Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren.
Det er mye i Sem-erklæringen jeg er uenig
i. Men så er jeg kraftig enig i hvert fall når
det gjelder ett punkt, og det er løftet i Sem-erklæringen
om å øke bistanden til 1 pst. av nasjonalinntekten
innen 2005. Det er et flott og viktig mål. Det
handler om det viktigste spørsmålet
i vår tid: å bekjempe fattigdommen i verden og
unngå at over 1 milliard mennesker lever i det
FN kaller absolutt fattigdom – for mindre en
1 dollar dagen.
Jeg er også spesielt
opptatt av det fordi en slik økning av bistanden som Regjeringen
har lovet, vil gjøre det mulig å skaffe penger
til å vaksinere alle verdens barn mot meslinger,
kikhoste, stivkrampe og andre sykdommer, som i dag tar
livet av noe slikt som 300 millioner barn årlig.
Det jeg ønsker å få bekreftet
av utenriksministeren, er at Sem-erklæringens mål
om 1 pst. til bistand ligger fast.
Utenriksminister Jan Petersen: Nå er det jo to ting å si
om selve spørsmålet. For det første
er dette utviklingsministerens ansvarsområde,
og for det andre er det finansministeren som står
for budsjettene.
Men jeg kan bekrefte at vi i Regjeringen vil
gjøre det vi kan for å oppfylle Sem-erklæringens
målsettinger innenfor hele
spekteret, og det vil være neste års
budsjett som forteller hvor langt vi vil komme – om
vi kommer helt frem, eller om vi ikke kommer
helt frem.
Jens Stoltenberg (A): For det første har utenriksministeren også konstitusjonelt
ansvar for deler av bistandsbudsjettet, og for det andre
trodde jeg at utenriksministeren var opptatt av budsjettet, selv
om finansministeren er den som har hovedansvaret for budsjettet.
Dessuten synes jeg det er oppsiktsvekkende at utenriksministeren
er uklar – for det er det han er – i forhold til
om et så konkret tallfestet mål, 1 pst.
innen 2005, ligger fast. Og det er ett år igjen å gjøre
det på. Det er budsjettet for neste år det handler
om, og derfor ønsker jeg å få bekreftet
at utenriksministeren mener at bistanden skal komme opp
i 1 pst.
Utenriksminister Jan Petersen: Grunnen til at jeg svarte som jeg gjorde, er
at det spørsmålet som Stoltenberg var
spesielt opptatt av, nemlig vaksinene, ikke
ligger på mitt område, men innenfor
bistandsministerens område. Jeg tror han vil gi meg rett
i at jeg svarte formelt korrekt på disse spørsmålene.
Jeg kan bekrefte at Sem-erklæringen
er det vi selvfølgelig styrer etter, og vi vil gjennomføre
så mye som mulig av den. Mange steder er vi kommet godt
i gang, mange steder har vi kommet helt i land, og noen
steder er det altså opp til 2005-budsjettet å fortelle
oss om hvor langt vi kommer i land, og det gjelder på alle
områdene.
Stoltenberg vet like godt
som meg at intet av det jeg nå sier, er oppsiktsvekkende.
Jeg er helt sikker på at han hadde ventet at jeg skulle
svare akkurat som jeg har gjort.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Bjørn
Jacobsen.
Bjørn Jacobsen (SV): I forlenginga av kanskje òg Sem-erklæringa,
men i alle fall av det Noreg har lova
at vi skal gje i bistand, har vi dei internasjonale lovnadene som
ligg i tusenårsmåla, at rike land skal
ta bort gjelda, vi skal stille opp med meir bistand, mens fattige
land skal stille opp med meir demokrati og folkestyre.
På kva slags måte
jobbar Noreg for å auke løyvingane internasjonalt,
slik at vi kan oppfylle tusenårsmåla?
Utenriksminister Jan Petersen: Dette er spørsmål på et
annet område enn det som er mitt område, jeg må fastholde
det.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp): Utenriksministeren sier her at alle
deler av Sem-erklæringen skal oppfylles. Det er ett år
igjen til å gjøre det.
1 pst. av BNI til u-hjelp ville koste ca. 1,5 milliarder
kr. Samtidig har Regjeringen igjen ca. 12 milliarder kr
i løfter om skattelettelser. Jeg ser ikke bort
fra at det kan bli et visst problem når en skal
begynne å prioritere.
Mitt spørsmål er om en – hvis
en må prioritere mellom de ulike målene
i Sem-erklæringen – f.eks. vil øke bistanden
til 1 pst. av BNI, og la det gå foran ønsket om
ytterligere skattelettelser.
Utenriksminister Jan Petersen: For det første sa jeg ikke
det Marit Arnstad nå påstod jeg sa, det vil hun
finne ut når hun går tilbake i referatet. Jeg
sa at når det gjelder de områdene som vi ikke
har gjennomført i Sem-erklæringen pr. dato, vil
2005-budsjettet fortelle oss om vi kommer helt frem, eller
om det er noe vi ikke greier å komme helt frem
på. Det er realitetene i det.
Jeg går ut fra at heller ikke
Marit Arnstad har regnet med at jeg nå skal gå inn
på hvordan 2005-budsjettet vil se ut. Det ville være
mer enn oppsiktsvekkende, og jeg er forbauset over at spørsmålet
stilles på denne måten nå, fra en som
har vært medlem av Regjeringen.
Presidenten: Det har meldt seg en tredje
representant til oppfølgingsspørsmål,
og siden det er tidlig på morgenen, skal presidenten vise
liberalitet – Gunhild Øyangen.
Gunhild Øyangen (A): Mitt spørsmål er til utenriksministeren:
Hva er viktigst å oppfylle av disse målene, bistand eller
skattelette?
Presidenten: Så vidt presidenten registrerte,
var det forrige spørsmål, men det skader
jo ikke å gjenta svaret.
Utenriksminister Jan Petersen: Hvordan de spørsmålene vil
bli avveid mot hverandre, hvis man må avveie dem mot hverandre,
vil vi komme tilbake til i 2005-budsjettet. Men det Gunhild Øyangen
vil ha sett av hvordan Regjeringen har rykket frem, er at vi har
rykket frem på begge disse områder.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede
landbruksminister.
Nå har det hendt igjen. Eggprodusentene
i Norge klarer ikke å tilfredsstille
behovet til eggspisende nordmenn. Det skjedde i julen, og det vil også skje
nå i påsken. Vi kommer til å mangle mellom
200 og 300 tonn egg. Hvis et gjennomsnittsegg veier 60 gram,
betyr det at vi mangler 3 300 000 egg – på grunn
av EØS-reglene med en omsetningsbegrensning på 28 døgn.
Vil statsråden nå medvirke
til å fjerne det tollbaserte vernet i de periodene der
norske produsenter ikke kan tilfredsstille behovet
for eggspisende nordmenn? (Munterhet i salen)
Presidenten: Kanskje landbruksministeren kan komme
opp med et gullegg? (Munterhet i salen)
Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg kunne kanskje ha svart at hver mann
burde ha sin høne, så hadde dette vært løst.
(Latter i salen)
Reglene for holdbarhet og for hvor lang tid
det er lov å selge egg, ligger under helseministerens ansvar.
Vi hadde en stor debatt om dette rundt juletider. Det er slik at
vi spiser mer egg i høytidene, men høna
verper stort sett ett egg om dagen, og ikke noe spesielt
mer i høytidene (munterhet i salen). Det betyr at en har
et lite problem med å dekke opp disse
høytidene og toppene, og det gjør at en så langt
har søkt dispensasjon for å kunne strekke – innenfor
det som er helsemessig forsvarlig – holdbarheten akkurat
rundt høytidene. Det gav helseministeren tillatelse
til i julen. Nå sies det at vi står
overfor det samme problemet igjen, og helseministeren
har vel varslet at han er lite innstilt på å strekke
denne holdbarheten.
Det viser seg ofte at ting går
bedre enn den skremselspropagandaen man hører
på forhånd. Jeg regner med at det norske
folk vil få anledning til å få egg i
påsken også, iallfall vil Regjeringen prøve å bidra
så godt den kan (latter i salen) til at det norske
folk får egg i påsken.
Presidenten: Kanskje et bidrag kunne være å øke
tettheten av haner?
Øystein Hedstrøm (FrP): For å bringe litt mer alvor inn i
debatten: Vi har nesten tollfrie kvoter som Norge kan
benytte. Vi har en kvote på 290 tonn fra EU som ikke
er utnyttet i det hele tatt, og vi har en WTO-kvote på 1 290 tonn
med lav toll som ikke er utnyttet.
Vil statsråden medvirke til at vi
får dekket behovet for egg ved å bruke
disse kvotene som ikke er utnyttet?
Statsråd Lars Sponheim: Det er forbrukernes behov for å få de
matvarer de vil ha til enhver tid, som er det viktigste. Vi følger
denne utviklingen nøye og vil sørge
for å gjøre hva vi kan for å bidra til
at det er et nødvendig tilbud også av
egg når høytiden kommer over oss.
Så må jeg kort få si,
president, at det er tidligere sagt av en kjent prest, Karsten Isachsen,
som har en prestegård, at siden det er en prestegård,
vil han ha sju høner og sju haner. Men det gir da ikke
det nødvendige antall egg som det norske folk
trenger.
Presidenten: Presidenten konstaterer med forbauselse
at ingen har bedt om oppfølgingsspørsmål.
(Munterhet i salen)
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Det er nok lenge til et slikt høydepunkt
igjen i en muntlig spørretime.
Jeg vil gjerne stille spørsmål
til statsråd Dåvøy om barnehageutbyggingen
i Norge.
Fra Regjeringen har det en rekke ganger vært
forsikret om at de mål som ifølge Stortingets
vedtak er satt om barnehageutbygging, skal nås. Senest
i fjor ble det sagt at vi skulle nå målet om 12 000
plasser. Regjeringen forsikret om det så sent
som på Bondeviks oppsummerende pressekonferanse rett før
jul. Det reelle tallet viste seg å være
i nærheten av 8 000, og det betyr at vi allerede
har et betydelig etterslep i barnehageutbyggingen. Stortingets målsetting
er 12 000 plasser også for i år.
Det betyr at hvis vi skal ta igjen etterslepet, må vi bygge
16 000 plasser for å holde tritt med den utbygging
Stortinget har bevilget penger til.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Hvordan går utbyggingen nå? Er det grunn til å tro
at vi vil klare målsettingen på 12 000
plasser pluss 4 000 i år? Jeg har registrert
at så sent som for en måned siden forsikret statsråden
om at i hvert fall målet om 12 000 plasser skal
nås.
Statsråd Laila Dåvøy: Det forundrer meg stadig at prognosetall, der
det tas forbehold om eksakte tall både fra statsministeren
og denne ministeren, gang på gang, både i denne
sal og i en del aviser, omskrives som endelige tall. Vi har faktisk ikke
fått det endelige tallet for utbyggingen i 2003 ennå.
Det kommer om få uker. Det vi vet, er at det ble bygd over
10 000 helt nye barnehageplasser i fjor. Men det som er
usikkert, er tallet fra 15. november og ut året – om
det da ble bygd flere plasser, og også hvor mange
plasser som er avviklet. Så vi er fremdeles noe usikre
på dette tallet. En del journalister har ringt rundt til
fylkesmennene og mener å vite at det blir
ca. 8 000. På dette tidspunkt skal jeg ikke
komme med det endelige tallet, for jeg vet det faktisk ikke. Det kan
tenkes at noen av de barnehagene som skulle bygges i fjor, ikke
er kommet helt i drift ved slutten av året, og at det kan være
forsinkelse.
Det er riktig at prognosene for i år
virker høye. Vi har investeringstilskudd som gjør
at takten i barnehageutbyggingen har tatt seg svært mye
opp. Aldri før har det blitt bygd så mange
barnehageplasser som i fjor, og heller ikke som det vil
bli bygd i år, tror jeg.
Vi hadde en pressekonferanse sammen med Husbanken
forleden dag. Der uttrykte de at det var en
enorm vekst i henvendelsene til Husbanken, og at det hadde det vært
det siste halve året. De hadde et voldsomt påtrykk. De
legger nå all sin kraft i å sørge for
at alle som har behov for det, skal få lån.
Øystein Djupedal (SV): Det er ingenting som vil glede meg mer enn
at de målsettingene som Stortinget har, vil bli nådd.
Det er klart, jeg skjønner at det
er usikkerhet rundt utbyggingen i fjor. Hvis utbyggingen blir på mer
enn 8 000 plasser, er det fantastisk fint, selv om vi ikke
når 12 000. Men vi står igjen med den
realitet at det er et etterslep i utbyggingen
som vi må ta igjen i løpet av denne perioden,
hvis hele barnehagereformen, som Stortinget har vedtatt,
skal kunne gjennomføres.
De tallene som vi har fått innhentet
så langt fra januar og februar, tyder på at det
er mange ting som er på gang, men den rent faktiske materialiseringen
i nye barnehageplasser henger etter, og det kan faktisk se ut som
om den henger betydelig etter, i hvert fall hvis man skal tro Private
Barnehagers Landsforbunds egne prognoser. Disse trenger ikke
være riktige, men de har gitt oss en prognose som
gir grunn til uro.
Mitt oppfølgingsspørsmål
er: Når tallene fra i fjor ligger på plass, og
når vi ser utbyggingen i de første månedene
i år, kan det da være nødvendig å komme
tilbake i revidert med nye stimulerende tiltak for å sørge
for at vi når den ambisiøse målsettingen
som Stortinget har?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er for tidlig å svare på det ennå,
men vi følger utviklingen nøye.
I likhet med Stortinget, hele Stortinget,
er også Regjeringen opptatt av at vi får
bygd flest mulige barnehageplasser så fort som mulig. Det
er klart at det tar tid å bygge nye plasser, men vi kommer
til å legge alt til rette. Jeg vet at KS og kommunene nå også er
veldig offensive i forhold til å legge til rette for både
privat og kommunal barnehageutbygging.
Det som i alle fall er helt sikkert,
er at slik budsjettet er utformet i forhold til utbygging, er det
en såkalt overslagsbevilgning. Vi stopper altså ikke
barnehageutbyggingen selv om det skulle vise seg at tusenvis
flere barnehageplasser enn det som ligger i prognosene, er på gang. Det
er jo en sikkerhet.
Vi kommer til å følge nøye
med. Jeg ser ikke bort fra at vi kommer tilbake, men jeg
kan ikke akkurat nå si det. Vi må vite
noe mer før jeg kan svare eksakt på det.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Eirin
Faldet.
Eirin Faldet (A): Jeg er glad for at statsråden holder et øye
med utbyggingstakten her, for det er bred enighet i Stortinget om
at vi ønsker å nå det målet
som vi har satt oss. I den målsettingen vi har, regner
jeg med at statsråden kan svare på om hun vil
sette inn ekstratiltak for at vi skal nå det målet
som er satt. Hvilke tiltak vil statsråden eventuelt
sette inn for at vi skal nå det?
Så er det én ting til som
jeg synes jeg må få lov til å nevne,
og det gjelder prisen på barnehageplassene. Vi ønsker
at alle skal ha råd til en plass, og jeg vil
spørre om statsråden følger nøye
med på prisutviklingen i kommunene, for dette har i høyeste
grad en sammenheng med kommuneøkonomien, som vi vet er
svak mange steder. Hva vil statsråden gjøre for å få et
tettere samarbeid med regional- og kommunalministeren?
Statsråd Laila Dåvøy: Ett av de tiltakene vi har satt i gang, og
kommer til å sette i gang, er å få bedre
oversikt mer hyppig når det gjelder barnehageutbygging
i kommunene våre. Det har vært slik at vi har
fått halvårlige oversikter, og det har vist seg
at det kanskje har vært litt for lite. Det har tatt lang
tid å få ut tallene, og ofte har det vært
slik at det har blitt spekulasjoner i media lenge før departementet
har klart å hente inn tallene. Vi legger derfor opp en
del nye rutiner. Det tror jeg også vil gi oss
et bedre virkemiddel til å følge med
og eventuelt sette inn tiltak overfor kommuner, påpeke
behovet, og slik få en mye større helhetsoversikt
i hele landet vårt. Det er et av de tiltakene
vi har satt i gang fra i år.
Når det gjelder prisutviklingen, følger
vi med. Ja, vi følger meget godt med – vi har
en tett dialog med KS, og også med
de private barnehagene. Jeg vil bare minne om at i barnehageforliket
ligger det inne at fra 1. mai i år vil kommunene
som barnehagemyndighet få ansvar for den økonomisk
likeverdige behandlingen mellom offentlige og private
barnehager som gjør at man skal nå maksimalprisen
på 2 750 kr for alle.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV): Barnehageforliket er enstemmig vedtatt i Stortinget,
og derfor er det så uendelig viktig at vi greier å gjennomføre
det vi nå alle sammen har forpliktet oss til,
nemlig en lav pris og plass til alle innenfor
en fastsatt tidsramme.
Det har vært så som så med
framdriften fra Regjeringens side i denne saken. Derfor
er det nå behov for å få slått
fast at Regjeringen står fast ved den samme tidsplanen,
at den står fast ved at alle skal ha rett til
plass innenfor fastsatte tidsrammer, og at vedtaket
om de maksimale prissatsene skal følges. Vi må få slått
fast at det ikke kommer noen nye krumspring,
men tvert imot at det kommer nye tiltak fra Regjeringen hvis det
skulle vise seg vanskelig å oppfylle
disse målene. Det er altså ikke målsettingene
som skal endres, men i tilfelle virkemidlene som må bli
flere.
Presidenten: Presidenten hørte ikke
noe spørsmål, men statsråden kan jo svare
likevel.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg svarer gjerne på det.
Jeg reagerer kanskje litt på tonen.
Vi har en enighet. Vi skal i fellesskap klare dette. Det er ingen
målsettinger som er forskjøvet, verken i tid eller
på annen måte. Det er antakeligvis den største
reformen i kommunal sektor som er gjennomført på så kort
tid. Det tror jeg også Stortinget skal være
klar over.
Det krever veldig mye av Regjeringen og mitt
departement. Det krever enormt mye også av Stortinget
når det den 19. mars får en stortingsmelding
som det har bedt om, om søskenmoderasjon. Jeg tror vi skal
være litt forsiktige og ta ansvar alle sammen.
Det er faktisk ikke vanlig at Stortinget ber om å få tilbakemeldinger
om forskrifter. Det har også forsinket denne
saken. Så sent som i desember i fjor fikk vi de siste vedtakene
i Stortinget i forhold til hvordan Regjeringen skal følge
opp saken.
Det er positivt for en statsråd at
Stortinget involverer seg, men det krever svært mye når
man skal diskutere mange detaljer i Stortinget.
Det er situasjonen i denne saken. Det går fort. Kommunene sier
det går altfor fort, men tidsplanen er lagt, og den skal
holdes.
Presidenten: Karin S. Woldseth – til
oppfølgingsspørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP): Vi befinner oss nå i begynnelsen av
mars. Det er under to måneder til barnehagereformen og
den første fasen når det gjelder stykkprisen,
skal igangsettes. Likevel er det svært stor usikkerhet ute
i Kommune-Norge, og ikke minst blant de private barnehagene.
At forskriftene skal tilbake til Stortinget,
er én ting, men kriteriene for skjønnspotten er også veldig
uklare. Jeg lurer på om statsråden kan si noe
om hva hun har tenkt å gjøre hvis det viser seg
at kommunene nå salderer med barnehagepengene. Kan hun
tenke seg å innføre stykkpris direkte til barnehagen
fra staten?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har lyst til å nevne at tidsfristen
er knapp. Jeg skal ikke dra hele rekkefølgen,
at vi har hatt forskrifter på høring, osv.
Kriteriene for skjønnspotten er kommet
ut til alle barnehagene, og også et
brev fra departementet med en videre framdriftsplan. Finansieringen
er relativt forutsigbar – det er min mening – også for
de private barnehagene. Alle vet hva de får i
driftstilskudd for den enkelte barnehage. Det
de ikke vet, er det som skal bli tildelt fra skjønnspotten.
Den skal gå til å kompensere en reduksjon i
foreldrebetalingen direkte. Jeg tør derfor påstå at
forutsigbarheten er relativt god.
Så er det slik at kommunen plikter å dekke
kostnader som ikke dekkes av staten, foreldrebetalingen eller
andre offentlige tilskudd, gjennom forskriftene for økonomisk likeverdig
behandling, som også har vært på høring. Kommunene
får et sterkt ansvar og blir barnehagemyndighet.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til
siste oppfølgingsspørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg trur det er viktig og heilt nødvendig å understreke
at skal vi nå målet om full barnehagedekning,
er vi nøydde til å forsere utbyggingstakten.
Frå dei aktørane som skal
realisere dette, dei private og dei kommunale barnehageeigarane,
blir det til stortingsrepresentantar reist spørsmål
om det er tilstrekkeleg økonomi i opplegget for å nå makspris
1 og makspris 2. Stortinget har jo understreka at dette skal vere
ei reform som er statleg fullfinansiert.
Eg antek at statsråden har konsultasjonar både
med private og kommunale aktørar, og spørsmålet
mitt til statsråden er kva signal ho får i forhold
til Stortinget sitt økonomiske opplegg. Er det godt nok?
Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å si
at forutsetningen fra både storting og regjering
er at kommunene skal opprettholde
sin andel i sektoren, ca. 4,5 milliarder kr.
Det har vært noe bekymring i forhold
til at kommuner har redusert sin innsats, slik at foreldrebetalingen noen steder
har blitt høyere – søskenmoderasjonen
har vi sett at noen kommuner har redusert. Men det har
vært en helt klar forutsetning at kommunene skal opprettholde
sin andel i sektoren. Vi kommer til å sette inn store kontrolltiltak
i hver enkelt kommune og eventuelt trekke tilbake midler
hvis man ikke bruker de midlene man får, eller hvis
man reduserer innsatsen.
Det er ikke økonomien som
er til hinder for at man skal bygge nok plasser. Som jeg sa i stad,
er midler til bygging av nye plasser gitt som en overslagsbevilgning.
Til slutt vil jeg minne om at vi nylig har
opprettet en egen nettside via Husbanken, som faktisk skal gjøre
det mye lettere å etablere barnehageplasser,
og at de som skal drive og bygge barnehageplasser, skal kunne gjøre mye
mer av dette arbeidet selv.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til landbruksministeren.
Alle partiene
i Nord-Trøndelag – med unntak av Fremskrittspartiet – ungdomspartiene
og en rekke organisasjoner har overlevert landbruksministeren et
opprop om prioriteringer i WTO-forhandlingene, hvor Regjeringen
får full støtte for det opplegg man har fulgt
så langt. Landbruksministeren sier i en kommentar
til Trønder-Avisa at han er grunnleggende enig med nordtrønderne
i denne saken.
De siste dagene har det blitt skapt en del
uklarhet fra regjeringshold både om hvilke fullmakter
Regjeringen har fra Stortinget i forhold til å endre
forhandlingsposisjonene og hva som vil være Regjeringens
framtidige posisjon. Nå er Kristelig Folkepartis
parlamentariske leder, Jon Lilletun, ute med en prisverdig avklaring
i dag, der han sier at Kristelig Folkeparti
slutter seg til formuleringen i innstillingen fra Stortinget
«fordi
den ikkje inneber noko nytt
samanlikna med den forhandlingsfullmakta
regjeringa allereie har vedtatt for WTO-forhandlingane».
Det er en positiv avklaring hvor både
Kristelig Folkepartis parlamentariske leder
og statsråden har vært prisverdig klare. Støtter
landbruksministeren Kristelig Folkepartis parlamentariske
leder i det synet han har på denne saken?
Statsråd Lars Sponheim: La meg først få si at det å ivareta
norske totalinteresser, også landbrukets
interesser, er en viktig sak for Regjeringen. Det står høyt
på agendaen, og det brukes mye arbeidstid på det.
Norges posisjon overfor WTO så langt står fast
og har god forankring både
i Stortinget, blant alle aktører i norsk landbruk
og i det norske folk for øvrig.
Jeg forstår at det i de siste dagene
har vært en debatt om at det skulle ha skjedd noen
endringer. Det er jo slik at Regjeringen har et betydelig handlingsrom
i forhold til Stortinget når det gjelder håndtering
av disse spørsmålene. Alle de år
gjennom 1990-tallet, med skiftende regjeringer, som jeg har sittet
i denne sal, har det alltid vært slik at hvis en regjering
har villet redusere budsjettstøtten eller gjøre
noe med skjermingsstøtten, er det flertall for det. Det
handlingsrommet er der, men det er ikke det samme som
at Regjeringen til enhver tid bruker det handlingsrommet. En regjering
gjør hele tiden det som ivaretar norske
interesser best. Slik sett kan ikke
jeg se at det er noe grunnlag for å spille på at
det er uenighet om tolkningen av dette. Det som er viktig, er at
Regjeringen nå har høy hastighet når
det gjelder å ivareta norske interesser,
knytte kontakter og forstå dette veldig kompliserte forhandlingsbildet
vi står overfor. Utenriksministeren har et omfattende reiseprogram,
han knytter kontakter for å forstå ulike lands
posisjoner, nettopp for å kunne ivareta
landbrukets og øvrige norske interesser
i disse forhandlingene. Det har Regjeringen tenkt å fortsette med
helt fram til vi har et forhandlingsresultat som også norsk
landbruk kan leve godt med. Forsøk på å splitte
regjeringspartiene på dette området er det ikke
grunnlag for. Vi er enige om hvordan vi skal håndtere disse
spørsmålene. Det tror jeg vi kommer til å være
i tiden framover også.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er veldig glad for at landbruksministeren
er krystallklar i forhold til de behov som Norge har for å ivareta
norsk landbruks interesser, og er så klar i formuleringene.
Jeg oppfattet det landbruksministeren nå langt
på vei sa, som en bekreftelse på at han er enig
med Jon Lilletun. Men for å gjenta: Formuleringen fra Stortinget
innebærer ikke noe nytt i forhold til forhandlingsfullmakten
Regjeringen allerede har vedtatt for WTO-forhandlingene, som Regjeringen
arbeider etter i dag. Det er det Jon Lilletun sier
i et skriftlig innlegg i Nationen i dag. Deler landbruksministeren
den oppfatningen?
Statsråd Lars Sponheim: Det er helt åpenbart at Regjeringens
posisjon i forhold til WTO-forhandlingene står fast. Så er
det slik at når forhandlingene kommer videre, kan man ikke
utelukke at det blir bevegelser i forhandlingene. Det har Regjeringen
nødvendig handlingsrom i Stortinget for, slik det i og
for seg har vært gjennom alle år. Det
ble ikke minst bekreftet gjennom den debatten som var
nylig. Men selv om man har fått et større handlingsrom,
er det ikke slik at Regjeringen umiddelbart springer inn
i det handlingsrommet og reduserer norske ordninger. Vi
ivaretar norske interesser gjennom disse
forhandlingene. Det vil vi selvsagt også gjøre
framover.
Jeg ser at det har vært mye debatt
omkring hva som er handelsvridende støtte, og hva som er
intern støtte, osv. Men det er klart at Regjeringen på disse
områdene allerede har gitt betydelige konsesjoner i de
posisjonene som er lagt inn i WTO.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Åslaug
Haga.
Åslaug Haga (Sp): Mitt oppfølgingsspørsmål
går til utenriksministeren.
Etter debatten om globaliseringsmeldinga
her i Stortinget sa utenriksministeren til Nationen:
«Stortingets
flertallsinnstilling gir
beskjed om hvor landet ligger. Det er helt riktig at dette gir nye
fullmakter til forhandlingene i WTO.»
Nå hører vi det – dog ikke
veldig klart – fra landbruksministeren, men det er ikke
vanskelig å forstå hva Kristelig
Folkepartis parlamentariske leder uttaler til pressen
i dag. Han sier meget tydelig at det ikke foreligger noen
nye fullmakter, og at Regjeringa dermed må forholde seg
til det forhandlingsmandatet som også har blitt
klarert i Stortinget.
Mitt spørsmål til utenriksministeren
er ganske enkelt: Er det Kristelig Folkepartis
linje som gjelder, eventuelt med støtte fra Venstre, eller
er det Høyres linje som gjelder?
Utenriksminister Jan Petersen: Det slår meg at vi nå er
på vei inn i en særdeles ukonstruktiv debatt,
som jeg er veldig forbauset over reises på denne måten.
Det som er på det rene, er at Regjeringen
føler at den har tilstrekkelig handlingsrom for å ivareta
norske interesser, slik vi er enige om. Det som er det
store spørsmålet, er om det forhandlingsrommet
ble skapt på fredag, eller om det har blitt skapt
tidligere. Det kan det for så vidt være
en del debatt om. Jeg har lagt merke til at utenrikskomiteens leder
for så vidt har sagt at det ble skapt på fredag.
Han har litt rett når det gjelder ett poeng, nemlig at
spørsmålet om eksportkreditter er tydeligere uttalt
i utenrikskomiteens innstilling enn kanskje noen andre steder.
Uten å ha vært så tydelig på dette
spesifikke området, har jeg likevel følt
at det forhandlingsrommet som vi har hatt i forhold til Stortinget,
har vært der. Det er en annen side av saken.
Jeg har nok følt at vi kunne gå dit, selv uten
den eksplisitte aksepten fra Stortinget på det punktet.
Men nå er den altså eksplisitt. Realitetene forblir de
samme. Jeg må si at jeg slett ikke er sikker
på hvor Senterpartiet har tenkt seg.
Jeg tror ikke at dette er i ferd med å gå i
konstruktiv retning.
Presidenten: Bjørn Jacobsen – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Jacobsen (SV): Mitt oppfølgingsspørsmål
går til landbruksministeren.
Utanriksministeren har likevel heilt
rett i det han seier, at utanrikskomiteen heilt klart har sagt at
det skal komme endringar i dei interne handelsvridande støtteordningane.
Dette gjer vi sjølvsagt for å få bukt
med eksportkredittane. Komiteen seier også etterpå at
denne støtta må «ta hensyn til landbrukets
verdi for kulturlandskap, miljø og bosetting».
Ein vil altså ha sysselsetjingsdrivande tilskott. Så spørsmålet
mitt er: Korleis følgjer landbruksministeren opp dette?
Statsråd Lars Sponheim: Når det gjelder WTO-forhandlingene,
følger vi dette opp fra Regjeringens side under
den ansvarlige statsråd, som er utenriksministeren. Vi
har et godt og tett samarbeid i Regjeringen.
Det er ikke grunnlag for å spille på uenighet mellom
partiene i Regjeringen, som Senterpartiet
nå har gjort til et poeng. Det er feil, og det er skadelig
for norsk landbruk.
Så til handelsvridende støtte
og internstøtte. Det er klart at vi er forberedt på – det
har vi allerede planer om – å gjøre endringer
og reduksjoner i de mest handelsvridende delene av den støtten
vi har til norsk landbruk i dag. Det er det allerede gjennom den
posisjonen som er lagt inn. Det er slik at det gir et betydelig
handlingsrom å ivareta akkurat de hensyn som
utenrikskomiteen gir uttrykk for, ved å flytte mer av ordningene
over på såkalte grønne ordninger. Det
arbeider Regjeringen med, og det er det for så vidt fornuftig å gjøre,
uavhengig av WTO, fordi en veldig viktig del er å begrunne
norsk landbruk framover i hva man leverer av kollektive
goder, for reiseliv og for befolkningen for øvrig. Det
arbeider vi med uavhengig av WTO-forhandlingene.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Mitt spørsmål går til
barne- og familieministeren.
Den internasjonale kvinnedagen markerte Kristelig Folkeparti,
ved nestleder Hareide, ved å gå til
frontalangrep på Arbeiderpartiet
og SV og påstå at det nettopp var disse
to partienes skyld at det var for få fedre som var hjemme
med barna sine og benyttet seg av permisjonsordningene.
Dette kan en naturlig nok skrive på kontoen for at Kristelig
Folkeparti ikke har egne saker å komme med
på denne viktige dagen. En undersøkelse fra SSB
viser at over halvparten av fedrene ønsker mer
tid sammen med barna sine.
Kristelig Folkeparti har
nå hatt regjeringsmakten i to perioder på til
sammen over fem år med ansvaret for nettopp Barne-
og familiedepartementet. Sem-erklæringen foreslår å øke
omfanget av pappapermisjonen. Mitt konkrete spørsmål
blir: Når vil statsråden oppfylle sine valgløfter
fra valgkampen om mer pappapermisjon? Deler hun virkelig sin nestleders
oppfatning?
Statsråd Laila Dåvøy: Dette er viktig, og vi har samme mål,
nemlig å få flere fedre til å ta ansvar
hjemme. Jeg ønsker ikke å karakterisere
andres uttalelser fra denne talerstol. Jeg står for mine
egne.
Vi har i Sem-erklæringen sagt at vi ønsker å utvide pappapermisjonen.
Det er to ting som også må gjøres
i forhold til dette, nemlig å gi selvstendig opptjeningsrett for
de fedre som ikke har dette, og å få alle
fedrene inn i ordningen. Det er slik i dag at ikke alle
omfattes av pappapermisjonen.
Det vi også har sagt i Sem-erklæringen – det
er en rekkefølge på dette – er at barnehageutbyggingen
kommer først, og så vil man komme tilbake til
pappapermisjonen. Det betyr ikke at vi skal utelukke at
vi kan komme med det tidligere, men det vil iallfall være
et budsjettspørsmål når man skal få gjennomført
dette.
Jeg er veldig glad for at Stortinget så sent
som i desember i fjor, i forbindelse med familiemeldingen, sluttet seg
til at man ønsket å utvide pappapermisjonsordningen. Men
det er også andre tiltak som er viktige
hvis man skal få far til å være
mer hjemme. Personlig var jeg i Tyrkia 8. mars og feiret
dagen med de muslimske kvinnene fra det regjerende
partiet der. Det er klart at når vi forteller om
vår permisjonsordning med fire ukers pappakvote, som
faktisk 85 pst. fedre tar ut, er det svært positivt.
Det som er gledelig i Norge i dag, er at når
disse fedrene oppdager at det er så fantastisk å være
hjemme med barna, vil vi nok i årene framover
se et mye større trykk fra fedrene for å bli
mer likestilt på dette området. Det tror jeg vil
skyte fart i denne saken.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden
for svaret.
Jeg tror nok at intensjonene fra statsråden
er gode på dette punktet, men samtidig er det
vel slik at tiden nå løper litt fra Kristelig
Folkeparti. Det er ikke tvil om at Kristelig
Folkeparti har hatt muligheten til å legge inn mer
tid til samvær mellom barn og far hvis de hadde ønsket
det. Men det eneste konkrete vi ser fra Regjeringens side, er at
de utvider en kontantstøtteordning som færre og
færre småbarnsfamilier ønsker å benytte
seg av. Vi kan i hvert fall slå fast én ting,
det er få fedre som ønsker å benytte
seg av denne kontantstøtteordningen.
Da blir mitt spørsmål: Er ikke
Regjeringen villig til å gå inn og evaluere sine egne
reformer? Hvis det er slik at samfunnet etterspør andre
typer reformer enn kontantstøtten, er de ikke
da villige til å gå inn og se på muligheten
for å gjøre en omlegging, slik at foreldre
og barn faktisk får mer tid sammen?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil på det sterkeste avvise at
vi ikke har gjort mye for familiepolitikken og for det å synliggjøre
og få fram en del vedtak på at det er viktig å få pappa
til å være mer hjemme med barna. Jeg bare
minner om familiemeldingen, som Stortinget sluttet seg til i sin
helhet.
Når det gjelder kontantstøtten,
er den evaluert årlig. Jeg kan ikke skjønne
at det skal være noe problem å ha en
ordning som gir så stor valgfrihet til foreldrene. Først når
vi etter hvert får full barnehageutbygging, får
vi den reelle valgfriheten for foreldrene. Og så vil det vise
seg hvor mange foreldre som fortsatt vil ønske
kontantstøtten. Av den siste spørreundersøkelsen,
som vi nylig fikk resultatet av, så vi at så mange
som 50 pst. fortsatt ville ønske å beholde
kontantstøtten. Det er ikke bare å se
bort fra 50 pst., synes jeg.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Sylvia
Brustad.
Sylvia Brustad (A): Så langt må vi konstatere
at når det gjelder aktive tiltak for å få menn
hjem, blir det mest festtaler fra Kristelig Folkeparti,
for kontantstøtten har i hvert fall ikke ført
til at menn har gått hjem – det er vel kanskje
en håndfull menn som benytter seg av den. Den har heller ikke
ført til at foreldrene bruker noe særlig mer tid
med ungene, og det er færre som ønsker å benytte
seg av den ordningen. Det er i hvert fall helt feil hvis målet bl.a.
er å få fedrene hjem.
Mitt konkrete spørsmål er:
Når kommer Kristelig Folkeparti til å gå fra
prat til praksis, og når kommer Kristelig Folkeparti
til å foreslå en utvidet fedrekvote? Er det i
budsjettet for 2005, eller vil vi igjen oppleve å høre at «vi
kommer igjen når det er valgkamp»? Men når
det kommer til «hælinga» og pengene,
kommer det ikke – for det er det som faktisk
teller.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er ganske morsomt å få et slikt
spørsmål fra en som selv har sittet i regjering.
Man vet jo som tidligere statsråd at budsjettet kommer
til høsten. Ethvert budsjett kommer til høsten.
Det er ikke slik at en statsråd kan forskuttere
hva som kommer, og når sakene kommer. Men vi har altså klart å få flertall
for dette tiltaket i Stortinget. Det er det Kristelig
Folkeparti som har klart, ikke Arbeiderpartiet.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til
oppfølgingsspørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Det har innanfor dette
området gått føre seg ein debatt
om kven som brukar støvkluten og støvsugaren.
Eg synest ikkje akkurat det er så konstruktivt å diskutere
f.eks. kven det er som tek oppvasken. Det mest konstruktive vi kan
gjere, er å tilføre eigne økonomiske
rettar og utvide pappapermisjonen.
Statsråden viste sjølv til
familiemeldinga, og eg er litt forundra over
at statsråden er så uklar som ho er når
det gjeld framdrifta, for det er eit klart fleirtal i Stortinget som ønskjer
dette no. Då er det freistande å utfordre familieministeren
på følgjande: Kva vil familieminister Dåvøy
gjere dersom ho må prioritere mellom to ting:
utvide pappapermisjonen, som er god familiepolitikk, eller gi
skattelette på 10–12 milliardar kr?
Statsråd Laila Dåvøy: For å si det slik: Jeg kommer til å gjøre
mitt for å få gjennomslag når det gjelder
pappapermisjonen, så fort som overhodet mulig. Jeg tror
det er svært viktig for barnefamiliene, og vi har et felles
mål om det i hele Stortinget. Men igjen, det
kan ikke forskutteres fra denne talerstolen, vi får
se når budsjettene kommer.
Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg er veldig glad for at barne- og familieministeren
nå sier at hun vil prioritere å utvide
pappapermisjonen, så tydelig som hun gjør. Det
er positivt.
Men det hadde gått an å gjøre
endringer i noen av de ordningene vi har nå,
og som vi vet ikke treffer særlig godt. Kontantstøtten
er en av dem. Hovedproblemet med kontantstøtten er at den ikke
er en betaling for at man er sammen med barna sine, men for å holde
barnet unna barnehagen. Det er én ting man kunne
gjøre. Man kunne også tenke seg et litt
morsommere eksperiment og si at kontantstøtten økte
hvis det var far som var hjemme. Da kunne man få fram en
annen – for å si det sånn – vektlegging
av det. Men det som kanskje hadde vært enda viktigere,
hadde vært om man hadde sett på ulike typer arbeidstidsordninger
som hadde gjort tidskontoordningene videre, slik at småbarnsforeldre, også fedre,
kunne kommet ut av tidsklemma og hatt mulighet til å disponere tida
si på en annen måte uten å tape
for mye økonomisk. Vil Regjeringen og barne- og familieministeren
se på slike muligheter?
Statsråd Laila Dåvøy: Nå ligger ikke arbeidstidsordningen
direkte til mitt departement, men det er klart at det er viktig å se
på alle mulige ordninger når vi snakker om
denne viktige saken, å få fedre til å være
mer hjemme. Men også holdninger hos arbeidsgiver
vil være svært viktig. Et av de store
problemene vi har i Norge i dag når det gjelder
likestilling, er fremdeles likelønn. Det arbeidsvurderingsprosjektet
som departementet har satt i gang, og som nå er kommet
over halvveis, hvor de ser på en del kvinnedominerte yrkesgrupper
og deres lave status og lave lønn,
er også enormt viktig, det å lage
et nytt verktøy som kan brukes i arbeidslivet
på dette området. Jeg tror det er en av de tingene
som skal til for at man kan velge at far skal være
mer hjemme med barna, både under fødselspermisjonen
og også i andre sammenhenger. Kontantstøtten
har gitt noe mer tid til hjemmene, det har vi jo sett, men dessverre
er det slik at det er flest mødre som bruker
tid med barna, også i dag.
Valgfriheten er svært viktig for Regjeringen.
Vi har tro på at foreldrene og familiene
selv må få lov til å velge hva de ønsker,
og da må man ha et differensiert tilbud.
Presidenten: Så er det kommet et ønske
om ytterligere et oppfølgingsspørsmål,
og presidenten lar nåde gå for rett.
Ranveig Frøiland – til
oppfølgingsspørsmål.
Ranveig Frøiland (A): Statsråden tek æra for og skryter
av at dei har fått fleirtal for å utvida pappapermisjonen.
Vi skal støtta det, så det kan vi vera
einige om. Men det hjelper ikkje så veldig
mykje å få eit fleirtal for ei stortingsmelding
dersom ein ikkje følgjer opp med pengar når
budsjettet kjem. Fram til no kan vi konstatera at statsråden
har vore med og prioritert skattelette framfor å utvida
pappapermisjonen. No seier statsråden veldig
klart til førre spørjar at ho vil prioritera pappapermisjonen
i komande budsjett. Det er vi glade for. Og eg vil igjen utfordra
statsråden. Er det no pappapermisjonen ein skal prioritera
framfor ytterlegare skattelette, som statsråden har prioritert
fram til no?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er viktig at man hører godt etter
hva statsråden sier, men nå kommer det jo heldigvis referat.
Det vil vise seg hva budsjettet inneholder,
og jeg har sagt, og jeg gjentar, at pappapermisjonen vil være
en sak jeg kommer til å jobbe intensivt med. Jeg skal gjøre
mitt, som jeg har sagt.
Ellers må jeg si at det er mange ting
denne regjeringen har fått til innenfor
familiepolitikken, et eksempel er selvstendig
næringsdrivende og svangerskapspenger. Det kunne vært
innført for mange år siden. Ikke vet
jeg hvorfor man ikke har gjort det, f.eks. fra Arbeiderpartiets side i
posisjon. Men vi gjorde det, og ordningen er allerede gjennomført.
Så jeg har bare lyst til å nevne at
det er en del tiltak som vi faktisk klarer å gjennomføre
innenfor familiepolitikken, og vi kommer nok
til å klare pappapermisjonen også.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål til statsråd
Dåvøy.
Nå har vi akkurat hørt om
solsiden, om fedre som tar pappapermisjon, opptil 85 pst. av dem
faktisk. Men vi har også en skyggeside. På bakgrunn
av en rekke tragiske hendelser i forbindelse med barnefordelingssaker
det siste året må vi som politikere konstatere
at konfliktnivået ikke er blitt vesentlig lavere.
Statsråden har flere ganger påpekt
hvor viktig det er å få konfliktnivået
ned hos berørte parter i slike saker. Mitt spørsmål
blir derfor: Har statsråden tenkt på hvorvidt
det kan være en løsning for å få ned
konfliktnivået at man lager en endring i loven
som gir begge parter automatisk delt omsorg?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg takker for spørsmålet.
Representanten vet utmerket godt at det var
en stor debatt om dette i Stortinget i forbindelse med familiemeldingen
så sent i desember i fjor. Et forslag fra Fremskrittspartiet
ble nedstemt i så måte. Ja, vi har tenkt på det,
og vi har vurdert det. Det er laget evalueringer på det,
og Regjeringen og vi er kommet til at dette ønsker
vi ikke i denne omgang. Det ble debattert ganske
grundig i Stortinget for meget kort tid tilbake.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg er helt fornøyd, og
det var ikke det svaret jeg hadde håpet
på. Jeg vil likevel påpeke
at det er ikke bare partene i barnefordelingssaker
som blir berørt, aller mest rammes kanskje barna. Siden
statsråden da ikke har tenkt å endre
barneloven på dette punktet, vil jeg spørre henne
hvordan hun har tenkt å forhindre at slike tragiske saker
skjer igjen. Kan det tenkes at det går an å endre
barneloven slik at samarbeid belønnes?
Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å vise
til at Stortinget også har sluttet seg til en
rekke lovendringer i barneloven som iverksettes fra 1. april i år.
Det dreier seg om saksbehandlingsregler, prosessregler
og en del andre viktige forhold knyttet til barn og barnets
rettssikkerhet. Vi vil med de nye saksbehandlingsreglene kunne søke å inngå forlik
underveis, altså etter at retten er
satt. Det vil også være mulig å prøve
ut ulike ordninger i hjem-met, også delt
bosted, og så kan man komme tilbake til retten
hvis ting ikke fungerer, slik at før man eventuelt har
en hovedforhandling, vil dette la seg prøve ut. Så det er
faktisk en rekke gode endringer i barneloven som Stortinget
har sluttet seg til, og som vi nå er i ferd med å implementere.
Vi håper at det skal bidra til også å dempe konfliktnivået
i disse store sakene. Hele tiden er det barnets beste
som skal stå i fokus.
Presidenten: Det blir ett oppfølgingsspørsmål – Eirin Faldet.
Eirin Faldet (A): Vi har alle et håp og noen
teorier i slike skilsmissesaker og atskillelsessaker om at to voksne skal være
voksne. Hvor ofte ser vi ikke at det ikke
er tilfellet? Og midt oppe i dette er det noen
barn som har problemer. Vi snakker så flott om at det er
barnas beste som gjelder, og barnas rett. Men ofte
ender det med retten til barnet og kamp om de små detaljene.
Jeg har lyst til å spørre, på bakgrunn
av den familiemeldingen vi behandlet, om statsråden også,
nå som det har kommet noen oppslag i avisene
og i media om tragiske hendelser, ser at det ikke er så lett å snakke
om to voksne menneskers oppførsel i slike saker? Ser hun
at barna ofte blir glemt?
Statsråd Laila Dåvøy: Ja, det ser jeg, og det var også årsaken
til at vi endret barneloven, med nye regler i denne typen
barnefordelingssaker, fra 1. april i år. I tillegg bar
familiemeldingen i stor grad preg av at man skulle sette inn tiltak
med forebyggende virksomhet når det gjaldt familier, hvilket
jo også Stortinget sluttet seg til – jeg
tenker på en prioritering av familievernkontorer, jeg tenker
på ikke minst samlivskursene og foreldreveiledningsprogrammene,
der vi har økt intensiteten både i fjor
og i år. Ikke minst har vi også dette
endagskurset for foreldre når de får
sitt første barn, som vi starter med til høsten.
Ellers har jeg lyst til å nevne at når det gjelder
de kanskje vanskeligste sakene, der barn er utsatt for vold f.eks.
under samvær, har vi nylig fått en rapport, som
vil bli offentliggjort om meget kort tid. I den forbindelse vil det også sannsynligvis
komme en del forslag til lovendringer knyttet til barn og samvær,
om å trygge barnas situasjon. For det har også faktisk
vært et stort problem.
Presidenten: Vi går til det siste hovedspørsmålet
i dagens muntlige spørretime.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg har eit spørsmål til utanriksministeren.
Det går på nordområda
og innsatsen vår der oppe, og det går på løyvingar
over budsjettet til bistand der. Vi får no signal frå Barentssekretariatet
om at ein har lite pengar, dei nedskjeringane som blei
gjorde sist, begynner ein no å merke, spesielt
på folk til folk-samarbeidet – det kan dreie
seg om støtte til journalistar, som er eit veldig viktig
arbeid. Skal vi støtte opp om det russiske demokratiet,
må vi òg støtte f.eks. utveksling mellom
norske journalistar og russiske journalistar. Vi har òg
teikn på at det blir drege inn når det gjeld urfolkmidlar,
altså at urfolk skal kunne møtast over landegrenser,
og slikt. Kan vi rekne med at Regjeringa vil følgje opp
i revidert, og gje meir pengar til dette samarbeidet som
går i nordområda?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg skjønner at perspektivet nå har
endret seg fra å spørre om hva neste års budsjett
innebærer, til hva årets budsjettrevisjon vil
innebære. Svaret på det vil selvfølgelig
være det samme, men jeg har lyst til å si i tillegg
at det er klart at vi må ha den ytterste
form for budsjettdisiplin. Det betyr at det budsjettet som Stortinget
selv har vedtatt, er noe vi styrer etter, og det er selvsagt bare
i de ytterste tilfeller at man skal søke å endre
det. Det er en god regel som sier at man skal
sette tæring etter næring. Det gjelder også her.
Bjørn Jacobsen (SV): Vi får òg sterke signal frå miljøbevegelsen,
og dette går òg på budsjett. Miljøbevegelsen
kjem med klare signal om at når det gjeld atomsikkerheit,
bør ein ikkje berre auke løyvingane,
men ein bør faktisk kanskje til og med doble
dei. Kan vi forvente at Regjeringa kjem med nye klare tiltak i forhold
til å rydde opp i dei store problema som vi har med atomsikkerheit
i nordområda?
Utenriksminister Jan Petersen: Det er ingen nyhet at det finnes mange som
gjerne vil ha mer penger til det meste, og politikkens krav er jo ikke
at man kan si ja til alt dette, men at man evner å prioritere.
Derfor holder vi oss innenfor de budsjetter
som er vedtatt. Det er jo de budsjettene som nå har skapt
den nye økonomiske optimismen i Norge, som jeg er sikker
på at også Jacobsen er glad for, men
det betyr at da er det enkelte ting man er nødt til å si
nei til. Nå er jo kanskje ikke nei det som er fremst
i SVs politiske vokabular, men det er like fullt helt
avgjørende for å holde dette samfunnet på rett
kjøl.
Presidenten: Det blir ett oppfølgingsspørsmål – Kjetil Bjørklund.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg har de siste dagene vært på reise
i noen av de områdene i Nordvest-Russland der Barentssekretariatet
har sitt virke. Utfordringene i disse områdene er enorme.
Det er store miljøødeleggelser på Kola.
Store områder med død natur
og svart snø gjorde et sterkt inntrykk. Det gjorde også den
sosiale nøden, som er vanlig i Nordvest-Russland. Vi snakker
altså om en av grensene mellom land på denne
kloden med størst sosiale forskjeller. På grunn
av budsjettnedskjæringen er det altså umulig for
Barentssekretariatet nå å gjennomføre mange
prosjekter som kunne gitt bedrede forhold og større mellomfolkelig
samhandling i disse områdene. Antallet prosjekter har gått
dramatisk ned.
Jeg vil spørre utenriksministeren
om ikke det å fremme den mellomfolkelige forståelsen mellom Norge
og Russland er et viktig utenrikspolitisk anliggende, og at en slik måte å jobbe
på gir stor utenriks- og sikkerhetspolitisk effekt med
forsiktig økonomisk innsats.
Utenriksminister Jan Petersen: Det kan jeg bekrefte, og det ligger i de bevilgningene
som Regjeringen har foreslått og Stortinget har vedtatt.
Gjennom de bevilgningene får vi gjort en betydelig innsats
i nord.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.