Berit Brørby (A) (ordfører for saken): Som komiteen skriver i sine merknader, og som Riksrevisjonen også påpeker, er det fortsatt betydelig kvinneunderskudd ved embetsutnevninger i noen departementer. Spesielt har Forsvarsdepartementet et godt stykke arbeid å gjøre, selv om det, slik merknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet beskriver, er bedring i sikte.

Forsvaret er en av de mest mannsdominerte arenaene vi har i Norge. De kvinnene som slipper igjennom nåløyet der, stiger nok raskere i gradene i militæret enn gjennomsnittet av menn. Det sier allikevel ikke alt om kvinners karrieremuligheter i Forsvaret. Jeg tror det nye Forsvaret, som vi har begynt å kalle det, vil ha godt av å få flere kvinnelige ledere og håper både det departementet og andre departement som henger noe etter i å utnevne tilstrekkelig med kvinner i ledende stillinger, neste gang vi behandler embetsutnevnelser, kan vise til betydelig bedrede resultater. Det er mange dyktige kvinner, og veldig mange av dem er også veldig gode ledere, synes jeg.

Ellers helt til slutt: Når det gjelder det likestillingsombudet nylig har uttalt, at det ser veldig trøstesløst ut når det gjelder fordelingen av kvinnelige og mannlige ledere totalt sett i samfunnet, er det også vel verdt å merke seg i den videre debatten.

André Dahl (H): At det er viktig med kjønnsfordeling og blanding av kjønn på de fleste arbeidsplasser, er hevet over enhver tvil. Jeg har på den ene side jobbet i en kantine i helsevesenet, hvor det ikke akkurat krydde av menn, og på den annen side jobbet ved et lager på en brusfabrikk og i Forsvaret, hvor det ikke akkurat krydde av kvinner. Likheten var ganske slående. Skjev kjønnsfordeling skaper slagsider som ikke nødvendigvis bidrar til sunne arbeidsforhold eller den kvaliteten på arbeidet man kunne hatt. Det heter at kvinne er kvinne verst, og jeg har vel erfart at det kan stemme noen ganger. Noen kan kanskje være uenig i det, men jeg er heller ikke overbevist om at det noen har betegnet som en neandertalsk machokultur på enkelte mannsdominerte arbeidsplasser, er å rope hurra for.

De aller fleste departementene har kommet et godt stykke på vei selv om det er kvinneunderskudd, som påpekt fra saksordførerens side, i f.eks. Utenriksdepartementet og i Forsvaret som helhet. Arbeiderpartiet har i sine merknader kommet i skade for å sette likhetstegn mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret som sådant. Det er noe med det at vi har litt få kvinnelige oberster og derfor naturligvis ikke kan få kvinner i enkelte av de militære toppstillingene som man ønsker kvinner skal ha.

Før man konkluderer med om det er grunn til kritikk eller ikke: Det har vært en positiv utvikling. Departementet har gjort en aktiv innsats for å bedre rekrutteringen til opplæringen, så vi kan på sikt, i fremtiden, få økt kvinneandel også i militære toppstillinger. Det er en del gledelige tall, men det har ikke kommet langt nok. Jeg tror kanskje også vi må innse at det antakeligvis er visse begrensninger på hvor mange kvinner som reelt sett er interessert i å jobbe i Forsvaret. Det kan være noe å ta innover seg. Jeg har selv jobbet med kjønnspolitikk, likestillingspolitikk, i fylkeskommunen, og der ser vi at uansett hvor mange planer, visjoner og tanker vi har hatt om en viss prosentandel kvinner i visse typer studieretninger, nesten uansett hvor aktiv man har vært, viser det seg fortsatt at mange velger tradisjonelt.

Så kan man si at det utelukkende er fordi man følger et kjønnsrollemønster, men det kan også være at de ulike kjønn faktisk har visse ulike interesser. Disse tallene viser for så vidt at siden 2001 har Forsvarsdepartementet sørget for at man har fått en langt mer aktiv politikk som har sikret økt andel av kvinner på våre forsvarsskoler. For eksempel når det gjelder krigsskolene, samlet sett for Hæren, Sjøkrigsskolen og Luftkrigsskolen, har det i forhold til antall hoder vært en ganske betydelig økning, på over 20 pst. faktisk. Totalt samlet på alle skolene har det altså vært en økning på godt over 50 pst. Det gjelder i forhold til antall hoder. Det synes jeg vitner om at man har hatt en aktiv rekrutteringspolitikk. Jeg antar at dette på sikt også vil bidra til at vi får dyktige kvinner som kan søke på de stillingene som Arbeiderpartiet sikter til. I Forsvarsdepartementet, selve departementet, har vi en kvinne som øverste sjef – ikke bare en kvinne, men også en dyktig kvinne. Det synes jeg det er verdt å legge merke til. Det er vel også kanskje det som danner noe av bakgrunnen for at andre kvinner har latt seg motivere til å bli utnevnt til noen av de stillingene som Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti nevner i sine merknader. Men Høyre deler også Arbeiderpartiets oppfatning av at vi fortsatt har betydelige utfordringer, men bildet er ikke så helsvart som det kan synes ut fra de merknadene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.