Henrik Rød (FrP) [19:01:08]: (ordfører for saken): Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste leverer hvert år melding om sin virksomhet til Stortinget. Kontroll- og konstitusjonskomiteen har behandlet meldingen og er av den oppfatning at utvalget fyller en meget viktig rolle med å utøve kontroll over de omfattende og sensitive oppgavene som EOS-tjenestene representerer. EOS-utvalgets årsmelding for 2003 viser, i likhet med foregående år, en betydelig kontrollaktivitet. Det er gjennomført 24 inspeksjoner, og 22 klager er behandlet. Komiteen er meget tilfreds med at ingen av klagene har resultert i kritikk fra utvalgets side, og dette – kombinert med at også antallet klager er redusert – tyder på at tjenestene utøver sin virksomhet på den måten som er forutsatt.

Spørsmålet om utlevering av personopplysninger til samarbeidende tjenester i utlandet har tidligere vært et tema ved behandling av årsmeldingen. Komiteen er tilfreds med at utvalget mener at PST nå har de tilstrekkelige rutiner på plass for behandling av denne type saker.

Forholdet mellom utvalget og politiets særskilte etterforskningsorgan, SEFO, har vært et tema som har blitt reist i årsmeldingen dette år. Dette har blitt aktualisert ved at SEFO har iverksatt etterforskning av tjenestemenn som opererer innenfor EOS-området. Det blir således et grensefarvann hvor både SEFO og EOS-utvalget opererer. Komiteen slutter seg her til utvalgets betraktninger rundt dette og er tilfreds med at det nå foreligger en felles forståelse mellom Riksadvokaten, SEFO og utvalget om hvordan denne type saker skal håndteres. Komiteen vil likevel understreke at gode rutiner for samarbeid mellom SEFO og utvalget er en nødvendighet, og man forutsetter at dette fortløpende blir fulgt opp.

Forholdet til overordnet påtalemyndighet har også vært et tema i denne årsmeldingen. Komiteen registrerer at dette blir aktualisert ved at saker innenfor PSTs kompetanseområde har blitt overført til Økokrim. Dette gjelder bl.a. etterforskning som omhandler Ansar al-Islam og etterforskning av Mulla Krekar. Økokrim er overordnet påtalemyndighet, og etter flertallets syn kan ikke disse underlegges EOS-utvalgets kontroll. Etter flertallets syn er påtalemyndighetens frihet og uavhengighet et meget viktig demokratisk prinsipp, og det ville stride mot dette dersom man skulle ha en parlamentarisk kontroll med påtalemyndigheten. Flertallet ser likevel problemstillingen dersom flere og flere av sakene innenfor EOS-området blir underlagt Økokrims etterforskning; det vil kunne medføre en innsnevring av kontrollområdet. Flertallet i komiteen er derfor av den oppfatning at dersom man ser at dette blir en trend, og at det utvikler seg slik at flere og flere saker innenfor dette området blir tillagt Økokrim, vil det være grunnlag for en bredere utredning av dette spørsmålet. Da vil man måtte gå inn på nytt og se på hvordan denne type saker skal håndteres.

Utvalgets årsmelding viser også at forholdet mellom PST og utlendingsmyndighetene ikke er tilstrekkelig formalisert. Verken utvalget eller utlendingsmyndighetene synes å være tilfreds med gjeldende rutiner for samarbeid og kommunikasjon. Komiteen registrerer det forholdet og forutsetter at det er noe man vil arbeide med å avklare, slik at saker som ligger i grenselandet mellom disse tjenestene, får den best mulige behandling.

Så til et forhold innenfor Nasjonal sikkerhetsmyndighet som komiteen har merket seg spesielt. Det gjelder en sak hvor meldingen viser at det er iverksatt makulering av arkivmateriale som burde vært, eller i hvert fall kunne vært, åpnet for innsyn. Komiteen vil derfor understreke at slik makulering må utsettes til Innsynsutvalget er ferdig med sitt arbeid i 2006 og deres konklusjoner foreligger. Det er også i tråd med og en understrekning av det som ligger i årsmeldingen.

Avslutningsvis vil jeg bare kort bemerke at komiteen har registrert utvalgets ønske om en styrking av sekretariatsfunksjonen. Det er et forhold som man vil komme tilbake til i forbindelse med Stortingets budsjettbehandling.

Kjell Engebretsen (A) [19:07:13]: Veldig kort: Nå var saksordføreren glitrende klar på dette punktet, men vi vil for vår del også gjenta det. Det gjelder dette med saker som blir overført til Økokrim og følgelig faller utenfor utvalgets kontrollmulighet.

Nå skriver komiteen her i sin merknad:

«Flertallet slutter seg til denne anførselen, og peker på at hvis en får en slik utvikling» – altså at flere og flere saker havner hos Økokrim – «så bør antagelig spørsmålet om forholdet til utvalgets kontroll gjøres til gjenstand for en bredere utredning.»

I dette ligger altså ikke – helt i tråd med hva saksordføreren sa – den tenkning i Stortinget at det kan være aktuelt å etablere en kontroll med overordnet påtalemyndighet. Det ligger altså overhodet ikke i denne tenkningen. Det er spørsmål om å finne andre løsninger. Det er mulig at justisministeren på en hensiktsmessig måte kan få vurdert om overføringer til Økokrim bør skje kun i de tilfeller hvor Økokrims særlige kompetanse gjør det berettiget – men det er jeg sikker på finner sin løsning.

Så vil jeg også få lov til å si at det viser seg nå at EOS-utvalget i løpet av disse årene har blitt et betydelig og svært viktig instrument i den demokratiske kontrollen med de hemmelige tjenestene. Og i likhet med hva saksordføreren sa, er det viktig at Stortinget for sin del sørger for at dette utvalget nå har den arbeidskapasiteten som trengs for å utføre de oppgaver som Stortinget forventer at det skal gjøre. Derfor regner jeg med at vi om få dager også kan få på plass den stillingen som dette utvalget så sårt trenger.

Siri Hall Arnøy (SV) [19:09:41]: EOS-utvalget har en viktig og kanskje til tider vanskelig oppgave i en tid der vi på den ene siden står i skjæringsfeltet mellom stadig større vekt på terrorbekjempelse og internasjonal sikkerhet og på den andre siden samtidig ønsker å ivareta rettsstaten og menneskerettighetene. Overvåkingspolitiet opererer også i dette skjæringsfeltet, og det kan sikkert til tider være utfordrende og vanskelig. Derfor vil jeg først si at SV er glad for at utvalget på flere punkter i denne årsmeldingen melder tilbake til Stortinget at overvåkingspolitiet har kommet videre på områder Stortinget tidligere har vært opptatt av, og fått på plass rutiner som holder.

Imidlertid er det noen punkter der vi synes Stortinget eller Regjeringen fortsatt trenger å kvittere ut det utvalget kommer med – for det første i forhold til det som dreier seg om utlevering av personopplysninger. Her sier altså EOS-utvalget at regelsituasjonen for utlevering av personopplysninger er uklar. Jeg håper at dette er en uklarhet overvåkingspolitiet ikke må forholde seg til over tid, og at statsråden eller andre vil kunne fortelle hvordan man skal rydde opp i denne uklarheten. For det er klart at det er vanskelig – i en tid der vi ser at selv nasjoner som vi har regnet som våre nærmeste allierte, benytter metoder i forhold til etterforskning og forhør som vi vanskelig kan være bekjente av – å vite hvor grensene skal gå i forhold til nettopp utlevering av personopplysninger. Svar på dette bør komme fra politisk hold, ikke overlates til overvåkingspolitiet å finne på egen hånd.

Videre til det som gjelder Økokrim, som jo er litt i en særstilling som både overordnet påtalemyndighet og samtidig etterforskningsorgan. Nå oppfatter jeg for så vidt ikke at det er veldig stor forskjell mellom SVs tilnærming her og det som er komiteens flertalls syn, da begge etter mitt skjønn mener at dersom det skulle vise seg at stadig flere saker som ligger inn under EOS-utvalgets kontrollområde, blir etterforsket av Økokrim, vil det på en eller annen måte være noe Stortinget må forholde seg til. Men jeg vil like fullt understreke viktigheten av, også for tjenestenes del, at det ikke kan settes spørsmålstegn ved hvorvidt man på noen som helst måte kan gjøre en taktisk vurdering av hvem som skal etterforske ut fra at man da kan komme unna utvalgets kontroll. Jeg tror ikke at det har skjedd, men vi har sett i offentligheten at den type anførsler har vært reist fra enkelte. Jeg tror det er særlig viktig nettopp for tilliten til kontrollen med de hemmelige tjenestene, for tilliten til EOS-utvalget – for i det hele tatt tilliten til etterforskningsarbeidet – at det ikke finnes noe grunnlag for å reise den type spørsmål. Så dersom det skulle bli slik at flere saker overføres til Økokrim og dermed faller utenfor utvalgets kontrollområde, vil det være noe vi måtte ta tak i, om ikke annet så for å fjerne enhver mulighet for tvil om at dette blir gjort av noen annen grunn enn rent etterforskningsmessige hensyn.

Til slutt vil jeg gjerne komme inn på den såkalte Risør-saken. Der er jeg svært glad for at det er en samlet komite som kan slutte seg til den rosen som EOS-utvalget har gitt til overvåkingspolitiet. Det ble altså i denne saken, i offentligheten, satt spørsmålstegn ved om PST hadde et slepphendt forhold til nasjonal kontroll, et lite gjennomtenkt forhold til hvordan man samarbeidet med andre lands hemmelige tjenester. Og vi får altså en tilbakemelding her fra EOS-utvalget – på generelt grunnlag, riktignok – om at PST gav utvalget inntrykk av å være bevisst på kravet om nasjonal kontroll og hva det innebærer også i relasjon til eventuell aktivitet utøvd av samarbeidende tjenester. Jeg leser det som en bekreftelse på at PST her har vært seg sitt ansvar bevisst, at det ikke er slik at hemmelige tjenester fra andre land – som er våre allierte – kan operere på egen hånd i Norge, og det finner jeg svært betryggende.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 9.