det er brudd i forhandlingene, og at man ikke skal kutte i føringstilskuddet. Man er redd for at kombinasjonen av de kuttene som nå foreligger, og endringene bl.a. i forhold til kondemnering, skal føre til at mange kystsamfunn går dukken.

Da vil jeg gjerne spørre: Hva er det statsråden ser for seg at man skal kutte i, hvis man ikke skal kutte i føringstilskuddet, når disse forhandlingene skal skje? Og mener Regjeringen – jeg gjentar spørsmålet som ble stilt i stad – at det er behov for å endre bosettingsmønsteret i landet vårt drastisk? Er det det som ligger bak alle disse forslagene til endringer?

Statsråd Svein Ludvigsen: Nå synes jeg nok at man trekker fiskeriavtalen noe langt, når man på bakgrunn av et brudd etter et tilbud på 85 mill. kr, som er summen av 50 mill. kr og 35 mill. kr, i forhold til fjorårets avtale på 70 mill. kr, trekker den konsekvens at dette skulle være det dramatiske instrumentet for å endre bosettingsmønsteret.

Vi har konstatert brudd i forhandlingene. Da er det god praksis for at saken sendes til Stortinget og blir avgjort der, og at vi, etter at det er gjort, vedtar fordelingen av de 50 mill. kr som da er fri i forhold til at 35 mill. kr allerede er øremerket for strukturtiltak. Da er det ikke slik at jeg har varslet at vi ikke skal kutte i føringstilskuddet. Vi må få vedtatt dette først, og så får vi bestemme hvordan vi skal fordele de 50 mill. kr som ligger til grunn for forslaget i Stortinget. Men jeg konstaterer at de som nå har fordelt det og påstår at det bare er litt over 10 mill. kr som går til føringstilskudd, ikke har dekning for de påstandene. Det er desinformasjon.

Presidenten: Åsa Elvik – til oppfølgingsspørsmål.

Åsa Elvik (SV): Fiskeriministeren kan same kva ikkje komme seg vekk frå at det å innsnevre ramma til 50 mill. kr vil gå ut over noko. Det må anten gå ut over velferdstiltak, sånn som garantilotten, føringstilskott eller tilskott til lineegningssentralar. Dei to sistnemnde utgjer altså relativt små beløp, men dei bidreg i veldig stor grad til å oppretthalde den minste flåten og dei minste anlegga langs kysten.

Eg har oppfatta at ein del fiskarar, spesielt kystfiskarar, og den minste flåten føler seg svikta av denne regjeringa. Eg registrerer at Fiskeribladet brukar ganske sterke ord på leiarplass i fredagens avis, der dei seier at fiskeriministeren si utsegn om at han ønskjer «å forandre for å bevare» blir meiningslaus, og at han heller burde snakke om «å forandre for å utslette». Det er ganske sterke ord frå den største fiskeriavisa langs kysten.

Eg registrerer òg at fiskarane føler seg svikta fordi denne regjeringa prioriterer å kvitte seg med dei minste båtane framfor å leggje til rette for at små båtar og små mottak skal overleve.

Er fiskeriministeren fornøgd med situasjonen som han no er?

Statsråd Svein Ludvigsen: Det blir jo ikke mer riktig av at representanten framsetter den påstand at denne regjeringen skal ha bort de små båtene. Vi har gjennomført, med støtte fra Stortinget, et tiltak for å strukturere flåten for å øke lønnsomheten. De ressursene som blir frigjort, skal tilbakeføres til de gruppene. Det betyr at den minste flåten vil få et bedre driftsgrunnlag. Så får vi brudd i forhandlingene etter at det siste kravet fra Fiskarlaget er på 200 mill. kr. Avtalen i dette året er på 70 mill. kr. Vi har lagt fram et forslag på 50 mill. kr pluss 35 mill. kr. Det er et forslag som nå ligger til behandling i Stortinget. De 50 mill. kr skal fordeles på flere formål hvis det finnes formålstjenlig, men først skal Stortinget vedta beløpet.

Vi må også ta med oss at det i fjor var 38 tilføringstilskudd. I tillegg var det garantilott, i tillegg var det bl.a. selfangst og en del andre tiltak. Det skal vi da fordele på nyåret når Stortinget har vedtatt det, men det er ingen grunn til å tegne skremselsbilder, som man bidrar til nå, enten man refererer til Fiskeribladet eller til Norges Råfisklag, og påstå at det ikke blir noe til føringstilskudd.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at for den som ikke er medlem av vedkommende fagkomite, høres det ut som om både spørsmål og svar nå er repetert tilstrekkelig mange ganger.

Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Det er mulig presidenten ikke har helt rett i det. Iallfall er det slik at når man ikke bare hører på hva Regjeringen sier, men også ser på hva denne regjeringen faktisk foreslår innenfor fiskernæringen, er det vanskelig å konkludere på annen måte enn at det man står overfor her i fiskerinæringen, er en villet sentralisering.

Mitt spørsmål til fiskeriministeren er da: Har Regjeringen skaffet seg noen oversikt over hvor mange fiskere som skal ut av næringen som følge av de strukturendringene Regjeringen nå har fått gjennomført sammen med Fremskrittspartiet? Og: Dersom man reduserer føringstilskuddet, hvor mange lokale mottak skal vekk? Har fiskeriministeren gjort noen beregninger på det? Og videre: Har fiskeriministeren foretatt noen som helst vurdering av hva de tiltakene som nå enten er gjennomført eller kan bli foreslått, faktisk vil bety for bosettingen langs kysten i Norge?

Statsråd Svein Ludvigsen: Vi begynner vel etter hvert å fjerne oss langt fra fiskeriavtalen, for det vi nå tar opp, er den debatten som var knyttet til strukturtiltakene, og som Stortinget har vedtatt.

Det er feil å si at dette er en villet sentralisering. Vi ser at i hele etterkrigstiden, og da er det annen verdenskrig det er snakk om, har vi hatt en reduksjon i antall fiskere i flåte, og vi ser at det samme skjer på industrisiden. Det har noe med ressursgrunnlag å gjøre, og det har noe med manglende lønnsomhet å gjøre. Det vi nå gjør gjennom flere tiltak, er å snu en uheldig utvikling. Det verste vi kunne gjøre, ville være å gjøre ingen ting, slik som representanten Arnstad anbefaler oss å gjøre. Da ville det ha gått enda verre. Vi snur nå en utvikling gjennom å sikre lønnsomheten, sikre rekrutteringen og sikre driftsgrunnlaget for fiskeriindustribedriftene på helårsbasis. Og da er det slik at denne regjeringen gjør mer på fiskeriområdet for å stanse en utvikling, enn Regjeringen har gjort i forkant av det arbeidet vi har startet, og som vi har fått tilslutning for i Stortinget.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren. Det er vel ingen stor overraskelse.

Vi har utvidet territorialgrensen til 12 nautiske mil. Vi skal opprette en trafikksentral i Vardø, og det er bra. Samtidig er det nedsatt et utvalg av Fiskeridepartementet som går inn for at fiskefartøyene har vikeplikt i seilingsleden langs kysten. De har vikeplikt i «turning point». Det hjelper lite hvis man har not ute. Man kan ikke vike mye når man ligger med not ute.

Har fiskeriministeren tenkt å gjøre noe med dette, altså at fiskefartøyene har vikeplikt? Folk krever svar på det, for de tror ikke det er sant. Det ville være veldig artig å få rede på i dette huset om fiskeriministeren har tenkt å gjøre noe, og om han kan gjøre noe, og hva man kan tenke seg å gjøre.

Statsråd Svein Ludvigsen: Representanten Bastesen reiser jo en del problemstillinger som ikke nødvendigvis henger sammen, som territorialgrensen, farleier og vikepliktproblematikken. Men som det blir referert til, er dette av de ting som vi arbeider med i departementet. Jeg har nok behov for å få de anbefalingene og få belyst disse problemstillingene før jeg trekker noen konklusjon.

Når vi har trukket konklusjonen og fått gjennomgått disse tingene, skal jeg gjerne bidra til, både i Stortinget og overfor enkeltrepresentanter, å få fram det beslutningsgrunnlaget vi har, og den beslutningen som skal fattes.

Men for øvrig er det faktisk både lovmessige og internasjonale konvensjoner og regelverk som regulerer dette med trafikken og vikeplikt.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg står her, og jeg har jo drevet med fiske. Jeg kjenner IMO-reglene. At fiskefartøyer har vikeplikt i seilingsleder, er ikke noe nytt. Det burde også Fiskeridepartementet vite. Folk krever et svar, om det virkelig er tilfellet at utvalget, nedsatt av Fiskeridepartementet, går inn for at fiskebåter har vikeplikt i seilingsleder. Det er ikke noe som en trenger å sende ut på høring. Det bare er sånn. Det har vi skrevet under på.

Hva har man tenkt å gjøre?

Statsråd Svein Ludvigsen: I forbindelse med den økte trafikken langsmed norskekysten har Regjeringen og Stortinget sett nødvendigheten av å utvide territorialgrensen. Den vil være på plass fra 1. januar 2004. I tilknytning til det har man sett nødvendigheten av å etablere farleder innenfor territorialgrensen, for på den måten å lede trafikken så langt ut fra kysten som vi kan i henhold til internasjonale konvensjoner. Det forhindrer ikke at trafikken kan gå lenger ut, og mye av trafikken vil gå utenfor territorialgrensen. Da er det naturlig når vi etablerer farledene, at vi gjennomgår hele regelverket og håndteringen av trafikken i farledene.

I den sammenhengen er det at vi ser på alle problemstillingene. Men det er ikke mulig for meg å svare noe mer konkret på den problemstillingen som her tas opp. Jeg synes vi nå skal få gjort arbeidet i forbindelse med etableringen av farledene, før vi trekker noen flere konklusjoner.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til kulturministeren.

Når det gjelder mediepolitikken i Norge, er det slik at vi ønsker et større mangfold, også i eteren. Når vi ser på konkurranseforholdene for de kommersielle kanalene og de ikke-kommersielle, vil vi se at det i den siste tiden har vært en vridning i favør av de kommersielle, simpelthen fordi utfordringene for dem som ikke har kommersielle inntekter, er veldig mye større, knyttet til en rekke store utfordringer i tiden framover, både i forbindelse med digitalisering, bakkenett, barne- og ungdomsprogram og de konsesjonsvilkår som ministeren og Stortinget sammen ble enige om.

Mitt spørsmål til kulturministeren er: Ser statsråden for seg at denne konkurransesituasjonen kan fortsette på samme måte som nå, nemlig i disfavør av en kanal som for mange av oss er et stort pre, nemlig en ikke-kommersiell, en ikke reklamefinansiert kanal? Dette vet jeg kulturministeren er enig i. Men det er klart at det vi nå ser, gjennom det siste statsbudsjettframlegget, i praksis er en favorisering av de kommersielle kanalene, simpelthen fordi de kanalene som ikke lever av reklame, ikke har den samme muligheten til øvrig inntekt, som f.eks. reklamekanalene har.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det var eit ganske omfattande og veldig viktig spørsmål.

No meiner eg at dei meir enn tre milliardane som vi løyver til NRK via kringkastingsavgifta, absolutt bør vera eit godt tilskot til NRK for å driva god, ikkje-kommersiell kringkasting. Det er mange problemstillingar, og det er fleire av dei som ligg til behandling i Stortinget.

Representanten nemnde digitalisering og bakkenett. Eg håpar vi klarer å koma fram til einigheit der, slik at vi får sett i gang utbygging av eit bakkenett, slik at óg konkurranseforholda blir betre mellom dei ulike instansane.

Vi har valt i dette landet å ha ein statsfinansiert kanal, NRK, og vi har nokre reklamefinansierte TV- og radiosendarar. Slik trur eg òg det vil vera i framtida. Med det forslaget vi har lagt fram i statsbudsjettet når det gjeld NRK, meiner vi at NRK absolutt bør ha moglegheit til å gjennomføra gode program som viser at NRK er eit alternativ til mange av dei kommersielle sendarane.

Eg er einig med representanten i at det kan sjå ut som at programtilbodet blir stadig meir likt. Det er ei utfordring for NRK. No vil ikkje eg som generalforsamling i NRK gå inn og begynna å dirigera kva for sendingar og program dei skal ha. Det reknar eg med at representanten òg er einig i at eg ikkje skal gjera. Men samtidig er det ei viktig oppgåve for NRK å visa at dei er finansierte på den måten, at dei skal vera eit alternativ til mange av dei andre, som berre byggjer på det kommersielle.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for svaret.

Det er klart at vi skal ikke her i salen være generalforsamling, og vi skal heller ikke drive budsjettbehandling når det gjelder et slikt spørsmål. Men det overordnede synet er at nå står NRK – og for så vidt også TV 2 – overfor et teknologisk kvantesprang som er såpass omfattende at det vil kreves store investeringer. Dette må NRK ta, selvfølgelig. Men i tillegg til alt det andre NRK driver, er NRK på mange måter også nasjonens arkiv, knyttet til at de har mange episoder, mange programmer og mye av det som er nasjonens identitet, på lyd og bilde. Dette må digitaliseres og tas vare på for framtidige generasjoner. En del av dette er ikke en del av programvirksomheten. Når man da får rammevilkår som gjør at dette må tas gjennom ordinær drift, er det klart at det kan oppleves vanskelig. Det har jeg stor forståelse for.

Poenget er da: Hvordan klarer man å sørge for at disse store teknologiske kvantesprang, ivaretakelse av det som er nasjonens hukommelse, tilpasses den økonomi man har? Det er selvfølgelig min store bekymring, i tillegg til at NRKs tilstedeværelse i hele landet må opprettholdes gjennom sitt distriktskontornett, som de kommersielle i samme grad selvfølgelig ikke har. Dette er en stor mediepolitisk utfordring, som jeg tror kulturministeren og SV vil være enige om. Men akkurat nå er konkurransen dessverre i favør av de kommersielle, og ikke i favør av de ikke-kommersielle, som ligger vårt hjerte nær.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er ikkje heilt einig i beskrivinga av at konkurransen er i disfavør av NRK og i favør av dei ikkje-kommersielle, for vi har laga rammevilkår for NRK som eg synest er gode. Vi har valt ikkje å auka kringkastingsavgifta denne gongen. Eg tenkjer her på litt lengre sikt i forhold til NRK. NRK hadde eit stort ynske, som vart lagt fram for meg då eg vart kulturminister, nemleg det å få koma inn i momssystemet. Dei har òg no fått den momssatsen som dei har bede om, fordi dei skal ha romslegare rammevilkår og større fridom i forhold til korleis dei produserer programma sine. Det har dei fått.

Så veit vi at Stortinget òg har vedteke at når det gjeld digitaliseringa og bakkenettet, er det noko som skal skje utan statlege midlar, men det skal skje på kommersiell basis. Det står Stortinget bak. Det er ikkje til neste år dei store utteljingane vil koma på akkurat den utbygginga, det blir i åra som kjem. Eg trur likevel at NRK treng betre økonomiske rammer i åra som kjem, ikkje berre fyrst og fremst til neste år, for til neste år kan dei få full utteljing av at dei har kome inn i momssystemet. Og så må vi sjå på kva behovet blir i åra som kjem.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Trond Giske.

Trond Giske (A): Kulturminister Svarstad Hauglands budsjett innebærer at NRK for første gang siden krigen ikke får kompensert for økte kostnader. Det står i budsjettet at det innebærer en videreføring av NRKs økonomiske rammebetingelser på dagens nivå, men ifølge regnestykkene kommer NRK 100 mill. kr dårligere ut. Så mitt første spørsmål er om ikke kulturministeren gjennom sitt budsjett har feilinformert Stortinget når det gjelder NRKs rammebetingelser.

I tillegg er NRK inne i en femårig omstillingsprosess, og da gjelder det å ha forutsigbare rammer. Og mitt andre spørsmål er: Er det ikke litt uprofesjonelt eierskap å endre rammebetingelsene for en bedrift som er inne i den type omstilling, og som gjør en kjempeinnsats for å rasjonalisere sin drift og få mest mulig program ut av pengene?

NRK er kanskje det viktigste mediet vi har for å dekke hele Norge, for å sørge for god distriktsprofil og for å sørge for allmennkringkasteroppdraget. Mitt tredje spørsmål er om kulturministeren ikke synes det er viktig å sørge for at NRK har skikkelige økonomiske rammebetingelser.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jo, eg synest det er viktig. Det er mange som har vist til den siste krigen i dag, både ein og to gonger, og det kan godt henda at det er tilfellet. Men poenget er at vi har lagt inn andre føringar for NRK som gjer at dei ifølgje seg sjølve får større rom i forhold til programproduksjonen, og at det òg vil vera godt for dei økonomisk.

Ein av grunnane til at vi ikkje har gjort noko med kringkastingsavgifta denne gongen, er at NRK og kringkastingsavgifta stadig er under press fordi det er ein del som ikkje får inn NRK2. Eg meiner at når vi får digitaliseringa på plass, kjem klagene frå alle dei som ikkje får inn NRK2 – som gjer at vi har eit press på NRK – til å falla vekk, og då kan det vera meir naturleg å heva kringkastingsavgifta, slik at NRK framleis skal kunna vera den gode ikkje-kommersielle kanalen i Noreg. Eg kjem til å kjempa for at han framleis skal vera det, og eg vonar òg at det vil bli tilfellet.

Presidenten: Magnar Lund Bergo – til oppfølgingsspørsmål.

Magnar Lund Bergo (SV): Statsråden og jeg har hatt noen runder før om distriktskontorene i NRK. Det er en del av pakken, og det er også en del av omstillingen som har vært upopulær ute i distriktene.

Slik jeg har forstått statsråden, har statsrådens egentlige ønske vært som SVs, å opprettholde distriktskontorer med egen administrasjon i alle fylkene. Derfor ble jeg litt overrasket da jeg fikk kjennskap til at de besparelsene som er foretatt i forbindelse med den omstruktureringen som er gjort i NRK, betyr 7 kr pr. lisens. Kunne statsråden tenke seg å ta et initiativ, slik at Stortinget kunne få til behandling muligheten for å gjenopprette kontorer i alle fylkene for en tier mer i lisens?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dette er jo ein runde som vi har hatt mange gonger, og her kjem òg balansegangen mellom å vera ei generalforsamling i NRK og å gi styringa i NRK fridom i forhold til korleis dei organiserer arbeidet sitt, inn. Eg kjem til å følgja nøye med i det som skjer i NRK i forhold til distriktskontora. Eg har òg teke nokre grep som gjer at vi held ein del distriktskontor ved lag, noko eg er veldig glad for.

Når det gjeld det samarbeidet som har skjedd i nokre fylke, kjem vi til å følgja nøye med på kva for programtilbod lyttarane og sjåarane får. Det er det endelege programtilbodet til lyttarane og sjåarane som er viktig. Dette har ikkje fungert lenge nok til at ein kan trekkja nokon konklusjon om at det har blitt dårlegare. Kanskje det til og med har blitt betre i nokre fylke – kva veit eg om det? Men vi har i alle fall ikkje nok kunnskap enno til å trekkja ein konklusjon. Eg ser på representanten at han meiner at det må bli dårlegare, men det meiner ikkje eg treng vera resultatet. Det er klart at når dei slår saman ein del av administrasjonen, skal dei likevel laga program, og den delen er blitt styrka.

Som sagt, vi kjem til å følgja dette nøye, og eg kjem i alle fall ikkje i dag til å seia til Stortinget at dei skal gå inn for at det skal vera distriktskontor i alle fylka, og at dei skal påleggja NRK å gjera det.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.