Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• utenriksminister Jan Petersen

• statsråd Lars Sponheim

• statsråd Laila Dåvøy

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jens Stoltenberg.

Jens Stoltenberg (A): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren.

Det er mye i Sem-erklæringen jeg er uenig i. Men så er jeg kraftig enig i hvert fall når det gjelder ett punkt, og det er løftet i Sem-erklæringen om å øke bistanden til 1 pst. av nasjonalinntekten innen 2005. Det er et flott og viktig mål. Det handler om det viktigste spørsmålet i vår tid: å bekjempe fattigdommen i verden og unngå at over 1 milliard mennesker lever i det FN kaller absolutt fattigdom – for mindre en 1 dollar dagen.

Jeg er også spesielt opptatt av det fordi en slik økning av bistanden som Regjeringen har lovet, vil gjøre det mulig å skaffe penger til å vaksinere alle verdens barn mot meslinger, kikhoste, stivkrampe og andre sykdommer, som i dag tar livet av noe slikt som 300 millioner barn årlig.

Det jeg ønsker å få bekreftet av utenriksministeren, er at Sem-erklæringens mål om 1 pst. til bistand ligger fast.

Utenriksminister Jan Petersen: Nå er det jo to ting å si om selve spørsmålet. For det første er dette utviklingsministerens ansvarsområde, og for det andre er det finansministeren som står for budsjettene.

Men jeg kan bekrefte at vi i Regjeringen vil gjøre det vi kan for å oppfylle Sem-erklæringens målsettinger innenfor hele spekteret, og det vil være neste års budsjett som forteller hvor langt vi vil komme – om vi kommer helt frem, eller om vi ikke kommer helt frem.

Jens Stoltenberg (A): For det første har utenriksministeren også konstitusjonelt ansvar for deler av bistandsbudsjettet, og for det andre trodde jeg at utenriksministeren var opptatt av budsjettet, selv om finansministeren er den som har hovedansvaret for budsjettet. Dessuten synes jeg det er oppsiktsvekkende at utenriksministeren er uklar – for det er det han er – i forhold til om et så konkret tallfestet mål, 1 pst. innen 2005, ligger fast. Og det er ett år igjen å gjøre det på. Det er budsjettet for neste år det handler om, og derfor ønsker jeg å få bekreftet at utenriksministeren mener at bistanden skal komme opp i 1 pst.

Utenriksminister Jan Petersen: Grunnen til at jeg svarte som jeg gjorde, er at det spørsmålet som Stoltenberg var spesielt opptatt av, nemlig vaksinene, ikke ligger på mitt område, men innenfor bistandsministerens område. Jeg tror han vil gi meg rett i at jeg svarte formelt korrekt på disse spørsmålene.

Jeg kan bekrefte at Sem-erklæringen er det vi selvfølgelig styrer etter, og vi vil gjennomføre så mye som mulig av den. Mange steder er vi kommet godt i gang, mange steder har vi kommet helt i land, og noen steder er det altså opp til 2005-budsjettet å fortelle oss om hvor langt vi kommer i land, og det gjelder på alle områdene.

Stoltenberg vet like godt som meg at intet av det jeg nå sier, er oppsiktsvekkende. Jeg er helt sikker på at han hadde ventet at jeg skulle svare akkurat som jeg har gjort.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Bjørn Jacobsen.

Bjørn Jacobsen (SV): I forlenginga av kanskje òg Sem-erklæringa, men i alle fall av det Noreg har lova at vi skal gje i bistand, har vi dei internasjonale lovnadene som ligg i tusenårsmåla, at rike land skal ta bort gjelda, vi skal stille opp med meir bistand, mens fattige land skal stille opp med meir demokrati og folkestyre.

På kva slags måte jobbar Noreg for å auke løyvingane internasjonalt, slik at vi kan oppfylle tusenårsmåla?

Utenriksminister Jan Petersen: Dette er spørsmål på et annet område enn det som er mitt område, jeg må fastholde det.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp): Utenriksministeren sier her at alle deler av Sem-erklæringen skal oppfylles. Det er ett år igjen til å gjøre det.

1 pst. av BNI til u-hjelp ville koste ca. 1,5 milliarder kr. Samtidig har Regjeringen igjen ca. 12 milliarder kr i løfter om skattelettelser. Jeg ser ikke bort fra at det kan bli et visst problem når en skal begynne å prioritere.

Mitt spørsmål er om en – hvis en må prioritere mellom de ulike målene i Sem-erklæringen – f.eks. vil øke bistanden til 1 pst. av BNI, og la det gå foran ønsket om ytterligere skattelettelser.

Utenriksminister Jan Petersen: For det første sa jeg ikke det Marit Arnstad nå påstod jeg sa, det vil hun finne ut når hun går tilbake i referatet. Jeg sa at når det gjelder de områdene som vi ikke har gjennomført i Sem-erklæringen pr. dato, vil 2005-budsjettet fortelle oss om vi kommer helt frem, eller om det er noe vi ikke greier å komme helt frem på. Det er realitetene i det.

Jeg går ut fra at heller ikke Marit Arnstad har regnet med at jeg nå skal gå inn på hvordan 2005-budsjettet vil se ut. Det ville være mer enn oppsiktsvekkende, og jeg er forbauset over at spørsmålet stilles på denne måten nå, fra en som har vært medlem av Regjeringen.

Presidenten: Det har meldt seg en tredje representant til oppfølgingsspørsmål, og siden det er tidlig på morgenen, skal presidenten vise liberalitet – Gunhild Øyangen.

Gunhild Øyangen (A): Mitt spørsmål er til utenriksministeren: Hva er viktigst å oppfylle av disse målene, bistand eller skattelette?

Presidenten: Så vidt presidenten registrerte, var det forrige spørsmål, men det skader jo ikke å gjenta svaret.

Utenriksminister Jan Petersen: Hvordan de spørsmålene vil bli avveid mot hverandre, hvis man må avveie dem mot hverandre, vil vi komme tilbake til i 2005-budsjettet. Men det Gunhild Øyangen vil ha sett av hvordan Regjeringen har rykket frem, er at vi har rykket frem på begge disse områder.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede landbruksminister.

Nå har det hendt igjen. Eggprodusentene i Norge klarer ikke å tilfredsstille behovet til eggspisende nordmenn. Det skjedde i julen, og det vil også skje nå i påsken. Vi kommer til å mangle mellom 200 og 300 tonn egg. Hvis et gjennomsnittsegg veier 60 gram, betyr det at vi mangler 3 300 000 egg – på grunn av EØS-reglene med en omsetningsbegrensning på 28 døgn.

Vil statsråden nå medvirke til å fjerne det tollbaserte vernet i de periodene der norske produsenter ikke kan tilfredsstille behovet for eggspisende nordmenn? (Munterhet i salen)

Presidenten: Kanskje landbruksministeren kan komme opp med et gullegg? (Munterhet i salen)

Statsråd Lars Sponheim: Ja, jeg kunne kanskje ha svart at hver mann burde ha sin høne, så hadde dette vært løst. (Latter i salen)

Reglene for holdbarhet og for hvor lang tid det er lov å selge egg, ligger under helseministerens ansvar. Vi hadde en stor debatt om dette rundt juletider. Det er slik at vi spiser mer egg i høytidene, men høna verper stort sett ett egg om dagen, og ikke noe spesielt mer i høytidene (munterhet i salen). Det betyr at en har et lite problem med å dekke opp disse høytidene og toppene, og det gjør at en så langt har søkt dispensasjon for å kunne strekke – innenfor det som er helsemessig forsvarlig – holdbarheten akkurat rundt høytidene. Det gav helseministeren tillatelse til i julen. Nå sies det at vi står overfor det samme problemet igjen, og helseministeren har vel varslet at han er lite innstilt på å strekke denne holdbarheten.

Det viser seg ofte at ting går bedre enn den skremselspropagandaen man hører på forhånd. Jeg regner med at det norske folk vil få anledning til å få egg i påsken også, iallfall vil Regjeringen prøve å bidra så godt den kan (latter i salen) til at det norske folk får egg i påsken.

Presidenten: Kanskje et bidrag kunne være å øke tettheten av haner?

Øystein Hedstrøm (FrP): For å bringe litt mer alvor inn i debatten: Vi har nesten tollfrie kvoter som Norge kan benytte. Vi har en kvote på 290 tonn fra EU som ikke er utnyttet i det hele tatt, og vi har en WTO-kvote på 1 290 tonn med lav toll som ikke er utnyttet.

Vil statsråden medvirke til at vi får dekket behovet for egg ved å bruke disse kvotene som ikke er utnyttet?

Statsråd Lars Sponheim: Det er forbrukernes behov for å få de matvarer de vil ha til enhver tid, som er det viktigste. Vi følger denne utviklingen nøye og vil sørge for å gjøre hva vi kan for å bidra til at det er et nødvendig tilbud også av egg når høytiden kommer over oss.

Så må jeg kort få si, president, at det er tidligere sagt av en kjent prest, Karsten Isachsen, som har en prestegård, at siden det er en prestegård, vil han ha sju høner og sju haner. Men det gir da ikke det nødvendige antall egg som det norske folk trenger.

Presidenten: Presidenten konstaterer med forbauselse at ingen har bedt om oppfølgingsspørsmål. (Munterhet i salen)

Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Det er nok lenge til et slikt høydepunkt igjen i en muntlig spørretime.

Jeg vil gjerne stille spørsmål til statsråd Dåvøy om barnehageutbyggingen i Norge.

Fra Regjeringen har det en rekke ganger vært forsikret om at de mål som ifølge Stortingets vedtak er satt om barnehageutbygging, skal nås. Senest i fjor ble det sagt at vi skulle nå målet om 12 000 plasser. Regjeringen forsikret om det så sent som på Bondeviks oppsummerende pressekonferanse rett før jul. Det reelle tallet viste seg å være i nærheten av 8 000, og det betyr at vi allerede har et betydelig etterslep i barnehageutbyggingen. Stortingets målsetting er 12 000 plasser også for i år. Det betyr at hvis vi skal ta igjen etterslepet, må vi bygge 16 000 plasser for å holde tritt med den utbygging Stortinget har bevilget penger til.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan går utbyggingen nå? Er det grunn til å tro at vi vil klare målsettingen på 12 000 plasser pluss 4 000 i år? Jeg har registrert at så sent som for en måned siden forsikret statsråden om at i hvert fall målet om 12 000 plasser skal nås.

Statsråd Laila Dåvøy: Det forundrer meg stadig at prognosetall, der det tas forbehold om eksakte tall både fra statsministeren og denne ministeren, gang på gang, både i denne sal og i en del aviser, omskrives som endelige tall. Vi har faktisk ikke fått det endelige tallet for utbyggingen i 2003 ennå. Det kommer om få uker. Det vi vet, er at det ble bygd over 10 000 helt nye barnehageplasser i fjor. Men det som er usikkert, er tallet fra 15. november og ut året – om det da ble bygd flere plasser, og også hvor mange plasser som er avviklet. Så vi er fremdeles noe usikre på dette tallet. En del journalister har ringt rundt til fylkesmennene og mener å vite at det blir ca. 8 000. På dette tidspunkt skal jeg ikke komme med det endelige tallet, for jeg vet det faktisk ikke. Det kan tenkes at noen av de barnehagene som skulle bygges i fjor, ikke er kommet helt i drift ved slutten av året, og at det kan være forsinkelse.

Det er riktig at prognosene for i år virker høye. Vi har investeringstilskudd som gjør at takten i barnehageutbyggingen har tatt seg svært mye opp. Aldri før har det blitt bygd så mange barnehageplasser som i fjor, og heller ikke som det vil bli bygd i år, tror jeg.

Vi hadde en pressekonferanse sammen med Husbanken forleden dag. Der uttrykte de at det var en enorm vekst i henvendelsene til Husbanken, og at det hadde det vært det siste halve året. De hadde et voldsomt påtrykk. De legger nå all sin kraft i å sørge for at alle som har behov for det, skal få lån.

Øystein Djupedal (SV): Det er ingenting som vil glede meg mer enn at de målsettingene som Stortinget har, vil bli nådd.

Det er klart, jeg skjønner at det er usikkerhet rundt utbyggingen i fjor. Hvis utbyggingen blir på mer enn 8 000 plasser, er det fantastisk fint, selv om vi ikke når 12 000. Men vi står igjen med den realitet at det er et etterslep i utbyggingen som vi må ta igjen i løpet av denne perioden, hvis hele barnehagereformen, som Stortinget har vedtatt, skal kunne gjennomføres.

De tallene som vi har fått innhentet så langt fra januar og februar, tyder på at det er mange ting som er på gang, men den rent faktiske materialiseringen i nye barnehageplasser henger etter, og det kan faktisk se ut som om den henger betydelig etter, i hvert fall hvis man skal tro Private Barnehagers Landsforbunds egne prognoser. Disse trenger ikke være riktige, men de har gitt oss en prognose som gir grunn til uro.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Når tallene fra i fjor ligger på plass, og når vi ser utbyggingen i de første månedene i år, kan det da være nødvendig å komme tilbake i revidert med nye stimulerende tiltak for å sørge for at vi når den ambisiøse målsettingen som Stortinget har?

Statsråd Laila Dåvøy: Det er for tidlig å svare på det ennå, men vi følger utviklingen nøye.

I likhet med Stortinget, hele Stortinget, er også Regjeringen opptatt av at vi får bygd flest mulige barnehageplasser så fort som mulig. Det er klart at det tar tid å bygge nye plasser, men vi kommer til å legge alt til rette. Jeg vet at KS og kommunene nå også er veldig offensive i forhold til å legge til rette for både privat og kommunal barnehageutbygging.

Det som i alle fall er helt sikkert, er at slik budsjettet er utformet i forhold til utbygging, er det en såkalt overslagsbevilgning. Vi stopper altså ikke barnehageutbyggingen selv om det skulle vise seg at tusenvis flere barnehageplasser enn det som ligger i prognosene, er på gang. Det er jo en sikkerhet.

Vi kommer til å følge nøye med. Jeg ser ikke bort fra at vi kommer tilbake, men jeg kan ikke akkurat nå si det. Vi må vite noe mer før jeg kan svare eksakt på det.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Eirin Faldet.

Eirin Faldet (A): Jeg er glad for at statsråden holder et øye med utbyggingstakten her, for det er bred enighet i Stortinget om at vi ønsker å nå det målet som vi har satt oss. I den målsettingen vi har, regner jeg med at statsråden kan svare på om hun vil sette inn ekstratiltak for at vi skal nå det målet som er satt. Hvilke tiltak vil statsråden eventuelt sette inn for at vi skal nå det?

Så er det én ting til som jeg synes jeg må få lov til å nevne, og det gjelder prisen på barnehageplassene. Vi ønsker at alle skal ha råd til en plass, og jeg vil spørre om statsråden følger nøye med på prisutviklingen i kommunene, for dette har i høyeste grad en sammenheng med kommuneøkonomien, som vi vet er svak mange steder. Hva vil statsråden gjøre for å få et tettere samarbeid med regional- og kommunalministeren?

Statsråd Laila Dåvøy: Ett av de tiltakene vi har satt i gang, og kommer til å sette i gang, er å få bedre oversikt mer hyppig når det gjelder barnehageutbygging i kommunene våre. Det har vært slik at vi har fått halvårlige oversikter, og det har vist seg at det kanskje har vært litt for lite. Det har tatt lang tid å få ut tallene, og ofte har det vært slik at det har blitt spekulasjoner i media lenge før departementet har klart å hente inn tallene. Vi legger derfor opp en del nye rutiner. Det tror jeg også vil gi oss et bedre virkemiddel til å følge med og eventuelt sette inn tiltak overfor kommuner, påpeke behovet, og slik få en mye større helhetsoversikt i hele landet vårt. Det er et av de tiltakene vi har satt i gang fra i år.

Når det gjelder prisutviklingen, følger vi med. Ja, vi følger meget godt med – vi har en tett dialog med KS, og også med de private barnehagene. Jeg vil bare minne om at i barnehageforliket ligger det inne at fra 1. mai i år vil kommunene som barnehagemyndighet få ansvar for den økonomisk likeverdige behandlingen mellom offentlige og private barnehager som gjør at man skal nå maksimalprisen på 2 750 kr for alle.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Barnehageforliket er enstemmig vedtatt i Stortinget, og derfor er det så uendelig viktig at vi greier å gjennomføre det vi nå alle sammen har forpliktet oss til, nemlig en lav pris og plass til alle innenfor en fastsatt tidsramme.

Det har vært så som så med framdriften fra Regjeringens side i denne saken. Derfor er det nå behov for å få slått fast at Regjeringen står fast ved den samme tidsplanen, at den står fast ved at alle skal ha rett til plass innenfor fastsatte tidsrammer, og at vedtaket om de maksimale prissatsene skal følges. Vi må få slått fast at det ikke kommer noen nye krumspring, men tvert imot at det kommer nye tiltak fra Regjeringen hvis det skulle vise seg vanskelig å oppfylle disse målene. Det er altså ikke målsettingene som skal endres, men i tilfelle virkemidlene som må bli flere.

Presidenten: Presidenten hørte ikke noe spørsmål, men statsråden kan jo svare likevel.

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg svarer gjerne på det.

Jeg reagerer kanskje litt på tonen. Vi har en enighet. Vi skal i fellesskap klare dette. Det er ingen målsettinger som er forskjøvet, verken i tid eller på annen måte. Det er antakeligvis den største reformen i kommunal sektor som er gjennomført på så kort tid. Det tror jeg også Stortinget skal være klar over.

Det krever veldig mye av Regjeringen og mitt departement. Det krever enormt mye også av Stortinget når det den 19. mars får en stortingsmelding som det har bedt om, om søskenmoderasjon. Jeg tror vi skal være litt forsiktige og ta ansvar alle sammen. Det er faktisk ikke vanlig at Stortinget ber om å få tilbakemeldinger om forskrifter. Det har også forsinket denne saken. Så sent som i desember i fjor fikk vi de siste vedtakene i Stortinget i forhold til hvordan Regjeringen skal følge opp saken.

Det er positivt for en statsråd at Stortinget involverer seg, men det krever svært mye når man skal diskutere mange detaljer i Stortinget. Det er situasjonen i denne saken. Det går fort. Kommunene sier det går altfor fort, men tidsplanen er lagt, og den skal holdes.

Presidenten: Karin S. Woldseth – til oppfølgingsspørsmål.

Karin S. Woldseth (FrP): Vi befinner oss nå i begynnelsen av mars. Det er under to måneder til barnehagereformen og den første fasen når det gjelder stykkprisen, skal igangsettes. Likevel er det svært stor usikkerhet ute i Kommune-Norge, og ikke minst blant de private barnehagene.

At forskriftene skal tilbake til Stortinget, er én ting, men kriteriene for skjønnspotten er også veldig uklare. Jeg lurer på om statsråden kan si noe om hva hun har tenkt å gjøre hvis det viser seg at kommunene nå salderer med barnehagepengene. Kan hun tenke seg å innføre stykkpris direkte til barnehagen fra staten?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har lyst til å nevne at tidsfristen er knapp. Jeg skal ikke dra hele rekkefølgen, at vi har hatt forskrifter på høring, osv.

Kriteriene for skjønnspotten er kommet ut til alle barnehagene, og også et brev fra departementet med en videre framdriftsplan. Finansieringen er relativt forutsigbar – det er min mening – også for de private barnehagene. Alle vet hva de får i driftstilskudd for den enkelte barnehage. Det de ikke vet, er det som skal bli tildelt fra skjønnspotten. Den skal gå til å kompensere en reduksjon i foreldrebetalingen direkte. Jeg tør derfor påstå at forutsigbarheten er relativt god.

Så er det slik at kommunen plikter å dekke kostnader som ikke dekkes av staten, foreldrebetalingen eller andre offentlige tilskudd, gjennom forskriftene for økonomisk likeverdig behandling, som også har vært på høring. Kommunene får et sterkt ansvar og blir barnehagemyndighet.

Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til siste oppfølgingsspørsmål.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg trur det er viktig og heilt nødvendig å understreke at skal vi nå målet om full barnehagedekning, er vi nøydde til å forsere utbyggingstakten.

Frå dei aktørane som skal realisere dette, dei private og dei kommunale barnehageeigarane, blir det til stortingsrepresentantar reist spørsmål om det er tilstrekkeleg økonomi i opplegget for å nå makspris 1 og makspris 2. Stortinget har jo understreka at dette skal vere ei reform som er statleg fullfinansiert.

Eg antek at statsråden har konsultasjonar både med private og kommunale aktørar, og spørsmålet mitt til statsråden er kva signal ho får i forhold til Stortinget sitt økonomiske opplegg. Er det godt nok?

Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å si at forutsetningen fra både storting og regjering er at kommunene skal opprettholde sin andel i sektoren, ca. 4,5 milliarder kr.

Det har vært noe bekymring i forhold til at kommuner har redusert sin innsats, slik at foreldrebetalingen noen steder har blitt høyere – søskenmoderasjonen har vi sett at noen kommuner har redusert. Men det har vært en helt klar forutsetning at kommunene skal opprettholde sin andel i sektoren. Vi kommer til å sette inn store kontrolltiltak i hver enkelt kommune og eventuelt trekke tilbake midler hvis man ikke bruker de midlene man får, eller hvis man reduserer innsatsen.

Det er ikke økonomien som er til hinder for at man skal bygge nok plasser. Som jeg sa i stad, er midler til bygging av nye plasser gitt som en overslagsbevilgning.

Til slutt vil jeg minne om at vi nylig har opprettet en egen nettside via Husbanken, som faktisk skal gjøre det mye lettere å etablere barnehageplasser, og at de som skal drive og bygge barnehageplasser, skal kunne gjøre mye mer av dette arbeidet selv.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til landbruksministeren.

Alle partiene i Nord-Trøndelag – med unntak av Fremskrittspartiet – ungdomspartiene og en rekke organisasjoner har overlevert landbruksministeren et opprop om prioriteringer i WTO-forhandlingene, hvor Regjeringen får full støtte for det opplegg man har fulgt så langt. Landbruksministeren sier i en kommentar til Trønder-Avisa at han er grunnleggende enig med nordtrønderne i denne saken.

De siste dagene har det blitt skapt en del uklarhet fra regjeringshold både om hvilke fullmakter Regjeringen har fra Stortinget i forhold til å endre forhandlingsposisjonene og hva som vil være Regjeringens framtidige posisjon. Nå er Kristelig Folkepartis parlamentariske leder, Jon Lilletun, ute med en prisverdig avklaring i dag, der han sier at Kristelig Folkeparti slutter seg til formuleringen i innstillingen fra Stortinget

«fordi den ikkje inneber noko nytt samanlikna med den forhandlingsfullmakta regjeringa allereie har vedtatt for WTO-forhandlingane».

Det er en positiv avklaring hvor både Kristelig Folkepartis parlamentariske leder og statsråden har vært prisverdig klare. Støtter landbruksministeren Kristelig Folkepartis parlamentariske leder i det synet han har på denne saken?

Statsråd Lars Sponheim: La meg først få si at det å ivareta norske totalinteresser, også landbrukets interesser, er en viktig sak for Regjeringen. Det står høyt på agendaen, og det brukes mye arbeidstid på det. Norges posisjon overfor WTO så langt står fast og har god forankring både i Stortinget, blant alle aktører i norsk landbruk og i det norske folk for øvrig.

Jeg forstår at det i de siste dagene har vært en debatt om at det skulle ha skjedd noen endringer. Det er jo slik at Regjeringen har et betydelig handlingsrom i forhold til Stortinget når det gjelder håndtering av disse spørsmålene. Alle de år gjennom 1990-tallet, med skiftende regjeringer, som jeg har sittet i denne sal, har det alltid vært slik at hvis en regjering har villet redusere budsjettstøtten eller gjøre noe med skjermingsstøtten, er det flertall for det. Det handlingsrommet er der, men det er ikke det samme som at Regjeringen til enhver tid bruker det handlingsrommet. En regjering gjør hele tiden det som ivaretar norske interesser best. Slik sett kan ikke jeg se at det er noe grunnlag for å spille på at det er uenighet om tolkningen av dette. Det som er viktig, er at Regjeringen nå har høy hastighet når det gjelder å ivareta norske interesser, knytte kontakter og forstå dette veldig kompliserte forhandlingsbildet vi står overfor. Utenriksministeren har et omfattende reiseprogram, han knytter kontakter for å forstå ulike lands posisjoner, nettopp for å kunne ivareta landbrukets og øvrige norske interesser i disse forhandlingene. Det har Regjeringen tenkt å fortsette med helt fram til vi har et forhandlingsresultat som også norsk landbruk kan leve godt med. Forsøk på å splitte regjeringspartiene på dette området er det ikke grunnlag for. Vi er enige om hvordan vi skal håndtere disse spørsmålene. Det tror jeg vi kommer til å være i tiden framover også.

Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er veldig glad for at landbruksministeren er krystallklar i forhold til de behov som Norge har for å ivareta norsk landbruks interesser, og er så klar i formuleringene.

Jeg oppfattet det landbruksministeren nå langt på vei sa, som en bekreftelse på at han er enig med Jon Lilletun. Men for å gjenta: Formuleringen fra Stortinget innebærer ikke noe nytt i forhold til forhandlingsfullmakten Regjeringen allerede har vedtatt for WTO-forhandlingene, som Regjeringen arbeider etter i dag. Det er det Jon Lilletun sier i et skriftlig innlegg i Nationen i dag. Deler landbruksministeren den oppfatningen?

Statsråd Lars Sponheim: Det er helt åpenbart at Regjeringens posisjon i forhold til WTO-forhandlingene står fast. Så er det slik at når forhandlingene kommer videre, kan man ikke utelukke at det blir bevegelser i forhandlingene. Det har Regjeringen nødvendig handlingsrom i Stortinget for, slik det i og for seg har vært gjennom alle år. Det ble ikke minst bekreftet gjennom den debatten som var nylig. Men selv om man har fått et større handlingsrom, er det ikke slik at Regjeringen umiddelbart springer inn i det handlingsrommet og reduserer norske ordninger. Vi ivaretar norske interesser gjennom disse forhandlingene. Det vil vi selvsagt også gjøre framover.

Jeg ser at det har vært mye debatt omkring hva som er handelsvridende støtte, og hva som er intern støtte, osv. Men det er klart at Regjeringen på disse områdene allerede har gitt betydelige konsesjoner i de posisjonene som er lagt inn i WTO.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Åslaug Haga.

Åslaug Haga (Sp): Mitt oppfølgingsspørsmål går til utenriksministeren.

Etter debatten om globaliseringsmeldinga her i Stortinget sa utenriksministeren til Nationen:

«Stortingets flertallsinnstilling gir beskjed om hvor landet ligger. Det er helt riktig at dette gir nye fullmakter til forhandlingene i WTO.»

Nå hører vi det – dog ikke veldig klart – fra landbruksministeren, men det er ikke vanskelig å forstå hva Kristelig Folkepartis parlamentariske leder uttaler til pressen i dag. Han sier meget tydelig at det ikke foreligger noen nye fullmakter, og at Regjeringa dermed må forholde seg til det forhandlingsmandatet som også har blitt klarert i Stortinget.

Mitt spørsmål til utenriksministeren er ganske enkelt: Er det Kristelig Folkepartis linje som gjelder, eventuelt med støtte fra Venstre, eller er det Høyres linje som gjelder?

Utenriksminister Jan Petersen: Det slår meg at vi nå er på vei inn i en særdeles ukonstruktiv debatt, som jeg er veldig forbauset over reises på denne måten.

Det som er på det rene, er at Regjeringen føler at den har tilstrekkelig handlingsrom for å ivareta norske interesser, slik vi er enige om. Det som er det store spørsmålet, er om det forhandlingsrommet ble skapt på fredag, eller om det har blitt skapt tidligere. Det kan det for så vidt være en del debatt om. Jeg har lagt merke til at utenrikskomiteens leder for så vidt har sagt at det ble skapt på fredag. Han har litt rett når det gjelder ett poeng, nemlig at spørsmålet om eksportkreditter er tydeligere uttalt i utenrikskomiteens innstilling enn kanskje noen andre steder. Uten å ha vært så tydelig på dette spesifikke området, har jeg likevel følt at det forhandlingsrommet som vi har hatt i forhold til Stortinget, har vært der. Det er en annen side av saken. Jeg har nok følt at vi kunne gå dit, selv uten den eksplisitte aksepten fra Stortinget på det punktet. Men nå er den altså eksplisitt. Realitetene forblir de samme. Jeg må si at jeg slett ikke er sikker på hvor Senterpartiet har tenkt seg. Jeg tror ikke at dette er i ferd med å gå i konstruktiv retning.

Presidenten: Bjørn Jacobsen – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørn Jacobsen (SV): Mitt oppfølgingsspørsmål går til landbruksministeren.

Utanriksministeren har likevel heilt rett i det han seier, at utanrikskomiteen heilt klart har sagt at det skal komme endringar i dei interne handelsvridande støtteordningane. Dette gjer vi sjølvsagt for å få bukt med eksportkredittane. Komiteen seier også etterpå at denne støtta må «ta hensyn til landbrukets verdi for kulturlandskap, miljø og bosetting». Ein vil altså ha sysselsetjingsdrivande tilskott. Så spørsmålet mitt er: Korleis følgjer landbruksministeren opp dette?

Statsråd Lars Sponheim: Når det gjelder WTO-forhandlingene, følger vi dette opp fra Regjeringens side under den ansvarlige statsråd, som er utenriksministeren. Vi har et godt og tett samarbeid i Regjeringen. Det er ikke grunnlag for å spille på uenighet mellom partiene i Regjeringen, som Senterpartiet nå har gjort til et poeng. Det er feil, og det er skadelig for norsk landbruk.

Så til handelsvridende støtte og internstøtte. Det er klart at vi er forberedt på – det har vi allerede planer om – å gjøre endringer og reduksjoner i de mest handelsvridende delene av den støtten vi har til norsk landbruk i dag. Det er det allerede gjennom den posisjonen som er lagt inn. Det er slik at det gir et betydelig handlingsrom å ivareta akkurat de hensyn som utenrikskomiteen gir uttrykk for, ved å flytte mer av ordningene over på såkalte grønne ordninger. Det arbeider Regjeringen med, og det er det for så vidt fornuftig å gjøre, uavhengig av WTO, fordi en veldig viktig del er å begrunne norsk landbruk framover i hva man leverer av kollektive goder, for reiseliv og for befolkningen for øvrig. Det arbeider vi med uavhengig av WTO-forhandlingene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Mitt spørsmål går til barne- og familieministeren.

Den internasjonale kvinnedagen markerte Kristelig Folkeparti, ved nestleder Hareide, ved å gå til frontalangrep på Arbeiderpartiet og SV og påstå at det nettopp var disse to partienes skyld at det var for få fedre som var hjemme med barna sine og benyttet seg av permisjonsordningene. Dette kan en naturlig nok skrive på kontoen for at Kristelig Folkeparti ikke har egne saker å komme med på denne viktige dagen. En undersøkelse fra SSB viser at over halvparten av fedrene ønsker mer tid sammen med barna sine.

Kristelig Folkeparti har nå hatt regjeringsmakten i to perioder på til sammen over fem år med ansvaret for nettopp Barne- og familiedepartementet. Sem-erklæringen foreslår å øke omfanget av pappapermisjonen. Mitt konkrete spørsmål blir: Når vil statsråden oppfylle sine valgløfter fra valgkampen om mer pappapermisjon? Deler hun virkelig sin nestleders oppfatning?

Statsråd Laila Dåvøy: Dette er viktig, og vi har samme mål, nemlig å få flere fedre til å ta ansvar hjemme. Jeg ønsker ikke å karakterisere andres uttalelser fra denne talerstol. Jeg står for mine egne.

Vi har i Sem-erklæringen sagt at vi ønsker å utvide pappapermisjonen. Det er to ting som også må gjøres i forhold til dette, nemlig å gi selvstendig opptjeningsrett for de fedre som ikke har dette, og å få alle fedrene inn i ordningen. Det er slik i dag at ikke alle omfattes av pappapermisjonen.

Det vi også har sagt i Sem-erklæringen – det er en rekkefølge på dette – er at barnehageutbyggingen kommer først, og så vil man komme tilbake til pappapermisjonen. Det betyr ikke at vi skal utelukke at vi kan komme med det tidligere, men det vil iallfall være et budsjettspørsmål når man skal få gjennomført dette.

Jeg er veldig glad for at Stortinget så sent som i desember i fjor, i forbindelse med familiemeldingen, sluttet seg til at man ønsket å utvide pappapermisjonsordningen. Men det er også andre tiltak som er viktige hvis man skal få far til å være mer hjemme. Personlig var jeg i Tyrkia 8. mars og feiret dagen med de muslimske kvinnene fra det regjerende partiet der. Det er klart at når vi forteller om vår permisjonsordning med fire ukers pappakvote, som faktisk 85 pst. fedre tar ut, er det svært positivt. Det som er gledelig i Norge i dag, er at når disse fedrene oppdager at det er så fantastisk å være hjemme med barna, vil vi nok i årene framover se et mye større trykk fra fedrene for å bli mer likestilt på dette området. Det tror jeg vil skyte fart i denne saken.

Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.

Jeg tror nok at intensjonene fra statsråden er gode på dette punktet, men samtidig er det vel slik at tiden nå løper litt fra Kristelig Folkeparti. Det er ikke tvil om at Kristelig Folkeparti har hatt muligheten til å legge inn mer tid til samvær mellom barn og far hvis de hadde ønsket det. Men det eneste konkrete vi ser fra Regjeringens side, er at de utvider en kontantstøtteordning som færre og færre småbarnsfamilier ønsker å benytte seg av. Vi kan i hvert fall slå fast én ting, det er få fedre som ønsker å benytte seg av denne kontantstøtteordningen.

Da blir mitt spørsmål: Er ikke Regjeringen villig til å gå inn og evaluere sine egne reformer? Hvis det er slik at samfunnet etterspør andre typer reformer enn kontantstøtten, er de ikke da villige til å gå inn og se på muligheten for å gjøre en omlegging, slik at foreldre og barn faktisk får mer tid sammen?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil på det sterkeste avvise at vi ikke har gjort mye for familiepolitikken og for det å synliggjøre og få fram en del vedtak på at det er viktig å få pappa til å være mer hjemme med barna. Jeg bare minner om familiemeldingen, som Stortinget sluttet seg til i sin helhet.

Når det gjelder kontantstøtten, er den evaluert årlig. Jeg kan ikke skjønne at det skal være noe problem å ha en ordning som gir så stor valgfrihet til foreldrene. Først når vi etter hvert får full barnehageutbygging, får vi den reelle valgfriheten for foreldrene. Og så vil det vise seg hvor mange foreldre som fortsatt vil ønske kontantstøtten. Av den siste spørreundersøkelsen, som vi nylig fikk resultatet av, så vi at så mange som 50 pst. fortsatt ville ønske å beholde kontantstøtten. Det er ikke bare å se bort fra 50 pst., synes jeg.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Sylvia Brustad.

Sylvia Brustad (A): Så langt må vi konstatere at når det gjelder aktive tiltak for å få menn hjem, blir det mest festtaler fra Kristelig Folkeparti, for kontantstøtten har i hvert fall ikke ført til at menn har gått hjem – det er vel kanskje en håndfull menn som benytter seg av den. Den har heller ikke ført til at foreldrene bruker noe særlig mer tid med ungene, og det er færre som ønsker å benytte seg av den ordningen. Det er i hvert fall helt feil hvis målet bl.a. er å få fedrene hjem.

Mitt konkrete spørsmål er: Når kommer Kristelig Folkeparti til å gå fra prat til praksis, og når kommer Kristelig Folkeparti til å foreslå en utvidet fedrekvote? Er det i budsjettet for 2005, eller vil vi igjen oppleve å høre at «vi kommer igjen når det er valgkamp»? Men når det kommer til «hælinga» og pengene, kommer det ikke – for det er det som faktisk teller.

Statsråd Laila Dåvøy: Det er ganske morsomt å få et slikt spørsmål fra en som selv har sittet i regjering. Man vet jo som tidligere statsråd at budsjettet kommer til høsten. Ethvert budsjett kommer til høsten. Det er ikke slik at en statsråd kan forskuttere hva som kommer, og når sakene kommer. Men vi har altså klart å få flertall for dette tiltaket i Stortinget. Det er det Kristelig Folkeparti som har klart, ikke Arbeiderpartiet.

Presidenten: Eli Sollied Øveraas – til oppfølgingsspørsmål.

Eli Sollied Øveraas (Sp): Det har innanfor dette området gått føre seg ein debatt om kven som brukar støvkluten og støvsugaren. Eg synest ikkje akkurat det er så konstruktivt å diskutere f.eks. kven det er som tek oppvasken. Det mest konstruktive vi kan gjere, er å tilføre eigne økonomiske rettar og utvide pappapermisjonen.

Statsråden viste sjølv til familiemeldinga, og eg er litt forundra over at statsråden er så uklar som ho er når det gjeld framdrifta, for det er eit klart fleirtal i Stortinget som ønskjer dette no. Då er det freistande å utfordre familieministeren på følgjande: Kva vil familieminister Dåvøy gjere dersom ho må prioritere mellom to ting: utvide pappapermisjonen, som er god familiepolitikk, eller gi skattelette på 10–12 milliardar kr?

Statsråd Laila Dåvøy: For å si det slik: Jeg kommer til å gjøre mitt for å få gjennomslag når det gjelder pappapermisjonen, så fort som overhodet mulig. Jeg tror det er svært viktig for barnefamiliene, og vi har et felles mål om det i hele Stortinget. Men igjen, det kan ikke forskutteres fra denne talerstolen, vi får se når budsjettene kommer.

Presidenten: Karin Andersen – til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Jeg er veldig glad for at barne- og familieministeren nå sier at hun vil prioritere å utvide pappapermisjonen, så tydelig som hun gjør. Det er positivt.

Men det hadde gått an å gjøre endringer i noen av de ordningene vi har nå, og som vi vet ikke treffer særlig godt. Kontantstøtten er en av dem. Hovedproblemet med kontantstøtten er at den ikke er en betaling for at man er sammen med barna sine, men for å holde barnet unna barnehagen. Det er én ting man kunne gjøre. Man kunne også tenke seg et litt morsommere eksperiment og si at kontantstøtten økte hvis det var far som var hjemme. Da kunne man få fram en annen – for å si det sånn – vektlegging av det. Men det som kanskje hadde vært enda viktigere, hadde vært om man hadde sett på ulike typer arbeidstidsordninger som hadde gjort tidskontoordningene videre, slik at småbarnsforeldre, også fedre, kunne kommet ut av tidsklemma og hatt mulighet til å disponere tida si på en annen måte uten å tape for mye økonomisk. Vil Regjeringen og barne- og familieministeren se på slike muligheter?

Statsråd Laila Dåvøy: Nå ligger ikke arbeidstidsordningen direkte til mitt departement, men det er klart at det er viktig å se på alle mulige ordninger når vi snakker om denne viktige saken, å få fedre til å være mer hjemme. Men også holdninger hos arbeidsgiver vil være svært viktig. Et av de store problemene vi har i Norge i dag når det gjelder likestilling, er fremdeles likelønn. Det arbeidsvurderingsprosjektet som departementet har satt i gang, og som nå er kommet over halvveis, hvor de ser på en del kvinnedominerte yrkesgrupper og deres lave status og lave lønn, er også enormt viktig, det å lage et nytt verktøy som kan brukes i arbeidslivet på dette området. Jeg tror det er en av de tingene som skal til for at man kan velge at far skal være mer hjemme med barna, både under fødselspermisjonen og også i andre sammenhenger. Kontantstøtten har gitt noe mer tid til hjemmene, det har vi jo sett, men dessverre er det slik at det er flest mødre som bruker tid med barna, også i dag.

Valgfriheten er svært viktig for Regjeringen. Vi har tro på at foreldrene og familiene selv må få lov til å velge hva de ønsker, og da må man ha et differensiert tilbud.

Presidenten: Så er det kommet et ønske om ytterligere et oppfølgingsspørsmål, og presidenten lar nåde gå for rett.

Ranveig Frøiland – til oppfølgingsspørsmål.

Ranveig Frøiland (A): Statsråden tek æra for og skryter av at dei har fått fleirtal for å utvida pappapermisjonen. Vi skal støtta det, så det kan vi vera einige om. Men det hjelper ikkje så veldig mykje å få eit fleirtal for ei stortingsmelding dersom ein ikkje følgjer opp med pengar når budsjettet kjem. Fram til no kan vi konstatera at statsråden har vore med og prioritert skattelette framfor å utvida pappapermisjonen. No seier statsråden veldig klart til førre spørjar at ho vil prioritera pappapermisjonen i komande budsjett. Det er vi glade for. Og eg vil igjen utfordra statsråden. Er det no pappapermisjonen ein skal prioritera framfor ytterlegare skattelette, som statsråden har prioritert fram til no?

Statsråd Laila Dåvøy: Det er viktig at man hører godt etter hva statsråden sier, men nå kommer det jo heldigvis referat.

Det vil vise seg hva budsjettet inneholder, og jeg har sagt, og jeg gjentar, at pappapermisjonen vil være en sak jeg kommer til å jobbe intensivt med. Jeg skal gjøre mitt, som jeg har sagt.

Ellers må jeg si at det er mange ting denne regjeringen har fått til innenfor familiepolitikken, et eksempel er selvstendig næringsdrivende og svangerskapspenger. Det kunne vært innført for mange år siden. Ikke vet jeg hvorfor man ikke har gjort det, f.eks. fra Arbeiderpartiets side i posisjon. Men vi gjorde det, og ordningen er allerede gjennomført. Så jeg har bare lyst til å nevne at det er en del tiltak som vi faktisk klarer å gjennomføre innenfor familiepolitikken, og vi kommer nok til å klare pappapermisjonen også.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål til statsråd Dåvøy.

Nå har vi akkurat hørt om solsiden, om fedre som tar pappapermisjon, opptil 85 pst. av dem faktisk. Men vi har også en skyggeside. På bakgrunn av en rekke tragiske hendelser i forbindelse med barnefordelingssaker det siste året må vi som politikere konstatere at konfliktnivået ikke er blitt vesentlig lavere.

Statsråden har flere ganger påpekt hvor viktig det er å få konfliktnivået ned hos berørte parter i slike saker. Mitt spørsmål blir derfor: Har statsråden tenkt på hvorvidt det kan være en løsning for å få ned konfliktnivået at man lager en endring i loven som gir begge parter automatisk delt omsorg?

Statsråd Laila Dåvøy: Jeg takker for spørsmålet.

Representanten vet utmerket godt at det var en stor debatt om dette i Stortinget i forbindelse med familiemeldingen så sent i desember i fjor. Et forslag fra Fremskrittspartiet ble nedstemt i så måte. Ja, vi har tenkt på det, og vi har vurdert det. Det er laget evalueringer på det, og Regjeringen og vi er kommet til at dette ønsker vi ikke i denne omgang. Det ble debattert ganske grundig i Stortinget for meget kort tid tilbake.

Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg er helt fornøyd, og det var ikke det svaret jeg hadde håpet på. Jeg vil likevel påpeke at det er ikke bare partene i barnefordelingssaker som blir berørt, aller mest rammes kanskje barna. Siden statsråden da ikke har tenkt å endre barneloven på dette punktet, vil jeg spørre henne hvordan hun har tenkt å forhindre at slike tragiske saker skjer igjen. Kan det tenkes at det går an å endre barneloven slik at samarbeid belønnes?

Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å vise til at Stortinget også har sluttet seg til en rekke lovendringer i barneloven som iverksettes fra 1. april i år. Det dreier seg om saksbehandlingsregler, prosessregler og en del andre viktige forhold knyttet til barn og barnets rettssikkerhet. Vi vil med de nye saksbehandlingsreglene kunne søke å inngå forlik underveis, altså etter at retten er satt. Det vil også være mulig å prøve ut ulike ordninger i hjem-met, også delt bosted, og så kan man komme tilbake til retten hvis ting ikke fungerer, slik at før man eventuelt har en hovedforhandling, vil dette la seg prøve ut. Så det er faktisk en rekke gode endringer i barneloven som Stortinget har sluttet seg til, og som vi nå er i ferd med å implementere. Vi håper at det skal bidra til også å dempe konfliktnivået i disse store sakene. Hele tiden er det barnets beste som skal stå i fokus.

Presidenten: Det blir ett oppfølgingsspørsmål – Eirin Faldet.

Eirin Faldet (A): Vi har alle et håp og noen teorier i slike skilsmissesaker og atskillelsessaker om at to voksne skal være voksne. Hvor ofte ser vi ikke at det ikke er tilfellet? Og midt oppe i dette er det noen barn som har problemer. Vi snakker så flott om at det er barnas beste som gjelder, og barnas rett. Men ofte ender det med retten til barnet og kamp om de små detaljene. Jeg har lyst til å spørre, på bakgrunn av den familiemeldingen vi behandlet, om statsråden også, nå som det har kommet noen oppslag i avisene og i media om tragiske hendelser, ser at det ikke er så lett å snakke om to voksne menneskers oppførsel i slike saker? Ser hun at barna ofte blir glemt?

Statsråd Laila Dåvøy: Ja, det ser jeg, og det var også årsaken til at vi endret barneloven, med nye regler i denne typen barnefordelingssaker, fra 1. april i år. I tillegg bar familiemeldingen i stor grad preg av at man skulle sette inn tiltak med forebyggende virksomhet når det gjaldt familier, hvilket jo også Stortinget sluttet seg til – jeg tenker på en prioritering av familievernkontorer, jeg tenker på ikke minst samlivskursene og foreldreveiledningsprogrammene, der vi har økt intensiteten både i fjor og i år. Ikke minst har vi også dette endagskurset for foreldre når de får sitt første barn, som vi starter med til høsten. Ellers har jeg lyst til å nevne at når det gjelder de kanskje vanskeligste sakene, der barn er utsatt for vold f.eks. under samvær, har vi nylig fått en rapport, som vil bli offentliggjort om meget kort tid. I den forbindelse vil det også sannsynligvis komme en del forslag til lovendringer knyttet til barn og samvær, om å trygge barnas situasjon. For det har også faktisk vært et stort problem.

Presidenten: Vi går til det siste hovedspørsmålet i dagens muntlige spørretime.

Bjørn Jacobsen (SV): Eg har eit spørsmål til utanriksministeren. Det går på nordområda og innsatsen vår der oppe, og det går på løyvingar over budsjettet til bistand der. Vi får no signal frå Barentssekretariatet om at ein har lite pengar, dei nedskjeringane som blei gjorde sist, begynner ein no å merke, spesielt på folk til folk-samarbeidet – det kan dreie seg om støtte til journalistar, som er eit veldig viktig arbeid. Skal vi støtte opp om det russiske demokratiet, må vi òg støtte f.eks. utveksling mellom norske journalistar og russiske journalistar. Vi har òg teikn på at det blir drege inn når det gjeld urfolkmidlar, altså at urfolk skal kunne møtast over landegrenser, og slikt. Kan vi rekne med at Regjeringa vil følgje opp i revidert, og gje meir pengar til dette samarbeidet som går i nordområda?

Utenriksminister Jan Petersen: Jeg skjønner at perspektivet nå har endret seg fra å spørre om hva neste års budsjett innebærer, til hva årets budsjettrevisjon vil innebære. Svaret på det vil selvfølgelig være det samme, men jeg har lyst til å si i tillegg at det er klart at vi må ha den ytterste form for budsjettdisiplin. Det betyr at det budsjettet som Stortinget selv har vedtatt, er noe vi styrer etter, og det er selvsagt bare i de ytterste tilfeller at man skal søke å endre det. Det er en god regel som sier at man skal sette tæring etter næring. Det gjelder også her.

Bjørn Jacobsen (SV): Vi får òg sterke signal frå miljøbevegelsen, og dette går òg på budsjett. Miljøbevegelsen kjem med klare signal om at når det gjeld atomsikkerheit, bør ein ikkje berre auke løyvingane, men ein bør faktisk kanskje til og med doble dei. Kan vi forvente at Regjeringa kjem med nye klare tiltak i forhold til å rydde opp i dei store problema som vi har med atomsikkerheit i nordområda?

Utenriksminister Jan Petersen: Det er ingen nyhet at det finnes mange som gjerne vil ha mer penger til det meste, og politikkens krav er jo ikke at man kan si ja til alt dette, men at man evner å prioritere. Derfor holder vi oss innenfor de budsjetter som er vedtatt. Det er jo de budsjettene som nå har skapt den nye økonomiske optimismen i Norge, som jeg er sikker på at også Jacobsen er glad for, men det betyr at da er det enkelte ting man er nødt til å si nei til. Nå er jo kanskje ikke nei det som er fremst i SVs politiske vokabular, men det er like fullt helt avgjørende for å holde dette samfunnet på rett kjøl.

Presidenten: Det blir ett oppfølgingsspørsmål – Kjetil Bjørklund.

Kjetil Bjørklund (SV): Jeg har de siste dagene vært på reise i noen av de områdene i Nordvest-Russland der Barentssekretariatet har sitt virke. Utfordringene i disse områdene er enorme. Det er store miljøødeleggelser på Kola. Store områder med død natur og svart snø gjorde et sterkt inntrykk. Det gjorde også den sosiale nøden, som er vanlig i Nordvest-Russland. Vi snakker altså om en av grensene mellom land på denne kloden med størst sosiale forskjeller. På grunn av budsjettnedskjæringen er det altså umulig for Barentssekretariatet nå å gjennomføre mange prosjekter som kunne gitt bedrede forhold og større mellomfolkelig samhandling i disse områdene. Antallet prosjekter har gått dramatisk ned.

Jeg vil spørre utenriksministeren om ikke det å fremme den mellomfolkelige forståelsen mellom Norge og Russland er et viktig utenrikspolitisk anliggende, og at en slik måte å jobbe på gir stor utenriks- og sikkerhetspolitisk effekt med forsiktig økonomisk innsats.

Utenriksminister Jan Petersen: Det kan jeg bekrefte, og det ligger i de bevilgningene som Regjeringen har foreslått og Stortinget har vedtatt. Gjennom de bevilgningene får vi gjort en betydelig innsats i nord.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.