Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til kommunal- og regionalministeren:
«I Dagbladet 19. februar
d.å. står det at departementet vurderer å ta
frå kommunane drifta av kommunale eigedomar.
Meiner statsråden at eit slikt signal
samsvarer med målet om større lokal handlefridom
og styrkt lokaldemokrati?»
Statsråd Erna Solberg: Svaret kunne ganske enkelt ha vært:
Nei, det samsvarer ikke med det, og derfor er det heller ikke
gitt noe slikt signal.
Vi har nedsatt et offentlig utvalg som ser
på kommunal eiendomsforvaltning. Bakgrunnen for det tror
jeg også representanten Magnhild Meltveit
Kleppa kjenner godt. Tilstanden til den offentlige bygningsmassen
har vært i søkelyset i flere uavhengige rapporter
i løpet av de siste årene. Det har også vært
tatt opp spørsmål om det her i Stortinget. Mange
mener at bygninger som f.eks. skoler, kirker og kulturhus
forfaller. Det var bakgrunnen for at Regjeringen høsten
2003 satte ned et eget utvalg for å gjennomgå den
kommunale eiendomsforvaltningen. Utvalget ble bedt om å foreslå nødvendige
forbedringstiltak dersom en ved gjennomgangen avdekket
strukturelle svakheter. Utvalget bør se på rammeverket
for eiendomsforvaltningen og hvordan kommunene utnytter mulighetene
som rammebetingelsene gir.
Oppslaget i Dagbladet den 19. februar
omtaler dette utvalgsarbeidet. Her påstås det
feilaktig at departementet vurderer å frata kommunene driften
av kommunale eiendommer. Et slikt tiltak er ikke til vurdering
i departementet, og det er heller ikke til vurdering i
dette utvalget. Jeg har prøvd å få Dagbladet
til å korrigere den påstanden som feilaktig ble
fremsatt den 19. februar, så langt uten å få dem
til å innrømme at de har skrevet feil. Jeg må samtidig si
at det burde være tilstrekkelig å se
hen til utvalgets mandat for å kunne konstatere at det ikke
er aktuelt å ta fra kommunene eiendommene. Utvalget er
nettopp bedt om å foreslå tiltak for å forbedre
den kommunale eiendomsforvaltningen, med «kommunale» presisert.
Jeg vil gå så langt som å si at det ville
være meningsløst å frata kommunene ansvar
for eiendommer som de er avhengige av for å drive barnehager,
skoler og helsetjenester, da det er en sterk kobling mellom
tjenester og de lokaler tjenestene ytes i. Det både jeg
som kommunalminister og representanten Meltveit Kleppa
bør være opptatt av, er at kommunene
ivaretar ansvaret for eiendommene på en best mulig måte.
Her har ikke alle kommuner vært flinke nok.
At kommunene kan utnytte ressursene bedre, både ved
en bedre organisering av tjenestene og ved å samarbeide
med private, burde være kjent som mine
standpunkter også fra tidligere saker knyttet
til kommunal organisering. I respekt for det lokale selvstyret vil
jeg overlate til kommunestyrene selv å velge organisering
av kommunens eiendomsforvaltning. Men det offentlige utvalget vil
bidra til å vise hvilke muligheter de har, og
har derfor også en bred kommunal representasjon.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har ikkje registrert
at statsråden har gått tilbake på det
som ho vart sitert på i Dagbladet, så eg synest
det er greitt å gi henne moglegheit
i dag til å avkrefta det som står der. Det er
hermed gjort.
Eg er òg glad for at statsråden seier
at det er meiningslaust her å sortera mellom
kommunal eigarskap og kommunal drift. Men det er noko anna
som òg er fullstendig meiningslaust, og det er statsrådens
manglande fokus på samsvaret mellom dei oppgåvene
som kommunane har, og dei midlane dei har til disposisjon.
Når statsråden no set søkjelyset
på eit forfall av eit så kjempestort omfang som
det vi har her, er det då slik at kommunane faktisk kan
forventa at ho òg stiller opp med ein opptrappingsplan
som gjer at vi kan retta opp den stadig stigande ubalansen i økonomien
i kommunesektoren?
Statsråd Erna Solberg: La meg si at oppfølgingsspørsmålet
var ikke uventet. Jeg har også lyst
til å korrigere representanten Meltveit Kleppa,
for jeg er ikke sitert på noe som helst i den
artikkelen i Dagbladet. Det er en omtale i tabloidform av mandatet
og nedsettingen av et offentlig utvalg, personifisert med et bilde
av meg og hva jeg skulle ha gjort. Men jeg er verken blitt forelagt eller spurt
fra Dagbladets side om fortolkningen deres av
hva som ligger i mandatet, er riktig.
Det er ved henvendelse fra vårt departement,
på statssekretærnivå, gjort oppmerksom
på at dette er heilt feil, og at de bør korrigere
det. Det de har laget saken på, er feilaktig også hvis
man klarer å lese mandatet. Jeg kan altså ikke
be om å få korrigert ting som jeg ikke
er sitert på, for å si det slik. Dette er Dagbladets
versjon av hva de mener ligger i mandatet for
dette utvalget, og det er totalt feil.
Nå er det slik at vi har et søkelys
på manglende samsvar mellom økonomi
og oppgaver i kommunesektoren hele tiden. Stortinget har
bl.a. bedt om å få en sak til Stortinget med en
gjennomgang av situasjonen når det gjelder skolebygg. Dette
utvalget har én av jobbene med å kartlegge situasjonen.
Men jeg har lyst til å understreke
at det også på dette området
er store forskjeller mellom kommuner. Noen kommuner
har valgt å saldere budsjettet gjennom ikke å ha
vedlikehold, og andre har klart, selv innenfor
trange rammer, å organisere seg til et godt vedlikehold.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statusen no er at trass i nye 6 milliardar
kr inn i kommunesektoren i 2004, hadde kommunane auka
pensjonskostnader på over 4 milliardar kr og manglande
skatteinngang på 3,4 milliardar kr. Alle kan
då rekna seg til at kommunane totalt får
eit mindre beløp til disposisjon i 2004 enn i
2003. SSB sine tal viser 13 milliardar kr i underskot
i fjor og ei gjeld på over 100 milliardar kr.
Eg er einig med statsråden
i at det er ulike situasjonar i dei einskilde kommunane, men eg
vil òg minna om at det faktisk kjem inn rapportar frå fleire
fylke som viser ein alarmerande situasjon nettopp
med omsyn til vedlikehald av bygg, jf. KS Nord-Trøndelag,
det er eit milliardbeløp berre i det fylket.
Då spør eg ein gong til:
Meiner statsråden verkeleg at samsvaret mellom
oppgåver og midlar ikkje har betydning her, og
vil ho framleis halda søkjelyset vekk frå at det
faktisk trengst pengar for å vedlikehalda òg kommunale
bygg?
Statsråd Erna Solberg: Det har aldri vært noe spørsmål
om jeg ikke er enig i at det er en mangel på samsvar mellom
oppgaver og økonomi i kommunesektoren. Det har jeg gjentatte
ganger understreket at det faktisk er. Det er et etterslep, særlig
bundet opp fra den perioden hvor Magnhild Meltveit Kleppa
var medlem av en regjering som ikke gav vekst i frie inntekter
for kommunesektoren i det hele tatt. Men vedlikeholdsetterslepet
har vart mye lenger, vedlikeholdsetterslepet er en historie
fra både 1980- og 1990-tallet. Flere kommuner har de siste årene brukt
mer penger på vedlikehold enn det vi gjorde på både
1980- og 1990-tallet. Særlig Oslo kommune, som ved
siden av det de får i statlige overføringer knyttet
til skolepakken, bruker betydelig større midler når
det gjelder å rehabilitere bl.a. skolebygg, enn det som
er gjort tidligere. Det samme har det nye byrådet i Bergen
prioritert, i tråd med forliket i 2001, da Høyre
hadde innflytelse på prioriteringene i den byen
når det gjaldt kommuneøkonomi.
Jeg har lyst til å understreke at
det ikke er en diskusjon om hvorvidt vi ikke
tror på at det er mangel på samsvar, men representanten
Magnhild Meltveit Kleppa overdriver nå også det
manglende samsvaret betydelig. Vi er i våre konsultasjoner
med KS enige om at det er manglende samsvar her, og etterslepet dreier
seg om 5,5 milliarder kr. Jeg trodde forutsetningen var
at de konsultasjoner vi hadde med kommunesektoren, skulle danne
grunnlag for en enighet om hva etterslepet var. KS og vi er enige,
og da burde heller ikke representanten Magnhild Meltveit
Kleppa bruke andre tall.