Elsa Skarbøvik (KrF) (ordfører for saken): I Dokument nr. 8:8 foreslår Ulf Erik Knudsen, Arne Sortevik og Karin S. Woldseth å innføre elevers rett til fritt skolevalg på videregående skole. Medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen foreslår at Regjeringen skal fremme lovendringer om dette.

Når flertallet i komiteen ikke bifaller dette, er det fordi vi viser til at fylkeskommunene er skoleeiere, og at det derfor er naturlig at de også avgjør reglene for inntak. Derfor er det forskjellige inntaksregler fra fylke til fylke. Vi bor jo i et langstrakt land med store geografiske forskjeller, ulik skolestruktur og ulike behov for skoleskyss. En del fylker har såkalt fritt skolevalg i dag. Blant annet har vi dette i Vestfold, men det innebærer likevel ikke at elevene er sikret å komme inn på den skolen som er deres førstevalg. Søkere har rett til å komme inn på ett av de tre grunnkursene de setter opp, og blir så fordelt etter karakterer fra grunnskolen.

Fylkeskommunene har ansvar for å tilrettelegge sine tilbud om videregående opplæring, slik at det er spredning mellom skolene når det gjelder hvilke studieretninger, fag og satsingsområder de ulike skolene tilbyr. Dette har med lokaldemokrati å gjøre. Forskjellen mellom de skoleeierne som har vedtatt retten til fritt skolevalg, og de som ikke har det, ligger i inntaksprosessen. Fylkeskommunene har ansvaret for dimensjoneringen ved den enkelte skole, og noen dimensjonerer også på tvers av fylkesgrensene. En samlet komite, bortsett fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, mener at fylkeskommunen fortsatt bør ha dette ansvaret.

Jeg regner med at Fremskrittspartiet tar opp sitt forslag selv.

Raymond Robertsen (H): Komiteens leder, Rolf Reikvam, sa i den forrige debatten at denne dagen var en ren hyllest til det kommunale selvstyret – og Stortinget fortsetter med å hylle det.

I Dokument nr. 8-forslaget som behandles i dag, er det to prinsipper som berøres.

Det ene prinsippet går på hvorvidt elevene fritt skal kunne velge hvilken videregående skole de skal gå på. Dette er et prinsipp Høyre mener er rettferdig, og som bidrar til en god utdannelse for alle.

Det andre prinsippet som berøres i dette dokumentet, er prinsippet om kommunalt selvstyre. For Høyre er det kommunale selvstyret så viktig at rikspolitikerne skal være forsiktige med å detaljstyre når det gjelder lokale initiativ og ulike lokale løsninger. Det har Høyre vist gjennom handling, ved å redusere antall øremerkede tilskudd samt å forenkle lover og forskrifter på en slik måte at den reelle makten ligger hos lokalpolitikerne og enkeltmennesket.

Det er ingen tvil om hvilket inntaksreglement Høyre ønsker at fylkeskommunene skal velge for de videregående skolene. Høyre anbefaler alle sine fylkespolitikere å stemme for et inntaksreglement som gir mest mulig makt til elevene.

Undersøkelser foretatt av Stortingets utredningsseksjon viser at elever i mange fylker allerede har rett til fritt skolevalg, men at fylkene har valgt forskjellige løsninger. Med fare for at det beste blir det godes fiende, er det derfor viktig for Høyre at man ikke påtvinges sentrale løsninger som ender opp med et dårligere skoletilbud. Det vil være synd om et sentralt pålegg fører til at flere elever blir borteboende for å kunne ta videregående opplæring. Høyre har tiltro til at fylkespolitikerne velger en løsning som er den beste for eleven. Dersom de ikke gjør det, har innbyggerne i de ulike fylkene anledning til å bytte disse politikerne ut ved neste valg. Det er demokrati i praksis.

Når Høyre velger å fokusere på skoleeierens ansvar og frihet til å drive sine egne skoler, er det derimot noen problemstillinger som fortjener å bli fokusert på. Altfor ofte hører man om inntaksproblemer mellom fylkene og at alternative videregående tilbud ikke gjøres like godt kjent som fylkeskommunenes egne. Dette momentet vil Høyre fortsatt fokusere på.

Arne Sortevik (FrP): En undersøkelse sommeren 2003 viste stor ulikhet mellom fylkene og derved stor forskjellsbehandling av elever. Enkelte fylker gir elevene frihet til å søke seg til den skolen de ønsker, uavhengig av hvor skolens beliggenhet er i forhold til bosted. Andre fylker deles inn i regioner som søkerne må holde seg innenfor. Noen fylker går så langt som å kreve at elevene søker videregående opplæring i hjemkommunen.

Elevene har i utgangspunktet ikke rett til å velge hvilken skole de vil gå på. Etter Fremskrittspartiets syn burde de ha denne retten. Fritt brukervalg er for Fremskrittspartiet et avgjørende viktig prinsipp, enten det gjelder skole, sykehus eller sykehjem. Det gir meg anledning til å peke på at Fremskrittspartiets alternative finansieringsmodell, der staten betaler skolepenger til den skolen eleven selv velger gjennom en stykkpris, gjør eleven til kunde og sikrer fritt skolevalg over hele landet. Muligheten til selv å kunne velge skole er en grunnleggende rettighet som bør være til stede for alle elever i alle fylker.

Fra Fremskrittspartiets side har vi merket oss at de øvrige partiene i komiteen mener at fylkeskommunen som skoleeier fremdeles skal bestemme hvorvidt elevene skal få et fritt skolevalg. For noen av partiene må dette åpenbart skyldes at bekymringen for fylkeskommunens fremtid er større enn ønsket om å gi brukerne innflytelse og heve kvalitetsnivået i skolen gjennom den konkurranseeffekt fritt skolevalg kan bidra til. Her velger man fylkeskommunen fremfor eleven. Elevene er kunder og fylkeskommunen kun et redskap – etter vår mening også et aldeles ubrukelig og unødvendig redskap.

Etter å ha hørt representanten Robertsen fra Høyre er jeg fristet til å sitere fra partiet Høyres program, side 42:

«Elevene skal selv kunne velge videregående skole. Opptaket skal skje på bakgrunn av karakterer. »

Spørsmålet er om det bare skal gjelde i noen fylker, og hvorfor det bare skal gjelde innenfor en fylkeskommunal grense, dersom det fortsatt skal gjelde i det hele tatt.

For Fremskrittspartiet er det viktig at den enkelte elev på fritt grunnlag skal kunne søke seg til den skolen som oppleves best og mest riktig for eleven, uavhengig av skolens beliggenhet i forhold til elevens bosted. Det frie valg må gjelde utover fylkesgrenser og omfatte hele landet. Likevel betyr ikke fritt skolevalg som prinsipp at alle elever er sikret opptak ved den skolen man har som førstevalg. Opptak til den enkelte skole og/eller kurs skal rangeres etter søkernes karakterer, men muligheten for at den enkelte elev kan få plass ved ønsket skole, linje eller kurs vil etter Fremskrittspartiets syn øke betraktelig fordi fritt skolevalg gjør hele landet til søkeområde.

Jeg fremmer derfor Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, som lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer for at all norsk ungdom fra høsten 2004 sikres rett til fritt skolevalg i den videregående skole.»

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har fremmet det forslag han selv refererte.

Heidi Larssen (H): Jeg er enig med Fremskrittspartiet i at fritt skolevalg når det gjelder videregående skole, er et gode. De erfaringene vi har hatt med fritt skolevalg i Oslo fra 1997, tilsier det. Elevene ønsker dette – det er registrert økt trivsel blant elevene, det er større sosial mobilitet ved fritt skolevalg, nå kan elever flytte fritt over gamle grenser, elever kan gå på skoler som er sterke på felter som de interesserer seg for, Oslo har kunnet opprette temaskoler, og det er like mange som får oppfylt sitt førstevalg med fritt skolevalg, som uten.

Jeg synes derfor det er trist at flertallet i Oslo bystyre nå har vedtatt å gå bort fra det rene frie skolevalget. Jeg håper at vedtaket blir omgjort når konsekvensene av et annet inntakssystem kommer frem. Men dette er en debatt som skal foregå i Oslo, og ikke her i denne salen. Dette er et vedtak som Oslos velgere og politikere skal ta standpunkt til, og ikke velgere og politikere fra andre steder i landet. Jeg er derfor glad for at flertallet har avvist Fremskrittspartiets forslag om å sentraldirigere dette fra Stortinget.

Det er ofte fristende å be andre ordne opp hvis man ikke klarer det selv der man er. Høyre ønsker større frihet for skoleeiere, ikke mindre. Frykten for at noen skal velge annerledes enn det man mener er bra, må ikke brukes til å snevre inn rammen for valgfrihet, enten det gjelder den enkelte, bedriften, skoleeieren, kommunen eller fylkeskommunen. Skal lokaldemokratiet virke, må innbyggerne ha noe å velge mellom. Vi må godta at de velger forskjellig. Det er kanskje det som er Fremskrittspartiets problem, at ikke alle vil som dem, og at de da ikke bør få velge. Fremskrittspartiet er sentralistisk i sin politikk, mest mulig skal bestemmes høyest mulig opp. De fleste andre i denne salen er ikke det, selv om det ikke alltid blir like godt fulgt opp, jf. debatten om øremerking i forrige sak.

Det er mange som ikke er beredt til å akseptere at folk og kommuner velger forskjellig. Heldigvis er vi i Høyre det, selv om det går utover hva vi mener er best, og selv om ikke alle får helt like tilbud over hele landet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Inge Lønning gjeninntok her presidentplassen.