Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til olje- og energiministeren:
«Forbruket av elektrisitet
ble kraftig redusert i 2003 i forhold til foregående år.
Det kan være interessant å se
på hva som er årsaken til nedgangen i forbruket,
og ikke minst kan det være interessant å få greie
på konsekvensene. Mulige forklaringer kan være
at høye strømpriser har vridd forbruket
over til andre, mer forurensende, energikilder.
Hvilke alternative energikilder har blitt konsekvensen av
de høye strømprisene i 2003, og hvilke
konsekvenser har dette i forhold til forurensende utslipp?»
Statsråd Einar Steensnæs: Et viktig bidrag til forsyningssikkerheten
i det nordiske energisystemet er de tilpasningene som forbrukere
og produsenter gjennomfører når markedsforholdene
tilsier det. I 2003 førte slike tilpasninger, ifølge
NVE, til redusert bruk av elektrisitet med
i størrelsesorden 6 TWh sammenlignet med 2002. Om
lag halvparten av dette kan forklares med at temperaturene i gjennomsnitt
var høyere enn året før.
De høye prisene på elektrisk
kraft gjennom store deler av 2003 førte til et spesielt
sterkt fokus på kraftforbruket. Mange valgte derfor å ta
i bruk andre oppvarmingsalternativer der det var mulig,
for å begrense de samlede oppvarmingskostnadene. Salgstallene
for 2003 tyder på at det særlig var olje
og ved som kom til erstatning for elektrisitet.
Beklageligvis er tallene for ved svært
usikre, mens salgstallene for oljeprodukter er relativt gode. Sammenlignet
med året før økte bruken av
fyringsolje og fyringsparafin med om lag 2 TWh
i 2003. Økningen i oljesalget kan ha bidratt med økte
CO2-utslipp og NOx-utslipp i størrelsesorden 750 000 tonn
og 600 tonn.
I tillegg førte prisøkningen
til økt produksjon av kraft fra kraftprodusenter
som er avhengige av høyere priser enn normalt, for å ha
lønnsom produksjon. Når vannkraftproduksjonen
svikter, vil det på kort sikt ikke være mulig å erstatte
bortfallet med tilsvarende miljøvennlig kraftproduksjon.
Man må derfor regne med at utslippene av CO2 og NOx fra
kraftproduksjonen i omkringliggende land har økt i 2003,
sammenlignet med 2002.
Jeg har nå omtalt den kortsiktige
effekten av forrige års spesielle situasjon
på kraftmarkedet. De mer langsiktige virkningene har større
interesse. Myndighetene gjennomførte på det tidspunkt
da kraftsituasjonen var mest anstrengt, tiltak som hadde til formål å bidra
til energiomlegging på kort og lang sikt. Både
gjennom en egen informasjonskampanje og en ordning for strakstiltak
ser det ut som om investeringene i nytt utstyr tar seg opp. Dette
gjelder i særlig grad for varmepumpeteknologien, hvor det
i 2003 ble installert over 30 000 varmepumper. Det
er en vesentlig økning fra nivået i
2002, hvor det ble installert ca. 20 000 varmepumper,
og som til da var et toppår. Prisen på varmepumper
har også gått betydelig ned. Også for
pelletskaminer og styringssystemer, som inngikk blant støtteberettigede
teknologier, er utviklingen positiv. I tillegg er Enova tilført økte
finansielle midler til å støtte prosjekter innenfor
ny fornybar energiproduksjon
og energisparing. Sammen med andre tiltak for en miljøvennlig
omlegging av energiproduksjon
og energibruk vil det bidra til å styrke forsyningssikkerheten
og redusere miljøulempene fra energiproduksjon og energibruk.
Rolf Terje Klungland (A): Spørsmålet mitt gjaldt konsekvenser
av det som skjedde i fjor i forhold til forurensende utslipp. Jeg
er litt skuffet, for det var egentlig ikke noe nytt. Jeg
hadde i hvert fall forventninger om at vi kunne ha fått
de opplysninger som en har sett i media, også gitt av statsråden,
der det går fram at det faktisk er slik at Norden i fjor
doblet sine CO2-utslipp.
Jeg skjønner at statsråden
har vanskelig for å snakke om konsekvensene
av egen energipolitikk. Jeg mener likevel at
det ligger en miljøpolitisk dobbeltmoral i det å godta
slike utslipp samtidig som en ikke legger opp til å gjøre
noe i forhold til kraftsituasjonen på lengre
sikt. NVE har altså sagt at i 2010 kan vi mangle over 40 TWh strøm
i Norge, noe som vil bety at CO2-utslippene da vil øke
radikalt i forhold til i fjor.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil mene at moralen etter året
2003 må være at en gjør mer
for å få fram miljøvennlig
teknologi. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet støttet
Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Enova,
noe som gjør det mulig å få fram ny fornybar energi,
enten det gjelder vindmøller, vannbåren varme eller
annen type miljøvennlig energi.
Det er riktig også, som representanten
refererer til, at dersom ingenting blir gjort, vil vi sette oss
i en enda verre situasjon. Vi vil på ingen måte
undervurdere de utfordringene som nå ligger foran
oss, nemlig å være tilstrekkelig utrustet med
miljøvennlig energi, for at vi ikke skal få tilsvarende
tilstander som dem vi opplevde vinteren 2002/2003. Der
er det viktig å komme i gang. Jeg har lagt fram en forsyningssikkerhetsmelding,
med en rekke tiltak i flere punkter, en tipunktsliste, for nettopp å møte denne
situasjonen offensivt. Jeg håper at Stortinget på et bredt
grunnlag vil kunne slutte seg til de tiltakene, for at vi skal kunne
bygge opp den forsyningssikkerhet som gjør at vi kan levere
nok kraft både til private husholdninger, industri
og offentlig forvaltning til en akseptabel pris.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil takke for svaret og den viljen som
det synes som statsråden har til å være med
i forhandlinger og inngå kompromisser i Stortinget, for å sørge
for at vi i framtiden skal få en energibalanse både
når det gjelder priser for strømkundene som er
akseptable, og også i forhold til å sikre
norsk industri og norske arbeidsplasser.
Norge er i vesteuropeisk
sammenheng energinasjon nummer én. Vi har ressurser som både
på kort sikt og på lang sikt vil føre
til reduserte utslipp av CO2, som er en global forurensningskilde,
og det er derfor så viktig nå å legge
til rette for at Norge faktisk tar i bruk disse ressursene.
Arbeiderpartiet
er også av den formening at jo før vi kan
komme i gang med å utvikle teknologi i forhold til CO2-håndtering,
jo bedre er det. Men vi tror altså ikke
at vi gjør det på tegnebrettet, vi tror vi må komme
i gang med å bygge gasskraftverk i Norge.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg må si meg enig i mye av det som
representanten Klungland nå sa. Men når det gjelder
hans tro på at det skal gå an å framskaffe
gasskraftverk med CO2-teknologi, er det min ambisjon og Regjeringens
ambisjon at vi skal bidra til å framskaffe denne teknologien,
om mulig tidligere enn hva det såkalte Gassteknologiutvalget
har forutsatt.
Vi ønsker gjennom et internasjonalt
samarbeid og også ved å trekke
på de betydelige forskningsmiljøene vi har i vårt
eget land, å bidra til at denne teknologien
kan bli tatt i bruk, slik at også gasskraft
anvendt på en miljøvennlig måte
kan være med i strategien for bedre forsyningssikkerhet.