Presidenten: Etter ønske fra familie- kultur og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Dette anses vedtatt.

Magnar Lund Bergo (SV) [18:04:28]: ordfører for saken): I denne saken mener en samlet komite - alle unntatt forslagsstillerne selv, Karin S. Woldseth og Ulf Erik Knudsen fra Fremskrittspartiet - at det ikke har kommet fram argumenter i begrunnelsen for forslaget som gir grunn til å gjøre endringer i forhold til tidligere vedtak i saken.

Flertallet viser i denne sammenhengen til brev fra Kultur- og kirkedepartementet datert 18. mai 2004, hvor det framholdes at departementet ikke kan se at ESAs beslutning av 23. april 2004 om å åpne formell granskning av Stortingets vedtak i forhold til EØS-avtalen i seg selv kan gi grunnlag for å forskyve avviklingen av eksisterende gevinstautomater. Departementet kan heller ikke se at det pågående arbeidet med å etablere et nytt og mer moderne spilletilbud bør avventes som følge av ESAs brev.

Flertallet i komiteen legger dette til grunn for sin vurdering.

Flertallet mener videre at det ikke foreligger nye opplysninger som tilsier at Stortinget igjen skal realitetsbehandle saken. Flertallet viser til Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak i forhold til ESA, og understreker at dette tilligger Regjeringen å håndtere.

Flertallet vil på denne bakgrunn ikke bifalle forslaget.

Karin S. Woldseth (FrP) [18:06:00]: Fremskrittspartiet innser at vi nok en gang står alene i saken om gevinstautomater. Det er leit, for vi trodde på det som stod i Sem-erklæringen om å sikre økonomiske ressurser og rammevilkår som stimulerer til innsats for frivillige lag og organisasjoner, uten at det offentlige vil legge føringer på deres virksomhet.

Når vi da i tillegg kunne lese i VG 16. juni at direktør Reidar Nordby i Norsk Tipping vil utplassere 120-150 automater, samtidig som bare 538 automater er i kommersiell drift i 2005, forstår jeg ikke hvor statsråden skal ta de milliardene som de frivillige organisasjonene skal driftes fra. Det mangler da ca. 9 400 automater å hente overskudd fra.

Hva slags økonomiske ressurser har da statsråden tenkt å bruke for å dele ut et spilleoverskudd for 2005? Og hvor ble det av de forutsigbare rammevilkårene som det står om i Sem-erklæringen?

Hvis det da i tillegg viser seg at ESA vurderer lovligheten i vedtaket Stortinget gjorde i fjor, som i strid med EØS-reglene, vil staten ha et enormt ansvar, ikke minst overfor alle de frivillige lag og organisasjoner som da ikke får noen penger fordi det nesten ikke har vært gevinstautomater i drift i 2005. Dette er et vakuum som faktisk kan sette mange av de frivillige lag og organisasjoner i fare for å måtte avvikle.

Tidsklemma er kommet for å bli, og jeg tror verken foreldre eller drivere av lag og organisasjoner er i stand til å gå tilbake til den tiden da dugnadsånden rådet i landet.

At SV så til de grader lener seg til statsrådens ord, er i grunnen ikke overraskende i denne saken, selv om agendaen deres er en annen. SV ønsker ikke automater av noen art, og det er fair og et realt standpunkt. Men det er ikke det SV sier i denne saken. Sammen med de andre partiene viser man altså til et brev fra departementet hvor departementet skriver at det ikke på bakgrunn av at ESA har åpnet sak mot Norge, kan ses noen grunn til å forskyve eller utsette vedtaket som Stortinget fattet i fjor. Det er det samme departementet som la fram saken den gangen, og som hele tiden har ønsket seg et monopol på gevinstautomater i samarbeid med Norsk Tipping og Norsk Tippings generalforsamling.

Jeg vil sikkert nok en gang bli beskyldt for å være i lomma på den private automatdriften, og det er ikke første gangen. Selvsagt er jeg ikke det. Men jeg og Fremskrittspartiet har et engasjement for de frivillige lag og organisasjoner, og det er med stor bekymring vi nå følger utviklingen og bortfallet av inntektene for disse i 2005, når det ikke på landsbasis er mer enn 650 automater i drift.

Jeg forstår ikke hvor verken statsråden eller Stortingets flertall skal få de pengene fra, som er lovet til den frivillige verden. Men jeg er redd for at kompensasjonen til Frivillighets-Norge samt de varslede søksmål fra bransjen kommer til å koste Norge mye penger.

Statsråden sa i sitt innlegg den 12. juni 2003:

"Fleire av aktørane i dagens marknad har alt signalisert at dei vil bringa saka inn for rettsapparatet. Alt no ligg det to klagar over forslaget frå marknadsaktørane til handsaming hos EFTAs kontrollorgan, ESA, i Brussel. ESA vil handsama klagane når Stortinget har gjort sine vedtak. Både eg og Regjeringa sine ekspertar er likevel overtydde om at forslaget ligg innafor det rommet for nasjonal sjølvråderett som EØS-avtalen opnar for."

- Vel, ESA er åpenbart av en annen oppfatning.

Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, sa i sin merknad da saken ble behandlet i juni 2003, følgende:

"Flertallet viser til proposisjonen og til Kultur- og kirkedepartementets brev til komiteen av 23. mai 2003 (vedlegg), der statsråden implisitt fastholder statens rett til å innføre enerett for Norsk Tipping AS. Disse medlemmer legger departementets vurdering til grunn for sin behandling av denne saken."

Det spørsmålet jeg da sitter igjen med, er: Når skal Stortinget ta innover seg at ESA, som jo er EFTAs kontrollorgan, faktisk har åpnet sak mot Norge, og at det kan se ut som de er uenig med Stortingets flertall og statsråden når det gjelder vurderingen som er foretatt? Når skal man ta innover seg at det som Stortinget i dag legger opp til, nesten er å sammenligne med en tyv som blir oppdaget, men like fullt fortsetter å putte penger i sekken sin?

Jeg fremmer herved Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Karin Woldseth har tatt opp det forslag hun selv refererte til.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [18:11:21]: Stortinget vedtok 17. juni i fjor at dei gevinstautomatane vi har i dag, skal fjernast. Eit samla storting stod bak, bortsett frå Framstegspartiet sine representantar. Eg er glad Stortinget ikkje har endra syn i denne saka i året som har gått.

Motstanden mot vedtaket frå dei kommersielle interessene i spelemarknaden har vore stor heile vegen. Alt før Stortinget fatta vedtak i fjor, låg det to klager over forslaget frå marknadsaktørane til handsaming hos EFTAs kontrollorgan ESA i Brussel. No har ESA motteke seks klager på framlegget. Bransjeorganisasjonen for automateigarane, NOAF, har teke vedtaket inn for Oslo Tingrett. Hovudforhandling er tillyst til hausten. Tingretten har nyleg gjort om sitt vedtak om at saka skal leggjast fram for EFTA-domstolen før tingretten handsamar saka vidare.

At det kjem reaksjonar, er ikkje uventa. Drift av gevinstautomatar har utvikla seg til ein milliardindustri, nærast utan kontroll. Det var aldri meininga at drift av slike automatar skulle bli ein eigen næringsveg.

Med grepet Stortinget har teke, vil vi få eit heilt nytt regime som vil gjera det mogleg å minska dei sosialpolitiske konsekvensane.

At ESA vel å opna sak for å granska vedtaket nærare, er ikkje direkte overraskande i høve til at vedtaket m.a. inneber at Norsk Tipping skal ha einerett til å driva automatverksemd. I mitt svar til ESA vil eg gå grundig inn på kvifor Noreg og ei rekkje andre land, både i og utanfor EU, i mange år har hatt statleg einerett for mange av dei pengespela som har høg risiko for at spelarane kan bli avhengige.

Målet med eineretten på automatar er å redusera talet på speleavhengige. Talet på automatar skal nær halverast. Omsetnaden i automatar skal meir enn halverast. Toppgevinsten blir mindre, minste speletid på kvart spel skal doblast. Spela skal bli meir uskuldig underhaldning og mindre av kasinoliknande pengespel.

Regjeringa meiner einerettsmodellen er ein avgjerande føresetnad for ei forsvarleg innretting av speleautomatmarknaden i Noreg. Einerett for Norsk Tipping vil gi optimal kontroll og gjere at automatane sin funksjon raskt kan bli endra etter kvart som kunnskapen aukar om kva for faktorar som kan gi risiko for speleproblem. Denne modellen vil også gi rasjonaliseringsgevinstar. Trass i ein nedgang frå dagens nivå kan dermed overskotet til dei samfunnsnyttige og humanitære formåla sikrast på 2001-nivå.

Eg er personleg svært glad for at det no blir mogleg å gjera ei slik innstramming. I lang tid har eg nærast dagleg motteke brev og e-post frå speleavhengige eller pårørande som finn seg sjølve i ein tragisk livssituasjon på grunn av økonomisk tap og gjeld i samband med pengespel. Eg er glad for at eg no har eit svar som eg har tru på. Eg er g glad for at eit breitt fleirtal på Stortinget har teke desse personane på alvor og gått inn for innstrammingar. Det skal vera mogleg å handla mjølk og brød på butikken utan å bli møtt av ein vegg av speleautomatar. Sjølv om problema ikkje er løyste med dette, vil vi no få automatane bort frå daglegvarebutikkane og dei opne romma i kjøpesentra. Vi får g ein direkte kontroll med utvikling av slike spel. At ESA har opna sak i høve til eineretten til Norsk Tipping, kan ikkje endra det faktum at dei automatane vi har i dag, har vist seg å verka på ein måte som er klart i strid med tradisjonen for pengespel i Noreg. Situasjonen har komme ut av kontroll. Omsetnaden har auka frå 8,5 milliardar kr til 22 milliardar kr på tre år. Det er mi meining at desse automatane bør bort så fort som mogleg. Eg er glad for at det same fleirtalet som støtta saka for eit år sidan, er einig i at det ikkje ligg føre nye opplysingar som gjer at Stortinget bør handsama saka på ny. Eg vil gjera kva eg kan for å overtyda ESA om at saka er eit viktig og avgjerande sosialpolitisk tiltak. Eg har stor tru på at nøkkelen her ligg i å gi ESA eit best mogleg innsyn i korleis tilhøva på den norske pengespelmarknaden er i dag, og korleis visse pengespel i særleg grad treng sterk regulering og sterk statleg styring.

Til slutt er det grunn til å understreka at spelemarknaden har endra seg kraftig både nasjonalt og internasjonalt dei siste åra. Så langt har utviklinga svekt den samla styringa med speletilbodet i Noreg. Avisene melder stadig oftare om personar som har spelt bort både heim og familieliv frå datamaskina heime eller på jobben. Ved valet av strategi for å møta denne utviklinga må ein ikkje gløyma at målet for norsk spelepolitikk er ei moderat speleutvikling. I ein situasjon med auka speletilbod frå utlandet via Internett og andre kanalar må vi unngå at vi møter den nye konkurransen med like aggressive speletilbod som dei tilboda vi vil verna oss mot utanfrå. Historia har gjennom fleire hundre år vist at speletilbodet i visse periodar grip om seg, for så å bli stramma inn på grunn av dei uheldige konsekvensane som kjem til syne. Det er mi tru at det internasjonale speletilbodet vi i dag ser, på sikt vil komma inn i meir regulerte former når konsekvensane av utviklinga blir betre kjende. Når den tid kjem, er det viktig at vi i Noreg ikkje sit med slike aggressive spel som dei vi ynskjer forbod mot. Den nye einerettsmodellen som er etablert av eit breitt fleirtal i Stortinget, gir oss den nødvendige spelepolitiske handlekrafta til betre å styra utviklinga dit vi ynskjer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torny Pedersen (A) [18:16:59]: I forbindelse med etableringen av nytt regime for spilleautomater ble det uttrykt av et flertall i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, alle unntatt Fremskrittspartiet, at det vil være riktig å videreføre spillerelatert virksomhet på Fagernes, ved at Norsk Tipping lokaliserer aktuelle deler av sin virksomhet der. Statsråden nevnte ikke noe om det i innlegget sitt. Jeg vil derfor spørre statsråden om hva status er i dag når det gjelder arbeidsplasser på Fagernes.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [18:17:48]: Det er ikkje tvil om at dersom Norsk Tipping hadde fått det akkurat som dei ville, hadde dei nok helst kutta ut heile Fagernes-tilbodet. Dei meiner nok at det er mest rasjonelt å leggja alt til Hamar. Reint økonomisk for Norsk Tipping ville det nok vera mest rasjonelt å leggja alt saman til Hamar.

Dette er eit engasjement som Stortinget har vist, og som eg sjølv har stått bak, og førebels har Norsk Tipping lyst ut 10-12 stillingar på Fagernes for å ha eit kundesenter der. Eg vil følgja opp den saka vidare, og eg er veldig glad for at dei har vist vilje til å lytta til Stortinget, slik at vi får behalda ein god del arbeidsplassar på Fagernes g i framtida.

Karin S. Woldseth (FrP) [18:18:47]: Først vil jeg bare si at dette Dokument nr. 8-forslaget er adressert til Stortinget, ikke til statsråden. Jeg ønsker ikke å angripe statsråden i det hele tatt.

Jeg bekymrer meg lite grann for de frivillige lag og organisasjoner på grunn av det vakuumet som er rundt 2005, særlig når vi leser at Norsk Tipping har utsatt sine innkjøp og tatt innover seg at ESA har åpnet sak. Dermed har de i hvert fall satt ned tempoet på innkjøp av automater. Jeg lurer på om statsråden kan fortelle meg hvordan hun har tenkt å få til at gode formål får de pengene som er lovet i 2005, når det ser ut til at vi kan få et vakuum med bare 650 automater i drift.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [18:19:50]: For oss som har følgt med og delteke i denne debatten, er det litt underleg å høyra at det er eitt parti som er oppteke av dei frivillige lag og organisasjonar, og at alle vi andre ikkje er det. Slik eg kjenner denne salen og dei ulike partia her, er det eit stort og varmt engasjement for å gi dei frivillige organisasjonane økonomisk spelerom for å driva eit flott arbeid. Framstegspartiet er ikkje aleine om det engasjementet. Difor synest eg g at det er ganske flott av dei frivillige organisasjonane å seia seg einig i den omlegginga vi ønskjer, trass i at det vil gi dei mindre pengar enn om vi berre hadde halde fram det løpet vi har i dag. Dei har sagt seg einige i at vi skal leggja oss på 2001-nivå i forhold til løyva. For ein del av organisasjonane betyr det at den veksten dei har hatt, kan dei ikkje lenger rekna med. Grunnen til at dei har teke den haldninga, er nok at dei g ser at det er ein for stor pris å betala for dei som ikkje taklar dette.

Vi har lovd dei frivillige organisasjonane at dei skal få desse midlane. Det er sett av midlar på premiefondet til Norsk Tipping.

Magnar Lund Bergo (SV) [18:21:21]: Noen av de bekymringene som er reist i forbindelse med saken, er eventuelle søksmål fra aktører i bransjen som vil kunne påføre staten milliarderstatninger, har jeg sett nevnt i avisene. Personlig kan ikke jeg se at aktører med konsesjoner som går ut, kan kreve erstatning for tapte inntekter i framtiden, for det er vel ingen automatikk i de konsesjonene som blir brukt i dag. Har statsråden gjort seg noen betraktninger om slike eventuelle erstatningssøksmål?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [18:22:16]: Ein av grunnane til at automatane får stå ut 2006, er at då har alle automatar fått stått ut den tida dei har konsesjon for. Så må alle automateigarane søkje om ny konsesjon. Den får dei ikkje. Det er ikkje automatikk i at ein skal få ein ny konsesjon, sjølv om ein søkjer - det har vi for så vidt vore vitne til på andre arenaer enn i spelebransjen - det skal behandlast. No har Stortinget behandla dette, og dermed blir ikkje nye konsesjonar gitt. Difor er ikkje eg engsteleg for søksmål frå desse, for avtalen deira har gått ut, og konsesjonen blir ikkje fornya. Men difor må vi bruka heile 2006. Norsk Tipping har sett av midlar på sitt fond som skal gå til å dekkja desse utgiftene for organisasjonane for 2005, slik at vi skal kunna innfri den lovnaden vi har gitt dei i forhold til dei midlane dei skal få til neste år, som representanten Woldseth var engsteleg for.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [18:23:30]: Det er mye interessant hobbyjus her i dag.

Jeg kunne tenke meg å ta tak i noen realiteter og ikke bedrive hobbyjuridisk virksomhet, og siterer noe fra Dagens Næringsliv torsdag den 10. juni 2004 under tittelen "Norge taper alltid mot Esa", hvor følgende står å lese:

"Norske politikere glemmer jevnt og trutt å ta hensyn til EU-reglene når det lages nye lover. Esa som passer på, får rett - hver eneste gang.

Siden EØS-avtalen begynte å virke for drøyt ti år siden, har Esa - som overvåker EØS-avtalen - tatt opp 200 formelle saker. I disse har Norge bøyd av og justert lovverket i 98 prosent av sakene. De siste to prosentene stammer fra de første årene som avtalen virket. I praksis skyter dermed Esa i dag blink hver eneste gang."

Det er mye som tyder på at Norge kommer til å få beskjed om å endre sine vedtak på dette området. Jeg tror på basis av disse tallene som jeg nå har lagt frem, at det er litt naivt å tro at vi skal vinne frem i denne saken. Da det ble kjent at ESA begynte å se på denne saken, var det en rekke lag og foreninger som henvendte seg til meg og sa at nå håpet de at automatene deres og driften videre fremover var reddet. Dette var ikke de store og kjente organisasjonene, men små lokale idrettslag og andre foreninger som driver med mye aktivitetsarbeid i lokalmiljøet, foreninger som sannsynligvis vil drukne i den nye ordningen.

Når det gjelder realiteten i saken, er dette de mange gode ønskers sak. Jeg tror det er åpenbart at man aldri vil fjerne spillegalskap gjennom disse tiltakene. Det vil alltid finnes, særlig gjennom Internett og mobilsektoren, som blir mer og mer dominerende, og som alle etter hvert får tilgang til. Å fjerne spillegalskap gjennom å fjerne automatene eller lage et monopol for automatene er som å si at vi har et vinmonopol i Norge, derfor kan vi umulig ha noen alkoholproblemer. Vi vet jo at det ikke er slik.

Til slutt til flertallets vurdering i denne saken. Siden sosialkomiteen har kommet i salen, vil jeg trekke en parallell til en TV-reklame for reiseforsikringer som for tiden går, fra et utenlandsk sykehus hvor man er i ferd med å kappe feil ben.

Presidenten: Hva nå det har med sosialkomiteen å gjøre!

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 35.