Ågot Valle (SV) (komiteens leder): Budsjettinnstillinga fra kontroll- og konstitusjonskomiteen bruker ikke å innebære den store dramatikken – heller ikke i år. Men i år fører budsjettforliket til kutt i de kapitlene som faller inn under komiteens ansvarsområder – i hvert fall i noen av dem. Og det er ganske uvanlig.

Innstillinga viser at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene danner flertall, mens både SV og Fremskrittspartiet har alternative forslag. Budsjettinnstillinga omfatter Stortinget og de institusjonene som er underlagt Stortinget. Det gjelder Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene.

Jeg er sikker på at jeg har hele komiteen med meg når jeg uttrykker tilfredshet med den jobben som gjøres av disse, så vel som av Stortingets administrasjon og ansatte. Den største budsjettøkninga har Stortinget fått, slik tilfellet var for 2002 og 2003. Det skyldes vedtak som er gjort tidligere, først og fremst etableringa av komitehuset i Akersgaten og øvrig istandsetting av nye lokaler og integrering av disse i Stortingets bygningsmasse.

Jeg vil spesielt nevne oppbygginga av et opplevelsessenter, som en samlet komite mener vil komme til å bety en styrking av arbeidet med å legge til rette for økt demokratisk engasjement blant ungdom. Både komiteen og Presidentskapet har besøkt et tilsvarende senter i det danske Folketinget, og har ved selvsyn opplevd engasjert ungdom som politikere for en dag.

Komitehuset vil stå ferdig i løpet av vårsesjonen 2004. Jeg er sikker på at komitehuset vil lette arbeidet for komiteenes arbeid og ivareta den demokratiske nyvinningen som åpne komitehøringer er og har vært, på en enda bedre måte. Det at komitehøringene som hovedregel er åpne, er en viktig del av det kontinuerlige arbeidet med å styrke demokratiet. Demokratiet forutsetter åpenhet, bl.a. åpenhet rundt hvem det er som driver lobbyvirksomhet, og dermed hvem som kan legge viktige premisser for Stortingets beslutninger.

Stortinget har gjennomgått effektiviseringstiltak. Jeg vil spesielt nevne arbeidet med VIS-prosjektet som ble igangsatt i 2001, og som bl.a. har resultert i et nytt dokumentlager, portalsystem og publiserings- og agentverktøy. Dette har i hvert fall fått to konsekvenser: For det første er forhåpentligvis Stortingets arbeid mer tilgjengelig overfor allmennheten. For det andre har dette og diverse andre tiltak ført til at Stortingets papirforbruk er redusert med 30 tonn i forhold til 2001.

Budsjettforliket innebærer et kutt på 13 mill. kr i Stortingets driftsutgifter og 7 mill. kr mindre til kjøp av leiligheter, samtidig som Stortinget er pålagt salg av leiligheter for samme sum. Som følge av endrede anslag for ombygginga av komitehuset, innebar finansvedtaket likevel en økning på 13 mill. kr til dette formålet. Det er i tråd med anmodningen fra Presidentskapet. Kuttet i driftsutgiftene vil nødvendigvis kreve at reisevirksomheten blir mindre og stiller større krav til enda mer effektiv drift.

Riksrevisjonen er Stortingets viktigste instrument for at Stortinget kan utøve sin kontrollfunksjon. Jeg vil understreke betydningen av at Riksrevisjonen får det rommet som trengs, for å gjøre den jobben som skal gjøres. Det vil vi kunne komme tilbake til i løpet av våren når komiteen skal behandle forslag til lov og instruks for Riksrevisjonen. Budsjettforliket innebærer et kutt på 10 mill. kr i forhold til Presidentskapets opprinnelige forslag når det gjelder Riksrevisjonen. Når det gjelder SVs innstilling til dette, vil jeg komme tilbake til det seinere.

Sivilombudsmannen fikk ved budsjettbehandlinga i fjor flere stillinger og kunne gå til innkjøp av nytt utstyr, bl.a. arkivsystem. Flertallet, alle bortsett fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Presidentskapets opprinnelige forslag for neste år. Komiteen forutsetter at Sivilombudsmannen med dette forslaget kan videreføre driften på inneværende års nivå. Komiteen slutter seg til det viktige målet det er å få redusert saksbeholdningen, og den tida det tar å behandle klagesaker. Komiteen ser positivt på at Sivilombudsmannen nå legger mer vekt på generelle undersøkelser av saksbehandlingsrutinene i forvaltninga. Både Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet oppfordrer Sivilombudsmannen til mer på eget initiativ å fremme saker overfor Stortinget utenom årsmeldinga, spesielt gjelder det saker som er av prinsipiell karakter, eller av stor allmenn interesse. Det vil gjøre at Stortinget vil kunne være bedre oppdatert og gi Sivilombudsmannen tilbakemeldinger underveis.

Så til Sosialistisk Venstrepartis forslag. Vi vil styrke EOS-utvalgets arbeid ved å foreslå en ny stilling som fagsekretær innenfor IKT-området. I et brev til Presidentskapet viser EOS-utvalget til at informasjonsutveksling og samarbeid mellom de forskjellige landenes EOS-tjenester har økt betraktelig etter 11. september 2001, og til opptrappinga av kontraterrorarbeidet. Men dette krever også økt kompetanse og økte ressurser hos dem som skal kontrollere tjenestene. Kontroll blir stadig viktigere ut fra et rettssikkerhetsperspektiv og et demokratiperspektiv. Vi håper at EOS-utvalget kan få den tiltrengte stillingen ved neste korsvei.

Forliket innebærer, som jeg har sagt, et kutt på 10 mill. kr i forhold til det opprinnelige forslag til bevilgning til Riksrevisjonen. Nå sier Riksrevisjonen at det er forsvarlig å redusere utgiftene med halvparten. Ytterligere kutt vil bety reduksjon av aktivitetsnivået. SV kan ikke slutte seg til et forslag som innebærer redusert aktivitetsnivå, fordi Riksrevisjonen får flere og ikke færre oppgaver i 2004. SV foreslår derfor 5 mill. kr mer til Riksrevisjonen og 590 000 kr mer til EOS-utvalget i forhold til flertallets forslag. Siden vi må forholde oss til den vedtatte ramma, foreslår vi en tilsvarende reduksjon i Stortingets driftsutgifter.

Med dette legger jeg fram komiteens innstilling og tar opp SVs forslag.

Presidenten: Representanten Ågot Valle har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Kjell Engebretsen (A): Jeg slutter meg på alle vesentlige områder til komitelederens gjennomgang av saken. Likevel har jeg noen få kommentarer til et budsjett som sjelden skaper de store debattene her i salen, som komitelederen sa – ikke fordi dette budsjettet er uviktig, tvert imot, men fordi det vanligvis er stor enighet om budsjettet. Slik er det også i år.

Som vi hørte i komitelederens innlegg, er det en viss uenighet når det gjelder Riksrevisjonens budsjett. Det er riktig at Riksrevisjonen har fått 10 mill. kr mindre enn det som var beregnet å være behovet for kommende år. Nå er det svært få virksomheter, om noen, som får det budsjettet de reelt sett mener de har behov for. Ikke engang Stortinget får det. Men nå skal det legges til at Riksrevisjonen har en veldig spesiell rolle i vårt samfunn. De gir sitt betydelige bidrag til at Stortinget kan utøve den grunnlovsbestemte kontroll med Regjeringen og forvaltningen. Vi skal naturligvis ikke sette oss i en situasjon der dette arbeidet og denne kontrollen svekkes. Nå mener vi at Riksrevisjonens virksomhet ikke svekkes gjennom dette budsjettet. Riksrevisjonens budsjett for det kommende år har en vekst på 3,3 pst., selv etter reduksjonen, hvilket innebærer en realvekst også når vi korrigerer for inflasjonsutviklingen.

Et annet område er EOS-utvalget og deres viktige arbeid for Stortinget. De har vist og underbygd behovet for å styrke virksomheten med en stilling. Det er stor enighet i komiteen om at det er behov for det. Vi beklager at det ikke er mulig å få dette til innenfor eksisterende rammer, slik det ser ut nå. Det er imidlertid bred enighet om at behovet for stillingen er til stede. Vi vil aktivt vurdere om det er mulighet for omdisponeringer i løpet av året, slik at denne stillingen kan komme på plass.

Arbeiderpartiet vil stemme for innstillingen og mot de mindretallsforslagene som vil bli tatt opp.

Carl I. Hagen (FrP): Det er meg bekjent første gang – i hvert fall i den tid jeg har vært i dette hus – at det i forbindelse med budsjettforhandlinger i huset har kommet forslag om å redusere på den foreslåtte bevilgning fra Presidentskapet når det gjelder Riksrevisjonen. Det er første gang. Og det er ikke noe særlig hyggelig når vi tenker igjennom betydningen av at vi må ha en forsvarlig kontroll med statsforvaltningen etter at statsforvaltningen har vokst ganske kraftig både når det gjelder antall og maktutøvelse. Det bekymrer meg. Vi har tidligere ledd litt av andre land når vi snakker med Riksrevisjonen, når man sier at et av de våpnene de som vi kontrollerer, kan bruke mot oss, er at hvis vi blir for aktive, reduserer de våre bevilgninger. Vi har smilt litt av det når vi har hørt det, for sånn er det jo ikke i Norge. Sånn er det også nå i Norge.

Tidligere, nåværende og sikkert kommende regjeringspartier har gått sammen om å kutte i Riksrevisjonen. Jeg er enig med Kjell Engebretsen i at det ikke er dramatisk. Men det er altså første gang, og det er et signal. I brev fra Riksrevisjonen går det frem at dette vil medføre redusert aktivitet. Derfor er det litt prinsipielle bekymringer jeg har når den kontrollerte reduserer kapasiteten til kontrolløren. Det burde ikke Stortinget ha vært med på. Så vi er ikke med på noen reduksjon i bevilgningen til Riksrevisjonen.

Så sier Kjell Engebretsen at det må være mulig med en omdisponering for å få plass til en ny stilling i EOS-utvalget. Det kunne man gjort nå. Det hadde vært fullt mulig, som bl.a. Sosialistisk Venstreparti og vi gjør, å finne andre måter å dekke inn reduksjonen på i rammeområde 14, som vi har til behandling. Vi har foreslått å forskyve noe av investeringene i Stortinget, som er ganske store for tiden. Vi har lært av Regjeringen og Arbeiderpartiet, som mener de har funnet inndekning i sitt budsjettforlik ved ganske enkelt å konstatere at en del planlagte regninger som man skulle betale i desember neste år, blir forskjøvet ut til januar året etter, fordi det ikke er full fremdrift i investeringsprosjektene. De kaller det altså inndekning å flytte betaling av en regning fra desember 2004 til 2005. Da må vi utmerket godt kunne planlegge slik i Stortinget også at vi trekker noen av de store investeringene vi har, over i 2005, og dermed finner inndekning.

Det andre området vi har ment at det er betydelige muligheter til å redusere på i Stortinget, er reisevirksomheten, både komitereisevirksomheten og delegasjonsreisevirksomheten. Det er etter hvert kanskje også et problem når det er veldig mange ute på reise, å få Stortinget beslutningsdyktig og funksjonsdyktig. Så det er mange som hadde hilst velkommen en reduksjon i reisevirksomheten. Når det gjelder eventuelle delegasjonsreiser, kunne vi kanskje revurdere om vi må være med i absolutt alle de organisasjoner vi nå er med i. For egen del vil jeg peke på at vi ikke hadde hatt noen problemer med at vi sluttet å være med på Nordisk Råd-delegasjonen, fordi parlamentarikerforsamlingen i Nordisk Råd ikke har den betydningen som den kanskje hadde en gang, på 1960- og 1970-tallet.

Vi vil altså kutte der istedenfor, og på den måten har vi funnet rom for å opprette en ny stilling i EOS-utvalget. Det samme kunne Arbeiderpartiet ha gjort ved å prioritere litt annerledes, kanskje kuttet litt mer på Stortingets reisevirksomhet, for å finne rom til den stillingen i EOS-utvalget som utvalget selv har bedt om. Det er ikke mulig med noen omdisponering innenfor kap. 44, Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, for der er det bare én post, og den heter «driftsutgifter». Hvis man skal øke noe der, må det komme som tilleggsbevilgning fra Stortinget. Jeg forstår det slik at det ikke er så lett innenfor et budsjettforlik med rammer. Men man kan kanskje se frem til revidert. Da er det ikke noen rammer, det er ikke noe krav om inndekning, og man kan bruke friske penger. Det er det i så fall ikke noe problem for oss å gi vår tilslutning til i forbindelse med revidert, men vi skulle ønske at vi kunne fått gjort det med en gang.

Fremskrittspartiet ønsker også å styrke Sivilombudsmannen. Vi konstaterer fortsatt at det er stor pågang av saker, og at saksbehandlingstiden ikke er god nok som følge av mangel på ressurser. Vi styrker derfor Sivilombudsmannens budsjett med 2 mill. kr.

Vi har selvsagt holdt oss til de rammevedtak som Stortinget har fattet, men med en annen innretning på rammeområde 14. Vi har også sørget for at det ikke er kutt i driftsutgiftene for Stortinget slik at f.eks. en komite som ønsker å avholde en åpen høring, blir møtt med at nei, det kan vi ikke, for det har vi ikke budsjettmidler til. Det er også påpekt fra Presidentskapet at det kan være en mulighet for at vi må redusere antall åpne høringer på grunn av budsjettproblemer. Det synes ikke vi er hensiktsmessig og fornuftig. Vi tror at f.eks. høringer er en fornuftig og god arbeidsmetode, som vi burde ta oss råd til å holde. Derfor har vi altså kuttet på andre områder.

Med disse ord tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet til bevilgninger på rammeområde 14.

Presidenten: Representanten Carl I. Hagen har tatt opp det forslag han viste til.

Modulf Aukan (KrF): Det meste i budsjettet vi behandlar i dag, er vi samde om. Eg vil berre kort kommentera dei punkta der Kristeleg Folkeparti vert utfordra i debatten her no.

Eg merka meg at representanten Hagen sa at løyvingane til Riksrevisjonen er reduserte samanlikna med framlegget frå Riksrevisjonen sjølv. Grunnen til at løyvingane er kutta, er såre enkel: Avtalepartane i budsjettforliket valde ikkje å freda noko område når vi skulle finna inndekning for budsjettavtalen. Så enkelt er det. Men situasjonen for Riksrevisjonen er ikkje dramatisk. Eg merka meg at det var òg representanten Hagen samd i. Neste år vert det sjølv etter kuttet ein auke i løyvingane på i underkant av 10 mill. kr – altså, som representanten Engebretsen sa, 3,3 pst. Riksrevisjonen får meir enn 300 mill. kr å driva for. Alle andre statsetatar har dei siste åra opplevd kutt i samband med budsjettarbeidet. Neste år må også organisasjonen Riksrevisjonen finna ut på kva måte det er mogleg å driva meir effektivt for dei midlane som dei trass i alt får. Når det gjeld utsegna frå Hagen om at ein har ei holdning til budsjettet til Riksrevisjonen som syner at ein er skeptisk til å driva kontroll, trur eg ikkje ein kan utleia det av dette forslaget. Den auken som trass i alt ligg der, er ei trygging, og det vil gje ei viss utfordring til organisasjonen Riksrevisjonen om å driva effektivt og solid, slik han har gjort fram til no.

Martin Engeset (H): Komiteens leder pekte i sin innledning på at en av årsakene til økningen i Stortingets budsjett var investeringene og opprustningen av det såkalte komiteenes hus, og også det som kalles opplevelsessenteret. Jeg har lyst til i denne sammenheng å peke på at den nyvinningen som dette opplevelsessenteret representerer, nok er noe som i årene fremover kommer til å fremstå som en meget klok beslutning av Stortinget, fordi det vil bidra til at Stortinget åpnes opp for nye grupper, og at nye grupper av ungdom får mulighet til å kunne lære om politiske prosesser og det som foregår her på huset. Det har en betydelig egenverdi, som jeg tror vi ikke skal undervurdere, så jeg ser frem til den dagen da dette kan tas i bruk.

Ellers vil jeg gjerne komme med et par kommentarer knyttet til budsjettforliket og de kutt som følger av det. I sitt innlegg gjorde representanten Hagen et forsøk på å formulere en slags konspirasjonsteori om at det i dette kuttet på Riksrevisjonen lå til grunn en slags «takk for sist» eller hevn fra noen som mente at Riksrevisjonen var for nidkjær i tjenesten. Han mer enn antydet i hvert fall at det kunne være en slik sammenheng. Det må jeg si jeg reagerer ganske sterkt på, for jeg tror ikke vi kan opptre slik at noe område skal være varig vernet for enhver reduksjon. Dessuten er det jo pekt på i innstillingen, dokumentert til fulle, at det blir en reell vekst for Riksrevisjonen også neste år, men i forhold til det opprinnelige forslaget blir det altså noe reduksjon. Men veksten blir altså fortsatt reell etter at man har tatt hensyn til prisstigningen.

Ellers viser innstillingen at også Stortinget må gå gjennom sin egen virksomhet. Det ligger ved denne innstillingen et brev fra Presidentskapet om hvordan man tenker seg at disse kuttene som kommer på Stortingets virksomhet, blir å følge opp i året som kommer. Det viser altså at også Stortinget må gå i seg selv og gjøre tingene på en mer effektiv og rimeligere måte.

For øvrig vil Høyres representanter stemme for flertallsinnstillingen og mot de fremsatte forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.