Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Dette anses vedtatt.

Marit Arnstad (Sp) [13:43:14]:(ordfører for saken):I den framlagte innstillingen gjennomgås framdriften i enkelte investeringer innenfor Forsvaret. Utgangspunktet for godkjenning av investeringsprosjektene er den årlige budsjettproposisjonen, så dagens innstilling må ses som et supplement til Budsjett-innst. S. nr. 7 fra i fjor høst. Innstillingen omfatter godkjenning av Taktisk Data Link-16, en overgangskontrakt knyttet til sjømålsmissilene samt informasjon om framdriften i fregattprosjektet og enkelte andre saker.

En enstemmig komite går inn for å gi de nødvendige fullmaktene til å investere i overkant av 1 milliard kr til innføring av såkalt Taktisk Data Link-16 i Forsvaret. Vedtak om anskaffelse av Link-16 ble gjort i forbindelse med budsjettet i fjor høst, og Link-16 er et informasjonssystem som skal sikre at norske forsvarsenheter kan operere sammen med allierte. Prosjektet er nå kvalitetssikret, slik det tidligere er bedt om fra Stortingets side. Imidlertid er det fortsatt en betydelig økonomisk risiko knyttet til prosjektet, og komiteen ber derfor om å bli holdt orientert om den videre kostnadsutviklingen.

Stortinget godkjenner også i dag en overgangskontrakt vedrørende utvikling av nye sjømålsmissiler. Dette er tidskritisk i den forstand at disse skal innfases på de nye fregattene, og at det er nødvendig å sikre prosjektet i forhold til ytterligere forsinkelser. En enstemmig komite går inn for at det gis fullmakt til å inngå en slik overgangskontrakt. Komiteen er imidlertid av den oppfatning at det både fra leverandørens og Forsvarets side må arbeides aktivt både i forhold til å holde den oppsatte tidsplan og for å unngå nye kostnadsøkninger i prosjektet. Komiteen vil følge den videre utviklingen av dette prosjektet svært nøye når det gjelder utprøving, kostnader og tidsplan.

Fregattprosjektet hadde opprinnelig en kostnadsramme på 12 240 mill. kr. Pr. i dag er kostnadene oppjustert til i overkant av 16 milliarder kr. Komiteen er bekymret over den høye kostnadsrisikoen i fregattprosjektet, og er opptatt av at tilstrekkelige tiltak må settes inn for å holde kostnadene i sjakk. Komiteen understreker også forholdet til norsk industri, og at det er viktig å sikre at både gjenkjøp, delleveranser, vedlikehold og avtaler om forskning og utvikling kommer industrien til gode.

Flertallet i komiteen har også merket seg at Izar, som den norske kontraktsparten Baz n i dag er en del av, er dømt av EU-kommisjonen for å ha mottatt ulovlige verftssubsidier. Flertallet peker i den sammenheng på at dette er uheldig, sett i lys av forhistorien som er knyttet til fregattkontraktene, hvor også norske verft deltok i konkurransen. Det som har skjedd i forhold til Izar og tidligere Baz n, bør derfor være en påminnelse for oss alle i forhold til senere diskusjoner om kontrakter hvor også norsk industri konkurrerer.

Senterpartiet og SV har en egen særmerknad knyttet til fregattkjøpet. Vi er nødt til å understreke at vår skepsis til dette prosjektet ikke har blitt mindre etter hvert som kostnadene øker. Det er nå mulig at prosjektet kan komme til å koste over 20 milliarder kr. Sammen med driftsutgifter på 800-900 mill. kr årlig er det beløp som på en eller annen måte vil komme til å redusere Forsvarets aktivitet og muligheter til aktivitet på andre områder.

Senterpartiet er generelt sett opptatt av at for mange ressurser i Forsvaret blir bundet opp i kostbare materiellinvesteringer, noe som igjen kommer til å redusere handlefriheten i forhold til andre viktige oppgaver. Vi anser LINK-16 og fregattene som et eksempel på det, noe som igjen bør kunne lære oss noe om å dempe iveren etter å investere i forhold til å få gjennomført andre viktige driftsoppgaver i Forsvaret.

Rita Tveiten (A) [13:47:18]: Det vert lett snakk om store summar når det skal investerast i militært utstyr. Etter som trugmålsbiletet endrar seg, må dette få innverknad på kva slags utstyr det er fornuftig å skaffa seg. Denne refleksjonen gjer seg gjeldande i saka som me no har til handsaming.

Noreg treng å løysa sine forsvarsoppgåver i samarbeid med naturlege samarbeidspartnarar. Investeringane må også spegla av at dei ulike forsvarsgreinene skal samarbeida og trena på nettverksbaserte operasjonar både nasjonalt og internasjonalt. Taktisk Data Link-16 er eit slikt døme.

Investeringar i Forsvaret representerer ei stor mogelegheit for norske leverandørar. Det skal utviklast utstyr, det skal produserast utstyr, og det skal seljast utstyr. Både forskingsmiljø og produksjonsbedrifter kan dra stor nytte av dette.

Internasjonalt samarbeid bør vera heilt naturleg på dette feltet. Noreg er eit lite land med ein eigen marknad som er liten, same kva produkt det er snakk om å selja. Derfor må det vera eit nært samarbeid med dei av våre alliansepartnarar som det fell naturleg å samarbeida med.

Det er dekning for å seia at det er dei store nasjonane sitt forsvar som er motoren for utviklinga av ny teknologi for militære formål. Det er vanskeleg for små nasjonar som Noreg å ha teknologiutvikling utover smale felt. Denne situasjonen kan framskunda fleirnasjonalt materiellsamarbeid, ettersom kostnadsutviklinga gjeld fleire nasjonar. Her kan det vera grunnlag for å tenkja at nye samarbeidsformer vil pressa seg fram.

Noreg investerer no store summar i nye fregattar, der det også skal integrerast og installerast Taktisk Data Link-16. Desse investeringane, saman med gjennomføringskostnadene, er på over 16 milliardar kr.

I samband med gjennomføring av prosjekt av eit slikt omfang er det viktig å ha oppfølgingsrutinar og eksterne kvalitetssikringsregime for å sikra seg mot overskridingar og forseinkingar av framdrifta. Dette har også sterk relevans til utviklingsprosjektet nytt sjømissil, NSM. Ferdigstillinga er vorten forseinka fleire gonger. Dette er urovekkjande, sett i lys av at både fregattprosjektet og MTB-prosjektet er avhengige av leveransar som høyrer til missilsystemprosjektet.

Sjølv om bygginga av fregattane skjer i Spania, er dette store prosjektet ei mogelegheit for norske bedrifter gjennom gjenkjøpsavtalar.

Forsvarsindustrien er ei viktig teknologisk drivkraft både for Forsvaret og det sivile samfunnet. Dessutan kan forsvarsindustri skapa høgteknologiske arbeidsplassar i delar av landet som elles er svake næringsmessig.

Det er også i tida at teknologiutvikling knytt til militær verksemd vert knytt stadig tettare saman med teknologi til den sivile marknaden. Dette heng ikkje minst saman med utviklinga innanfor informasjonsteknologi, som på si side kan medverka til at denne teknologien kan framstillast for ein større marknad, og at dette kan gje lågare produksjons- og utviklingskostnader.

Ved synfaringar på høgteknologiske forsvarsanlegg ligg det dessutan oppe i dagen at norsk forsvarsmateriell har eit stort potensial når det gjeld å ta i bruk f.eks. industridesign. Det ser ikkje ut som om andre land som produserer forsvarsmateriell, i særleg grad har industridesign med som utviklingsfaktor. Industridesign spelar ei meir og meir viktig rolle i kampen om kontraktar i den sivile marknaden. Kanskje kunne det vera ein idé at det norske forsvaret vart ein medveten og krevjande kunde også på dette området, for å gje norske leverandørar draghjelp til å komma i forkant på verdsmarknaden, ikkje berre teknologisk, men også designmessig.

Gjenkjøpsavtalar er eit svært viktig instrument. Det er eit klart mål at norske forsvarsinvesteringar skal komma norsk industri til gode gjennom direkte leveransar, delleveransar, avtalar om gjenkjøp og forskings- og utviklingskontraktar.

Det er hard konkurranse på dette feltet, og det er viktig at anbydarane ved ulike industrielle forsvarsprosjekt konkurrerer på like vilkår. Dette er det Regjeringa som må kvalitetssikra i samband med innkjøpsprosessane.

Per Roar Bredvold (FrP) [13:51:45]: St.prp. nr. 54 for 2003-2004 kap. 1760 omhandler visse investeringsprosjekter. Dette har bakgrunn i tidligere saker, som St.prp. nr. 45 for 2000-2001, Omlegging av Forsvaret i perioden 2002-2005, og dagens sak, St.prp. nr. 42 for 2003-2004, Den videre moderniseringen av Forsvaret i perioden 2005-2008.

Slik sett er proposisjonen i orden, og komiteen er rimelig godt samlet i sine merknader. Fremskrittspartiet vil bare minne om at dette er prosjekter med høy prislapp. Vi har registrert at prosjektene er eksternt kvalitetssikret. Dette er bra og burde tilsi at alt er i orden. Likevel vil Fremskrittspartiet påpeke at rammen må holdes, samt at gjenkjøp i henhold til gjeldende retningslinjer for etablering og gjennomføring blir gjort. Derfor ønsker komiteen, inklusive Fremskrittspartiet, å bli løpende oppdatert om kostnadsutviklingen i prosjektene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.