Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minutter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, etter parlamentariske ledere og etter statsministeren og finansministeren samt etter øvrige medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Dette anses vedtatt.

Siv Jensen (FrP) [10:13:03] (komiteens leder og ordfører for sakene nr. 1 og 2):Finanskomiteen avgav sin innstilling om revidert nasjonalbudsjett 11. juni. Hensikten med budsjettrevidering er å justere budsjettet i forhold til endringer i økonomiske rammebetingelser eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som er oppstått etter at ordinært budsjett ble vedtatt.

Det er relativt beskjedne endringsforslag Regjeringen har fremmet, og det bidrar selvsagt til mindre støy og uro om revidert nasjonalbudsjett enn vi har opplevd tidligere. Det er først og fremst det Regjeringen ikke har gjort - det den har unnlatt å gjøre - som kanskje er mest kritikkverdig.

Det er bare å slå fast at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, som søker å fremstille seg som hovedmotstandere i norsk politikk, nå har blitt enige om både statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Det innebærer at disse fire partiene er enige om alt det vesentlige i norsk politikk. Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet har gjennom hele vinteren anklaget Regjeringen for ikke å satse tilstrekkelig i kampen mot arbeidsledighet. De har også høylytt kritisert sykehusenes økonomisk svært vanskelige situasjon og en rekke andre forhold. Fremskrittspartiet er enig i at Regjeringen ikke har gjort nok på en rekke viktige områder, men det er bare å konstatere at det ikke var mer enn 1,3 milliarder kr som skulle til for at Arbeiderpartiet kunne si seg såre fornøyd med situasjonen.

Det er ingen grunn til å tro at arbeidsledigheten vil bli vesentlig redusert som følge av dette forliket. Arbeiderpartiet har flere ganger tatt til orde for å endre permitteringsreglene. Fremskrittspartiet foreslår det her i dag, men Arbeiderpartiet stemmer imot. Det kommer derfor til å bli vanskelig å ta Arbeiderpartiet alvorlig fremover. Det hjelper lite å sitte og kritisere tingenes tilstand på TV når man lar være å rette opp skjevhetene når man faktisk har sjansen. Arbeiderpartiet kan ikke fri seg fra å ta et helhetlig ansvar for den økonomiske politikken - for sykehusøkonomien, for mangel på tilstrekkelige midler til kriminalitetsbekjempelse, for skatte- og avgiftspolitikken, for salg av forsvarseiendommer, for økt passgebyr og rettsgebyr, som særlig rammer dem med dårlig økonomi, for skolene, for kommuneøkonomien, i det hele tatt alt som er avhengig av bevilgninger fra statens side.

Fremskrittspartiet konstaterer at verken Regjeringen eller Arbeiderpartiet følger handlingsregelen for bruk av oljepenger, selv om begge parter søker å fremstille det slik. Handlingsregelen kan nå tolkes dit hen at forsvarlig bruk av oljepenger er det nivået som Regjeringen og Arbeiderpartiet til enhver tid blir enige om.

Fremskrittspartiet måtte tåle kritikk da vi la frem vårt alternative statsbudsjett i høst. Da brukte vi ifølge noen altfor mye oljepenger, selv om vi foreslo å investere dem i veibygging, næringsutvikling og lavere skatter og avgifter. Da Regjeringen la frem revidert budsjett, brukte de selv like mye. Men da var det selvsagt helt forsvarlig og helt nødvendig.

Uansett er handlingsregelen en merkverdig konstruksjon, som burde avvikles snarest. Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det ikke mulig å bortforklare det faktum at staten bare blir rikere og rikere, mens viktige offentlige oppgaver ikke blir løst på en tilfredsstillende måte.

Vi burde brukt denne unike muligheten til å satse på vårt eget land, skape vekst, skape nye arbeidsplasser, bygge veier og senke skatte- og avgiftstrykket. Men handlingsregelen står i veien, og overskuddet blir større og større.

Fremskrittspartiet har sett seg lei på den unyanserte finanspolitiske debatt som oppstår som en konsekvens av at økte utgifter på ett område skal dekkes inn krone for krone på et annet område, uavhengig av hvordan denne kronen brukes, og hvordan den påvirker utviklingen i norsk økonomi. La meg ta noen eksempler. Regjeringen er med rette bekymret for økningen i utgiftene over folketrygden. Men for å balansere budsjettet foreslår de å redusere på helt andre budsjettposter fremfor å se på årsaken til veksten i utgiftene. Det er i hvert fall helt sikkert at det ikke blir færre arbeidsledige, færre trygdede eller færre sykmeldte av å redusere bevilgningen til asfaltering av veier, kutte i midler til innovasjon og nyskaping eller ta den berømte ostehøvelen og kutte litt i hytt og pine på en rekke budsjettposter.

Et annet snodig eksempel blir synlig når Regjeringen bruker oljepenger for å kompensere for at staten taper skatteinntekter. Men de vil ikke bruke den samme mekanismen overfor alle de kommunene som opplever svikt i skatteinntektene. Kommunene må klare seg med mindre penger, er svaret fra Regjeringen.

Et tredje eksempel er når Regjeringen konstaterer at trygdeutgiftene blir høyere enn forutsatt da vi vedtok budsjettet i høst. Det blir korrigert for ved å kutte på en rekke andre områder. Men når statens inntekter øker kraftig som følge av at oljeprisen blir høyere, skal dette nærmest tas til orientering.

Oljeprisforventningene dreier seg ikke bare om at det vil bli overført betydelig flere milliarder kroner til Petroleumsfondet. Det fører også til høyere pris på bensin og diesel. Regjeringen har kalkulert med inntekter fra bensinavgift og dieselavgift i det opprinnelige budsjettet. Men her vises det ikke tilsvarende iver i å korrigere for anslagsendringer, fordi dette selvsagt innebærer å gi folk flest en fordel gjennom å redusere både bensin- og dieselavgiften slik at prisen på pumpene blir den som var forutsatt i budsjettet da det ble vedtatt i høst.

Som jeg sa innledningsvis, er dette revisjon av budsjettet, og det innebærer at Fremskrittspartiet ikke har forsøkt seg på en omkamp på flere politiske spørsmål, selv om det er flere forhold vi ikke var enig i da budsjettet ble vedtatt. Vi har begrenset oss til å fremme forslag på de områder der problemene synes mest akutte.

Fremskrittspartiet har først og fremst prioritert kampen mot arbeidsledighet, en forbedring av sykehusenes økonomi og økte midler til kriminalitetsbekjempelse. Fremskrittspartiet avviser også en rekke av de forslag til kutt som Regjeringen har fremmet. Noen av kuttene ville vi under en ordinær budsjettbehandling vært politisk enig i, men vi er samtidig av den oppfatning at forutsigbarhet er så viktig at brå og ubegrunnede kutt midt i et budsjettår rett og slett ikke er forsvarlig.

Det er grunn til fortsatt å bekymre seg for arbeidsledigheten. Etter Fremskrittspartiets oppfatning ville skattelettelser gitt viktige tilbudssidestimulanser til økonomien, som i sin tur ville medført økt vekst og dermed redusert arbeidsledighet. Det hadde også vært fornuftig å investere mer i veibygging og næringsutvikling over hele landet. En enkel ting som å forbedre permitteringsreglene i tråd med de krav som er kommet fra en rekke næringer og fra fagforeningene, ville vært et godt bidrag til mange av de bedriftene som ellers nå vil måtte gå til oppsigelse. Det blir ikke færre ledige da.

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i flere offentlige debatter har vært enig i mye av dette, men de må åpenbart ha endret oppfatning nå, siden de ikke stemmer for flere av disse forslagene i dag.

Det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i Norge. Og der er det avgjørende å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og i privat sektor. Da blir det underlig at Regjeringen avviser behovet for en mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstskapende økonomisk politikk, som nettopp er grunnlaget for å fremme vekst og verdiskaping.

Vi etterlyser også større strukturelle reformer fra Regjeringens side - strukturelle reformer som vil effektivisere offentlig sektor og økonomiens virkemåte. Regjeringen har lenge sagt at de vil satse på å styrke grunnlaget for et vekstkraftig næringsliv og økt effektivitet i offentlig virksomhet. Men hvor blir det egentlig av de konkrete tiltakene? Jeg håper at disse vil komme mer til syne i forbindelse med høstens statsbudsjett.

I revidert budsjett har Regjeringen en bred omtale av petroleumsbeskatningen. Fremskrittspartiet har over lengre tid advart mot at petroleumsnæringen kan komme til å møte en negativ utvikling med mindre nødvendige grep blir tatt. Så langt er det dessverre bare å slå fast at det ikke er politisk vilje til handling blant stortingsflertallet, siden vi allerede er inne i den såkalte forvitringsbanen. De forslag Regjeringen varsler de vil fremme til høsten, er langt fra tilstrekkelig og vil kun ha marginal virkning på aktivitetsnivået på norsk sokkel. Fremskrittspartiet har tatt innover seg de anbefalinger som er kommet fra både oljeselskapene, leverandørindustrien og fagbevegelsen, og vi mener det er helt nødvendig å endre særskatten for nye funn. Men dette vil vi komme nærmere tilbake til i forbindelse med høstens budsjettbehandling.

Dagens debatt kommer sikkert til å bære preg av et iherdig forsøk fra Arbeiderpartiet på å bortforklare det de nå har gjort i revidert budsjett - eller kanskje det de ikke har gjort. Men det er det ikke mulig å gjøre med troverdighet. Arbeiderpartiet har lagt seg flat for Regjeringen. Det er ikke mulig å bortforklare alt det man tidligere har varslet at man skal gjøre noe med, men som man nå lar være å gjøre noe med når man de facto har sjansen.

Jeg ser i Arbeiderpartiets dobbeltkommunikasjon følgende: De varsler nødvendigheten av påplusninger både her og der. Det kan vi lese i avisen hver eneste dag, at Arbeiderpartiet ikke er fornøyd verken med kommuneøkonomien eller med tingenes tilstand generelt. Men det er siden de skal gjøre noe med det - kanskje neste år, kanskje året etterpå, men ikke nå, ikke nå når de har sjansen til å gjøre noe med det.

Så kan jeg ikke la være å bemerke at Arbeiderpartiet til enhver tid skaper et inntrykk av at det er motsetninger mellom å redusere skatte- og avgiftstrykket på den ene siden og å ha klarere prioritering knyttet til økte offentlige utgifter på den andre siden. Samtidig er det et faktum at det har blitt gitt noen milliarder kroner i skattelettelser så langt i denne perioden. Og nå ser det ut til å være greit. Eller er det slik at vi kan måtte forvente at Arbeiderpartiet vil øke disse skattene og avgiftene og bringe dem tilbake til det nivå de opprinnelig var på, for å få råd til å finansiere alle de løftene som de skal innfri siden? Det er ikke godt å si.

Jeg har lyst til å slå fast at det ikke er motsetninger mellom å lage et konkurransedyktig skatte- og avgiftssystem på den ene siden og samtidig finne rom for riktige og nødvendige påplusninger der hvor det er en statlig oppgave å løse velferdsutviklingen. Det det dreier seg om, er å ha en grunnleggende forståelse av at et konkurransedyktig skatte- og avgiftsregime skaper grunnlag for vekst. Det gjør det mulig over tid for staten å hente inn flere inntekter fra skatter og avgifter, som en konsekvens av at hjulene vil gå fortere rundt i økonomien. Jeg synes at Arbeiderpartiet med fordel kunne kommet ut av det retoriske sporet de nå befinner seg på, og begynt å diskutere dette i en noe mer konstruktiv sammenheng, rett og slett fordi skatte- og avgiftspolitikken ikke må begrense seg til å være et spørsmål om misunnelse i forhold til naboen. Det må være et spørsmål om hvordan vi skal leve, og hva vi skal leve av i dette landet i mange tiår fremover.

Helt avslutningsvis vil jeg ta opp de forslag i innstillingen som Fremskrittspartiet fremmer enten alene eller sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) [10:26:27]: Det er jo nettopp det Arbeiderpartiet gjør, nemlig å bruke sjansen til å rette opp alvorlige feil ved Regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett, mens Fremskrittspartiet ikke får til særlig mye i virkelighetens verden ved å sette seg langt ut på sidelinjen for annen gang når det gjelder budsjettet for i år. Det blir mest penger til bruk i TV-debatter av den slags opposisjonsvirksomhet.

Det er interessant å merke seg at representanten Siv Jensen angrep Arbeiderpartiet mer enn Regjeringen. Det er vel et ledd i den nye strategien i forhold til å kunne komme inn i regjeringskontorene på et senere alternativ at hun nå begynner å godblunke til Regjeringen.

Nå har Fremskrittspartiet ikke tatt seg bryet med å presentere et samlet alternativ, så det er litt vanskelig å få oversikt over hvor mye mer oljepenger Fremskrittspartiet mener det er forsvarlig å bruke i årets budsjett. Men jeg går ut fra at de til høsten ikke har tenkt å sette seg på sidelinjen, men vil bruke det som en treningsøkt for regjeringssamarbeid med Høyre etter valget. Hvor mye oljepenger har så Fremskrittspartiet tenkt å smøre det samlivet i regjeringskontorene med?

Siv Jensen (FrP) [10:27:51]: Nei, Arbeiderpartiet har ikke brukt sjansen. Arbeiderpartiet varslet ganske tidlig at det var nødvendig å plusse på minimum 700 mill. kr til landets sykehus. Det har de ikke klart. De kunne ha klart det hvis de hadde gått sammen med Fremskrittspartiet og SV under behandlingen av revidert budsjett. Det gjorde de ikke.

Det er ikke slik at vi ikke har fremmet et alternativ til revidert. Hvis Svein Roald Hansen hadde lest innstillingen som ligger på pulten i salen, ville det være lett å se at Fremskrittspartiet har reversert en del kutt, kommet med noen påplusninger og noen endringsforslag i forhold til det som Regjeringen gjorde.

Når det gjelder bruk av oljepenger i forbindelse med høstens statsbudsjett, vil vi komme tilbake til det. Men jeg vil også minne om en vesentlig ting: Fremskrittspartiet er det partiet i denne sal som faktisk også evner å kutte betydelig i en rekke av de utgiftene som staten i dag har, og som andre kan løse på en mye, mye bedre måte enn staten.

Torbjørn Hansen (H) [10:29:10]: Fremskrittspartiet startet sin merknad om den økonomiske situasjonen med å påstå at utviklingen i økonomien slett ikke er så god som det Regjeringen mener. I en annen merknad skriver Fremskrittspartiet at norsk økonomi har nesten ingen vekst. Svartmalingen begynner altså å bli en praksis for Fremskrittspartiet.

I debatten etter finanstalen 8. oktober 2003 sa representanten Jensen:

"Regjeringen anslår veksten i økonomien neste år til 2,5 pst. Men hvorfor i all verden skulle vi tro på den prognosen?"

I Aftenposten 11. februar i år påstod representanten Jensen at "det knapt går rundt i norsk økonomi".

Og i Fremskritt 3. april sier hun:

"Norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Arbeidsledigheten fortsetter å stige, og lønnsomheten i næringslivet svikter."

Virkeligheten er jo tvert imot at veksten i år ventes å bli godt over 3 pst., fem ganger høyere enn det den var i 2003. Statistisk sentralbyrå spår fortsatt lav rente, lav inflasjon, høyere vekst, bedre lønnsomhet i bedriftene og at ledigheten vil synke.

Pessimisme er altså blitt Fremskrittspartiets varemerke i den økonomiske debatten. Kan representanten Jensen si litt om det faglige grunnlaget for disse dystre framtidsutsiktene?

Siv Jensen (FrP) [19:00:26]: Jeg har også sett hva Statistisk sentralbyrå har sagt. I Dagens Næringsliv i dag er det lett å se hvilke prognoser de gir for de kommende år. Ja, renten vil holde seg lav, sier de, men arbeidsledigheten vil reduseres virkelig dramatisk. Den vil komme helt ned til 3,8 pst. i 2007. Hvis det er Regjeringens definisjon av et dramatisk fall i ledigheten, tror jeg ikke vi har samme virkelighetsoppfatning av hva arbeidsledighetsnivået bør ligge på.

Samtidig slår også Statistisk sentralbyrå fast at det er forbruksveksten og oljeinvesteringene som driver økonomien. De sier rett ut at det er liten grunn til å tro at den samme veksten vil finne sted i Fastlands-Norge. Det er dette Fremskrittspartiet har advart mot. Vi har hele tiden sagt at det som er avgjørende for utviklingen i norsk økonomi, er at veksten kommer i alle landets små og mellomstore bedrifter. For det er der man til syvende og sist må ansette flere mennesker for at hjulene skal gå rundt.

Heidi Grande Røys (SV) [19:01:46]: Framstegspartiet og SV har begge 1 milliard til sjukehusa i våre opplegg for revidert nasjonalbudsjett. Siv Jensen var sjølv inne på at sjukehusa er i ein særdeles vanskeleg situasjon. Dessverre får vi ikkje fleirtal for det. SV har difor fremma eit forslag om å skubbe på balansekravet til helseføretaka til utgangen av 2006 og ikkje 2005, slik som det er no.

Det kom fram på eit styremøte i Helse Vest denne veka at Helse Vest har eit underskott på 873 mill. kr. På grunn av balansekravet, som det dessverre ikkje er fleirtal for å skubbe på, må halvparten av den effektiviseringa skje i inneverande år. Det er altså for seint i forhold til store kutt og mange nedskjeringar i sjukehussektoren å skubbe på balansekravet i statsbudsjettet for 2005.

Kvifor stør ikkje Framstegspartiet SV sitt forslag om å skubbe på balansekravet, slik at vi kunne fått eit press mot andre parti i denne salen og fått fleirtal for det, og dermed g fått fleirtal for å hindre store kutt i sjukehussektoren?

Siv Jensen (FrP) [19:03:06]: Fremskrittspartiet har selv ved flere anledninger fremmet tilsvarende forslag, rett og slett fordi mange av landets sykehus står overfor en vanskelig situasjon. Men jeg har lyst til å understreke at mange av de utfordringene vi står overfor som en konsekvens av hele sykehusreformen, er ikke løst ved bare ensidig å putte mer penger inn i sektoren. Det dreier seg også om å effektivisere og rasjonalisere driften på en god måte. Jeg tror at vi, selv om flere av oss erkjenner nødvendigheten av også å bruke mer penger, rett og slett fordi konsekvensene av ikke å gjøre det betyr lengre køer, at færre pasienter får behandling, også må være ærlige nok til å si at en gjennomføring av en slik omfattende reform tar tid. Da må vi også ha litt is i magen i forhold til at en del av de strukturelle endringene som skal til, må få tid til å bli gjennomført.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:04:17]: I Kristeleg Folkeparti er me veldig fornøgde med innføringa av etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. I verdssamanheng gjer dette at Noreg er heilt i tet. Føremålet med etiske retningslinjer er nettopp å hindra at vår velstand skal føra til ulykke for andre.

Når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfondet, har eg behov for å få ei viss presisering av Framstegspartiet si haldning. Dei er med på ein samrøystes merknad frå komiteen der det står at ein ser positivt på at Regjeringa etablerer etiske retningslinjer, men så går Framstegspartiet ut av fleirtalet når fleirtalet presiserer at det er to grunnleggjande etiske forpliktingar som skal takast vare på gjennom forvaltinga, nemleg å sikra at kommande generasjonar får del i oljeformuen, og å respektera grunnleggjande rettar for dei som vert berørte av verksemda til selskapa fondet investerer i.

Eg håpar at Framstegspartiet kan presisera litt korleis dei ser på denne tematikken?

Siv Jensen (FrP) [19:05:27]: Representanten Sørfonn skal være litt forsiktig med å kaste stein i glasshus. Da et flertall i denne salen fremmet forslag i fjor nettopp om å få vurdert og utredet mulighetene for å få innført etiske retningslinjer i Petroleumsfondet, var Fremskrittspartiet en del av det. Da stemte Kristelig Folkeparti imot forslaget. Det var altså et helt annet flertall i denne salen som jobbet for å få dette til. Vi var med på det fordi vi også ser mulighetene for og nødvendigheten av å kunne innføre praktiserbare retningslinjer. Og vår vurdering er at det Regjeringen har lagt opp til i revidert budsjett, er godt og dekkende. Vi har altså ikke hatt behov for å skrive lange og utfyllende merknader til det, når vi har tatt Regjeringens vurderinger til orientering.

Morten Lund (Sp) [19:06:35]: Det er mange økonomiske teorier som er utprøvd under denne regjeringen. Én av teoriene er at store skattekutt til personer gir moderate lønnsoppgjør og dermed økt konkurransekraft for bedriftene og økt sysselsetting. Fremskrittspartiet bruker også denne anledningen til å etterlyse store skattekutt med denne teorien som begrunnelse.

Statsbudsjettet for 2002 gav oss store skattelettelser med fremskrittspartiprofil. 80 pst. av lettelsene gikk til 20 pst. av de rikeste. I tillegg ble det gitt fritak for utbytteskatt som gjorde at det ble utbetalt 41 milliarder kr skattefritt. Lønnsoppgjøret i 2002 ble rekorddyrt - pluss 5,3 pst. Fremskrittspartiet tror likevel på denne teorien, så vidt jeg har skjønt.

Hva gikk feil med virkeligheten i 2002, eller er det teorien som er blitt motbevist?

Siv Jensen (FrP) [10:37:47]: Rett skal være rett. Jeg kom i skade for å forsnakke meg i mitt forrige replikksvar. Regjeringspartiene stemte for i salen, men de var imot innstillingen slik den lå fra finanskomiteen.

Jeg er ikke sikker på om jeg oppfattet spørsmålet fra Morten Lund. Men jeg kan fortsatt ikke se at dette er noe problem, eller at det er noen motsetning mellom det å gi skattelettelser og samtidig å ha en klar profil på hvilke satsingsområder man ønsker å styrke, snarere tvert imot. Og så må man ikke få seg til å tro at det å gi skattelettelser i seg selv ikke vil innebære at også de med høy lønn vil få skattelettelser. Det er nå en gang slik at jo mer man tjener, jo mer betaler man i skatt. Vi må ikke prøve å dreie skattedebatten ensidig dit hen at vi sier at de som betaler minst i skatt, skal få størst skattelette. Det kan jo til sjuende og sist ende opp med at man faktisk får en gave på inntekt man ikke betaler skatt av.

Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å bedre den sosiale profilen i skattesystemet, og det innebærer at vi kommer til å fortsette å fremme forslag om å bedre den sosiale profilen gjennom å øke lettelsene fra bunnen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Hill-Marta Solberg (A) [10:39:23]: Jeg har mange ganger sagt at i politiske saker hopper Fremskrittspartiet rundt, og det er ikke alltid så godt å vite hvor man har dem. Men på ett område er de absolutt til å kjenne igjen, og det er når de står utenfor innflytelse. Da er de virkelig til å kjenne igjen. Og da er det slik vi så representanten Siv Jensen i dag, der man står på sidelinjen og roper. Da blir de politiske angrepene både urimelige og nokså unyanserte, og faktisk litt vanskelige å ta på alvor.

Sist høst, da Fremskrittspartiet, som i sin tid innsatte Bondevik II-regjeringen, ikke ville bidra til at statsbudsjettet ble vedtatt og stilte seg selv på sidelinjen, tok Arbeiderpartiet ansvar og forhandlet fram en avtale med regjeringspartiene. Det førte til en styrket innsats i kampen mot ledighet, mer til skole og eldreomsorg i kommunene og mer til helse.

Det var derfor med stor undring vi måtte konstatere at Regjeringen i vår kom til Stortinget med forslag om kutt på de fleste områdene Arbeiderpartiet prioriterte før jul. Det var derfor langt fra noen selvfølge at Arbeiderpartiet skulle bli enig med regjeringspartiene om revidert budsjett i år.

For at vi i dag skal ta medansvar også ved revisjon av budsjettet, så måtte det flere viktige endringer til.

I budsjettavtalen med regjeringspartiene har Arbeiderpartiet fått styrket kampen mot ledighet, vi har styrket innsatsen for forskning og nyskaping og bedret sykehusenes økonomi med en samlet ramme på 1,3 milliarder kr.

Den største utfordringen vi står overfor i norsk økonomi, er den høye arbeidsledigheten. Til tross for at norsk økonomi er inne i en periode med god vekst, har det ikke blitt færre arbeidsledige. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har vært stabil siden i fjor høst. Det er også stor usikkerhet knyttet til utviklingen i ledigheten framover. Senest i går anslo Statistisk sentralbyrå at reduksjonen i ledigheten framover vil bli liten, ja kanskje bare 0,5 pst. fram til 2006.

Da skulle man tro at Regjeringen i revidert budsjett ville satse på en aktiv politikk for å skape nye arbeidsplasser og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Men den gjorde det motsatte - kuttet i arbeidsmarkedstiltak og kuttet i innsatsen for forskning og nyskaping. Det må tyde på at Regjeringen sier seg fornøyd med en situasjon hvor rundt 100 000 er arbeidsledige. Regjeringen var heller ikke villig til å videreføre de ekstra 6 000 tiltaksplassene som ble opprettet for første halvår i år etter avtale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Arbeiderpartiet mener at det er viktig å hindre at den høye arbeidsledigheten nå får lov å bite seg fast. Det er en stor fare for at noen stenges varig ute av arbeidsmarkedet, selv om økonomien vokser og renten er lav. Det er derfor ikke en god strategi å gjøre som Regjeringen: sitte og håpe på at det skal ordne seg. Da risikerer vi at mange arbeidsledige aldri kommer tilbake i jobb. Arbeiderpartiet verken kan eller vil støtte en slik politikk. Jeg er derfor glad for at det i budsjettavtalen med regjeringspartiene ble enighet om 4 000 flere tiltaksplasser for andre halvår 2004 enn det Regjeringen foreslo.

På et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets finanskomite 12. mai i år konkluderte arbeidsdirektøren med følgende:

"Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere - særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet."

Erfaringen viser at målrettet innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi.

Arbeiderpartiet mener også at ordningen med 42 ukers permitteringsrett bør opprettholdes med dagens ledighetstall, og vi er fornøyd med at regjeringspartiene er enig med oss i det. Forslaget om 26 uker, slik det forelå fra Regjeringen, blir dermed avvist. Det hørtes ut som representanten Siv Jensen ikke hadde fått med seg dette.

Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, sier Regjeringen. Senest for en uke siden gjentok statsministeren det.

I arbeidet for innovasjon og nyskaping sier Regjeringen én ting, men den gjør noe annet. Da revidert budsjett ble framlagt, gikk det store rystelser gjennom alle dem som jobber med innovasjon og nyskaping.

Det er ikke lenger siden enn 10. februar at nærings- og handelsminister Gabrielsen på en stor konferanse om Innovasjon 2010 sa følgende:

"For å sikre vår verdiskaping må vi ta et felles løft for innovasjon i hele landet."

Det Gabrielsen glemte å si, var at Regjeringen ikke hadde tenkt å bli med på det løftet. Tvert imot, tre måneder senere kom den med forslag til en rekke kutt i bevilgningene til innovasjon. Kutt på nærmere 200 mill. kr ville betydd bråstopp for en rekke prosjekter.

Når vår tradisjonelle industri sliter, det gjelder både innenfor fiskeri og innenfor metall, så er det ekstra viktig å satse sterkt på at nye arbeidsplasser kan bli etablert.

Regjeringens forslag ville fått særlig store konsekvenser for nyetablerere, for gr ndere og for bedrifter i en tidlig fase.

I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene nå i revidert budsjett blir disse kuttene rettet opp. Det blir heller ikke noe av Regjeringens forslag om kutt på kompetanseutviklingsprogrammet, på næringsrettet forskning, på fiskeri- og havbruksområdet, på havforskning og fiskeriforskning eller på verdiskaping innenfor landbruket og skogbruket. Jeg er glad for at vi har forhindret disse kuttene i bevilgninger som er viktige for forskning og for innovasjon.

I debatten om skattemeldingen for en uke siden hevdet Høyres Jan Tore Sanner at Arbeiderpartiet ikke var opptatt av å skape. I dag bør Sanner være glad for at Arbeiderpartiet har forhindret den rasering av innsatsen for nyskaping hans egen regjering la opp til.

Jeg er også fornøyd med at det har blitt flertall for Arbeiderpartiets forslag om en ny vurdering av regelendringer i SkatteFUNN. Slik ordningen i dag er utformet, gis det ikke fradrag for arbeidsinnsats som ikke er lønnet. Dette medfører at mange små virksomheter, som enkeltpersonforetak og gr ndere, ikke kan benytte seg av ordningen. Det mener Arbeiderpartiet er uheldig.

Jeg vil helt spesielt nevne de store utfordringene som Årdal og Høyanger i Sogn og Fjordane står overfor. Flere hundre industriarbeidsplasser vil bli nedlagt i løpet av noen få år. Nedbemanningen vil få alvorlige konsekvenser for alle som blir rammet, både ansatte i aluminiumsverkene, familiene deres og lokalsamfunnene. Arbeiderpartiet mener at Hydro har et ansvar for å bidra til alternativ næringsutvikling i Årdal og Høyanger, men at også staten må bidra aktivt.

I budsjettforhandlingene med regjeringspartiene høsten 2003 var det derfor et viktig krav at Regjeringen måtte forplikte seg til en aktiv innsats for å skaffe nye arbeidsplasser i Årdal og Høyanger. Så kom Regjeringens forslag: 5 mill. kr til omstillingsarbeidet. Det er for ingenting å regne. I avtalen om revidert budsjett er det nå blitt enighet om å bevilge til sammen 100 mill. kr til en tiltakspakke for Årdal og Høyanger. 50 mill. kr bevilges i 2004 og resten i statsbudsjettet for 2005.

I Regjeringens omtale av sykehusenes økonomi i budsjettet framkommer det at underskuddene i helseforetakene i 2004 ser ut til å bli om lag 1 milliard kr høyere enn tidligere antatt. Arbeiderpartiet er bekymret for at dette kan føre til at foretakene må gjennomføre strukturtiltak som ikke har en god helsefaglig begrunnelse, og til innsparinger som vil gå på bekostning av tilbudet til pasientene.

Gjennom budsjettavtalen sikret Arbeiderpartiet helseforetakene milliard kr mer i år. Gjennom denne økningen håper vi å unngå omstillinger som vil gi dårligere tilbud til pasientene.

Det at Regjeringen også i revidert nasjonalbudsjett i år foreslo økte egenandeler på helseområdet, føyde seg inn i rekken av budsjettforslag fra Bondevik II-regjeringen - aldri et budsjettforslag uten økte egenandeler! Arbeiderpartiet har i avtalen med regjeringspartiene i vår fått rettet opp dette.

Helt til slutt: I revidert budsjett er tømming og heving av den islandske tråleren "Gudrun Gisladottir" omtalt. Etter at revidert budsjett ble lagt fram, har Regjeringen omgjort tidligere beslutning om å heve tråleren, som ligger sunket i Nappstraumen. Tråleren representerer en forurensningsfare i et viktig fiskeriområde, og jeg er derfor glad for at et flertall i Stortinget holder fast ved at båten skal heves.

Det er viktig at dette blir klargjort før Stortinget går fra hverandre. Jeg viser derfor til det omdelte forslag, nr. 73. Jeg tar med dette opp forslaget samt øvrige forslag i innstillingen som Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Hill-Marta Solberg har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Jan Tore Sanner (H) [10:48:54]: "Aldri et budsjettforslag uten økte egenandeler", sier representanten Hill-Marta Solberg. Ja, på seg selv kjenner man andre.

Jeg står her med en liste over alle budsjettforslag hvor Arbeiderpartiet har foreslått økte egenandeler - i 1995, i 1996 og i 1997. Og hvis jeg ikke tar helt feil, var det representanten Hill-Marta Solberg som da var sosialminister, og som var arkitekten bak forslagene om økte egenandeler.

Jeg stiller meg helt uforstående til at man karakteriserer 6 kr mer for et legebesøk som usosialt, samtidig som Arbeiderpartiet over natten ønsker å fjerne kontantstøtten til familier som har tillit til at ordningen skal videreføres, og som har belaget seg på det. 3 600 kr pr. måned ville en familie som hadde forventet å få kontantstøtte, ha beholdt. Det er usosialt.

Hill-Marta Solberg (A) [10:50:16]: Det nytter ikke å bruke statistikk for å bortforklare at den sittende regjering har kommet til Stortinget med historiens største økning i egenandeler - og har gjort det i de to siste års budsjettforslag. Heldigvis ble en del av disse kraftige økningene redusert i budsjettavtalen før jul.

Det er da ikke mening i å bruke tidligere økninger i egenandeler som argumentasjon for nye økninger! Det skulle ha vært omvendt! Nettopp fordi Regjeringen kom med så kraftige økninger i budsjettet for 2003, og med så kraftige økninger i budsjettet for 2004, blir det ekstra meningsløst å foreslå nye økninger i egenandelene også i revidert nasjonalbudsjett.

Jeg er fornøyd med at regjeringspartiene i Stortinget har vært med på å reversere de siste økningene.

Presidenten: Siv Jensen - til replikk.

Representanten får bare én replikk, siden vi har et debattopplegg som dette. (Munterhet i salen)

Siv Jensen (FrP) [10:51:17]: Konkrete spørsmål til representanten Solberg: Hvor mange færre reelt arbeidsledige tror Arbeiderpartiet det vil bli - som en konsekvens av avtalen om revidert budsjett? Neste spørsmål: Hvor mange flere arbeidsledige tror Arbeiderpartiet det vil bli, som følge av at flere bedrifter nå vil gå til oppsigelse i stedet for å ta i bruk permittering - som en konsekvens av at arbeidsgivernes belastning fortsatt er ti dager, i stedet for tre, slik det var før jul?

Siste spørsmål: Når kan vi forvente at Arbeiderpartiet vil gjennomføre alt det de nå lover i dagsavisene rundt omkring - som de ikke innfrir gjennom reelle forhandlinger med regjeringspartiene, nå når de har sjansen? Blir det først når Arbeiderpartiet kanskje kommer i regjering? Jeg synes det kunne være veldig interessant å høre representanten Solbergs betraktninger om dette.

Hill-Marta Solberg (A) [10:52:31]: Nå har ikke Fremskrittspartiet noen omfattende erfaring med å inngå budsjettavtaler i Stortinget, men noe har de jo. Jeg skal ikke plage representanten Siv Jensen med å repetere hva Fremskrittspartiet den gangen fikk til. For å si det slik: Det var ikke akkurat noen kioskveltere som kom ut av de budsjettavtalene. Det var uhyre vanskelig å se sammenhengen mellom det Fremskrittspartiet da fikk til, og det som de ellers slår om seg med i stortingssalen og i andre sammenhenger. Så når Fremskrittspartiets representant Siv Jensen massivt angriper avtalen Arbeiderpartiet har inngått med Regjeringen, synes jeg det er ganske meningsløst.

Så er det slik at 4 000 tiltaksplasser betyr at 8 000-10 000 flere personer får mulighet til å prøve seg i arbeidsmarkedstiltak, fordi det ganske sikkert er større sjanser for at de kommer over i varig arbeid med en slik mulighet. Når viktige prosjekter innenfor nyskaping og nyetablering kan gjennomføres fordi vi får redusert kuttene fra Regjeringen, kan det også bli skapt nye arbeidsplasser som ellers ikke ville ha kommet.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:53:55]: Det er ikke til å unngå at en kan undres noe over det sprik som er mellom resultatet av forhandlingene mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, og den radikale profilen som Arbeiderpartiet har markedsført den siste tiden.

Det vi har fått på bordet, er et puslete forlik som har kostet Regjeringen småpenger, og som attpåtil er saldert med det som Høyre og Arbeiderpartiet tidligere har vært enige om var det fremste kjennetegnet på dyp uansvarlighet, nemlig å bruke flere oljekroner enn det Regjeringen har foreslått.

Arbeiderpartiet har sagt seg fornøyd med å rette opp noen av de omkampene man vant i fjor. Her finnes ingen offensiv mot ledigheten, og bevilgningene til sykehusene er ikke tilstrekkelige i forhold til det balansekravet som Regjeringen har fredet sammen med Arbeiderpartiet.

Stå på krava, heter det gjerne i arbeiderbevegelsen. Vi har vondt for å se at det er det Arbeiderpartiet har gjort her. Hadde ikke Arbeiderpartiet sett seg bedre tjent med å være mer kravstor i denne runden enn det man har vært her?

Hill-Marta Solberg (A) [10:55:18]: I motsetning til de tradisjonene som representanten Bjørlo Lysbakken bærer med seg, har Arbeiderpartiet alltid vært veldig opptatt av å få noe til, og vi får faktisk noe til i revidert nasjonalbudsjett - noen viktige ting.

Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger til Arbeiderpartiets stortingsgruppe fordi vi ikke minst har klart å få bort disse meningsløse kuttene i arbeidet for nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Vi har også fått veldig mange positive tilbakemeldinger fordi vi har styrket innsatsen for de arbeidsledige, og vi har fått positive tilbakemeldinger fordi vi har klart å få en økning på milliard kr til sykehusene. Derfor synes jeg at istedenfor å karakterisere dette som puslete burde SV vært voksne nok, store nok, til å si at ja, her er noen viktige ting på plass. I stedet velger man altså å karakterisere dette som puslete. Det sier jeg meg sterkt uenig i. Det er viktige ting som har blitt løst i denne budsjettavtalen.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:56:27]: Først vil eg seia at det er svært bra at Arbeidarpartiet viste ansvar og medverka til ei ryddig behandling av revidert nasjonalbudsjett. Men før avtala mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia var eit faktum, sa Arbeidarpartiet til media at dei ville finansiera sitt alternative reviderte opplegg med bl.a. sterke kutt i kontantstøtta.

Eg har grubla ein del på dette. Eg har sikkert spurt om det før, men det er likevel noko eg ikkje heilt får til å gå i hop. Meiner Arbeidarpartiet for ramme alvor at dei primært ønskte meir eller mindre å avvikla kontantstøtta frå 1. juli i år, med dei konsekvensane det ville få for mange barnefamiliar? Eg tenkjer då spesielt på dei småbarnsfamiliane som har ein økonomi som så vidt går rundt, og som i aller høgaste grad har basert seg på inntektene frå kontantstøtta. Eg håpar at representanten Solberg kan gje meg ei god og pedagogisk forklaring på dette, for eg må innrømma at eg slit litt med å forstå det.

Hill-Marta Solberg (A) [10:57:44]: Jeg tror det er en litt for stor utfordring på 1 minutt å gjøre rede for all den uenighet som eksisterer mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti når det gjelder synet på kontantstøtten. Vi er grunnleggende uenige i den ordningen.

Vi er for veldig gode ordninger for barnefamiliene på alle områder. Men det meningsløse med kontantstøtten er at det eneste vilkåret for å få denne støtten er at man ikke benytter seg av en barnehageplass. Det synes vi er en feilslått familiepolitikk. Derfor er vi uenig i det. Derfor har vi også i våre alternative budsjetter tatt høyde for at kontantstøtten ikke skulle videreføres om vår politikk hadde blitt gjennomført. Det står vi fast ved. Det er et faktum.

Så er jeg litt overrasket over at representanten Sørfonn er så fortvilet over at vi kan tenke oss å ta ting fra folk, for han representerer jo et parti som gjennom Regjeringen har redusert dagpengene til folk som er arbeidsledige, uten å blunke, og som har tatt fra dem feriepengene og redusert rettighetene f.eks. til arbeidsledige.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:59:07]: De partiene som i utgangspunktet skulle være hovedmotstandere i denne salen, har nå inngått en budsjettavtale både om statsbudsjettet for inneværende år og om revidert nasjonalbudsjett. Dette burde ikke minst Kristelig Folkeparti være særdeles godt fornøyd med, for man har på den måten unngått en ytterligere høyredreining av politikken ved å holde Fremskrittspartiet utenfor budsjettavtalen. I så måte er det positivt at også Arbeiderpartiet har tatt ansvar.

Men man kan ikke la være å undres på hvordan det må føles for Arbeiderpartiet å bli utsatt for det som vi opplevde under behandlingen av revidert. Da tenker jeg på oppsigelsen av fiskeriavtalen, som var et av Regjeringens forslag. Arbeiderpartiet hadde altså forhandlet seg fram til en avtale om å beholde avtalen. Da forutsetter jeg at det var fordi Arbeiderpartiet mente dette oppriktig og ærlig og var opptatt av å beholde avtalen. Så opplevde vi altså at omtrent samtidig som man forhandlet om en budsjettavtale, satt det andre på et annet rom og skrev forslag som ble fremmet i en annen komite allerede før finanskomiteen avgav innstilling.

Da må jeg spørre representanten Solberg: Stoler man i det hele tatt på de partnerne man har inngått avtale med? Og hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet vurdere å ta i bruk den form for avtale som man selv brukte mens man satt i regjering, hvor man ville måtte forhandle før man kunne flytte på et komma?

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Hill-Marta Solberg (A) [11:00:40]: Det er jo positivt og hyggelig at også representanten Enoksen peker på at det at Arbeiderpartiet har vært med på å ta ansvar for budsjettet for 2004, har hatt en betydning for hva som har skjedd i politikken. Selvfølgelig er det også slik at Senterpartiet og representanten Enoksen er vel kjent med hvordan situasjonen var sist høst, da budsjettet var til behandling i Stortinget og Fremskrittspartiet raskt meldte seg ut.

Det som har forundret meg aller mest når det gjelder Regjeringens forslag om oppsigelse av fiskeriavtalen, er hvor om å gjøre det var for statsråd Ludvigsen og Regjeringen å få sagt opp denne avtalen. Det er det fortsatt ingen som skjønner.

At vi inngikk en avtale om at det ikke skulle behandles i forbindelse med revidert, er riktig. At vi ikke kan binde Regjeringen i alle andre komiteer fordi vi har en avtale om budsjettet, er også riktig. Men det som overrasket meg, er hvor om å gjøre det var å få dette igjennom i Stortinget, og at man absolutt, nærmest gjennom et benkeforslag i næringskomiteen, ville bruke det flertallet man hadde sammen med Fremskrittspartiet, for å si opp avtalen. Det overrasket mange, ikke minst næringen, som føler seg fullstendig overkjørt av det politiske flertallet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Jan Tore Sanner (H) [11:02:23]: Optimismen er tilbake i næringslivet. Den økonomiske veksten blir større enn forventet. Det skapes nye arbeidsplasser, og arbeidsledigheten går ned. Nedgangen i arbeidsledigheten har kommet raskere og vært større enn vi la til grunn da statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt.

I går kunne Statistisk sentralbyrå melde at "det ventes fortsatt lave renter, lav inflasjon og høyere vekst i norsk økonomi framover". Dette er positivt. Det betyr flere arbeidsplasser, større verdiskaping og mer velferd.

Dette har ikke kommet av seg selv. Selvsagt hjelpes vi av positive internasjonale konjunkturer. Mer moderate lønnsoppgjør virker også positivt inn. Men det er heller ikke tvil om at Regjeringens politikk virker. En stram finanspolitikk har bidratt til lavere renter og en mer konkurransedyktig krone. Betydelige skattelettelser har bedret bedriftenes rammebetingelser. En sterkere satsing på forskning, utvikling og innovasjon legger et viktig grunnlag for fremtidens arbeidsplasser og velferd. Det blir ganske meningsløst når opposisjonen bruker mye av sin taletid på små justeringer i revidert, når fasiten etter tre år med vår regjering viser at har vært en betydelig økning i satsingen på forskning og utvikling. Offentlig sektor moderniseres for å sette oss bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Det går bedre i Norge. Både bedriftenes og folks forventninger er positive. Dette står i klar kontrast til det bildet opposisjonen forsøker å tegne.

Den 23. mai var Jens Stoltenberg høyt på banen og gav i VG statsminister Bondevik ansvaret for det Arbeiderpartiets leder kalte "streikevåren". Stoltenberg mente at Regjeringen "har forsuret klimaet i arbeidslivet". Nå kjenner vi fasiten: 2004 blir et av de roligste lønnsoppgjør på ti år. Og oppgjørene blir gjennomført innenfor de forventede rammer.

Gjennomgangstonen i de tidligere budsjettdebattene i denne perioden har vært bekymring for en stigende arbeidsledighet og en lav økonomisk vekst. Nå er vi igjennom nedgangskonjunkturen, raskere og mindre smertefullt enn i tidligere nedgangsperioder. Det slo Statistisk sentralbyrå fast i sin analyse nr. 1 i 2004. Der skrev de:

"Arbeidsledigheten økte mindre i denne nedgangskonjunkturen enn hva tilfellet har vært i andre nedgangskonjunkturer siden 1970-tallet. Med dette utgangspunktet kan en si at stabiliseringspolitikken har vært vellykket gjennom 2003."

La meg minne om den forrige nedgangskonjunkturen. Da steg arbeidsledigheten sammenhengende fra 1986 og frem til 1993, i sju sammenhengende år. Nå har vi kommet igjennom nedgangskonjunkturen på en kortere og mindre smertefull måte. Det viser at det har vært riktig av Regjeringen å vise fasthet og ansvarlighet i den økonomiske politikken. Det har vært krevende i møte med et stortingsflertall som lett samler seg om utgiftsforslag, men som ikke på noe område er i nærheten av å kunne finne felles inndekningsforslag. Derfor har det vært viktig å få til helhetlige avtaler, også i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Jeg er glad for at vi unngikk såkalt slalåmkjøring for å få revidert nasjonalbudsjett i havn. Dersom vi hadde måttet belage oss på vekslende støtte, er jeg overbevist om at det ville blitt mye støy og en fare for vesentlig høyere bruk av oljeinntekter. Avtalen med Arbeiderpartiet bidrar derfor til å skape ro og forutsigbarhet om budsjettpolitikken i 2004. I og med at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene ble enige om budsjettet, var det naturlig at vi også ble enige om revidert nasjonalbudsjett.

Vi hadde imidlertid reelle forhandlinger også med Fremskrittspartiet. Jeg opplevde disse som seriøse, og at det var en vilje til å bli enige. Avstanden mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet var imidlertid større enn avstanden mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet.

Avtalen om revidert nasjonalbudsjett har en totalramme på 1,3 milliarder. 600 mill. kr dekkes inn. I tillegg må vi bruke 700 mill. kr mer av oljefondet. Dette er imidlertid en mindre sprekk enn i fjor, og etter vår oppfatning vesentlig mindre enn hva som kunne blitt resultatet uten en avtale i Stortinget.

Utgiftene i folketrygden øker. Det er særlig utgiftene til sykelønn og uføretrygd som vokser. Regjeringen har satt i verk flere tiltak for å begrense veksten, men fortsatt stiger sykefraværet, og stadig flere blir uføretrygdet. Denne utviklingen må snus.

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har mange ropt høyt og lenge fordi Regjeringen har foreslått å dekke inn utgiftsøkningen i folketrygden ved å kutte i andre områder som også har hatt politisk prioritet. Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har vist at heller ikke opposisjonen har hatt noen gode alternative kutteforslag til dem Regjeringen har presentert.

Skal vi skape rom for økt satsing på samferdsel, skole, lavere skatter og andre viktige områder, må kreftene settes inn på å få ned sykefraværet og å redusere antall uføretrygdede.

Dette er ikke bare et budsjettspørsmål. Bak alle tallene står det et menneske, mennesker som ønsker å bidra, mennesker som ønsker å være i jobb. Vi har behov for alle. Vi trenger mer arbeidskraft. Derfor må det iverksettes flere og nye tiltak for å få flere tilbake i arbeidslivet.

Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet setter på autopiloten når Regjeringen foreslår beskjedne justeringer av egenandelene, og roper at det er usosialt. Hva er det som er så usosialt med å øke egenandelen for legebesøk med 6 kr, eller å innføre en egenandel for fysioterapi på 25 kr? Særlig tatt i betraktning at det ordinære egenandelstaket holdes uendret, og at det settes ned for storforbrukere i tak 2-ordningen. Har Arbeiderpartiet glemt sin egen historie og gjentatte forslag om økte egenandeler? I 1995 begrunnet daværende sosialminister Hill-Marta Solberg forslaget om økte egenandeler med at antall personer med frikort hadde økt fra 138 000 i 1987 til 289 000. Den gangen var det et problem at hele 300 000 mennesker var omfattet av den såkalte frikortordningen. Nå er dette tallet tredoblet. I dag er det 900 000 mennesker som har frikort. En ordning som skulle skjerme de svakeste og storforbrukerne, er blitt en generell ordning som også skjermer folk med svært god råd.

Debatten og retorikken har fått en dimensjon som ikke på noen måte står i forhold til våre forslag. Jeg er overrasket over at opposisjonen ikke er mer opptatt av at vi fortsatt har mennesker i vårt land som ikke får nødvendig hjelp og støtte. På meg virker det som om Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er mer opptatt av å beskytte eksisterende velferdsordninger for dem med god råd enn å målrette velferdspolitikken slik at man kan hjelpe dem som trenger det mest.

Og når vi først er inne på spørsmålet om hva som er usosialt: Arbeiderpartiet hisser seg opp over å øke egenandelen for legebesøk med 6 kr, men selv foreslår Arbeiderpartiet, og det er blitt bekreftet i denne debatten, å fjerne hele kontantstøtten over natten. Det betyr at en familie som har lagt opp sin økonomi og familiesituasjon - kanskje tatt permisjon fra sitt arbeid eller redusert sin innsats i arbeidslivet - i tillit til at ordningen skulle fortsette, over natten blir fratatt mer enn 3 000 kr. Det er etter min oppfatning usosialt.

Ellers registrerer jeg at Arbeiderpartiet har fremmet et forslag om "Gudrun Gisladottir". La meg si at jeg er mildt overrasket over at Arbeiderpartiet fremsetter dette forslaget. Ikke på noe tidspunkt har Arbeiderpartiet diskutert dette med regjeringspartiene. Hadde Arbeiderpartiet vært opptatt av å få bevilget penger til å få hevet båten, kunne det vært tatt opp i forhandlinger, og så kunne vi ha løst det spørsmålet. Det ble sendt et brev fra fiskeriministeren til Stortinget 28. mai, hvor det ble opplyst at båten ikke ville bli hevet, bl.a. fordi Kystdirektoratet ikke kunne finne å anbefale at hevingen skulle fortsette. Med andre ord: Stortinget var vel kjent med disse opplysningene før vi inngikk avtalen om revidert nasjonalbudsjett. Arbeiderpartiet er vel kjent med at det ikke finnes penger til å heve båten i 2004. Så jeg legger til grunn at dette forslaget vil bli oversendt Regjeringen, slik at man kan få vurdert forslaget i en større sammenheng og ikke minst sørge for at det blir bevilget penger til heving, hvis det er det som er det mest forsvarlige.

Regjeringen står sterkere og tryggere etter denne våren. Listen over saker som har gått gjennom Stortinget og samlet støtte, er lang. Ulike partier har bidratt til å skape flertall. I sum trekker alle sakene i samme retning. Vi vil skape nye muligheter og sette Norge bedre i stand til å utnytte mulighetene i en åpen verden. Derfor satses det på verdiskaping, en bedre skole, større valgfrihet og en moderne og effektiv offentlig sektor.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A) [11:12:21]: Vi har merket oss at i dette reviderte budsjettet som nå er framlagt, og som vi har til behandling i dag, valgte Regjeringen å gå direkte i konfrontasjon med Stortinget på flere saker som den har lidt nederlag på. Det var spesielt å se at de da hadde et fundamentalt angrep på mesteparten av ordningen innenfor innovasjon og bekjempelse av arbeidsledigheten. Heldigvis skjønte regjeringspartiene dette og kom i forhandlinger. Det samlede kuttet som ble framlagt på Innovasjon Norge, var bl.a. på ca. 165 mill. kr. Nå er vi kommet ut med et budsjett som er styrket med ca. 300 000 mill. kr. Så sier regjeringspartiene og Regjeringen at det er viktig å få Norge som verdens mest nyskapende land, og at her må det settes inn virkemidler.

Jan Tore Sanner sa i sitt innlegg at optimismen er tilbake i næringslivet, og at det er bare småjusteringer som har skjedd i dette reviderte budsjettet. Da spør jeg Jan Tore Sanner: Var det små justeringer da vi nå fikk Innovasjon Norge på plass, og all innsatsen for å bekjempe arbeidsledigheten? Og: Kan vi regne med at det til høsten, i hovedbudsjettet i oktober, blir satt inn nye angrep på disse områdene?

Presidenten: Presidenten er usikker, men skulle Jan Tore Sanner ha tatt opp et forslag?

Jan Tore Sanner (H) [11:14:08]: Jeg kan jo for sikkerhets skyld gjøre det.

Presidenten: Da har representanten Jan Tore Sanner tatt opp det forslag han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [11:14:16]: Takk. Det er et faktum at den økonomiske veksten i Norge har tatt seg betraktelig opp. Det er et faktum at arbeidsledigheten nå går mer ned enn det vi la til grunn da vi ble enige med Arbeiderpartiet om en budsjettavtale for 2004. Og det er et faktum at den sterke økningen i folketrygdens utgiftsside må dekkes inn. Vi har vært åpne hele veien for å diskutere andre kutteforslag, men vi har ikke fått veldig mange seriøse kutteforslag på bordet fra opposisjonen.

Jeg vil også vise til at man må kunne heve blikket noe og ikke bare se snevert på budsjettpostene akkurat i mai 2004 - juni 2004, når faktum er at i løpet av de tre årene sentrum-høyre-regjeringen har sittet, har innsatsen innenfor forskning og utvikling blitt betraktelig økt. Man følger om lag den opptrappingsplanen som er lagt, når det gjelder forskning, og hvis vi legger til også det som gjøres innenfor SkatteFUNN-ordningen, har det vært en betydelig økning innenfor forskning og utvikling.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:15:46]: Eg konstaterer igjen at Høgre har eit nokså merkverdig forhold til dette med bruk av såkalla oljepengar. Når Framstegspartiet i statsbudsjettet for 2004 foreslo 5 milliardar meir til m.a. skatte- og avgiftslette, meinte Høgre at dette ville skade norsk økonomi, medan når vi kjem til revidert, brukar Høgre meir oljepengar enn dette. Då er det positivt for norsk økonomi. Bodskapen er framleis den same, ein skal ha ein stram finanspolitikk, og ein skal ha eit stramt budsjett.

Det siste året viser tala at låneveksten til private hushald har vore på 117 milliardar kr. Dersom vi ser i forhold til lønsutviklinga, er dette i alle fall 70 milliardar kr meir enn forholdet mellom løn og gjeld skulle tilseie.

Då er mitt spørsmål til representanten Sanner: Korleis har det seg at når Framstegspartiet ønskjer å bruke 5 milliardar ekstra, skadar dette norsk økonomi, medan når hushalda aukar gjeldsbyrda med 70 milliardar - som går til forbruk - er dette positivt for norsk økonomi?

Jan Tore Sanner (H) [11:17:04]: Det er flere grunner til at Høyre mener at vi bør være forsiktige med bruk av oljepengene. Den viktigste grunnen er at oljepengene er morgendagens pensjoner. Vi er opptatt av forvalteransvaret, og at ikke én generasjon skal tømme hele oljeformuen. Vi er opptatt av at den skal forvaltes, og at den også skal være til glede for dem som kommer etter oss. Dernest er vi opptatt av å føre en fast og ansvarlig økonomisk politikk. Jeg hadde håpet at Gjermund Hagesæter hadde merket seg at den politikken har gitt resultater, nemlig at fastheten i den økonomiske politikken har bidratt til lavere rente, har bidratt til en mer konkurransedyktig kronekurs, som igjen har bidratt til mer optimisme i næringslivet.

Vi er ikke med på å eksperimentere med den økonomiske politikken. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet har ambisjoner om å komme i et nærmere samarbeid med regjeringspartiene, bør de tenke igjennom den siden av sin politikk.

Øystein Djupedal (SV) [11:18:26]: Diskusjonen om stram finanspolitikk, fasthet, ansvarlighet og en rekke andre uttrykk som ble brukt av representanten Sanner, får utvilsomt et komikkens skjær over seg når man ser hva Regjeringen har gjort gjennom det siste året. Man la først fram et budsjett med 16,5 milliarder kr mer i bruk av oljepenger enn det handlingsregelen tilsier, så plusset man på 4,5 milliarder kr som man ikke dekket inn i det ordinære revidert, og på toppen av alt bruker man 700 mill. mer nå enn det som man har klart å dekke inn - 21,7 mill. kr til sammen.

Vi fra SV har hele tiden ment at en viss fleksibel bruk av oljepenger er fornuftig. Det betyr at vi har hatt strammere budsjett enn Regjeringen mange ganger, og noen ganger har vi hatt et mer ekspansivt budsjett, når det har vært nødvendig. Men jeg må si at begrunnelsen for dette var at det var verre i fjor. Hvis vi ikke hadde gjort dette, hadde Stortinget sikkert sprukket i forhold til dette. Er det det som kalles fasthet, ansvarlighet, i budsjettpolitikken? Blir ikke dette rett og slett litt for komisk?

Jan Tore Sanner (H) [11:19:37]: Det er fasthet, og det er ansvarlighet. Representanten Djupedal kan bare blåse seg opp så mye han måtte ønske, men jeg synes realitetene på mange måter taler for seg. Vi kan se på resultatene av Regjeringens politikk, nettopp det at man har ført en fast og ansvarlig økonomisk politikk, som har bidratt til lavere rente til glede ikke bare for næringslivet, men også for privatpersoner, og som har bidratt til en mer konkurransedyktig kronekurs.

Det er ikke slik at vi skryter av at man bruker 700 mill. kr mer i oljepenger etter budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, men det er et faktum og en realistisk konstatering at hvis vi ikke hadde fått denne avtalen, ville representanten Øystein Djupedal, sammen med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, samlet flertallet om mange utgiftsområder som vi allerede har kunnet se i løpet av denne debatten, innenfor helseområdet og helt garantert innenfor andre områder. Man ville samlet seg om å øke de offentlige utgiftene, uten samtidig å kunne dekke dem inn. Derfor er det en realistisk konstatering om fasthet i vår linje, det at vi søkte en avtale fremfor å la det skure og gå i Stortinget.

Marit Arnstad (Sp) [11:21:04]: Under henvisning til en tidligere replikkveksling her som Sanner var involvert i, kan det være fristende å si: ikke et Høyre-budsjett uten næringslivsfientlige forslag. Så også denne gangen, på til sammen nærmere 200 mill. kr. I en tid da forskning, utvikling og internasjonalisering er viktigere enn noen gang, i en tid da vi nettopp har flagget Innovasjon Norge som en langsiktig satsing, er kutt det første man skal stå overfor. I en tid da verfts- og leverandørindustrien har det vanskelig, er det altså en endring av permitteringsreglene, til ulempe for både arbeidstakere og arbeidsgivere, det første man skal møte.

På bakgrunn av det er det rett og slett grunn til å spørre representanten Sanner og Høyre: Er de lettet over at forliket med Arbeiderpartiet har bidratt til å reversere i alle fall en del av de verste kuttene overfor næringslivet som Høyre i regjering bidrog til?

Jan Tore Sanner (H) [11:22:10]: Representanten Marit Arnstad bør fra tid til annen heve blikket over budsjettpapirene og se hvordan det står til ute i næringslivet. Realiteten er at optimismen er på vei tilbake, at den økonomiske veksten har tatt seg opp, at arbeidsledigheten har begynt å gå ned. Det er et faktum at innsatsen innenfor forskning og utvikling og innovasjon har økt betraktelig i løpet av disse tre årene. La meg bare nevne at bevilgningene til forskning og utvikling har økt i løpet av disse tre årene med nesten 3 milliarder kr. SkatteFUNN-ordningen har bidratt til 4 milliarder kr i skattelette ved satsing på forskning og utvikling. Bare i 2004 bidrog SkatteFUNN-ordningen til at det realiseres 8 milliarder kr mer til forskning i bedriftene, og forskningsfondet har økt fra 10 milliarder kr til 32,8 milliarder kr.

Hvis man av og til evner å heve blikket litt over budsjettpapirene og ser hvordan det faktisk er, og hvordan linjene har vært gjennom disse årene, vil man se at det føres både en aktiv næringspolitikk og en økonomisk politikk som gir positive resultater.

Ranveig Frøiland (A) [11:23:39]: Det trengst fleire nye arbeidsplassar. Det er for stor arbeidsløyse i Noreg.

Næringsminister Gabrielsen reiste land og strand rundt og oppmuntra til innovasjon og nyskaping, og vi andre nikka, for det var nødvendig i ein situasjon der arbeidsløysa auka.

Så kom revidert nasjonalbudsjett, og kutta kom akkurat der som næringsministeren hadde sagt at det var nødvendig å auka. Vi fekk e-post etter e-post, g frå folk i Høgre, der det stod at dei håpa på ein fornuftig opposisjon som kunne retta opp alle desse kutta som Høgre hadde vore med på.

I dag har Jan Tore Sanner svara det same på alle spørsmål som har vorte stilte til han, så eg prøver meg på ein annan vri. Og då spør eg: Meiner representanten Jan Tore Sanner at det ikkje var nødvendig med dei 200 millionane som dei kutta, at det ikkje var nødvendig med pengar til nyskaping og innovasjon, for det trongst ikkje i Noreg?

Jan Tore Sanner (H) [11:24:59]: Representanten Ranveig Frøiland bør ikke være i tvil om at jeg mener at helheten i vårt budsjettforslag er bedre enn helheten i budsjettforslaget med avtalen med Arbeiderpartiet.

Jeg er også litt forundret over at man ensidig knytter spørsmålet om innovasjon og nyskaping i næringslivet til bevilgninger over statsbudsjettet. Vi har nylig lagt frem en plan for innovasjon i Norge, hvor det fremsettes en serie forslag for å gjøre Norge til et av verdens mest nyskapende land. Da er selvsagt satsing på innovasjon over de offentlige budsjetter ett virkemiddel, men bare ett av svært mange virkemidler. Jeg synes man skal, som jeg også har vært inne på i en del andre innlegg, se hva som nå skjer ute i næringslivet, der optimismen er på vei tilbake. Men samtidig vil jeg gjerne si at vi har jo aldri lagt skjul på at vi har vært åpne for å se på andre kutteforslag, andre prioriteringer som ville gjøre at vi kunne satset enda mer på forskning og utvikling og innovasjon. Det har vi vært åpne for hele tiden. Men vi har jo ikke fått de alternativene på bordet. Det eneste forslaget som er lagt frem, er kutt i kontantstøtten. Vi mener at det er usosialt å ta fra familier som har basert sin familiesituasjon og økonomi på at man skal motta kontantstøtte. Det mener vi ville være et galt forslag.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Øystein Djupedal (SV) [11:26:41]: La meg starte med det som i et lengre historisk perspektiv er det eneste som kommer til å bli husket fra dagens debatt og fra dagens innstilling. Det er at vi endelig får på plass et etisk regelverk for oljefondet. La meg starte med dette, for dette er en historisk beslutning.

Det er altså første gang en stat underkaster sine investeringer et etisk regelverk, som betyr at staten har både et moralsk og et etisk ansvar for den måten man plasserer pengene sine på. Dette har vært mulig fordi stortingsflertallet heldigvis, opprinnelig mot Regjeringens vilje, nedsatte et utvalg, Graver-utvalget, som fastslo at det ikke bare var mulig, men også ønskelig at staten hadde den typen regelverk for sine investeringer. Det har vært en lang kamp, som i dag krones med seier. Det har vært masse harselas. Ulike finansministere fra flere partier, ikke minst den sittende finansminister, har harselert over dette og ment at dette var umulig. Men ikke bare var det mulig, det var sågar ønskelig.

Det som gjorde at vi fikk til dette, etter denne lange kampen, var at SV avslørte at oljefondet investerte i landminer, i et firma i Singapore. Da hadde Norge akkurat startet den store kampanjen for å få et internasjonalt forbud mot landminer. Vi hadde gitt fredsprisen til Jody Williams. Vi var svært stolte av at det internasjonale samfunnet endelig hadde fått en internasjonal konvensjon som forbød et bestialsk og grusomt våpen som landminer. Så viste det seg at våre egne sparepenger var investert i et firma som produserte dette våpenet, som er forbudt etter FNs konvensjon. Først da startet snøballen så vidt å rulle, og flere så at det kanskje var nødvendig å tenke igjennom dette med etikken en gang til. Det startet altså en prosess som gjorde at det på et tidspunkt var mulig å få nedsatt dette utvalget ledet av professor Graver, som fastslo det historiske, nemlig at det var både ønskelig og mulig. Det betyr at for første gang vil det nå kunne være mulig å få en sammenheng mellom det som er Norges utenrikspolitikk, og den måten vi håndterer vår store rikdom på.

La meg bare ta ett eksempel: Statsministeren har et prisverdig engasjement mot militærdiktaturet i Burma. Han har gjentatte ganger sagt at vi som privatpersoner ikke bør investere i selskap som investerer penger i noe som understøtter militærregimet i Burma. Samtidig har oljefondet, altså statens egne penger, investeringer i en rekke selskap som investerer i det samme landet. Denne dobbeltmoralen er det selvfølgelig over tid ikke mulig å leve med, nemlig at statens penger undergraver det som er offisiell norsk utenrikspolitikk. Dette vil vi etter dagens vedtak få en slutt på. Det betyr at det vil være mulig, i hvert fall på noen felt, å få en sammenheng mellom statens utenrikspolitikk og det som er investeringsporteføljen eller investeringsprofilen i oljefondet.

Dette kan på mange måter sette en standard som kan bli historisk, fordi det vil skape en dynamikk innenfor kapitalismen, nemlig en etisk dynamikk som gjør at også andre etter hvert vil kunne komme inn på dette. Hvis den norske stat med sine tusen milliarder kroner kan gjøre dette, hvorfor kan da ikke Statoil gjøre det? Hvorfor kan ikke Hydro gjøre det? Hvorfor kan ikke Telenor gjøre det? Hvorfor kan ikke tyske, amerikanske, engelske og danske selskaper gjøre det? Det er jo først når de store pengene kommer i bevegelse at dette ut fra en etisk betraktning blir problematisk i styrerommene i de store multinasjonale selskap som oljefondet har investert i. Vi tror at dagens vedtak på mange måter vil sette standarden for hvordan man om få år vil håndtere penger i andre norske selskap, og kanskje over tid også i utenlandske selskap, der etikk blir kriteriet for det man velger å gjøre i styrerommet. Faren for å bli tatt med buksene nede av en voksende internasjonal opinion, av en våken presse, av politikere eller av NGO-er som kan henge ut firmaet og si: Se her, dette firmaet er det vi investerer sparepengene våre i. Det er det ikke snakk om, disse blodpengene vil vi ikke ha! Det er den dynamikken som vi forhåpentligvis har vært med på å starte i dag.

Erfaringene viser også at etikk og butikk henger sammen. Det er ingen grunn til å tro at staten vil tape penger på å ha et etisk regelverk. Men om så var at staten faktisk tapte penger på å la være å investere i et selskap, så tror jeg hele det norske folk ville si: Takk - de blodpengene vil vi ikke ha! Vi vil ikke ha pensjonspengene våre og oljepengene våre investert i selskaper som ikke har en etisk atferd. La meg også si - det har et komikkens skjær over seg - at vi i dag fremmer et forslag om at også tobakk skal inn i dette. Vi har en regjering som har gjort det til en merkesak å kjempe mot tobakk, og som har fått Stortingets støtte i dette. Da er det nesten litt vittig at Kristelig Folkeparti i dag vil stemme imot et forslag om at tobakk skal inngå i det som oljefondet ikke skal investere i. Vi kommer til å få rett i dette også. SV kommer til å vinne dette. Tobakksindustrien kommer til å være ute av dette i løpet av få år. Vi fremmer et forslag om det i dag. Vi vet vi blir nedstemt, og Kristelig Folkeparti blir tatt med buksene nede - men la det bare være. Vi kommer tilbake til dette, og de skal få lov til å rette opp sin synd ved neste korsvei.

I revidert budsjett har vi tre hovedprioriteringer. Den ene er kampen mot arbeidsledigheten, den andre er sykehusøkonomien, og den tredje er kommuneøkonomien.

Jeg la merke til at Jan Tore Sanner skrøt veldig i stad av hvor mye bedre det gikk i næringslivet, men det må vel nærmest kunne betraktes som et sitatfusk når han da unnlater å ta med den ene setningen fra SSB, som dreier seg om arbeidsledigheten, der det står at "bedringen i arbeidsmarkedet er meget beskjeden". Vi kan altså se for oss at i hele perioden fram til 2007 vil vi ha høy arbeidsledighet - over 100 000. Det betyr at så lenge man tror at markedet alene skal skape arbeidsplasser, og at man ikke skal ha en aktiv stat, vil man ha en høy arbeidsledighet. Det vi fra SV ønsker, er at staten skal ta et aktivt ansvar for å bidra til at flere mennesker kan bruke sin arbeidskraft til gagn for seg selv og til gagn for fellesskapet. Heidi Grande Røys vil komme tilbake med utfyllende kommentarer om SVs sysselsettingspakke i sitt innlegg. Men perspektivet må jo hele tiden være dette: Det er vi som sitter her, som må prøve å få ledige hender i arbeid, for det viser seg at markedet alene ikke vil klare det.

SV har foreslått ca. 1 milliard kr mer til sykehusene. Vi registrerer med tilfredshet at det i budsjettforliket er 0,5 milliarder, men vi er svært overrasket over at budsjettpartiene ikke har sett på dette med balansekravet. Det er nemlig balansekravet som til sjuende og sist vil gjøre at vi også i år vil få feriestengte sykehus, og også i år vil oppleve store nedskjæringer innenfor sykehussektoren. Det betyr at sykehusene er pålagt å dekke inn dette store akkumulerte underskuddet innen 2006, og at man også i år vil få akkurat den samme situasjonen som i fjor. Jeg er veldig overrasket over at Arbeiderpartiet ikke har sett dette og akseptert det. Den store gjeldsbyrden helseforetakene har, vil bli et stort problem og vil nødvendigvis gå ut over pasientbehandlingen.

Vi er også overrasket over at det ikke ligger mer penger til kommunene i dette budsjettet. Og grunnen til det er følgende - gitt den premiss at Stortinget i fjor høst, da vi vedtok det ordinære budsjettet, sa at kommunene skulle ha en skatteinngang som var en del av kommunenes inntekter: Skatteinngangen har blitt vesentlig lavere. Den har faktisk blitt flere milliarder kroner lavere enn det som var forutsatt. Men vi i Stortinget pålegger jo hele tiden kommunene nye oppgaver. Vi pålegger og forventer at kommunene skal løse oppgavene til beste for befolkningen, som vi hele tiden er i dialog med. Derfor er det spesielt å legge merke til at det altså ikke er lagt inn én krone ekstra til å bygge velferd i norske kommuner, verken i budsjettforliket eller i det opprinnelige forslaget fra Regjeringen. Det betyr at resten av dette året vil bli meget krevende i norske kommuner. Vi vil igjen stå overfor en situasjon som fører til at kommunene vil komme til Stortinget til høsten og si: Hør her, vi har simpelthen ikke penger til alle de lovpålagte oppgavene som Stortinget ber oss om å ivareta.

Alt dette får SV til innenfor et strammere budsjett enn det Regjeringen har lagt fram. Det er kanskje litt morsomt for Regjeringen å registrere det. Vi mener det er riktig å ha en stram finanspolitikk nå, simpelthen fordi det ikke er det private forbruket vi ønsker å stimulere. Vi ønsker å stimulere fellesforbruket - fellesforbruket som vil bygge velferd.

Barnehagekameratene har funnet hverandre igjen i denne innstillingen med en viktig merknad og en påpeking til departementet av hva vi forventer at det kommer tilbake med til høsten. Dessverre har regjeringspartiene nå ramlet av. Regjeringspartiene var jo med på det store barnehageforliket, om enn motvillig. Nå har de klassiske barnehagekameratene gått sammen igjen om å gi et pålegg til Regjeringen om å komme tilbake i høstens budsjett med en detaljert gjennomgang av barnehageforliket.

Barnehageforliket er en enestående suksess, men vi er bare halvveis. Barnehageforliket har gitt ny optimisme innenfor barnehagesektoren. Det gjør at mange nå har fått lavere foreldrebetaling, og vi har fått en utbygging i gang, om enn ikke så raskt som vi hadde håpet. Dette er derfor beskjeden fra stortingsflertallet til Regjeringen: Vi er nødt til å komme videre med barnehageutbyggingen. Barnehagereformen er bare halvveis. Vi er ikke i mål ennå, og det betyr at statusrapport og nye tiltak eventuelt må komme i statsbudsjettet til høsten.

Det budsjettforliket som ble inngått, var meget beskjedent, om enn i riktig retning. Det dreier seg jo stort sett om oppretting av usosiale kutt som Regjeringen foreslår. Vi er glad for den retningen budsjettforliket gikk i, men jeg må nok tillate meg å si at det var svært beskjedne greier.

Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag som SV har i innstillingen, enten alene eller sammen med andre.

Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har tatt opp de forslag han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Torstein Rudihagen (A) [11:37:17]: Eg synest Djupedal var visjonær i omtalen av dei etiske retningslinjene for oljefondet, men da budsjettforliket låg føre, brukte han uttrykket "smått", og no var det "beskjedent".

Dersom ein vel å sjå litt positivt på dette, og samstundes bruker litt fotballspråk no i desse EM-tider, får eg eit inntrykk av at SV, og for så vidt g Framstegspartiet, heiar veldig på Arbeidarpartiet i kampen mot regjeringspartia. Men forventningane - og håpet - er sannsynlegvis så store at vi får mest kjeft for at sigeren ikkje blei større, i staden for å få kreditt for alle dei måla vi undervegs har scora.

Vi har oppnådd ei styrking av Aetat med 4 000 arbeidsplassar, noko m.a. SV har vore veldig oppteke av i Dokument nr. 8-forslaget om tiltak mot arbeidsløyse. Vi har styrkt sjukehussektoren med 500 mill. kr, og vi har greidd å reversere mesteparten av kutta på alt som har med nyskaping, næringsutvikling og innovasjon å gjere. Er dette smått, må eg da spørje representanten Djupedal - eller er det uttrykksforma som kanskje gjer at det blir litt smått?

Øystein Djupedal (SV) [11:38:39]: Det er klart at vi har en regjering som ikke har noen ambisjoner på vegne av fellesskapet. Vi har en regjering som har som hovedpolitikk "hands off" og ikke "hands on". Det er klart at det betyr at ting humper videre.

Det forliket Arbeiderpartiet har inngått, er et forlik som går i riktig retning. Det har vi gitt honnør for. Men jeg tror nok at det i mine år på Stortinget ikke er inngått et forlik som er mer beskjedent i økonomisk omfang, og der innholdet stort sett dreier seg om å rette opp de seirene som Arbeiderpartiet vant i den ordinære budsjettbehandlingen. Så kommer Regjeringen og kutter i det, og så får Arbeiderpartiet dyttet noen av pengene tilbake. Ære være Arbeiderpartiet for det. Men det er vanskelig å si at dette var noe annet enn puslete, beskjedent eller smått.

Men det er klart at jeg registrerer, og det skal Arbeiderpartiet på en måte ha honnør for, at de nå reviderer et budsjett de selv har gått inn for, og de har fått en regjering som har en grunnleggende annen tilnærming til fellesskapet, til å akseptere noen påplusninger på viktige områder. Det skal de ha. Men det er klart at denne regjeringen har en dagsorden som er veldig forskjellig fra det Arbeiderpartiet og SV har. Rudihagen har rett i at vi forhåpentligvis sammen skulle klart noe langt bedre enn det Arbeiderpartiet har fått til sammen med Regjeringen.

Svein Flåtten (H) [11:40:11]: En aktiv stat skal løse sysselsettingsproblematikken, sier representanten Djupedal. Men det er vel fortsatt slik at for å få færre ledige må det skapes nye arbeidsplasser. Det er det neppe noen uenighet om. Regjeringens politikk går nettopp ut på det, bl.a. ved å gi betydelige skattelettelser til næringslivet. Men representanten Djupedal har både i saken om skattereformen og senere sagt at skattelettelser ikke betyr noe for verdiskapingen. Tvert imot, i forslaget til budsjett for det året som ligger her, vil man heve skattene med 3,4 milliarder kr.

Mitt spørsmål til representanten Djupedal er da, bare for å bli hjulpet på vei til å forstå: Hvorfor er det bedre for de ledige som trenger nye arbeidsplasser at næringslivet får ytterligere byrder i form av betydelige skatteøkninger, slik SV metodisk og regelmessig går inn for, enn at skattekostnadene for norsk næringsliv reduseres?

Øystein Djupedal (SV) [11:41:25]: Representanten Flåtten kan nok ikke ha lest vårt alternative budsjett særlig nøye, for han ville da sett at næringslivet får lettelser med SV. Vi foreslår flere omfattende næringslivslettelser som bl.a. går på bedre avskrivningsmuligheter og lavere arbeidsgiveravgift.

Men vi mener faktisk, og det tror jeg nok store deler av næringslivet også vil være enig i, at det er mange rammevilkår som er viktigere enn bare skatt alene. Regjeringen har et ensporet fokus: Bare vi får lav nok skatt, så er sikkert næringslivet fornøyd. Men næringslivet blir aldri fornøyd av lav skatt. Historisk viser det seg at de nasjoner som har bygd opp en samfunnskontrakt mellom næringsliv, stat og borger, er de som har kommet lengst også i å utvikle et robust og godt næringsliv. Poenget er at vi er de beste til å understreke akkurat dette. Dette dreier seg om en kontrakt der næringslivet selvfølgelig må bidra, som vi må bidra, til å bygge barnehager og skoler - og alt dette er ting næringslivet også får igjen. Derfor forbauses vi over at man f.eks. i dette budsjettet foretar kutt på forskning og kutt på innovasjon, som er noe av det staten må bidra med for å få næringslivet til å vokse, og for å få ledige hender i arbeid.

Per Erik Monsen (FrP) [11:42:53]: SV har vært flinke til å profilere seg som jernbanepartiet, og vært mindre entusiastiske til veibygging. Fremskrittspartiet har en helt annen prioritering, men nok om det.

Også i dagens innstilling har SV flere forslag om jernbane, særlig når det gjelder godstrafikk. Det er derfor litt overraskende at SV aksepterer den store økningen i kjøreveisavgift for Gardermobanen. Prismodellen for Flytoget viser at den økningen vil redusere antall reisende med 175 000 pr. år. Økningen i avgiften går langt utover det Jernbaneverket selv har bedt om, og det gis i tillegg tilbakevirkende kraft. Fremskrittspartiet går imot deler av økningen, Senterpartiet går imot hele, mens SV aksepterer den. Hvorfor?

Øystein Djupedal (SV) [11:44:00]: I tider med stor arbeidsledighet og mange ledige hender er det viktig å bygge ut infrastrukturen i et land. Vi satser massivt på jernbane. Jernbanen har gjennom mange, mange år vært forsømt. Det betyr at vi har en jernbane som ikke er god nok eller konkurransedyktig nok, ikke fordi de mange som jobber innenfor jernbanen, ikke ønsker at det skal bli bra, men simpelthen fordi materiellet er for dårlig, skinnegangen er for dårlig - det er rett og slett forsømmelser gjennom mange år som gjør at vi ikke har lyktes med å få opp jernbanen som et alternativ, for mange, til biltrafikk.

I vårt alternative budsjett finner vi på ny plass til store investeringer innenfor jernbanesektoren for å bedre infrastrukturen for dette kollektivmiddelet, og også for å få ledige hender i arbeid. Vi har altså over 10 000 ledige bygg- og anleggsarbeidere i Norge som bare står der og lurer på: Hvorfor i himmelens navn kan ikke bare noen gi meg en jobb? Det er det vi prøver å gjøre. Det betyr at dette har vært vårt fokus. Vi har hørt hva de fra Flytoget sier, at dette sannsynligvis vil føre til 10 kr i økt billettpris. Vi mener at det hadde vært en riktigere satsing innenfor jernbanesektoren å satse på å bygge ut infrastrukturen enn å gå på billettprisen på Flytoget.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:45:11]: Nå er det sånn at SV er grunnleggende uenig i kontantstøtten og derfor foreslår å fjerne kontantstøtten over natten, fra 1. august. SV vet veldig godt at blant kontantstøttemottakerne er det studenter, det er aleneforeldre, det er familier med en annen bakgrunn, som kommer fra andre land, det er lavinntektsgrupper i fleng. Vi vet at kontantstøtten virker sosialt utjevnende. Det vet SV også. Like fullt foreslår de fra den ene måneden til den andre å ikke ta hundrelapper, men å ta tusenlapper fra disse småbarnsfamiliene. Det å ta over 3 500 kr i måneden fra en familie er mye mer dramatisk enn å ta noen hundrelapper på et egenandelskort.

Er det sånn at SV uten å blunke kan ta fra disse gruppene, fordi SV er prinsipielt uenig i innretningen på støtten? Og er det sånn at det er mye viktigere å hjelpe småbarnsfamiliene, uansett om de har lav eller høy inntekt, når det gjelder barnehage, enn å hjelpe dem som har en stram økonomi og små barn, og som velger kontantstøtte? Er det sånn at SV vil hjelpe bare på sine egne premisser?

Øystein Djupedal (SV) [11:46:32]: Jeg er lei meg for at regjeringspartiene i denne innstillingen har valgt ikke å være med på den storstilte satsingen på barnehager som SV tok initiativet til. Etter omfattende forhandlinger i fjor ble de med, heldigvis, så det betyr at det i utgangspunktet var et enstemmig storting som stod bak satsingen på barnehager. Nå hopper Regjeringen av, og det er jeg lei meg for. Det betyr at dette nok en gang vil være Stortingets reform, og at det er Stortinget som sørger for denne storstilte satsingen på barnehager som SV har satset på. Det er vår hovedprioritet. Og det bør ikke overraske noen at SV er imot kontantstøtten. All erfaring med kontantstøtten tilsier at de mål som man hadde satt seg, ikke er oppnådd, nemlig mer likestilt samvær med barna ved at en av foreldrene da skulle få mulighet og økonomi til å være hjemme.

Vi er imot kontantstøtten, vi mener at den skal avvikles. I dette reviderte budsjettet foreslår vi på nytt - som vi har foreslått en rekke ganger før, og som også Arbeiderpartiet foreslår - at disse pengene skal gå til andre deler av budsjettet enn til kontantstøtte. Det betyr at vi ønsker å gå videre på den veien, som stortingsflertallet har gått inn for, og som Regjeringen var med på: Det vi har bruk for nå framover, er å bygge ut barnehageplasser til alle som har bruk for det, til en overkommelig pris.

Morten Lund (Sp) [11:48:02]: I 2003 ble 667 mill. kr i gaver til frivillige organisasjoner trukket fra på 373 000 selvangivelser. Det er en stor økning fra de 10 mill. kr som ble gitt med den gamle grensen for fradrag. Det viser at skatteincentiv virker.

Senterpartiet var positive til den utvidelsen, SV var negative. I løpet av 2003 fikk langt flere organisasjoner godkjennelse til å ta imot slike gaver, bl.a. kan alle idrettslag og alle musikkorps nå få slike gaver.

Nå står kampen om å få godkjent gaver med skattefradrag til lokale lag uten landsomfattende overbygninger, og Regjeringen vil begrense utvidelsen til lag med religion og livssyn som arbeidsfelt. Senterpartiet foreslår å fjerne denne begrensningen.

Hvorfor vil ikke SV bidra til at de som driver frivillig arbeid på lokalplanet, skal få det litt lettere?

Øystein Djupedal (SV) [11:49:16]: I likhet med svært mange hjelper jeg - og min familie - mange lag og organisasjoner gjennom frivillige bidrag. Dette gjør jeg fordi jeg synes det er verdifullt, og fordi de gjør et verdifullt arbeid som jeg ønsker å støtte. Jeg synes det er positivt at man bidrar til lag og organisasjoner osv. man ønsker å gi penger til, men jeg har egentlig aldri forstått hvorfor staten skal sponse eller subsidiere det. Det at man ønsker å bidra på dugnad eller være med på idrettslaget eller gi penger til Amnesty, er jo enestående. Men denne koblingen, at dette med å gi penger skal være skattemotivert - som ordningen i utgangspunktet er - at det skal ligge skattemotivasjon i bunnen, har jeg vanskelig for å forstå og vanskelig for å akseptere.

Å bruke penger på frivillige organisasjoner er veldig bra. Denne posten har SV fått økt betydelig gjennom endring av tippenøkkeltilskuddet, noe som gjør at frivillige lag og organisasjoner nå får en helt annen mulighet til økonomisk støtte enn før. Dette er en objektiv måte å tildele penger på. Skattemodellen vil føre til en total skjevfordeling når det gjelder hvem som faktisk mottar penger, og hvem som ikke mottar penger, alt etter hvem som er flinkest til å samle inn. Og jeg tror også Morten Lund vil være enig i at det ikke er kriteriet for hvem som skal få dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:50:48]: Når revidert nasjonalbudsjett i dag vert vedteke, legg me bak oss endå ein etappe i utøvinga av regjeringa Bondevik II sin økonomiske politikk.

Hovudføringa i Regjeringa sitt forslag til revidert var kamp for arbeidsplassar og styrking av velferdstilbodet, særleg innanfor helsesektoren. Gjennom ein ryddig avtale med Arbeidarpartiet vert desse hovudføringane stadfesta og kan setjast ut i livet.

Uttrykket eller namnet revidert nasjonalbudsjett er vel ikkje det som reint umiddelbart vekkjer dei sterke ovasjonane. Revidert nasjonalbudsjett skal først og fremst vera nødvendige justeringar i det vedtekne budsjettet. Det hindrar likevel ikkje at dei vedtaka som vert gjorde i revidert, er viktige for mange enkeltmenneske, grupper og bedrifter.

Den store utgiftsveksten i trygdeordningane har gjort behandlinga av revidert ekstra utfordrande. Likevel er det funne plass til viktige prioriteringar. Helsesektoren og rusomsorga er styrkt. Politiet har fått over 100 mill. friske kroner. I Kristeleg Folkeparti gler me oss over at ordninga med gåvefrådrag vert utvida, slik at trussamfunn utan nasjonalt omfang og tilsvarande ikkje-religiøse livssynsorganisasjonar kjem inn under ordninga.

Eit av dei fremste måla til Regjeringa er at den økonomiske politikken skal leggja grunnlaget for ny vekst, for gjennom dette å ta vare på eksisterande arbeidsplassar og skapa nye. Dette er m.a. gjort gjennom budsjett som har lagt grunnlag for både lågare rente og redusert kronekurs.

Behandlinga av revidert nasjonalbudsjett i dag er eit nytt steg for å vidareføra det som alt er oppnådd gjennom denne politiske linja.

Me ser no at fleire delar av næringslivet rapporterer om optimisme og ønskjer å tilsetja fleire. Arbeidsløysa ser ut til å verta nesten ein halv prosent lågare enn det som vart lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2004. Tidlegare erfaringar viser at i starten på ein oppgangskonjunktur er næringslivet varsamt med å tilsetja folk. Men etter kvart som oppgangskonjunkturen festar seg, aukar sysselsetjingsveksten.

Kristeleg Folkeparti er glad for at me fann fram til gode løysingar saman med Arbeidarpartiet. Avtalen med Arbeidarpartiet var ryddig, og har skapt ro i økonomien - ryddig fordi også budsjettet for 2004 er gjort opp ved ein avtale med Arbeidarpartiet, og ro fordi dette gjev viktige signal om stabilitet i den økonomiske politikken.

Teikneseriar kan av og til gje treffande skråblikk på livet. I serien "Tommy og Tigeren" seier Tommy at "et godt kompromiss gjør alle like misfornøyde". Sjølv om det er godt sagt og nok har sanningsgehalt også her på huset, vil eg med tyngd hevda at avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet er ein godt balansert avtale. Det er ein avtale som tek vare på heilskapen i økonomien, samstundes som han inneheld viktige einskildtiltak innan sysselsetjing, helse, forsking og fornying.

Statens petroleumsfond er, og vil vera, ein viktig del av finansieringa av den norske velferdsstaten. Ved utgangen av året er størrelsen på fondet om lag 1 000 milliardar kr - og me veit at fondet vil veksa ytterlegare i åra som kjem. Petroleumsfondet er stort også i internasjonal samanheng. Det fører med seg eit særleg ansvar når det gjeld forvalting. Plasseringa av fondsmidlane i utlandet kan medverka til haldningar og handlingar som både moralsk og etisk er forkastelege, eller for å seia det på ein meir folkeleg måte: Me kan risikera at vår velferd vert ein del av andre si ulukke. Derfor er det svært viktig at Regjeringa no innfører etiske retningslinjer for Petroleumsfondet. Dette er eineståande i verdssamanheng. Gjennom filtrering, uttrekksmekanismar og eigarskapsutøving vert det g gjeve effektive verktøy for å oppfylla dei etiske retningslinjene. Etiske retningslinjer for Petroleumsfondet er ein viktig siger for alle som er opptekne av solidarisk forvalting og ei meir rettferdig verd.

Det føreliggjande forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2004 er ei vidareføring av Regjeringa sin økonomiske politikk for arbeidsplassar, for velferd og for fornying.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ranveig Frøiland (A) [11:55:45]: Kristeleg Folkeparti var lukkelege i haust då regjeringspartia inngjekk budsjettavtale med Arbeidarpartiet, fordi det då vart meir pengar til verdiskaping, til å få fleire folk i arbeid, til helse - og så hindra det ein del usosiale kutt. Så kom revidert budsjett, og finansministeren og Regjeringa kutta akkurat på desse områda som vi fekk fleirtal for i lag med Kristeleg Folkeparti i haust.

Jan Tore Sanner bekrefta nettopp at det var ei vilja utvikling å kutta i desse postane. Men ved hjelp av den avtalen som Arbeidarpartiet og regjeringspartia har inngått no i vår, klarar vi å retta opp igjen desse skeivheitene når det gjeld verdiskaping, arbeid og helse, noko som er heilt nødvendig. Eg følte nok at Kristeleg Folkeparti og Sørfonn var fornøgde med dette, og eg høyrer her at det er ulike vurderingar i Regjeringa og regjeringspartia av om desse tinga er viktige. Men er det slik at revidert budsjett har vorte betre og Kristeleg Folkeparti lukkelegare etter dette forliket?

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:57:08]: Målet på lukke er det ikkje alltid så godt å ha tydelege parametrar på, men i Kristeleg Folkeparti er me svært nøgde med at me har fått ein budsjettavtale som gjer at Regjeringa sin politikk for nyskaping, innovasjon, arbeidsplassar og gode velferdstilbod kan vidareførast. Ei sjansesegling ved såkalla slalåmkøyring i Stortinget i samband med revidert nasjonalbudsjett ville ha skapt ei heilt anna uvisse. Sett på denne bakgrunnen er me lukkelege.

Så vil eg igjen presisera at det ikkje er grunnlag for å hevda at løyvingane til forsking og utvikling osv. har gått ned. Me ligg veldig høgt. Me er omtrent på opptrappingsplanen. Me har i regjeringsperioden vår auka dette med milliardbeløp, i tillegg til at SkatteFUNN-ordninga er særs vellukka.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:58:24]: Representanten Sørfonn snakkar ivrig om dei gode løysingane, som han seier, som regjeringspartia og Arbeidarpartiet har kome fram til.

Eg vil peika på ei av desse løysingane som dei har kome fram til, ein auke i rettsgebyret frå 740 kr til 845 kr. Det er altså ein auke på 14 pst. Dette vil også gi nesten 100 mill. kr meir til staten. Då er det interessant å sjå på kven som må betale denne rekninga. Faktum er at ein veldig stor del av denne rekninga blir betalt av dei som har økonomiske vanskar. Dersom f.eks. eit pengekrav på 5 500 kr fører til eit tvangssal, vil dette medføre at staten no tek seg betalt for ca. 16 000 kr - altså ein auke på 2 000 kr, som blir ei ekstra belasting for dei som har dårleg råd.

Då er mitt spørsmål: Synest representanten Sørfonn det er greitt at det er Fattig-Noreg som betaler rekninga for salderinga av nasjonalbudsjettet?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:59:42]: Det er ikkje rett at det er Fattig-Noreg som betalar rekninga, for ikkje noka regjering har gjort så mykje for å kjempa mot fattigdom, både heime og ute, som nettopp vår regjering.

Når Regjeringa føreslår ein auke i m.a. rettsgebyret, har det samanheng med at ein skal skaffa inndekning for ulike velferdstiltak og andre gode som må finna si løysing i budsjettet. Her må eg berre innsjå at regjeringspartia, inklusiv Kristeleg Folkeparti, og Framstegspartiet er grunnleggjande usamde. Framstegspartiet løyser alle problema med å bruka meir pengar frå oljefondet osv., medan me har ei heilt anna tilnærming til dette. Me meiner og har g faglege belegg for at det ville føra til at økonomien vår ville bli øydelagd, skadelidande. Derfor må me frå tid til anna gripa til avgiftsauke.

Øystein Djupedal (SV) [12:01:01]: Kristelig Folkepartis forhold til etiske retningslinjer for oljefondet har vært en studie i dobbeltkommunikasjon gjennom mange år. De var altså imot i den innstillingen der finanskomiteen vedtok at det skulle opprettes. Så snudde man i salen, åpenbart fordi det var for pinlig, men man hadde jo ikke snudd hvis det ikke allerede var flertall i utgangspunktet. Det var mange anledninger tidligere til å prøve å være med på dette, men de valgte å ikke være med, sannsynligvis litt motstrebende, fordi det var Høyre som hadde makten, og som bestemte at det fikk de ikke lov til å være med på. Men i dag får vi heldigvis vedtatt denne typen etisk regelverk.

Det som da er interessant å legge merke til, er at man velger å ikke være med på å inkludere tobakk i dette - tobakk, som Kristelig Folkeparti har hatt som sin merkefiende, som de har brukt så mye krefter på - de har sågar fått Stortinget til å vedta den mest vidtrekkende røykelov i verden. Likevel kan man fremdeles mene at det er greit at vi investerer over 4 milliarder norske kroner i de store internasjonale tobakkselskapene, som det er svært enkelt å trekke seg ut av, svært enkelt å administrere. Kristelig Folkeparti velger altså nok en gang å ha den samme dobbeltmoralske holdning til dette som man har hatt fra dag én.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:02:18]: Det er betydeleg empirisk belegg for at når nokon har jobba fram ei god løysing, melder det seg mange på banen etterpå for å ta æra for det som har skjedd, utan at dei har medverka så synderleg mykje og teke ansvar. Øystein Djupedal og SV er ikkje noko unntak i så måte, snarare tvert om.

Når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfondet og tobakk, veit representanten Djupedal at Bondevik I-regjeringa hadde eit forslag om dette der regjeringspartia og SV stod i lag og vart nedstemde i Stortinget. Graver-utvalet har vurdert tobakk i høve til dei etiske retningslinjene. Dei har vurdert for og imot og har konkludert med at dei i denne omgang ikkje ville føreslå det. Dette har Regjeringa følgt opp. Men med dei mekanismane som ligg i både uttrekk og filtrering osv., er det ikkje noko i vegen for at ei uetisk, umoralsk investering i tobakksindustri g fell innafor der, anten det er filtrering eller uttrekk.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:03:42]: Det er eit prekært behov for eit betre vedlikehald av mange kyrkjer. Kommunane har ansvaret, og det vekte stor undring då kommunane fekk eit rundskriv med påminning om akkurat det. Det er ikkje mangel på kunnskap og vilje, det er mangel på midlar som gjer at situasjonen er slik.

Senterpartiet føreslår i denne innstillinga ei låneordning til oppussing av kyrkjebygg, i fyrste omgang på 500 mill. kr, etter same modell som låneordninga for skulebygg som ein så langt har positive erfaringar med.

Enkelte i Kristeleg Folkeparti har teke til orde for å riva kyrkjer. Er det den generelle holdninga i Kristeleg Folkeparti? Eller er det slik at dei skuvar dette spørsmålet føre seg, slik som statsråden gjer no for tida? Kan Kristeleg Folkeparti tenkja seg å følgja opp eit forslag om ei låneordning for å få noko gjort og sikra eit betre vedlikehald?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:04:54]: Representanten Meltveit Kleppa peikar på ei veldig aktuell problemstilling, som mange har nær inn på livet. Det finst nok ikkje enkle løysingar på dette. Ei låneordning kan vera éi løysing.

Eg oppfatta det som eit forsøk på å vera morosam og ikkje seriøs, då nokon snakka om å riva kyrkjer. Eg hugsar den debatten, og det er vel ei litt romsleg fortolking, for å seia det slik, av det som vart sagt. Realiteten er at me ikkje har for mange kyrkjer, men plasseringane kan nok diskuterast, kvar dei kyrkjene ligg.

Korleis ein skal ta vare på kyrkjene, som både er kulturskattar og gudshus, og halda dei ved like på ein forsvarleg måte, er ei utfordring som Regjeringa og statsråden heilt klart kjem til å sjå nærmare på. Men eg kan ikkje her og no seia at dette skal løysast på den eller den måten.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [12:06:09]: Revidert nasjonalbudsjett er også et forspill til neste års budsjett.

Arbeiderpartiet har allerede gjort klart at vi vil bedre skoletilbudet, bygge ut eldreomsorgen og styrke helsetjenesten. Derfor vil vi styrke kommunesektorens økonomi. Regjeringen varsler det motsatte. De velger det motsatte, et opplegg som vil gi dårligere skoletilbud og dårligere eldreomsorg. Regjeringen velger skattelette istedenfor velferd.

Mener representanten Sørfonn det er rimelig at Regjeringen bevisst legger opp til å svekke velferdstilbudet på disse områdene og la skolebarn og eldre betale for skattelettelsene? Eller er han enig med sitt partis fylkesleder i Troms, Gerd Kristiansen, som sier:

"Det moralsk riktige må være å kutte ut de forslagene som søker å tilfredsstille de private lommebøkene. Bygg heller opp de offentlige velferdsgodene".

Hva mener Sørfonn?

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:07:18]: Nei, sjølvsagt legg ikkje vår regjering opp til å svekkja velferdstilbodet, og all politisk handling viser det motsette. Nettopp derfor har kommunesektoren under vår regjering fått ei betydeleg styrking. Me veit at for inneverande år svikta skatteanslaget, men samtidig veit me at anslaget for prisveksten for kommunal tenesteyting, den såkalla deflatoren, er redusert med prosentpoeng til 3 pst., som ei følgje av lågare lønsvekst i 2004. Me veit g at den anslåtte inntektstveksten for kommunesektoren i 2004 vert den høgaste sidan 1997, som ei følgje av gode opplegg gjennom budsjettbehandlingane.

Sjølv om me ser at kommunesektoren har behov for ytterlegare midlar, er det ikkje grunnlag for å seia at ein ikkje har ytt noko til denne sektoren. Snarare tvert imot, inga regjering har gjort meir for kommunesektoren enn vår.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Morten Lund (Sp) [12:08:54]: Landet trenger en ny, næringslivsvennlig flertallsregjering.

Fylkesordfører Bergsaker i Rogaland representerer Høyre. Ifølge Stavanger Aftenblad filleristet han Regjeringens kraftige innovasjonskutt i fylkestinget. Han sier at "regjeringens forslag kan minne om et kortsiktig behov for budsjettinndekning som løses på bekostning av det vi skal leve av i tiårene som ligger foran oss".

En treffende beskrivelse som sammenfatter svært mange bekymrede innspill til finanskomiteen!

Slik har det vært hele tiden under denne regjeringen. Den passive og næringsfiendtlige økonomiske politikken har en prislapp som etter hvert blir svært tydelig. I denne omgangen er den økt med 4,5 milliarder kr i form av økt trygdeutgift og skattesvikt. Enn om de milliardene kunne vært brukt aktivt for å få folk i varig og verdiskapende arbeid. Det er sløsing ikke å følge en slik linje! Hvor stor må regningen bli før Regjeringen lærer?

Senterpartiets budsjettopplegg for 2004 ville gitt grunnlag for 17 000 årsverk i økt sysselsetting, 6 000 årsverk innenfor skole og omsorg, 1 000 i vegsektoren, 4 000 i bygg og anlegg og 6 000 i privat sektor for øvrig. Vi brukte 3,7 milliarder kr utover Regjeringens budsjettbalanse. Fordi Regjeringen nekter å følge en slik sysselsettingslinje, pøser den nå på med 4,5 milliarder oljekroner for å dekke tap, pluss at egenandeler og gebyrer økes og viktige bevilgninger kuttes. Budsjettpartnerne har blitt enige om at situasjonen krever at det brukes ytterligere 700 oljemillioner, totalt 5,2 milliarder kr mer enn det som var det absolutt maksimale for fem måneder siden - 1,5 milliarder kr mer enn Senterpartiets balanse, som ble kalt for totalt uansvarlig.

Hvor er de uløste oppgavene og mulighetene for verdiskaping som kan gi folk arbeid fort? Hvilke tap kan vi oppleve hvis vi ikke får en aktiv næringspolitikk?

Senterpartiet har tenkt etter de linjer også i dette budsjettforslaget. Vi har ikke glemt vinterens debatt om kirker som forfaller, og vil ha en låneordning tilsvarende den vi har for skolebygg.

Vi ser at kommunesektoren har et svært gap mellom oppgaver og økonomi. Gapet er økt på grunn av skattesvikten. Vi vil bevilge 700 mill. kr for å kompensere det tapet. Med Regjeringens opplegg for sektoren kan mange med jobb i skole og eldreomsorg måtte sies opp.

I forhold til Regjeringens forslag øker Senterpartiet satsingen på forskning, næringsutvikling og tiltaksarbeidsplasser med 1 680 mill. kr. Dette er 1,3 milliarder kr mer enn i den inngåtte avtalen. Vi bruker 580 mill. kr på veginvesteringer og 500 mill. kr til en distriktsrettet låneordning. SND bidrog til å skape fem nye arbeidsplasser for hver million de fikk.

I vår næringssatsing inngår også en reduksjon i bedriftenes gebyr til Mattilsynet med 100 mill. kr. Det er meningsløst at vi skal være på Europa-toppen i slike gebyr. Vi hadde ventet å få støtte til dette fra bl.a. Arbeiderpartiet. I bladet Kjøttbransjen fra i vinter siteres partiets næringspolitiske talskvinne Aud Gaundal:

"Jeg håper og tror at behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i mai vil bidra til en tilbakeføring av de rundt 100 mill. kr som denne bransjen mistet i forbindelse med budsjettforliket i fjor."

Som kjent har Arbeiderpartiet vært med på de to aktuelle budsjettavtalene.

Permitteringsreglene må være mer langsiktige enn seks måneder. Vi vil ha 42 ukers periode og tre dagers lønnsplikt som permanent ordning.

Senterpartiet plusser på 1 milliard kr til helseforetakene og opptreningssentrene, slik et stort flertall lovet den dagen revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Det var faktisk et krav fra hele opposisjonen den dagen.

Veksten i norsk økonomi er nå like stor som i sentrumsregjeringens glanstid. Men veksten er forbruksdrevet og gir få nye jobber. Statistikken viser reduserte investeringer i næringslivet. Husholdningenes kjøpekraft øker mye: pluss 7 milliarder kr på grunn av lavere rente og 110 milliarder kr på grunn av økte lån det siste året. Salget av biler er rekordstort. Prisene på boliger og hytter er rekordhøge. Det offentlige har så dårlig råd at Regjeringen kutter i bevilgningene til sikkerhetsopplæring for fiskere og til å markedsføre norske reiselivsmål i utlandet. Det er fordi dens hovedmål er å gi enda mer privat kjøpekraft gjennom skattelette. Senterpartiet mener at dette er en politikk som raskt vil bygge ned norsk produksjon og gi oss en permanent høgere ledighet. Mulighetene til å utvikle nye arbeidsplasser blir dårligere. Denne politikken sikrer ikke det vi skal leve av i de neste tiårene. Det er ikke på dette viset framtidens pensjoner sikres best!

Jeg skal herved få sette fram Senterpartiet forslag.

Jeg ber også om å få rette opp en feil i Innst. S. nr. 250. På side 232 spalte to nederst skal Senterpartiet ut av merknadens åtte siste linjer, men være med på forslaget på neste side. Det handler om Tausambandet i Rogaland.

Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp de forslag han selv refererte.

Korrigeringen i innstillingen er hermed registrert.

Det blir replikkordskifte.

Tore Nordtun (A) [12:14:29]: Jeg lyttet med interesse til Morten Lunds innlegg og beskrivelsen av Senterpartiets budsjett, for det budsjettet er ganske ekspansivt. Men jeg legger merke til visse merknader som Morten Lund har skrevet i innstillingen. Senterpartiet frykter at et lavt rentenivå ser ut til å bli videreført, og det kan føre til, skriver Senterpartiet, en sterk stimulans i norsk økonomi. Det synes jeg ikke samsvarer med det Morten Lund sa i sitt innlegg. Det står videre i komitemerknaden fra Senterpartiets side at det norske arbeidsmarkedet viser tegn på hysterese-effekter. Det er en betegnelse jeg må ha en dypere forklaring på. Menes det at det er hysterese-effekter Senterpartiet legger inn i sitt budsjett nå når de skal øke det med så mange arbeidsplasser som de regner med?

Morten Lund (Sp) [12:15:56]: Arbeiderpartiets bekymring for ekspansiviteten i vårt budsjett, er jeg litt lei meg for. Det er synd at vi ikke kunne bli enige om at vi akkurat nå, disse årene etter at den nye regjeringen greide å kjøre næringslivet i Norge nærmest i grøfta, over offentlige budsjetter skulle kunne bidra med noen milliarder mer og med tro på det å stimulere og hjelpe dem som kan skape nye arbeidsplasser med statlig støtte, slik at SND, eller Innovasjon Norge, som det nå heter, kan si ja i stedet for nei. Det hjelper litt, det som Arbeiderpartiet har gjort, men det hjelper ikke nok, og det har vi nå etter hvert erfaring for.

Det lave rentenivået har ikke fått bedriftene i Norge til å investere mer. Investeringene har gått dramatisk ned i 2002 og 2003, og ennå har de ikke begynt å vokse. Det burde vi være bekymret for. Det trengs noe mer enn en ekspansiv pengepolitikk for å få maskineriet i gang igjen. Det ser vi.

Per Erik Monsen (FrP) [12:17:25]: Representanten Lund sa noe interessant i begynnelsen av sitt innlegg. Han sa at Norge trenger en ny og mer næringsvennlig regjering.

Nå er det jo et regjeringsalternativ som har stått fram i det siste. Mitt spørsmål er: Hvordan ser representanten Lund for seg at en regjering med et sterkt SV vil være i stand til å føre en mer næringsvennlig politikk, og på hvilke områder ser han da for seg forbedringer?

Morten Lund (Sp) [12:18:19]: En ny næringslivsvennlig flertallsregjering med et sterkt senterparti vil være en betydelig forbedring i forhold til i dag. Når vi møter næringslivet med deres henstillinger om å gjøre noe f.eks. med permitteringsloven, er ikke SV og Senterpartiet uenig med dem i det. Når det ønskes betydelig styrking på samferdsel, enten det er i forbindelse med transportplanen eller det enkelte års budsjett, er det ikke SV og Senterpartiet som holder igjen. Det er det Regjeringen som har gjort.

Når det så gjelder å rette opp skavankene etter det reviderte nasjonalbudsjettet nå for Innovasjon Norge, er det jo ikke Senterpartiet og SV som er problemet for å få rettet opp det. Vi har plusset på betydelige beløp i forhold til det, på toppen av de kuttene som er tatt.

Jeg tror det ikke skulle være den minste kunst å være bedre i forhold til norsk næringsliv enn den regjeringen vi har i dag. Erfaringene fra 2002 og 2003 skremmer.

Olav Gunnar Ballo (SV) [12:19:42]: Jeg vil først oppklare en åpenbar misforståelse. Jeg oppfattet det slik at representanten Monsen mente at det var SV som skulle være sterk i den nye regjeringen!

Så til spørsmålet. Jeg registrerer at Senterpartiet foreslår 1 milliard kr mer til sykehusene, som for så vidt er den samme summen som SV ønsker å styrke helseforetakene med. Men jeg ser at presisjonsnivået med hensyn til styrking ikke er spesielt høyt. Man vil ha det inn i de generelle rammene.

Nå har vi hatt et lønnsoppgjør innenfor sykehussektoren der vi ser at enkeltgrupper, altså enkeltleger, har fått en lønnsvekst på mer enn 100 000 kr på et år. Ser Senterpartiet behov for å legge skarpere føringer med hensyn til lønnsforhandlingene i helseforetakene, slik at man hindrer at påplusninger og økte bevilgninger fra Stortinget bare går med til en lønnsfest i helseforetakene, i stedet for at det brukes målrettet innenfor områder som f.eks. psykiatri og rusomsorg, der man kunne ha oppnådd mer på disse områdene hvor man i dag står for svakt.

Morten Lund (Sp) [12:21:05]: Det trengs større inntekter til helseforetakene. Det tror jeg vi bør bli enige om alle i hop når vi ser underskuddstallene fra 2003 som har kommet på bordet. Det monner ikke med 1 milliard kr ekstra heller, og vi har tidligere framsatt forslag om å slette gjelden de drog med seg fra tidligere.

I tillegg skulle vi selvfølgelig ha ønsket at Stortinget kunne ha lagt strenge føringer på lønnsveksten. Vi har i dag lagt et forslag på bordet som vil gjøre noe med pensjonsavtalene og sette begrensninger på pensjonsavtalene først og fremst i helseforetakene. Folk er fortvilt når de ser hva som har skjedd på disse få årene. Men fordi helseforetakene ble fristilte helseforetak, mot våre stemmer, er det kanskje begrenset hvilke muligheter en egentlig har. Men vi inviterer i dag Stortinget til å ta fatt i akkurat dette punktet. La oss begrense pensjonene som direktørene i helseforetakene kan få, til 8G. Ingen skal kunne få mer i offentlige pensjoner i Norge, er vårt forslag.

Dagrun Eriksen (KrF) [12:22:28]: Senterpartiet har nå meldt seg på i skyggeregjeringen, eller skal vi si spøkelsesregjeringen, til Jens Stoltenberg, og vi ser hvordan partiene SV og Senterpartiet ivrer etter å komme nærmest Jens, mens Arbeiderpartiet ikke helt har vent seg til at de kanskje ikke lenger er alene om å være konge på haugen.

En slik regjering, om de skulle klare å få flertall her i salen, vil ta bort kontantstøtten og redusere støtten til friskoler. Både Giske, Djupedal og Stoltenberg har ganske klart gitt beskjed om at den ordningen som så mange benytter seg av, skal vekk. Vi ser også at Senterpartiet nå har begynt å snevre inn kontantstøtten ved at bare de som er hjemme med barna, skal nyte godt av ordningen. Er man eksempelvis student og kan passe barna selv, skal man miste et viktig økonomisk supplement. Dette minner nok mer om en sosialismens "vi vil bestemme alt for deg", og er ikke en tillit til at foreldre ordner sin hverdag slik den passer deres liv best. Er dette en ny linje fra Senterpartiet? Tar de bort fleksibilitet og mangfold og blir med i en sosialistisk regjering?

Morten Lund (Sp) [12:23:57]: Etter at norske velgere i ganske lang tid har hatt mindretallsregjeringer og sett hva slags tap det fører med seg, tror jeg at det etter valget blir vanskelig å unngå at vi får en flertallsregjering. Det håper jeg inderlig at vi får, og at noen vil ta ansvar for å sitte i en slik regjering. Senterpartiet ønsker det.

Senterpartiet vil være med hvis vi blir sterke nok og får gjennomslag nok i den politiske plattformen som skal legges. Da må også de andre vise vilje til det. Hva politikken blir på det enkelte området, er ikke så godt å si. Hvis vi tenker tilbake til forrige valgkamp og ser på det som var Kristelig Folkepartis standpunkt i diverse saker før valget, og det som ble stående i Sem-erklæringen, ser vi at det kan skje forandringer.

Jeg håper at Senterpartiet ikke forandrer sine politiske standpunkt så mye som det Kristelig Folkeparti har gjort i denne perioden. Vi har mange ganger vært fortvilet over det, men vi håper at Kristelig Folkeparti også kan forandre seg tilbake til det de var da vi skrev merknader til langtidsprogrammet før forrige valg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

May Britt Vihovde (V) [12:25:22]: For Venstre har det viktigaste ved revideringa av budsjettet for 2004 vore å sikra den utviklinga vi ser når det gjeld nedgangen i talet på arbeidsledige. Statsbudsjettet som blei lagt fram i haust, var svært stramt og hadde som hovudmålsetjing å sikra eksisterande arbeidsplassar samt å motivera til at det blei skapt nye. Difor var det viktig for Venstre at ein ved revideringa av statsbudsjettet hadde dette som hovudmålsetjing.

Kritikken mot Samarbeidsregjeringa for manglande innsats for å skapa arbeidsplassar manglar fullstendig rot i verkelegheita, for høyr no her: Sidan Samarbeidsregjeringa tok over hausten 2001, har løyvingane til offentleg FoU-innsats auka med i underkant av 3 milliardar kr. I tillegg har vi fått SkatteFUNN-ordninga med ein skattelette på 4 milliardar kr, som utløyser 8 milliardar kr i auka forsking. Kapitalen i Forskingsfondet aukar frå 10 milliardar kr i 2001 til 32,8 milliardar kr når vi i dag vedtek revidert nasjonalbudsjett. Skattelette på mellom 12 milliardar og 13 milliardar kr har også vore vesentleg for at ikkje fleire bedrifter skulle redusera aktiviteten sin og dermed gjera fleire arbeidsledige. Er dette ein puslete innsats? Nei, president!

Folketrygda er under press. Veksten i utgiftene til folketrygda tek store delar av den årlege veksten i økonomien og gjer det vanskeleg å finna nødvendige ressursar til andre prioriterte oppgåver. Folketrygdutbetalingane er 3,2 milliardar kr høgare enn det ein la til grunn i saldert budsjett, og desse auka kostnadene må finansierast. I år bruker vi 26 milliardar kr på sjukefråvær. Til samanlikning er det meir enn vi bruker på politi, påtalemakt, fengsel, mattryggleik og vegar til saman. Berre auken på 1,45 milliardar kr sidan salderinga svarer til det vi årleg bruker på rettsvesenet i Noreg.

Det er stor privat rikdom i Noreg, som kombinert med trygderettar og pensjonsforpliktingar som tårnar seg opp, gjer at ein må våga å forlata tankegangen om at velferdsordningane skal smørjast likt utover heile befolkninga. Dersom eg skal vera litt sjølvkritisk, kan eg vel innrømma at ved å subsidiera kvar barnehageplass med 12 000 kr er det mange med god inntekt som har fått ein stor skattelette.

Vi må ha ein velferdspolitikk som tek vare på dei som aller mest treng hjelp frå fellesskapet, og vi må ha eit sosialt ansvar for å sikra alle verdigheit i alle livsfasar. Venstre er godt nøgd med at ein aukar satsinga innan rusomsorga med ytterlegare 100 mill. kr. Auka livskvalitet og verdigheit for våre narkomane er ei hjartesak for meg og Venstre. Denne auken, saman med dei auka løyvingane som allereie ligg i statsbudsjettet, viser at Samarbeidsregjeringa har vilje til å prioritera dei som verkeleg treng hjelp.

Petroleumsfondet skal sikra at framtidige generasjonar skal ta del i den velferda som oljeførekomstane våre har gitt oss. Samstundes har fondet ei etisk plikt overfor dei som blir berørte av verksemdene fondet investerer i. Venstre er svært glade for at det siste omsynet no er materialisert i form av etiske retningsliner for Petroleumsfondet. For Venstre er det viktig at ein ikkje berre utøver aktiv eigarskap, filtrering og uttrekk, men at vurderingane og vedtaka også er offentlege. Venstre er difor svært tilfreds med at eit fleirtal i komiteen peikar på at det er viktig med openheit rundt oppfølginga av dei etiske retningslinene. Openheit vedkomande filtrering og uttak er i tråd med prinsippet om offentlegheit i forvaltinga, samtidig som det vil fremma etisk forvalting.

Venstre tek soningskøen på alvor, og arbeidet med å redusera soningskøen blir prioritert høgt av Regjeringa. Regjeringa har både auka kapasiteten ved fengsla og bidrege til auka bruk av samfunnsstraff som alternativ straff. Difor undrar det meg at eit fleirtal i denne salen verkeleg meiner at Justisdepartementet ikkje bør vera oppteke av effektiv ressursbruk og kvalitetssikring av byggjeprosjekt. Det må jo vera det fleirtalet meiner med sin merknad vedkomande bygging av eit nytt fengsel i Halden. Politikken til Regjeringa ber frukter. I første kvartal blei faktisk soningskøen redusert.

Venstre er godt nøgd med eigen innsats både i Regjeringa og på Stortinget denne våren. Stabiliseringspolitikken til Regjeringa verkar i kampen mot den aukande arbeidsløysa. I Økonomiske analyser nr. 1/2004 skriv SSB:

"Og arbeidsledigheten økte mindre i denne nedgangskonjunkturen enn hva tilfellet har vært i andre nedgangskonjunkturer siden 1970-tallet."

Med dette utgangspunktet kan ein seia at stabiliseringspolitikken har vore vellykka gjennom 2003. Ifølgje ei arbeidskraftundersøking gjord av SSB stig no sysselsetjinga, og ho viser ein oppgang på 12 000 menneske sidan i fjor sommar. Dette viser at politikken til Samarbeidsregjeringa gir resultat. Etter Venstre sitt syn er det å få fleire bort frå arbeidsløysekøen det viktigaste akkurat no.

Til slutt: I ein situasjon med høg arbeidsløyse er det viktig at nokon tar ansvar, og at det blir gitt føreseielege rammer som gjer at næringslivet tør satsa på å skapa nye arbeidsplassar. Vi er glad for at Arbeidarpartiet - ved handsaminga av statsbudsjettet i haust, og nå ved revisjon av dette - er med og tek dette ansvaret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Svein Roald Hansen (A) [12:30:47]: Representanten Vihovde sa at Venstres viktigste mål var å skape nye arbeidsplasser. Venstre ynder jo å markedsføre seg som småbedriftenes parti. Men da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, var de største kuttene nettopp på et av de viktigste verktøyene vi har for å få fram nye småbedrifter gjennom innovasjon og nyskaping. Det ble møtt med både vantro og hoderysting. Innovasjon Norge måtte stanse sin saksbehandling, og det kom altså fra en regjering som hevder å legge opp til at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land. Dette er ikke første gang nettopp disse postene har fått føle sparekniven når Regjeringen skal sy sammen budsjettet. Nå blir det ikke noe av disse kuttene. Jeg går ut fra at representanten Vihovde er glad for at Arbeiderpartiet både i høst og nå sørger for at dette ikke blir satt ut i livet, og at Innovasjon Norge nå kan fortsette behandlingen av søknadene.

Venstre kan vel ikke mene at tidligere økninger i bevilgningene til forskning og utvikling, som representanten viste til, var blitt så store at det nå var fornuftig å ta dem litt ned?

May Britt Vihovde (V) [12:32:03]: Eg håpar at representanten Hansen er einig med meg i at å ha ein svakare kronekurs og ei lav rente har vore noko av det viktigaste ein kunne gjera, rett og slett for å få redusert den nedbygginga som har vore på mange arbeidsplassar, spesielt langs kysten i konkurranseutsett industri. Når eg viser til kva denne regjeringa faktisk leverer innanfor forsking og innanfor SkatteFUNN og Forskningsfondet, er det for å visa at Regjeringa faktisk tek nyskaping på alvor. Så får ein eit forslag om eit kutt på 168 mill. kr. Det var kanskje ikkje eit kutt som alle tok bølgja over. Men for å halda på stramheita i budsjettet og for å kunna dekkja inn trygdeutbetalingane og dei store sjukefråværskostnadene som ligg der, forsvarer faktisk Venstre at det var eit kutt som var nødvendig for å halda stramheita i budsjettet. At dette no er reversert, og at ein har funne andre kutt, kan for så vidt vera greitt, men det var ikkje akkurat dei store inndekningane som låg i Arbeidarpartiet sine forslag heller.

Per Erik Monsen (FrP) [12:33:24]: Representanten Vihovde har gjentatte ganger, i likhet med andre representanter for regjeringspartiene, kommet med skråsikre påstander om at Fremskrittspartiets økonomiske politikk ville ført til høyere rente og sterkere krone - senest i replikkveksling med representanten Solholm på tirsdag.

Det er altså Regjeringens stramme og ansvarlige finanspolitikk som har ført til lav rente og svakere krone. Men denne politikken har altså vært å bruke mer penger enn Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative budsjett. Hvordan henger dette sammen?

Hvis det er slik at det er Regjeringens politikk som har alt ansvaret, og ikke lave importpriser, internasjonale konjunkturer osv. - kort sagt at sammenhengene er noe mer kompliserte - må det vel også være slik at det er Regjeringens politikk som har ansvaret for de mer enn 100 000 arbeidsledige?

May Britt Vihovde (V) [12:34:31]: Jo, Regjeringa sin politikk verkar. Det å ha ein stram finanspolitikk har faktisk vore med og gjort at vi har trygge arbeidsplassar. Skulle vi følgt Framstegspartiet sine budsjettforslag - eg hugsar ikkje talet på milliardar i påplussing i budsjettet for 2004, men det var eit monaleg tal - hadde vi fått desse utgiftene i tillegg til at sjukefråværskostnadene hadde gått opp, trygdeutbetalingskostnadene hadde gått opp, og skatteinntektene hadde gått ned. Då hadde ein fått ein bruk av oljefondet og det framtidige pensjonsfondet som hadde vore enorm, som hadde gitt feil signal ut i marknaden, og som faktisk hadde gjort at renta hadde gått opp og kronekursen hadde blitt meir ugunstig. Det å føra eit stramt budsjett og halda igjen på dei offentlege utgiftene er viktig, men det er ikkje Framstegspartiet noko særleg flinke til, for dei har faktisk milliardinvesteringar overalt.

Geir-Ketil Hansen (SV) [12:35:48]: Representanten Hill-Marta Solberg har på vegne av samtlige partier med unntak av regjeringspartiene fremmet et forslag om at den islandske fabrikktråleren "Gudrun Gisladottir", som ligger på 40 meters dyp i Nappstraumen i Lofoten, blir hevet som tidligere forutsatt. Fartøyet sank for to år siden, og det har hele tiden vært en forutsetning at båten skulle heves, fordi den representerer en forurensningsfare der den ligger i et sårbart og viktig fiskeriområde i Lofoten. Den burde ha vært hevet for lenge siden. Det er sterkt kritikkverdig at det ikke allerede har skjedd. Det politiske ansvaret ligger hos fiskeriministeren. Det foreligger bl.a. uttalelser fra et kompetent bergensfirma om at hevingen kan gjennomføres i løpet av en måned.

Hva mener Venstre om den saken? Støtter Venstre forslaget? Det står mye i Venstres program om miljø og at partiet vil beskytte sårbare fiskeriområder mot forurensning. Bør "Gudrun Gisladottir" heves og fjernes fra Lofoten, slik at vi unngår at et sårbart fiskeriområde blir forurenset?

May Britt Vihovde (V) [12:37:02]: For 2003 har det blitt løyvt 11 mill. kr til heving av "Gudrun Gisladottir". Men det viser seg at desse løyvingane er altfor små. Det at det har teke lengre tid å få trålaren heva, kjem ikkje av sommel, men ugunstige v rforhold.

Når fiskeriministeren no seier at det er utruleg komplisert å heva vraket, men at dei vil fjerna oljen og dermed hindra den utsleppstrusselen som ligg der, så trur Venstre på fiskeriministeren. Det forundrar meg at det heller ikkje har kome krav om iallfall å få vita kostnadene ved det. Det vil bli vesentleg dyrare enn 11 mill. kr, og eg ville gjerne visst kva ein fekk igjen på miljøsida for det dette ville kosta. Det kunne kanskje vore meir fornuftig å bruka dei pengane til noko anna som er mykje viktigare for miljøet - og la båten liggja der han ligg.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:38:11]: I proposisjonen fremmer Regjeringen en rekke forslag til omlegging av finansieringssystemet for bygging av studentboliger. Forslagene innebærer ikke, slik Senterpartiet ser det, en økt satsing fra Regjeringens side, men kort oppsummert et nullsumsspill der spilleregler endres før alle studentsamskipnadene har kommet i mål med oppbyggingen. Regjeringens forslag om å redusere statstilskuddet og heve låneandelen, parallelt med lengre løpetid for lånene, vil kunne gi økte kostnader for samskipnadene, som i sin tur vil måtte sende regningen til studentene i form av økt husleie. Mener representanten Vihovde at det er god velferdspolitikk på denne måten å la framtidige studenter måtte bære risikoen for eventuelle økte kostnader ved utbyggingen?

May Britt Vihovde (V) [12:39:21]: Under høyringane i finanskomiteen var dette g eit tema som studentorganisasjonane tok opp med oss. Dei syntest faktisk at dette var ei ordning som på kort sikt verka fornuftig. Ein fekk bygd fleire studentbustader, men dei signaliserte g at det låg føre nokre utfordringar på lang sikt når det gjeld vedlikehaldskostnader, og at dette g kunne medføra, som representanten Skjælaaen var inne på, auka utgifter for studentane. Dersom målet først og fremst er å få bygd fleire bustader, får vi heller ha som målsetjing på lang sikt å få gjort noko med stipendandelen, slik at studentane kan møta desse kostnadene, og kanskje vi på sikt kunne prisjustera stipendandelen.

Steinar Bastesen (Kp) [12:40:30]: Vi kommer tilbake til "Gudrun Gisladottir". Den er erklært som vrak der den ligger i Nappstraumen. Ved fjerning av olje og annen forurensningsfare vil den ikke bety noen miljøtrussel, sa representanten Vihovde. Departementet skal altså få lov til å dumpe vrak i Nappstraumen, det går representanten Vihovde inn for. Kan alle fiskere som kondemnerer båter, også dumpe vrak i sjøen, eller er det bare departementet som skal få lov til det? Er det Venstres holdning?

May Britt Vihovde (V) [12:41:22]: Nei, det er faktisk ikkje Venstre si haldning at det skal dumpast vrak - korkje her eller der. Vi har vore pådrivarar for og opptekne av at ved skipskatastrofar skal vrak fjernast. Men det eg vil seia i denne saka, er at hevinga av dette vraket kostar mykje meir enn det som ligg i budsjettet, og fiskeriministeren har ikkje fått dei pengane, dei er ikkje løyvde på budsjettet. Det har heller ikkje kome forslag i denne salen om at desse pengane skal løyvast. Dersom ein ønskjer å ta den auka kostnaden ved å heva vraket, skal ikkje Venstre motsetja seg det, vi ser at på sikt kan det vera den beste løysinga. Men så lenge fiskeriministeren seier at ved å la vraket liggja der, og ved å ta ut olja, er det ikkje nokon forureiningsfare, så trur eg faktisk fiskeriministeren på det.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Steinar Bastesen (Kp) [12:42:33]: Jeg skal la "Gudrun" ligge i fred.

Kystpartiet vil gi dette budsjettet en verdikonservativ profil. Jeg registrerer at Regjeringen foreslår mange endringer i budsjettene for statlige etater og institusjoner. Det er både forstyrrende og frustrerende for bedrifter, kommuner og statlige etater når Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer med mange framlegg om forandringer.

Vi er mange her i denne sal som er mye ute blant folk, og vi danner oss et inntrykk av hva de mener. Kanskje er det bare originaler jeg har møtt, men de fleste jeg snakker med, ønsker langsiktighet og forutsigbarhet. De mener rett og slett at trygghet på dette området må være grunnlaget for at etaten eller bedriften skal kunne se framover og utvikle seg.

Hva opplever man så? Regjeringen fremmer det ene forslaget etter det andre i revidert budsjett, forslag som betyr kutt. Regjeringen fører en politikk som om landet er i ferd med å bli bankerott. Men det er jo det motsatte som skjer. Landet har for tiden en historisk god økonomi. Likevel skal det kuttes, likevel skal fiskerne miste sin hovedavtale med staten, likevel skal man stresse norsk næringsliv.

Begrunnelsen er selvsagt at denne regjeringen holder fast ved handlingsregelen og skal presse igjennom store skattelettelser, og da særlig til dem med store formuer og høye inntekter.

Det blir feil, men det er en pedagogisk god politikk. Høyresiden - som denne regjeringen er en del av - viser at de mener alvor med sin politikk. Ja, en kan sannelig si at høyrepolitikken fungerer. De viser at de prioriterer store skattelettelser for de rike, på bekostning av en langsiktig og fornuftig investering i landet grunnet på en blandingsøkonomi som velferden i dette landet er bygd på.

Kystpartiet er dypt bekymret over at flertallet på Stortinget viser så liten interesse for å la staten bidra med investeringer i moderniseringen av dette landet. For å nevne et eksempel: Kystvakten får i dag ca. 700 mill. kr. Det er mye mindre enn det staten bruker på morsmålsopplæring. Tenk dere litt om! Kystvakten skal ivareta våre interesser, realverdiene i havet. De har ikke penger nok til å fylle opp tankene så de kan få båtene ut og seile. Vi bruker mer penger på morsmålsopplæring.

Vi mener at en større del av oljeformuen må benyttes til hjemkjøp av aksjer i norske bedrifter. Den må brukes til en forsering av utbyggingen av vegnettet. Jeg har da særlig Kyststamvegen og vegstrekninger like til Kirkenes i tankene.

Man må sikre at hurtigruta forblir en norsk juvel. Denne ruten er en norsk merkevare og livsnerven for folk i Nord-Norge vinterstid. Ja, den eneste, iallfall den beste, markedsføreren vi har i utlandet, er hurtigruta. Den må bestå som norsk næringsveg.

Kystpartiet vil investere i utviklingen av de maritime næringene, vi vil ha pilotprosjektet Stad skipstunnel utbygd, vi vil modernisere kraftverkene i landet. Vi vil ha et helsestell som må tilpasses eldrebølgen som vil rase innover landet. Dette er ikke utopiske prosjekter. Det er realistiske prosjekter, som vil bidra til at Norge blir en sterkere og mer selvstendig nasjon.

På denne bakgrunn vil jeg fremme de forslagene som Kystpartiet har kommet med i innstillingen.

For øvrig vil jeg avslutte med å si at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit.

Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt opp de forslag han refererte til.

"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping."

Dette er Regjeringa sine ord, gjentekne av statsminister Bondevik så seint som under opninga av Regjeringas Innovasjonsforum den 11. juni. Men her er det tydelegvis lang avstand mellom liv og lære. I Regjeringas framlegg til revidert nasjonalbudsjett var det lagt opp til dramatiske kutt i tiltak og verkemiddel som nettopp skal stimulere til nyskaping og utvikling av næringslivet.

Innovasjon Norge skulle kuttast med 165 mill. kr. I påvente av endeleg behandling i dag har Innovasjon Norge måtta stoppa store delar av kundebehandlinga. Her var kutt i forsking, i verdiskapingsprogram for jord- og skogbruk - ja på ei rekkje område for næringsutvikling, område som Arbeidarpartiet i sitt budsjettforslag for 2004 hadde styrkt, og som vi også delvis hadde fått gjennomslag for i budsjettavtala med regjeringspartia.

Trass i at arbeidsløysa held seg på langt over 100 000, foreslo ikkje Regjeringa å vidareføre auken i talet på tiltaksplassar som vi fekk til for første halvår. Permitteringsperioden vart foreslått redusert frå 42 veker til 26 veker. Utanom det å styrkje helseforetaka og stoppe auken i eigenandelar var det derfor tiltak for å skape nye arbeidsplassar og ein aktiv arbeidsmarknadspolitikk som Arbeidarpartiet måtte prioritere i behandlinga av revidert nasjonalbudsjett.

Dei som står utanom avtala, hevdar at det er beskjedent og smått det som Arbeidarpartiet har oppnådd i forliket. Men innafor ei ramme på 1,3 milliardar kr har vi oppnådd viktige endringar: Vi har fått 4 000 nye tiltaksplassar og vidareføring av høvet til å permittere tilsette i 42 veker. 376 mill. kr går til å reversere forslag til kutt i forsking og innovasjon og til å styrkje infrastrukturen. Det blir sett av til saman 100 mill. kr i 2004 og 2005 til å skape nye arbeidsplassar i Årdal og Høyanger. Helseforetaka får 500 mill. kr i auka løyvingar, og det blir ingen auke i eigenandelane på helse. I avtala er det vidare semje om å halde ved lag pressestøtta, støtta til norsk film og støtta til kjøp av friareal.

Arbeidarpartiet meiner at det er viktig å hindre at den høge arbeidsløysa "bit seg fast". Det er derfor nødvendig å sørgje for at dei som no er ledige, ikkje blir støytte ut av arbeidslivet, men får moglegheit til å styrkje sine kvalifikasjonar og moglegheiter til aktiv arbeidsinnsats i nye jobbar. Dei arbeidslause må derfor få eit differensiert tilbod om yrkespraksis, lønstilskot, vikarordningar og ordinære opplæringstiltak. Det er verdt å merke seg kva arbeidsdirektøren konkluderte med på eit seminar om arbeidsløysa i finanskomiteen 12. mai i år:

"Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på deltakernes framtidige yrkeskarriere - særlig for personer med særskilte problemer på arbeidsmarkedet."

Eg merka meg også at ho meinte erfaringane synte at målretta innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemma er god samfunnsøkonomi.

I Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett for i år foreslo vi å bruke i overkant av 2,1 milliardar kr meir enn Regjeringa til ein aktiv politikk for å skape og sikre arbeidsplassar. I budsjettavtala vart det semje om 900 mill. kr meir til dette. Arbeidarpartiet kunne derfor ikkje godta Regjeringa sine forslag til kutt på desse områda i revidert nasjonalbudsjett. I avtala med regjeringspartia har vi fått reversert mykje av dette. Dette betyr at det blir meir til nyetablerarar og verksemder i ein tidleg fase. Løyvingane til kulturbasert næringsliv, Innovasjon Møbel osv. er redda. Satsinga på kulturbasert næringsverksemd har vi kjempa igjennom her på Stortinget fordi vi veit det har store moglegheiter i seg. Vi ser da g at det ligg føre 200 søknader for 90 mill. kr berre for første halvår i år.

Investeringane i vegnettet vart auka, og vi fekk på plass tiltak for nye arbeidsplassar i Årdal og Høyanger, der Hydro byggjer ned verksemda si. Dei som verkeleg ønskjer meir aktiv innsats for nye arbeidsplassar, for dei arbeidsledige, må kunne sjå at dette betyr mykje.

Statsråd Per-Kristian Foss [12:52:47]: Ny informasjon den siste tiden bekrefter bildet av en positiv utvikling i norsk økonomi. Veksten i innenlandsk etterspørsel er sterk, og stemningsindikatoren tyder på at industrilederne venter både økt produksjon og økt sysselsetting fremover. Nasjonalregnskapstall for første kvartal i år viser at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Særlig er det sterk økning i husholdningenes etterspørsel, noe som må ses i sammenheng med det lave rentenivået. I tillegg bidrar sterk oppgang i oljeinvesteringene til å trekke aktiviteten opp i Fastlands-Norge.

I revidert nasjonalbudsjett ble veksten i Fastlands-Norges BNP anslått til å ta steget fra 0,6 pst. i fjor til 3 pst. i 2004. Det ventes en vekst i fastlandsøkonomien på rundt 3 pst. også neste år. De siste prognosene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå peker også mot at veksten i norsk økonomi tar seg klart opp i inneværende år.

Omslaget i fastlandsøkonomien reflekteres i en mer positiv utvikling også i arbeidsmarkedet. Ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse stiger nå sysselsettingen, og siden bunnen i fjor sommer tyder de siste tallene på en sesongjustert oppgang i sysselsettingen på rundt 12 000 personer. I samme periode har AKU-ledigheten avtatt fra 4,7 pst. til 4,3 pst. av arbeidsstyrken. Også den registrerte arbeidsledigheten viser en synkende tendens.

Hensynet til konjunktursituasjonen tilsier at man bør vise tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken, slik at man hindrer press på renten og på kronekursen. Lyttende til mange innlegg i denne debatten, særlig fra partier som ikke er avtalepartnere med regjeringspartiene nå, får man et inntrykk av at veksten i særlig grad, ja faktisk utelukkende, er avhengig av offentlige bevilgninger. La meg minne om hva som var norsk næringslivs klare beskjed til politikerne for et år siden: Gjør noe med den sterke kronekursen. En eksportindustri kan ikke leve med en slik sterk kronekurs. Det har vi gjort noe med. Det har virket.

Dernest var beskjeden at rentenivået måtte ned, og det har også virket så det monner. Derfor er det riktig å si at det finnes mange gode utgiftsforslag til mange gode formål, men summen av alle de gode utgiftsforslagene gir en ødeleggende næringspolitikk. Det hjelper ikke med støtte til innovasjon og nyskaping hvis bedriften ikke kan overleve med de priser som er, med de kostnader som er, og med den kronekurs som eksisterte.

Jeg er glad for at det også er full oppslutning om Regjeringens forslag når det gjelder petroleumsbeskatning og Regjeringens forslag på andre områder, omtalt i petroleumsmeldingen. Siktemålet med forslagene er å følge opp Stortingets beskjed om særlig å stimulere investeringer i marginale felt. Det gjør man ikke ved å stimulere investeringene i felt med høy profitt, altså ved å redusere særskatten. Sammenhengen skulle være åpenbar.

Jeg registrerer fra debatten at særlig Fremskrittspartiets talspersoner har sagt at denne skattedebatten skal fortsette. Jeg må understreke hvor uheldig det vil virke på den faktiske økonomiske situasjonen i Norge. Det vil si at selskapene kan ha et sterkt incentiv til å utsette lete- og utbyggingsaktiviteter for å forsterke krisen og styrke sin egen argumentasjon, ofte også kalt lobbyvirksomhet. Næringens fokus dreies bort fra det som er de store og viktige utfordringer, nemlig å gjøre noe med kostnadseffektivisering og teknologiutvikling. En pågående skattedebatt vil virke dempende på omsetningen av lisenser og kan dermed hindre nødvendig styrking av mangfold og konkurranse.

Denne næringen har, som andre næringer, behov for stabile og forutsigbare rammevilkår. Forhastede eller kortsiktige skattetilpasninger vil øke risikoen for hyppige endringer. Det har vi sett eksempler på, ikke minst fra britisk sokkel.

Jeg registrerer at Regjeringen har bred oppslutning om de tiltak som nå vil bli gjennomført innenfor petroleumssektoren, og det er viktig at det går inn som et element i en langsiktig og forutsigbar politikk.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hill-Marta Solberg (A) [12:57:57]: Det er veldig bra at vi er kommet ut av den perioden vi hadde med stagnasjon i økonomien. Det er positivt at det nå er vekst i norsk økonomi, og at vi har lav rente. Det er også positivt at sysselsettingen øker. Det som er foruroligende oppe i denne situasjonen, er at selv med økende sysselsetting er det ikke tilsvarende reduksjon i ledigheten.

Vi har sett eksempler fra andre lands økonomier, når ledigheten først var kommet på et ganske høyt nivå, at selv om økonomien utviklet seg positivt, ble de ledige isolert fra arbeidsmarkedet, og kom aldri inn dit igjen.

Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha en veldig aktiv politikk for å unngå å komme i den situasjonen i Norge. Det er en risiko for det nå, og vi ser at spådommene om reduksjon i ledigheten er at ledigheten vil gå veldig lite ned.

Mitt spørsmål til finansministeren er: Er finansministeren helt trygg på at vi ikke skal komme i en slik situasjon i norsk økonomi at vi til tross for oppgang, gode tider og vekst i økonomien får innelåst en ganske stor andel av arbeidsstyrken i arbeidsledighet?

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Statsråd Per-Kristian Foss [12:59:19]: Det er ikke noe tallmessig underlag for å hevde at vi får en innelåsing av en gruppe permanent ledige over lang tid. Gjennomløpshastigheten, hvis man kan bruke det uttrykket, i køen av arbeidsledige er blitt større nå enn tidligere.

Jeg har også lyst til å legge vekt på det som står i Statistisk sentralbyrås siste gjennomgang av norsk økonomi, hvor man har løftet blikket litt og sier: Hva skjer når man er i nedgangsperioder? Da øker ledigheten. Men i den nedgangsperioden vi nå har vært igjennom, har ledigheten økt mindre enn i tidligere nedgangsperioder. Det har altså ikke bitt seg fast en varig høy ledighet.

Hvis jeg får lov til å henvise til erfaringer i vårt sosialdemokratiske naboland Sverige, opplever jo faktisk også de for tiden en økonomisk vekst, altså en oppgang i økonomien, men samtidig øker ledigheten. Det gjør den ikke i Norge, så i så måte har man mer å lære ved å se på Norge enn ved å se på det sosialdemokratiske Sverige for tiden.

Siv Jensen (FrP) [13:00:38]: Jeg må først få lov å gratulere finansministeren med nye statsrådskolleger.

Så til debatten om petroleumsbeskatning. Fremskrittspartiet kommer til å fortsette debatten på dette området og på alle andre politikkområder hvor vi er uenig med Regjeringen. Det er altså ikke slik at finansministeren eller Regjeringen er de som forvalter den eneste sanne beskrivelse av virkeligheten.

Men så til spørsmålet mitt. Finansministeren henviste nå nettopp til Statistisk sentralbyrå. De har sagt mye interessant, bl.a. påstår de at investeringene i Fastlands-Norge vil ta seg bare litt opp. De påstår at oppgangen i økonomien vil være moderat, og at nedgangen i arbeidsledigheten vil være moderat. Mitt spørsmål blir da til finansministeren: Deler han også disse betraktningene fra Statistisk Sentralbyrå, til tross for at deres analyse avviker noe fra den Regjeringen selv har presentert i budsjettdokumentene?

Statsråd Per-Kristian Foss [13:01:48]: Nei, det er ikke slik at Statistisk Sentralbyrås analyse av arbeidsmarkedet avviker fra Regjeringens. Som vanlig, dessverre, når finanskomiteens leder taler om prognoser, tar hun feil. Finanskomiteens leder har gjort det til en spesialitet, for å si det slik, å gi prognoser om økonomisk vekst som aldri stemmer, knapt nok i den måneden det gis.

Finanskomiteens leder sa vel også - det ble sitert i et tidligere innlegg - at hun ikke tror på de økonomiske prognoser som legges frem av Regjeringen. Vel, vel, men da kan hun kanskje tro på andre prognoser som legges frem, av Norges Bank, av Statistisk Sentralbyrå osv. De går i nøyaktig samme retning. Etter at revidert nasjonalbudsjett ble lagt frem, har byrået lagt frem sine nye prognoser både for arbeidsmarked, for økonomisk vekst generelt, for prisstigning, osv., og over hele linjen underbygger de Regjeringens prognoser i revidert.

Så får man tro på hva man vil. Men for å si det slik: Jeg tror det er en fordel at man befinner seg i virkelighetens verden. Og velkommen tilbake dit!

Øystein Djupedal (SV) [13:03:06]: Jeg er også litt forbauset over den skjønnmalingen av norsk økonomi som finansministeren gjør seg skyldig i. I de konjunkturtendensene som er lagt fram av byrået, fra i går, heter det at det bare er en svak bedring av arbeidsmarkedet som vil bli meget beskjeden. Det heter videre:

"Arbeidsledigheten vil trolig synke svakt, fra 4,3 prosent i 2004 til 3,8 prosent i 2006, godt over nivået på 3,2 prosent under forrige høykonjunktur i 1998."

Det betyr at vi skal se for oss en situasjon hele veien framover der arbeidsledigheten i løpet av tre år vil være på over 100 000.

Så er det mange ting i norsk økonomi som går bedre. Delvis skyldes dette internasjonale konjunkturer, og delvis skyldes det nasjonale konjunkturer. I begrenset grad skyldes dette Regjeringen. Dette fastslås også av byrået, som henviser til det internasjonale konjunkturbildet.

Min utfordring til statsråden er da følgende: Hvis det er riktig at det i mange land eksisterer det som kalles "jobless growth", altså vekst uten at arbeidsledigheten blir markert redusert, mener statsråden det ville være riktig at man hadde spesielle tiltak for dette i budsjettet til høsten, for å bli kvitt arbeidsledigheten?

Statsråd Per-Kristian Foss [13:04:24]: Det var en spennende invitasjon fra representanten Djupedal til en interessant debatt om "jobless growth". Det beste eksemplet i teori og praksis på det motsatte på 1990-tallet har jo faktisk vært utviklingen i USA, hvor man har hatt en formidabel vekst i økonomien over en lengre periode nesten uten historisk parallell, og hvor den veksten også har ført til en - sett med amerikanske øyne, og sett med europeiske øyne - veldig sterk vekst i sysselsettingen. Men jeg skal altså ikke henfalle til å si at vi bare bruker amerikanske erfaringer.

Ja, det er viktig, tror jeg, at man parallelt med å føre en fornuftig økonomisk politikk som gir kronekurs til å leve med, som gir moderat rente i forhold til andre land, også stimulerer en mer langsiktig omstilling i industrien, eller i konkurranseutsatt næringsliv i det hele tatt, for det er riktig at næringslivet står overfor andre utfordringer enn bare de innenlandske. Moderate lønnsoppgjør er viktig, moderat penge- og finanspolitikk er viktig. Men samtidig står man overfor store strukturelle endringer internasjonalt, utfordringene fra de "nye" land i Asia: Kina, India osv. Strukturomlegningene i hele skipsbyggingsindustrien, for å ta et annet eksempel, krever omstilling, og det er derfor Regjeringen også satser sterkt, sterkere enn noen tidligere regjering, på forskning og utvikling.

Marit Arnstad (Sp) [13:05:57]: Dette har til dels vært våren for samarbeid mellom de såkalte hovedfiendene i norsk politikk. Langtidsplan for Forsvaret og revidert budsjett er vel de to viktigste eksemplene på det. Samtidig har jo Høyre gått svært høyt på banen med en nokså enkel retorikk, vil jeg si, omkring "den røde fare".

Ordbruken minner litt om tonen tilbake i ungdomspolitikken, for å være ærlig, og retorikken får jo stå for seg. Men det synes oppriktig talt som om det er ganske enkelt for Regjeringen å bli enig med den såkalte hovedmotstanderen, ja langt enklere enn i dialogen de har med borgerlige partier som Fremskrittspartiet. Replikksvaret til Siv Jensen i denne runden bekrefter vel egentlig at det tyder på at dialogen med hovedmotstanderen kanskje er lettere enn med borgerlige kollegaer.

Mitt spørsmål er hvordan det egentlig føles for finansministeren og Høyre å inngå en avtale og et forlik med et parti som Høyre etter hvert har valgt å begynne å kalle den røde fare.

Statsråd Per-Kristian Foss [13:07:13]: For å være ærlig må jeg si at jeg oppfattet Siv Jensens hovedinnlegg egentlig som en kappgang om hvem som er mest sosialdemokratisk, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet. Så i forhold til borgerlig politikk - ja, jeg får bare svare dannet på den måten at da vil jeg henvise til Willochs to siste bøker. Det står noe om det der.

Hvordan det føles å samarbeide med Arbeiderpartiet? Jo, Arbeiderpartiet har den fordelen at de i alle fall befinner seg innenfor virkelighetens verden når det gjelder handlingsregel og oljepengebruk. Der skiller de seg skarpt fra Senterpartiet, som jo fullstendig har forandret kurs og holdning til bruk av penger siden de sist satt i regjering. La meg si det - nesten personlig - slik at jeg kjenner ikke igjen noe fra det gamle Senterpartiet, fra Gudmund Restads tid, og jeg har sittet sammen med ham i finanskomiteen i åtte år, i det Senterpartiet som nå opptrer i Stortinget. Det er ikke et fnugg av sammenheng og likhet. Det har jo også økt avstanden til Arbeiderpartiet.

Jeg har sittet og filosofert litt mens jeg har hørt på innleggene her, over regjeringskonferansene hos "kaoskameratene" på det tidspunkt de eventuelt overtar regjeringsmakt.

Presidenten: Neste replikant er Tore Nordtun - Rogalands røde fare. (Munterhet i salen)

Tore Nordtun (A) [13:08:40]: Takk for den beskrivelsen, den satte jeg meget stor pris på.

Jeg lyttet til finansministerens innlegg om oppgangen i norsk økonomi, og det fikk meg til å tenke på: Vil det da være så stort behov for å stimulere norsk økonomi gjennom mer bruk av penger fra oljefondet? Skal vi følge den såkalte handlingsregelen, har vi brukt opp alt det handlingsregelen tilsier at vi kan bruke, fram til 2010. Jeg vil høre finansministeren syn på det. For når man samtidig kjører en ganske offensiv linje på skattelettelser, som også skal komme i høst, til dem som trenger det minst, hvor skal da kuttene komme? Skal de komme overfor de arbeidsledige, skal de komme på de sosiale ytelsene, eller skal de komme innenfor kommuneøkonomien?

Statsråd Per-Kristian Foss [13:09:50]: Det er vel ikke fullt så dystert som man kunne få inntrykk av, at vi har brukt alt vi kan bruke av oljefondet for flere år fremover. Men det er riktig at vi nå ligger i overkant av en 4 pst.-innfasing ved justeringer på revidert budsjett. Vi er noe nærmere 4 pst.-regelen enn det vi var i 2003-budsjettet, så slik sett er det bra. Jeg hadde jo ønsket et oppgjør uten mer bruk av oljepenger. Jeg har merket meg Arbeiderpartiets formaninger om ikke å bruke mer oljepenger, men jeg registrerte bare at de var ikke ledende for forhandlingenes gang her i Stortinget.

Oljefondet er jo også påvirket av andre forhold. La meg si det slik at en høy oljepris over tid, en fortsatt høy oljeproduksjon - der vi ikke er i noen forvitringsbane, vi er i en utviklingsbane, oljeinvesteringene øker både i år, til neste år og sannsynligvis i 2006 - gir et noe større handlingsrom i budsjettpolitikken i årene fremover. Men det er viktig at vi allikevel har en handlingsregel, slik at vi ikke innbiller oss at en høy oljepris en måned eller to plutselig skal pløyes inn i økonomien, for det er umulig å ta det tilbake igjen. Derfor er forutsigbarhet og langsiktighet viktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Før vi går tilbake til talerlisten vil presidenten opplyse om at det er behov for noen ganske få opprettinger i det trykte dokument vedrørende sak nr. 2 på dagsordenen. Presidenten tillater seg derfor å fremme forslag om noen endringer, og det vil det bli tatt hensyn til under voteringene.

Heidi Grande Røys (SV) [13:11:48]: I motsetning til Regjeringa er vi i SV svært urolege over den høge arbeidsløysa. Eg må seie at eg er forundra over den måten Høgre prøver å bagatellisere situasjonen på, ved å melde at no går det mykje betre, situasjonen er i ferd med å snu - og heilt utan å leggje fram eit einaste aktivt tiltak for å få arbeidsløysa ned. Problemet er at det skjer ikkje så positive ting i forhold til sysselsetjinga som Regjeringa hevdar.

Så seint som i går sende SSB ut ei oversikt over konjunkturtendensane for Noreg og slår fast at "bedringen i arbeidsmarkedet er meget beskjeden". Det er såleis typisk at Jan Tore Sanner i sitt innlegg lét vere å nemne nettopp den setninga i samband med alle dei setningane han siterte SSB på.

Ved utgangen av april var så mange som 154 400 menneske utan tilfredsstillande tilknyting til arbeidsmarknaden - over 90 000 heilt utan arbeid. I staden for at desse menneska bidreg positivt gjennom arbeidsinnsats, kostar dei samfunnet mykje pengar i form av dagpengeutbetalingar. 11 milliardar kr brukte vi på dagpengar i 2003, og det er 3 milliardar kr meir enn i 2002. Ekstra ille er det at talet på langtidsledige aukar. Vi har hatt ein auke i talet på langtidsledige på 50 pst. på tre år.

Vi kan ikkje ha det slik. Vi kan ikkje sitje i ro og sjå på ei slik utvikling. SV la difor i mars fram eit Dokument nr. 8-forslag om ei rekkje effektive og offensive tiltak mot arbeidsløyse. Kampen mot arbeidsløyse handlar mykje om næringspolitikk, og våre forslag tek difor aktive grep for at folk skal kunne skape verdiar heller enn å ta imot passive ytingar. For å få ned arbeidsløysa på lang sikt må ein ta grep som legg til rette for auka produktivitet. Teknologisk utvikling retta mot framtidsretta produkt og marknader må vere ein berebjelke i ei slik satsing. Forsking, teknologi og kompetanseutvikling skal gi grunnlag for lønsame bedrifter i Noreg. Det har ikkje Regjeringa skjønt, utover det å bruke retorikk i talar. Forslag til store kutt på forskings- og utviklingmidlar i revidert budsjett og kutt i budsjetta for Innovasjon Norge viser at Regjeringa ikkje har ambisjonar om verken å gjere noko med arbeidsløysa eller å ha ein aktiv næringspolitikk.

SV derimot legg inn ein auke på vel 200 mill. kr til forsking og nyskaping, som eit av 12 punkt i ein tiltakspakke, og sjølvsagt nullar vi kutta på Innovasjon Norge. Pakken vår inneheld m.a. ei auka løyving til skulebyggordninga på 58 mill. kr, noko som vil gi utbygging og rehabilitering av skulebygg for ytterlegare 2 milliardar kr. Vidare aukar vi løyvingane for sosial bustadbygging med 48 mill. kr, vi aukar rassikringspotten med 125 mill. kr, og vi har ei jernbanesatsing på 285 mill. kr. SV har sjølvsagt g ei satsing på enøk og fornybar energi, og vi har fleire tiltak som kan gi varige arbeidsplassar knytte til det. Til saman gir ein slik pakke rundt 100 mill. kr til slike prosjekt. På denne måten, med desse prosjekta eg her viser til, vil ein kunne gi ein svært stor auke i sysselsetjinga i bygg- og anleggssektoren. Bygg- og anleggssektoren er blant dei som har absolutt høgast arbeidsløyse. Sjølv om ho no er i ferd med å gå noko ned i akkurat den sektoren, så er det framleis skyhøg arbeidsløyse der.

Det er då ikkje hjelp i å løyve meir pengar til oppussing av skulebygg, om ikkje kommunane har råd til å ta sin del, og g har råd til å drive skulane. Så m.a. for å ta eit løft for Skule-Noreg aukar vi dei frie midlane til kommunane med nærare 1,2 milliardar kr.

Å styrkje kommuneøkonomien og sjukehusa vil, slik eg var inne på i ein replikk til Siv Jensen, i tillegg til å gi oss betre velferdstenester sjølvsagt avhjelpe dei mange arbeidsledige innanfor helse, pleie og omsorg. SSB melde i går at arbeidsløysa framleis aukar innanfor desse sektorane. Det vil eg nesten kalle pinleg, all den tid det er rikeleg med oppgåver å ta fatt i innanfor velferdssektoren i Noreg.

Vi har ei rekkje andre forslag g, men eg skal ikkje gå inn på dei alle. Men det er god grunn til å vise til SV sine merknader og forslag i revidert budsjett.

Sjølv med ei offensiv satsing innser vi dessverre at vi ikkje når alle arbeidsledige på kort tid. Difor har vi lagt inn ein monaleg auke i talet på tiltaksplassar. SV sitt opplegg har 2 000 fleire ordinære tiltaksplassar og nær 3 000 fleire for yrkeshemma. Det er viktig å halde oppe eit høgt tal tiltaksplassar, slik at folk kan ha kontakt med arbeidslivet i påvente av at arbeidsmarknaden betrar seg og dei igjen kan få fast jobb.

SV har tidlegare føreslått ein nasjonal strategi for å gjere vårt land leiande innanfor solindustri. Vi har i dag 20 pst. av verdsmarknaden for silisiumplater til solcellepanel, og vi har rundt 500 arbeidsplassar i solindustrien pr. i dag.

Svært gledeleg var det då at det viste seg at ein i revidert budsjett kunne slå to fluger i ein smekk og avhjelpe krisa i industribygdene Årdal og Høyanger ved å bidra til å etablere kanskje så mykje som 250 lønsame arbeidsplassar innanfor nettopp den typen framtidsretta spennande industri.

Arbeidarpartiet og Regjeringa skal ha ros for å ha løyst dette på ein måte som eit samla storting g har slutta seg til. Men her ligg det i korta at Hydro må bidra. Hydro må bidra gjennom å gjere sluttpakkane sine om til å skyte inn i den typen prosjekt. Men eg vil åtvare Regjeringa mot å tru at dette einskildgrepet løyser situasjonen for dei einsidige industristadene i landet. Det Regjeringa ikkje har skjønt, bl.a. ved å kome med nye forslag til innstramming i permitteringsreglane, er at det ikkje er slik vi kan drive industripolitikk.

Nokre gonger er det Stortinget som må rydde opp, setje Regjeringa på plass, reversere kuttforslag og drive ein aktiv næringspolitikk.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Bjørg Tørresdal (KrF) [13:18:14]: I mai og juni er det tid for revidertbehandling i Stortinget. Jeg, og sikkert også de øvrige medlemmene i finanskomiteen, har fått en rekke henvendelser der det argumenteres veldig bra for økte bevilgninger. Gode formål trenger mer penger. Tillitsvalgte i partier, lokalpolitikere og talsmenn og -kvinner fra næringslivet og fra frivillige organisasjoner har positive forventninger. For i mange år har det vært slik at det å revidere budsjettet har vært å fordele mer penger. Slik er det ikke i år.

I flere år på rad har utgiftene økt mer og inntektene blitt mindre enn en hadde beregnet. Da blir revideringen å kutte i og omfordele budsjettet. Like fullt fant Regjeringen dette året å kunne foreslå å bruke mer penger på noen viktige områder, som bl.a. til politiet og til rusbehandling.

Jeg vil i mitt innlegg rette oppmerksomheten på de økte utgiftene. Regjeringspartiene har sammen med Arbeiderpartiet funnet gode løsninger på den utfordringen. Noe er dekt inn, og noe er dekt ved økt bruk av oljepenger. Det er gode løsninger, mye ansvarlighet og lite konflikt i akkurat det. Men det som er alvorlig, er ikke bare de økte utgiftene. Det er en stor utfordring å ta innover seg at det er et problem i seg selv at utgiftene øker slik. Det handler om mer enn å dekke utgiftene her og nå. Det er et problem fordi disse pengene kunne ha vært brukt i kommunene til å styrke skole og omsorg ytterligere. De kunne ha vært brukt til å bedre rammevilkårene for næringslivet ytterligere. De kunne ha gått til enda mer satsing på framtidige arbeidsplasser gjennom å styrke skole og forskning ytterligere. Vi burde se økninger i milliardklassen når det gjelder de offensive grepene for å skape og sikre en god framtid for kommende generasjoner. Dette hindres vi i fordi vi først må betale regningen for de økte utgiftene.

Det viktigste er likevel ikke å fokusere på de pengene vi må ut med, men på hvert enkelt menneske som står bak disse tallene. Vi må ta innover oss at det blir stadig flere som ikke passer i yrkeslivet. Om vi begynner å se at arbeidsledigheten stabiliseres og reduseres, så må vi ikke lukke øynene for at det ved årets revisjon av nasjonalbudsjettet vises tydelig at det er stadig flere mennesker som opplever at samfunnet vårt ikke har bruk for dem, eller at de ikke er effektive eller friske nok til at det er lønnsomt å ha dem i arbeid. Dette handler om menneskeverd.

Alle må ha rett til å bli stilt krav til, og til å være med og bidra i samfunnet - til å telle med. Vi må ha bruk for alle! Denne siden av tallene i revidert budsjett forplikter. Det forplikter oss i Kristelig Folkeparti. Denne utfordringen forplikter alle partier. For her kreves det en kursendring. Vi må samarbeide på tvers av partigrensene for å skape et samfunn der denne trenden snus. Skal vi beholde et velferdssamfunn for våre barn, skal det fortsatt være godt å bo i Norge, så må vi øke yrkesdeltakelsen.

Vi er i ferd med å gjøre endringer i pensjonssystemet, og vi ser på skattesystemet. Men vi må gjøre mer. Vi må også se på folketrygdens ordninger på ny. Vi må ha fokus på gode ordninger for dem som trenger det. Da må vi også være flinkere til å sile ut dem som ikke trenger det. Vi må videreføre en god sykelønnsordning med full utbetaling ved sykdom. Skal vi klare det, må ordningene gjøres mer forpliktende for alle parter, også for arbeidsgiver og lege. Målet må være en bredere deltaking i yrkeslivet for alle grupper.

Omlegging av velferdsordninger krever politisk mot og vilje, vilje til tverrpolitisk samarbeid om gode løsninger. Det kreves noe mer enn en avtale om tallene i et budsjett. Å revidere statsbudsjettet handler om tall, om å trekke fra og legge til. Men det handler også om å revidere politikken.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å bidra til en kursendring og til en politikk for et samfunn der vi har bruk for alle hender og alles innsats.

"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping."

Disse ord er Bondevik II-regjeringens innovasjonspolitiske visjon. De sa at virkemiddelapparatet skulle ha økt fokusering på innovasjon. Målet var innovasjon i næringslivet over hele landet. Innretningen skulle være spissing av virkemidler mot innovasjon og entreprenørskap, og organiseringen skulle skje ved Innovasjon Norge og Forskningsrådets Divisjon for Innovasjon. Regjeringen la sågar fram en egen plan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Den het "Fra idé til verdi".

Innovasjon krever samspill mellom næringslivet og det offentlige. Det kan ikke være slik at det skal være Regjeringen som prater og tenker, og næringslivet som betaler. Her må alle bidra. Det foreslåtte kuttet for Innovasjon Norge var på 188,4 mill. kr. Det høres ikke så mye ut i utgangspunket, men for alle dem som hadde forhåpninger om gode prosjekter, ble det et slag i ansiktet.

Mange aktiviteter var foreslått, bl.a. på reiselivssiden. Vi hadde fått et oppsving i folks reisevirksomhet - og så kuttes midlene til profileringen av Norge. Vinterprogrammet vi hadde planlagt, måtte avlyses - med andre ord, fritt fram for vinterlandet Sverige og ikke vinterlandet Norge.

Betyr dette vinterprogrammet så mye? Ja, faktisk. Det har fått omkring 35 små og mellomstore destinasjoner til å samle seg om et felles kampanjeopplegg sammen med Innovasjon Norge. Alle bidrar. Sist vinter fikk Norge et oppsving, med en besøksvekst på 5,5 pst. Da er det lite visjonært å kutte i denne kampanjen. Folk lar seg lokke av gode kampanjer. De destinasjonene som er med på denne kampanjen, er avhengige av et felles opplegg. Hver for seg har de liten mulighet til å drive storstilt markedsføring utenfor Norge. Innovasjon Norges midler skaper dermed ringvirkninger og trekker med seg andre. Dette betyr mye for viktige arbeidsplasser i distriktene. I tillegg er det viktige kvinnearbeidsplasser.

Like ille var forslaget om kutt i OFU/IFU-kontraktene. I en ramme på 149,1 mill. kr - da er øremerkingen til Eurofighter-programmet trukket fra - skulle en kutte 70 mill. kr. Innovasjon Norges mål om å skape norske flaggskip i grenselandet mellom norsk og internasjonal industri, basert på de beste industriaktørene, ville bli terminert.

Tilbake til posten for landsdekkende innovasjon. Denne posten hadde totalt 223,1 mill. kr. Av dette ble det altså foreslått å kutte 55 mill. kr. Det er et stort kutt, når en tenker på hvilke muligheter disse midlene gir. Et lite eksempel er Innovasjon Møbel, som nå er kommet godt i gang. Flere norske møbelbedrifter er med i prosjektet, og de har satt i gang et samarbeid for å bedre norsk møbelindustris muligheter til eksport. Det hadde vært utrolig trist å kutte, nå når vi endelig var kommet i gang etter en lang tids planlegging.

Kultur og næring er et annet spennende område. I budsjettet for 2003 fikk Arbeiderpartiet inn 5 mill. kr til dette formålet. Etterspørselen var stor, og vi fikk økt beløpet til 20 mill. kr. Da revidert nasjonalbudsjett kom på bordet, lå det 208 søknader om midler til kultur og næring. Samlet beløp for disse var 90 mill. kr. Uten å gå inn på hva alle disse søknadene inneholder, kan en trygt si at det er et vidt spenn, alt fra medieparker til musikkeksport og fyropplevelser.

Når denne dagen er over, er pengene på plass igjen, heldigvis. Innovasjon Norge og alle de som venter på svar på sine søknader, kan puste lettet ut. Her i huset skal vi se framover. Neste budsjettbehandling er til høsten. Da må vi bli mer offensive.

Kvinnelige arbeidsplasser, kvinnelige gr ndere i Oslo og Akershus, har 4 mill. kr i etableringsstøtte, fordelt på hele østlandsområdet. Det gjelder også for mennene. Her må det mer til, og vi har gode muligheter i budsjettet for neste år.

Heidi Larssen (H) [13:27:55]: Som også andre har gitt uttrykk for, er det gledelig at behandlingen av revidert budsjett er blitt det den burde være, nemlig en revidering av budsjettet og ikke en hel ny budsjettrunde.

Det er også gledelig at revidert budsjett blir vedtatt innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det næringslivet har bedt om, og det beste bidraget som Regjeringen og Stortinget kan gi i arbeidet for å skape flere og sikrere arbeidsplasser, er jo nettopp et stramt budsjett, med lav rente, lav inflasjon og konkurransedyktig kronekurs som følge, og bedring i bedriftenes rammevilkår gjennom skatte- og avgiftslettelser.

Vi ser at Regjeringens arbeid gir resultater. Optimismen er tilbake i norsk næringsliv. Arbeidsledigheten viser nedadgående tendens, og folk ser lysere på fremtiden. Dette må vi ikke skusle bort.

Opposisjonen i Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen, kommer stadig - også i dag - med kritikk av Regjeringen, at den bl.a. gjør for lite for å redusere arbeidsledigheten. Men når vi vet at Regjeringens politikk virker, at Regjeringen gir næringslivet gode og forutsigbare rammebetingelser, at Regjeringen altså gjør noe med årsakene til ledigheten, treffer ikke kritikken mål.

Det var det motsatte som skjedde da Stoltenberg var statsminister. Vilkårene for norske bedrifter ble kraftig forverret. Renten gikk opp, kronen styrket seg, og skattene økte. Men jeg skal gi Arbeiderpartiet rett på ett punkt som man har vært inne på: Det er forskjell på hvem som sitter i regjering.

Kampen mot det offentlige utgiftspresset er hard. Interessegrupper og opposisjonspartier forsøker hver dag å drive utgiftene oppover. Resultatet av ettergivenhet på dette punkt er at man setter over styr resultatene av den vellykkede økonomiske politikken de siste årene. Og selv om revideringen med Arbeiderpartiet har foregått i sømmelige former, har også Arbeiderpartiet kastet seg på utgiftsraidet. Skattelettelsene, som for det meste har gått til bedriftene for å bedre rammebetingelsene deres og dermed sikre norske arbeidsplasser, har Arbeiderpartiet brukt mange ganger allerede - til pensjoner og andre velferdsgoder, til samferdsel og kommuner, til skoler og sykehus. Regjeringen har altså tross dette presset lyktes i å holde igjen mot utgiftspresset og mot en til dels populistisk opposisjon som vil lure folk til å tro at alle problemer kan løses ved at det bevilges mer penger, og at alle problemer skal løses av det offentlige.

Fremskrittspartiet prøver å bortforklare, men egentlig må det være litt rart for Fremskrittspartiet å oppleve at det går bedre med norsk økonomi, at Regjeringens politikk virker, når de selv i budsjett etter budsjett og i innlegg etter innlegg har hevdet det motsatte, og at det egentlig bare er deres eksperimentelle politikk som vil virke - en modell med lav eller ingen skatt og et høyt forbruk. Jeg er glad for at de ikke har fått gjennomslag for det. Kanskje Fremskrittspartiet også er det.

Til slutt: Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet har kommet frem til at revidert budsjett er en budsjettrevisjon hvor hensikten er å revidere budsjettet, ikke å ta omkamp på utallige politiske spørsmål. De vil heller ikke endre rammebetingelsene midt i året. Det er for så vidt en ny linje, og det er egentlig ganske godt sagt, men Fremskrittspartiet klarer ikke å gjennomføre det like godt.

De klarer det stort sett når det gjelder nedskjæringer. Der tar de ikke så mange omkamper. Men de tar en haug med omkamper når det gjelder påplussinger. Men påplussinger er kanskje ikke omkamper, det er bare hyggelig å være snill. Og at det svekker en budsjettdisiplin, er kanskje ikke så farlig. Da er det bare å bevilge mer penger. Penger til den nåværende generasjon har jo Fremskrittspartiet nok av. Verre kan det nok bli for neste generasjon.

Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [13:32:24]: Hvis det er én statsråd som har grunn til å juble over budsjettsamarbeidet mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, må det være helseministeren. Det må gjelde både ham som har vært, og ikke minst ham som kommer.

Helseministeren og norske pasienter kan glede seg over at sykehusbudsjettet i sum har blitt styrket med 1 milliard kr utover Regjeringens forslag - først med 500 mill. kr i avtalen om statsbudsjettet for 2004, siden med ytterligere milliard nå i revideringen av budsjettet. Gjennom nysalderingen av budsjettet før jul fikk sykehusene i tillegg 350 mill. kr mer enn det Regjeringen foreslo.

Arbeiderpartiet har med dette fått gjennomslag for prioriteringer som er helt i tråd med vårt eget alternative budsjett for 2004. I tillegg til den ekstra milliarden til sykehusene er helseforetakenes frist for å komme i økonomisk balanse forskjøvet med ett år. Det betyr at helseforetakene ikke skal måtte foreta faglig uforsvarlige endringer i f.eks. akuttberedskap og fødetilbud fordi økonomien tvinger dem til det.

Det har vært knyttet mye oppmerksomhet til sykehusenes økonomi. Mange har følt uro på grunn av planer om kutt i helsetilbud og nedleggelser av sykehusavdelinger. Selv etter forlikene med Arbeiderpartiet er det klart at sykehusene får stramme økonomiske rammer. En kan da levende forestille seg hvordan situasjonen hadde vært dersom Regjeringen hadde fått igjennom sitt økonomiske opplegg for i år.

For å opprettholde tilliten til helsereformen er det viktig at helseforetakenes økonomi er i balanse ved utgangen av 2005. Stortinget må på sin side sørge for økonomiske rammer som gjør dette til et realistisk mål. Forliket med Arbeiderpartiet bidrar sterkt i så måte. Jeg kan love Regjeringen at dette vil være en viktig forutsetning for Arbeiderpartiet også i arbeidet med statsbudsjettet senere i høst.

Mye er bra i Helse-Norge, men mye kan også bli bedre. Det er ingen tvil om at det er nødvendig med endringer og omstillinger i sykehusvesenet. Men disse endringene skal ha pasientenes beste som siktemål. De skal være medisinskfaglig begrunnet og ikke et resultat av økonomiske hensyn.

Når vi så har klart å legge til rette for et større økonomisk handlingsrom for sykehusene, er det en forutsetning at disse pengene virkelig går til drift og til pasientbehandling. Helseforetakenes styrer og fagforeningene må ta sitt ansvar for å hindre at det utvikler seg en uheldig kultur med uforholdsmessig gode lønns- og pensjonsvilkår.

Arbeiderpartiet gikk i høst imot Regjeringens forslag om å øke utgiftstaket i folketrygdens frikortordning fra 1 350 kr til 2 500 kr. En så kraftig økning ville ha rammet alle som har store utgifter til legehjelp og medisiner. I budsjettavtalen med regjeringspartiene fikk vi satt egenandelstaket ned til 1 550 kr.

Arbeiderpartiet ble derfor overrasket over at Regjeringen i revidert budsjett igjen foreslo økte egenandeler på helsetjenester. Arbeiderpartiet kunne ikke akseptere forslagene om bl.a. økte egenandeler på legehjelp, fysioterapi, psykologhjelp og reiser ved fritt sykehusvalg. Dette var usosiale kuttforslag som ville ramme syke mennesker. Økningene var etter vår mening også langt på vei et brudd på avtalen vi inngikk i fjor høst. For oss var det derfor helt nødvendig å reversere økningen i egenandeler da vi inngikk avtalen om revidert budsjett. Vi er stolte over at vi lyktes med det.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Britt Hildeng (A) [13:36:59]: I forbindelse med revidert budsjett legger Regjeringen også fram retningslinjer for bruk av ultralyd. Nok en gang søker Regjeringen å stramme inn på dagens praksis. Regjeringen foreslår at det skal gis et tilbud om ultralydundersøkelse i 17.-19. uke og ultralydundersøkelse på medisinske kriterier. Dette er vel og bra, men når det i retningslinjene presiseres at bruk av ultralyd utover dette ikke er å regne som god klinisk praksis, vil dette føre til en innstramning i den etablerte praksis, en praksis som er langt mer omfattende enn basert på de to kriteriene som Regjeringen foreslår. Formuleringene tilsier riktignok ikke at det skal være forbudt å få tidlig ultralydundersøkelse på andre kriterier, men formuleringene er slik at de vil fungere som et sterkt press på både gravide, leger og jordmødre til å begrense omfanget av ultralyd - for hvilken lege, hvilken jordmor, vil våge å handle på et grunnlag som gjennom offentlige retningslinjer ikke er god klinisk praksis? I beste fall vil retningslinjene bli praktisert på en veldig ulik måte, og dermed vil tilbudet til gravide også være ulikt, i verste fall en drastisk innstramning.

Slik Arbeiderpartiet ser det, må det være kvinnen som bærer fosteret, det blivende barnet, som har rett til å få kunnskap om utviklingen og helsetilstanden. Denne retten må ikke medikaliseres eller psykologiseres. Arbeiderpartiet mener derfor at et tredje kriterium må innarbeides i retningslinjene, et kriterium som sikrer at kvinner som ønsker ultralydundersøkelse også tidlig i svangerskapet, skal ha rett til å få dette på et selvstendig grunnlag og innenfor den alminnelige svangerskapskontrollen. Dette spørsmålet er helt grunnleggende og handler om kvinners selvbestemmelsesrett.

Med ultralydteknologiens muligheter vil det være et økende behov for kompetanseutvikling. Derfor har et flertall i finanskomiteen forpliktet seg til økte bevilgninger i det kommende budsjett. Dette er et klart signal til statsråden om å ta hensyn til dette i det kommende budsjettarbeidet.

Torbjørn Hansen (H) [13:40:22]: Regjeringen foreslo i revidert budsjett å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer. Forslaget var delvis dekket inn gjennom en liten økning i produktavgiften, men gav likevel en netto avgiftsreduksjon på 300 mill. kr på årsbasis.

Drikkevareemballasje ilegges både grunnavgift og miljøavgift. Miljøavgiften priser miljøkostnaden ved at emballasjen havner som søppel i naturen, men er gradert ut fra returandel - dess høyere returandel, dess lavere miljøavgift. Miljøavgiften er 4,36 kr pr. enhet emballasje og et kraftfullt virkemiddel for å sikre en høy returandel. Miljøavgiften gjelder både for gjenbruksemballasje og for engangsemballasje.

Grunnavgiften pålegges derimot kun på engangsemballasje, uavhengig av returandel. Avgiften er en klar forskjellsbehandling mellom ellers like produkter, betinget av emballasjetype. Grunnavgiften er åpenbart konkurransevridende, noe også Konkurransetilsynet har påpekt. Konkurransevridningen gir samfunnsmessig tap både i form av høyere priser til forbruker og fordi den hemmer aktørene i næringslivet. Grensehandelen med hensyn til mineralvann er på nærmere 100 millioner bokser hvert enkelt år, og det er åpenbart at grunnavgiften på 1 kr pr. boks utgjør en vesentlig del av prisforskjellen. Denne grensehandelen viser med all tydelighet at grunnavgiften gir tap for forbruker, tap for norsk varehandel og tap for norske mineralvannprodusenter. De importerte brusboksene er heller ikke med i retursystemet. Dermed blir boksene ordinært avfall. Det gir også et tap for miljøet.

Den miljømessige begrunnelsen for å diskriminere engangsemballasje avgiftsmessig er gått ut på dato. Engangsemballasje har høy returandel og blir resirkulert på miljøvennlig vis. Det er også sider ved bruk av gjenbruksemballasje i forhold til miljøet som er uheldig, bl.a. transportkostnader, energi- og kjemikaliebruk ved vasking og sikkerhetshensyn forbundet med rengjøring av flasker. På denne bakgrunn kan man av miljømessige hensyn ikke forsvare å opprettholde avgiften.

Argumentasjonen mot fjerning av grunnavgiften har først og fremst vært basert på at avgiften beskytter en del av aktørene i bryggerinæringen. Det er ikke en holdbar argumentasjon. Det at avgiften er konkurransevridende, er tvert imot et argument for å fjerne den.

Det kan også være greit å ha med seg at vårt naboland Sverige ikke har en slik grunnavgift. Likevel er det en høy andel gjenbruksemballasje i Sverige. Sverige har heller ikke en særlig høyere importandel enn Norge, og fjerning av grunnavgiften i Sverige førte heller ikke til noen dramatisk omstilling i forhold til bruk av emballasjetype.

Samarbeidsregjeringen har som ambisjon å gjennomgå avgiftssystemet med tanke på lettelser, forenklinger og opprydding. Sem-erklæringen sier at avgiftene på grensehandelsutsatte varer skal reduseres. Fjerning av grunnavgiften tilfredsstiller samtlige av disse kriterier.

Avtalen med Arbeiderpartiet om revidert budsjett medfører at grunnavgiften likevel ikke fjernes i 2004. Derfor er det gledelig at regjeringspartiene fremmer forslag om at grunnavgiften fjernes med virkning fra 1. januar 2005, og at dette får flertall. Det bidrar til lavere priser for forbruker, mer rettferdig konkurranse, mindre grensehandel og forutsigbare rammevilkår for næringen.

Reidar Sandal (A) [13:43:38]: Veldig mange tilsette i norske industribedrifter opplever ein svært krevjande kvardag. Mange av dei er permitterte, endå fleire har mist arbeidet sitt. For dei det gjeld, for familiane deira og samfunna rundt desse industrimiljøa, ser det for tida mørkt ut. Det er dessverre situasjonen for dei tre tyngste industrikommunane i Sogn og Fjordane, Flora, Høyanger og Årdal.

Problema er særleg store fordi dominerande bedrifter innanfor verkstad- og aluminiumsindustrien har fjerna eller har varsla at ein skal fjerne hundrevis av arbeidsplassar på kort tid. Ved Kleven Florø AS har ca. 500 tilsette mist arbeidet i løpet av ca. eit halvt år. I Årdal avviklar Norsk Hydro ca. 500 arbeidsplassar i perioden fram til utgangen av 2006.

Vi kan trygt seie at velrenommerte industrimiljø vaklar. Det skal ikkje mykje empati til for å forstå at problema set personar og lokale styresmakter på ei hard prøve.

Dei tre kommunane har søkt om og fått omstillingsstatus. Det fekk dei faktisk før Norsk Hydro i førstninga av mai bestemte at 355 arbeidsplassar i Årdal og Høyanger skal bort innan mars neste år.

Arbeidarpartiet har teke eit klart standpunkt i denne saka. I ein så ekstraordinær situasjon som lokalsamfunna er oppe i, må også Regjeringa og Stortinget bidra aktivt for å skape ny verksemd.

To departement har vore involverte i behandlinga av søknaden om statlege omstillingsmidlar til dei tre kommunane. Regjeringa har foreslått eit mindre beløp til oppstarting av omstillingsarbeidet i 2004.

Eg minner om at det er søkt om midlar til omstilling for perioden 2004-2008. Søknaden er nøktern. For Arbeidarpartiet er det svært viktig at Regjeringa følgjer opp med løyving til omstillingsarbeidet i samsvar med den planen som er utarbeidd. Det vil vere avgjerande for at kommunane skal kunne lykkast med å få til ny og alternativ verksemd.

Den nye avtala mellom regjeringspartia og Arbeidarpartiet sikrar ein tiltakspakke til Årdal og Høyanger. Det er positivt, og det legg eit godt grunnlag for det krevjande arbeidet som blir drive for å få til nye industrietableringar. Poenget er at på ei og same tid må det satsast på to frontar: Omstilling ved hjelp av statlege og fylkeskommunale midlar og ein eigen tiltakspakke for Årdal og Høyanger som følgje av den dramatiske nedbygginga som Norsk Hydro har vedteke.

Statsminister Bondevik har i skriv til Arbeidarpartiet si stortingsgruppe 13. mai i år omtalt dei særeigne problema som Flora, Årdal og Høyanger no står oppe i. Eg vel å tolke statsministeren sine formuleringar som ein erklært vilje til å følgje opp saka på ein aktiv måte. Arbeidarpartiet legg til grunn at Regjeringa har eit stort engasjement i omstillings- og fornyingsarbeidet i dei tre industrisamfunna.

Einar Holstad (KrF) [13:47:03]: Finanskomiteens flertallsmerknader om nødnett har reist spørsmål om regjeringspartiene ikke ser behovet for nytt nødnett. Jeg finner det i denne sammenheng nødvendig å vise til justiskomiteens enstemmige budsjettmerknader fra i fjor:

"Komiteen viser til St.meld. nr. 17 (2002-2003) Samfunnssikkerhet - Veien til et mindre sårbart samfunn og til de respektive partiers merknader om nytt digitalt nødsamband i Innst. S. nr. 9 (2002-2003).

Komiteen mener det er maktpåliggende å påpeke behovet for et nytt felles samband for nødetatene. I dag har politi, brannvesenet og helsevesenet begrenset mulighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom ulike geografiske områder innen hver etat. Dette utgjør etter flertallets mening en sikkerhetsrisiko som det må bøtes på i nær framtid. Komiteen vil videre vise til at dagens analoge radiosamband ikke er avlyttingssikkert. Det er enkelt å avlytte kommunikasjonen med rimelig utstyr som nå har blitt lovlig. Det bekymrer komiteen at det kriminalitetsbekjempende arbeidet vanskeliggjøres og at personvernet trues gjennom dette."

Så langt en samlet justiskomite.

Jeg vil også vise til St.meld. nr. 39 for 2003-2004, Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samband, hvor Regjeringen uttaler følgende:

"Effektiv livreddende og sikker innsats, særlig ved store hendelser, har akutt behov for et nytt, forutsigbart og moderne nødnett med stor kapasitet." "Brudd i sambandet mellom en sambandssentral og tjenestemenn kan føre til farlige misforståelser og er sammen med manglende avlyttingssikkerhet et alvorlig hinder for det kriminalitetsforebyggende arbeide."

Regjeringspartiene tar behovet for nytt nødssamband på alvor. Arbeidet med nytt nødnett er grundig utredet, og Regjeringen vil komme tilbake med denne saken i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg vil i den sammenheng peke på at en oppfølging av krav om kryptering av analoge systemer ikke nødvendigvis gir det mest framtidsrettede nødssamband her i landet. Kostnader knyttet til kryptering av det gamle analoge sambandet vil fort beløpe seg til 700 mill. kr. Dette vil i stedet være et godt startgrunnlag for inngangen til den digitale virkeligheten. Hele Europa har valgt ny digital teknologi for sine nødssamband. Dette forplikter Norge ikke minst i forholdt til våre nære naboer knyttet opp til grenseoverskridende aksjoner. En vurdering av det såkalte nullalternativet, dvs. videreføring av eksisterende samband, er et blindspor. Det vil sette oss i et underlig lys sammenliknet med våre nærmeste naboer.

Karin Andersen (SV) [13:50:12]: For SV er det viktig at vi ved alle korsveier der vi har fått en kake å dele på, også sikrer at de som har lite, får en del av denne kaken. Det er denne regjeringen dessverre svært lite påpasselig med. Jeg har lyst til å spørre hva representanten Bjørg Tørresdal fra Kristelig Folkeparti, som er et regjeringsparti, mener når hun krever kursendring på dette området. For det gjorde hun i sitt innlegg i dag. Hun krevde en kursendring, fordi det i dag er for mange som blir syke og utstøtt. Hva skal vi gjøre med det? Hva er det vi tror folk blir mindre syke og utstøtt av? Tror vi f.eks. det blir færre syke og uføretrygdede med en kommuneøkonomi som gjør at det blir færre som nå skal ta de tunge løftene på sykehjemmene, og at det blir færre lærere i skolen? SV tror ikke det. SV tror at hvis vi hadde brukt en del av den økte rikdommen vi har i dag, til å gjøre noe med det, framfor økt skattelette til personer med meget god økonomi - som Kristelig Folkeparti er med på både i denne saken og i andre saker - hadde vi fått et bedre resultat både for dem som trenger skole, for dem som trenger omsorg og pleie, og for dem som jobber i disse yrkene, for de ville ha blitt mindre utslitt og syke. Det ville vært bedre for samfunnet, for det hadde kostet mye mindre penger, og vi hadde fått noe positivt igjen for de pengene vi hadde brukt. Jeg tror særlig Kristelig Folkeparti er nødt til å se på på nytt hva de faktisk er med på både i dette budsjettet og i andre budsjett. Så sier Tørresdal også at vi må bli flinkere til å sile ut dem som ikke trenger spesielle ordninger. Jeg vil anbefale at man også bruker den teknikken når man ser på skattepolitikken, for der deler man ut mest til dem som trenger det minst.

Så til kommuneøkonomien: For andre året på rad er det med stor skuffelse jeg må si at Arbeiderpartiet har gjort opp revidert nasjonalbudsjett uten å få til én krone til kommunesektoren. Jeg utfordret Arbeiderpartiet i forhold til dette i går under debatten om kommuneøkonomien, og fikk til svar at det var dessverre både feil sak og feil dag.

Jeg må da spørre om det er sånn at kommuneøkonomien er viktig bare på torsdag og ikke på fredag. Da får vi merke oss det. Men det forteller meg at hvis det skal bli en bedring i kommuneøkonomien og vi skal få til det også ved de korsveiene der det gjelder, der man fordeler pengene og slåss om kronene og der det kanskje ikke alltid er like mye av dem, så trenger man et sterkt SV.

Olav Gunnar Ballo (SV) [13:53:37]: I forbindelse med behandlingen av lov om bioteknologi høsten 2003 i Stortinget oppstod en debatt omkring retningslinjer for bruk av ultralyd i svangerskapet. Det var en rekke fagorganisasjoner som, særlig med utgangspunkt i Regjeringens høringsuttalelser, reagerte, fordi man oppfattet at det forelå klare tegn på innstramming i bruk av ultralyd i svangerskapet.

En del av de reaksjonene førte til at Regjeringens framlegg ikke inneholdt de samme formuleringene. Men det var i hvert fall en betydelig utrygghet blant organisasjonene, og særlig Den Norske Jordmorforening, Den norske lægeforening og også Norsk Gynekologforening.

For SV har det vært viktig i forbindelse med behandlingen av bioteknologiloven å ta på alvor de innvendingene som har kommet med hensyn til bruk av ultralyd i svangerskapet. Vi mener at man skal ha en målrettet bruk, der man skal videreføre det tilbudet som har vært imellom uke 17 og 19, at ingen informasjon skal holdes tilbake overfor den gravide, og at den gravide skal - hvis det foreligger medisinske indikasjoner for det - ha rett til ultralydsundersøkelser i svangerskapet, og undersøkelsene skal fullt ut refunderes av det offentlige.

For oss var det også viktig ikke å gjøre det ulovlig å ta ultralydsundersøkelser på andre betingelser, men i den grad den ikke er medisinskfaglig begrunnet, må man i så fall bekoste undersøkelsen selv, noe annet ville være urimelig. Vi ser eksempelvis her i dag at Bjarne Håkon Hanssen nettopp understreker behovet for at det er medisinskfaglige kriterier som styrer sykehussektoren, noe vi naturligvis er helt enig i. Skulle det være andre faktorer, ville man få en ressursbruk som var ufornuftig.

Regjeringen legger nå fram retningslinjene overfor Stortinget, men det var for SV viktig, før de ble lagt fram, å gå en runde på nytt med fagorganisasjonene og de som er satt til å praktisere retningslinjene til daglig. Vi er svært glad for å kunne konstatere at både Den Norske Jordmorforening, Legeforeningen og Norsk Gynekologforening understreker at de er godt fornøyd med retningslinjene slik de er nå, at de er klargjørende, og at man får til en videreføring av de retningslinjene som har vært til nå. I tillegg kvalitetssikres undersøkelser der det er behov for fosterdiagnostikk, slik at man kan være sikker på å møte personell som har de nødvendige kvalifikasjonene, og som gjør at undersøkelsen har den faglige forankring den bør ha. Det gjør at vi tror at man i sum kommer styrket ut både innenfor den alminnelige svangerskapsomsorgen og også ved videre henvisning til spesialist, med de retningslinjer som foreligger i dag.

SV er derfor glad for å kunne støtte retningslinjene slik de er nå, og tror at dette vil være med på å styrke svangerskapsomsorgen generelt.

Takk for oppmerksomheten.

Presidenten: Det var så greit, så.

Steinar Bastesen (Kp) [13:56:48]: Det største problemet i norsk økonomi er at flertallet på Stortinget har plassert oljeinntektene i utenlandske aksjer, og at pengeverdien har fått større betydning i norsk økonomi enn realverdien.

Aksjespekulasjon med innbyggernes oljeinntekter har ikke vært noen suksess, selv om verdien har økt siste året. Det er en altfor usikker investering. Stadig flere økonomer mener at store investeringer i utenlandske selskaper og minimale investeringer i Fastlands-Norge er en mislykket politikk.

Samfunnsforskere mener at presset om stadig færre kommuner ikke er noen løsning hvis man vil ha rimeligere kommunale tjenester.

De seneste dagene er det blitt foreslått at jeg skal bli trønder. Men jeg tror ikke det heller vil styrke verken norsk økonomi eller kommuneøkonomien. Nei, jeg etterlyser større respekt for dem som prøver å holde hjulene i gang, og som prøver å opprettholde den sysselsetting vi har, på tross av nedskjæringer og stadig verre rammebetingelser. Vedtaket om nettolønninger er et famøst vedtak som kan føre til at tusenvis mister jobben.

Det er viktig for norsk økonomi at vi har livskraftige bedrifter rundt om i hele landet. Dette må komme til uttrykk når Stortinget behandler budsjettet i dag.

Til slutt vil jeg si at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit.

Presidenten: Der kom det! Det var godt presidenten minte deg på det i går.

Svein Flåtten (H) [13:59:05]: Det siste året har det vært en betydelig debatt rundt rammebetingelsene for den norske petroleumsvirksomheten, med særlig fokus på skattenivået. Næringen selv har lagt ned et stort arbeid i vurderingen av petroleumsvirksomhetens rammevilkår. Det er derfor svært tilfredsstillende at Regjeringen i revidert budsjett har gått inn i en svært grundig analyse og presentert dette bredt for Stortinget.

Norsk petroleumsvirksomhet vil være i en fallende kurve uansett de nærmeste tiår. Men i øyeblikket er aktiviteten stor og investeringene høye, og muligheten for en myk landing er absolutt til stede. Det er derfor gledelig at Regjeringen varsler en aktivitetspakke for best mulig å opprettholde virksomheten. De viktigste tiltakene er økning av leteaktiviteten, økt utvinning fra eksisterende felt og ikke minst å redusere kostnadsnivået på norsk kontinentalsokkel, et arbeid hvor aktørene selv spiller en vesentlig rolle.

De tiltakene Regjeringen har foreslått, har som siktepunkt å øke konkurransen for å få flere nye aktører, gi de nye økt likestilling i forhold til de eksisterende og lette omsetningen av lisenser. På skattesiden vil selskaper som går med underskudd, kunne få skatteverdien av letekostnadene utbetalt. Vi går også inn for en forsering av friinntekten til 7,5 pst. i fire år fra nåværende 5 pst. i seks år. Dette vil nettopp bedre lønnsomheten etter skatt av investeringer i haleproduksjon og når det gjelder økt utvinning på eksisterende felt.

Komiteens leder fra Fremskrittspartiet sa i sitt hovedinnlegg i dag at hun tok innover seg bransjens anbefalinger i denne saken. Men det er også grunn til å ta innover seg den utredning som Regjeringen har foretatt i denne saken. Da vil man se at det norske petroleumsskattesystemet er slik innrettet at man ved en normalavkastning på prosjektene har en beskatning omtrent som på land. Man skjermes fra særskatt gjennom gunstige fradragsordninger. Men når avkastningen blir særlig høy, kommer særskatten på 50 pst. i tillegg. Særskatten gir dermed staten ekstrainntekter og en større del av grunnrenten ved svært lønnsomme prosjekter, mens de mer normalt lønnsomme prosjektene slipper særskatt. Risikoen ved bransjens eget forslag er derfor at de svært lønnsomme blir enda mer lønnsomme, og at det ikke får den virkning som man ønsker for aktiviteten.

Norsk sokkel er i ferd med å bli moden. De store prosjekters tid er forbi, og mye av de gjenværende ressurser befinner seg i små og mindre lønnsomme prosjekter. Da blir det riktig politikk, slik også Regjeringen har lagt til rette for, at man prioriterer de marginalt lønnsomme prosjektene med skattelettelser og andre aktiviteter. Man tilpasser altså skattesystemet til den typen prosjekter som man antar gjenstår. Man henvender seg til og stimulerer aktørene på de små og mindre lønnsomme prosjekter i stedet for å stimulere dem som allerede er store og lønnsomme.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Marit Arnstad (Sp) [14:02:17]: Finansministeren var i sitt replikksvar til Senterpartiet opptatt av at han ikke kjente igjen Senterpartiet. Jeg har lyst til å kommentere det. Jeg må også si at jeg synes det er vanskelig å kjenne igjen Høyre.

Hvor er det blitt av det gode, gamle, verdikonservative Høyre som var opptatt av en anstendig balanse mellom offentlige investeringer og privat forbruk? Hvor har det blitt av det Kåre Willochske Høyre som refser grådighetskulturen? Hvor har det blitt av det gode, gamle Høyre som lyttet og støttet næringslivet i distriktene? Hvor har det blitt av det Høyre som anså både kapitaltilgang, offentlige virkemidler og langsiktighet som viktig i næringspolitikken?

Vi får stadig besøk, også i Senterpartiet, av Høyre-ordførere langs kysten som spør seg om det samme. Hvor har det blitt av det Høyre? Nå er det eneste mantraet Høyre har igjen i næringspolitikken: skattelette, skattelette. Så hvis det er slik at Høyre har vanskelig for å kjenne igjen Senterpartiet, må jeg si at det også fra vår side er vanskelig å kjenne igjen det gamle Høyre.

Jeg tror at nettopp balansen mellom det private forbruket og de offentlige investeringene er et viktig moment. Her har dagens samfunn et problem. Det ligger et problem i det at det private forbruket øker så sterkt at det faktisk skjer til fortrengsel både i forhold til behov i offentlig sektor og i forhold til investeringer i verdiskaping i Norge. Det er også en av grunnene til at Senterpartiet står for et budsjettforslag i dag som er mer ekspansivt når det gjelder offentlig etterspørsel enn det Arbeiderpartiet og regjeringspartiene står for, fordi vi må ha en annen balanse framover i forholdet mellom offentlige investeringer og privat forbruk. Det må være en økt vilje til å løse oppgaver innenfor helse, eldreomsorg, næringsliv og skole.

Så har jeg lyst til å knytte et par korte kommentarer til forslag nr. 74, fra Senterpartiet, som omhandler et tak på pensjoner innenfor det offentlige. I løpet av det siste året har vi alle ropt høyt og har villet ha noe gjort i forhold til en del av de pensjonsavtalene vi har sett innenfor offentlig sektor. Ingenting har skjedd. For et par dager siden fikk vi også beskjed om at ingenting er gjort i forhold til de store pensjonene som ble gitt når det gjelder Helse Sør. Da er det på tide at man snart nedfeller noen klare retningslinjer for pensjon innenfor det offentlige. Vi har retningslinjer for lønn og lønnsøkning innenfor det offentlige, vi har retningslinjer for alle andre ytelser i det offentlige enten det er reise, diett eller naturalytelser, og da må det også snart finnes en standard for hvilke pensjonsrettigheter og hvilket tak man skal ha for pensjonsavtaler innenfor det offentlige. Det er bakgrunnen for Senterpartiets forslag.

Statsråd Svein Ludvigsen [14:05:21]: "Gudrun Gisladottir" grunnstøtte og sank i juni 2002 på ca. 40 meters dybde utenfor Vestvågøy. Dette var et islandsk kombinert snurpe- og fabrikkskip på 2 332 dødvekttonn og med en lengde på 71 meter. Den var lastet med 875 tonn frossen fiskefilet, delvis innpakket i plast og papp. I tillegg hadde den 367 m³ marin diesel samt 10 m³ smøreolje. Kystverket opplyser at den sannsynligvis ennå har om bord ca. 275 m³ diesel.

Miljøverndepartementet fattet vedtak om at fartøyet skulle tømmes for olje av rederen innen 15. oktober 2002 og heves innen 1. mai 2003. Da rederen ikke hadde en tilfredsstillende framdrift, besluttet Kystdirektoratet i samråd med Fiskeridepartementet å iverksette en statlig aksjon for å heve fartøyet og fjerne det.

Dårlig vær og mer kompliserte tekniske utfordringer enn forutsatt medførte at fartøyet først i mai i år ble reist opp på havbunnen. Det ble da konstatert at fartøyet hadde en flenge på ca. 35 meter i opptil 2-3 meters bredde. I tillegg ble det konstatert andre store skader på skroget, som hull inn til maskinrommet, hull i et av lasterommene og hull inn til to dieseltanker. I tillegg er det avdekket lekkasjer i de av fartøyets tanker som skulle fylles med luft for oppdrift ved heving.

Dette medførte at den hevingsmetoden som ble valgt, ikke lenger kunne benyttes. Kystdirektoratet som fagmyndighet klassifiserte nå fartøyet som et vrak, og Regjeringen meddelte Stortinget i brev av 28. mai i år at den anbefaling som det var redegjort for i revidert nasjonalbudsjett, ikke lenger var praktikabel. Risikoen for ytterligere forurensing og forsøpling på grunn av olje og last ville være for stor.

Derfor valgte Regjeringen å iverksette tiltak for tømming av oljen, og det er undertegnet kontrakt om dette. Dette arbeidet kommer i gang om få dager og er å anse som nødvendig, uavhengig av vrakets videre skjebne.

Tømming av olje samt tiltak for å ivareta eventuelle forsøplingsproblemer knyttet til lasten, særlig plast og papp, vil bli ivaretatt innenfor den budsjettramme som Kystverket har, og som blir vedtatt i dag.

Det er imidlertid ikke budsjettdekning for heving av vraket. I så måte er det ikke mulig å imøtekomme forslaget til vedtak om heving uten at Stortinget bevilger nødvendige ressurser. Jeg konstaterer imidlertid at forslaget som ligger på bordet, reflekterer en dyp bekymring for den forurensningsfare forslagsstillerne mener er til stede, og som de målbærer gjennom forslaget. Min oppfølging vil være å foreta nye vurderinger knyttet til både den tekniske stand fartøyet er i, og hvilken risiko som er knyttet til en heving, inkludert risikoen for at fiskelasten skulle slippe fritt ut av vraket hvis vraket ikke tåler påkjenningene ved heving.

Når disse tekniske og miljømessige vurderingene er gjort og oljen er fjernet, vil det være naturlig at Regjeringen i budsjettet for 2005 kommer tilbake til saken i form av et eventuelt budsjettforslag. Kostnadene vil sannsynligvis være relativt høye, sett i forhold til det allerede medgåtte.

Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [14:08:32]: Det er nødvendig å si noe mer om sykehusøkonomien mot slutten av denne debatten. Vi har gjentatte ganger fått en framstilling av at forliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet nærmest løser de inndekningsproblemer som sykehusene og de regionale helseforetakene står overfor. Da er det nødvendig å si at det relativt åpenbart ikke er tilfellet. Vi er nå i en situasjon hvor vi etter å ha sett den nye sykehusreformen i aksjon en tid har fått et system av gjensidig ansvarsfraskrivelse både fra politikernes side - som kan vise til styrene i de regionale foretakene og sende ballen dit - og fra styrene, som er i en situasjon der de kan fremme kuttforslag uten å være utsatt for noen form for direkte påvirkning fra folk og fra ansatte, på samme måte som folkevalgte politikere var da sykehusene var et fylkeskommunalt ansvar.

Det vi har sett, er imidlertid at dette har utløst et voldsomt lokalt engasjement mange steder. Det har ført til at mange av de kuttforslagene som har vært fremmet, ikke har fått de konsekvenser som de ville fått hvis de var blitt gjennomført fullt ut. Nå begynner imidlertid den økonomiske situasjonen å bli såpass alvorlig i flere av foretakene at selv om det ikke er noen tvil om at det finnes potensial for å gjøre ting bedre mange steder, har man regninger det ikke er mulig å dekke innenfor de rammer som nå ligger på bordet. Da er vi i den situasjonen at en økning på 0,5 milliarder kr, som blir banket igjennom i dag, selvfølgelig er et steg i riktig retning. Men det er ikke i nærheten av å være nok, fordi det kombineres med at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene bekrefter at kravet om balanse innen utgangen av 2005 skal stå ved lag. Dette balansekravet gjør i praksis at det som bevilges ekstra i dag, blir mye mindre verdt. Jeg er særlig forundret over at dette ikke er blitt tatt tak i verken fra Arbeiderpartiets eller fra Fremskrittspartiets side, når man tidligere f.eks. fra representanter for Arbeiderpartiet offentlig har sagt at dette var noe man ønsket å se på.

Det er også tatt flere enkeltinitiativ fra SVs side i dette budsjettet, f.eks. når det gjelder skjevfordeling mellom helseregionene, noe jeg er forbauset over at ikke flere partier har sluttet seg til. Blant annet har en samlet vestlandsbenk, fordi Helse Vest er den regionen som kommer dårligst ut, sagt at man ønsker å gjøre noe med dette. Når vi nå har foreslått en raskere og fullstendig utjevning, har vi ikke fått støtte fra andre enn Senterpartiet.

Det samme gjelder våre forslag om en økt satsing på behandlingen av rusmiddelavhengige. Der er det åpenbart at kapasiteten ikke er god nok, uten at dette er blitt prioritert i forliket.

Det har vært sagt flere ganger i dag at det som nå gjøres, skal bidra til at man unngår omstillinger som rammer pasientbehandlingen. Det er sagt til tross for at vi vet at det ikke er tilfellet, og at flertallet i dag vedtar noe som man med åpne øyne vet ikke kommer til å være tilstrekkelig for å unngå den type omstilling.

Hill-Marta Solberg (A) [14:11:58]: Statsråd Ludvigsens innlegg fikk meg til å be om ordet igjen. Jeg må bare peke på det faktum at det i dag faktisk er på dagen to år siden den båten som har blitt det eneste spenningsmomentet i denne debatten om revidert, forliste i Lofoten. Det var den 18. juni for to år siden.

Dette er en sak som er i ferd med å utvikle seg til en skandale på mange måter. Nå har statsråd Ludvigsen gjort rede for den prosessen som innebærer at båten fortsatt ikke er kommet opp.

Saken omtales for Stortinget i revidert, og det foreslås en bevilgning på 19 mill. kr. I et brev til Stortinget den 28. mai sier statsråden at han har gjort om beslutningen om at båten skal heves. Han gjør ikke på noen måte rede for hva kostnadene ved å heve båten er. Det Svein Ludvigsen sier i sitt innlegg, som kommentar til det forslaget som ligger på bordet til Stortinget i dag, innebærer etter min oppfatning - hvis ikke jeg misforstår Ludvigsen - at denne båten ikke kan heves i sommer. I revidert nasjonalbudsjett peker departementet selv på at det er problematisk, og at det også er store merkostnader ved å gjennomføre operasjonen tømming og heving i flere etapper. Hvis departementet skal komme tilbake til Stortinget i budsjettet til høsten for å ta endelig beslutning om heving, betyr det jo at fartøyet må ligge en vinter til. Ludvigsen er fullt ut kjent med at det er den siste vinteren som bl.a. har påført fartøyet de store skadene man nå ser.

Det hadde selvfølgelig vært å foretrekke at Stortinget nå i forbindelse med revidert kunne ha gitt den bevilgning som var nødvendig for å få gjennomført hele operasjonen. Men det har ikke Stortinget fått forutsetninger for, i og med at departementet bare sier i et brev at de har ombestemt seg. De gjør heller ikke rede for kostnadene ved å heve fartøyet, selv om det er veldig sannsynlig at det blir kostnader utover de 19 mill. kr som blir bevilget i dag.

Det Regjeringen får klar beskjed om fra Stortingets flertall i dag, er at ut fra de miljømessige vurderingene som før er gjort, og de anbefalingene som er kommet fra Statens forurensningstilsyn, mener man at det er riktig å heve dette fartøyet som ligger så utsatt til. Da må Regjeringens oppgave være å gjøre det, og så får den komme til Stortinget ved første anledning for å skaffe nødvendig budsjettdekning for det denne operasjonen koster. Stortinget er ikke gitt forutsetninger i dag for å bevilge annet enn de 19 mill. kr som statsråd Ludvigsen i utgangspunktet hadde lagt inn i budsjettforslaget.

Hans Gjeisar Kjæstad (H) [14:15:14]: Enigheten mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet er en seier for revidert nasjonalbudsjett som institutt. Forandringene er moderate i forhold til Regjeringens forslag. Revidert nasjonalbudsjett er ikke ment å være et alternativt statsbudsjett. Det bør heller ikke være en omkamp om statsbudsjettet. Det er et faktum som ikke alltid har vært like åpenbart, vil jeg si etter å ha observert tidligere RNB-runder i Stortinget.

Regjeringens økonomiske politikk kan fortsette med bare små justeringer. Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre har tatt belastningen med en stram finanspolitikk. Stram finanspolitikk er synonymt med å være antipopulistisk. Det har ikke vært uten politiske omkostninger å være den politiske kraft i Norge som må si nei til dusinvis av gode gaver til velgere, som opposisjonen kappes om å regissere. Det kan være fristende for noen og hver å gi mer i barnehagesaker, pensjonssaker og egenandelssaker. Så hvorfor velger regjeringspartiene den tunge vei? Vi gjør det fordi det på intet område er viktigere å lykkes enn når det gjelder arbeidsplassene våre. Det gjelder så fundamentale behov som selvrespekt, trygghet og sosial sikkerhet. Og hva er arbeidsplassenes forutsetninger? Det gjelder i første rekke arbeidsgivernes handlingsrom. Regjeringen har sørget for at inflasjonen er under kontroll, den har sørget for en konkurransedyktig krone og høster nå økonomisk vekst som alle prognoser tyder på skal fortsette. Arbeidsledigheten har vært lavere enn i tidligere nedgangskonjunkturer og går gradvis ned. Ved neste valg vil Regjeringen vise velgerne en oppskrift som virker. Det er viktig å gi enkeltmennesket beskjed om at det er behov for det. Arbeid til stadig flere er jobb nr. 1, og dette er Regjeringens adelsmerke.

Jan Tore Sanner (H) [14:17:19]: Representanten Hill-Marta Solberg begrunner sin manglende vilje til å etterkomme fiskeriministerens forsiktige anmodning med at Stortinget ikke har hatt forutsetning for å foreta nødvendig bevilgning for å få skipet hevet. Det er ikke riktig.

Stortinget ble i et brev 28. mai informert om at en heving ville innebære betydelige merkostnader. I tillegg er det også fremført andre argumenter knyttet til den risikoen som vil foreligge ved en eventuell heving, som begrunnelse for Regjeringens konklusjon.

Med andre ord hadde det vært fullt mulig, hvis representanten Hill-Marta Solberg hadde ønsket det, å ta opp dette spørsmålet i de forhandlingene som foregikk om revidert nasjonalbudsjett, og å få foretatt de nødvendige bevilgninger for å kunne heve båten. Men her fremføres det også andre vesentlige argumenter fra fiskeriministerens side, nemlig at det er nødvendig også å få vurdert den risikoen som er knyttet til en eventuell heving.

Jeg vil be representanten Solberg om igjen å vurdere om det ikke vil være fornuftig, ikke bare av en budsjettmessig årsak, men også ut fra en vurdering av risikoen på den miljømessige siden, at fiskeriministeren får mulighet til å foreta den vurderingen som han bad om i sitt innlegg.

Karin Andersen (SV) [14:19:05]: Jeg registrerer at representanten Tørresdal fra Kristelig Folkeparti ikke har tenkt å svare på hva en dreining av sosialpolitikken skal bety, og om det skal være en dreining vekk fra Høyres gjerrige behovsprøving av dem som har minst, over til å hjelpe folk som har det vanskelig, slik at man kan gjenvinne helse, og slik at man kan greie å få en jobb, for den som tror at man blir frisk og får jobb av å bli fattig, må tro om igjen. Ellers er det vel slik at den nye sosial- og arbeidsministeren, så vidt jeg har skjønt, skal fortelle oss hva dette går ut på. Jeg vil si det slik at der har Kristelig Folkeparti svært mye å gå på for tida. Det skal ikke mye til for å gjøre det bedre.

Det er et punkt i denne revideringen som utgjør lite penger, men som betyr uendelig mye for dem det gjelder. Det står på side 229 i innstillingen, hvis en skulle være interessert i å bla det opp. Det heter Tilskudd til krisetiltak. Det vi vet, er at noen er i en slik prekær situasjon at de faktisk er nødt til å rømme hjemmefra, fordi liv og helse er truet. Noen av disse kvinnene, som det stort sett gjelder, må søke seg til et krisesenter. Krisesentrene har en dårlig økonomi, og i Oslo vet vi at det er et krisesenter som spesielt tar imot kvinner fra minoritetsmiljøer som må rømme fra tvangsekteskap og konflikter i familien. Dette krisesenteret står nå i fare for å bli nedlagt. SV har forsøkt å legge inn 2 mill. kr i denne revideringen, og det skulle jo ikke være vanskelig for noe parti å greie å finne inndekning for det, for å kunne greie å berge dette krisesenteret. Vi oppfordrer jo disse jentene til å komme seg ut av en slik situasjon, og vi vet at de er helt alene når de gjør det. Vi vet at de er nødt til å ha tak over hodet, og at de er nødt til å ha noen til å beskytte seg. Skal vi nå sitte her og revidere dette budsjettet med alle disse pengene, og ikke greie å finne disse to millioner kronene for å berge dette tilbudet til disse jentene? For SV er det totalt ubegripelig at verken Regjeringen, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet er med på dette. Det er faktisk bare Kystpartiet som kan tenke seg å være med på dette forslaget. Jeg vil be litt for dette. Jeg tror at hvis vi skal kunne - for å si det slik - se oss sjøl i speilet etterpå, må vi vite at vi i hvert fall har berget det ene krisetiltaket som disse trenger, over sommeren og fram til et nytt budsjett der vi får en ny finansieringsordning for krisesentrene på plass. Vi må greie å bevilge de to millioner kronene i dag. Jeg tror ikke at det vil true verken budsjettbalansen eller Norges økonomi totalt sett.

Øystein Djupedal (SV) [14:22:15]: Representanten Kjæstad sa akkurat nå at kampen mot arbeidsledighet var Regjeringens adelsmerke. Det er vel en god begrunnelse for hvorfor vi har avskaffet adelen for mange år siden i Norge. Maken til adelsmerke er det vanskelig å tenke seg når vi har en arbeidsledighet på over 100 000. Og som prognosene dessverre viser, skal den være på over 100 000 - hvis Regjeringen får det som den vil - i alle år framover til 2007. Det betyr altså et misbruk av menneskelig arbeidskraft som det ikke finnes maken til, og hvis dette da er adelsmerket, så sier det mye om at vi bør skifte ut denne regjeringen i 2005.

Det som gjorde at jeg tok ordet, var denne diskusjonen rundt "Gudrun Gisladottir" og den fullmakten som Regjeringen gis i dag. Situasjonen er den at denne tråleren har ligget to år på havets bunn og bør heves. Saken har vært litt fram og tilbake også i dette hus. Det har hele tiden vært en forutsetning fra SVs side at det var tilstrekkelig med penger for å heve denne båten. Det finnes altså en bevilgning på 19 mill. kr til dette. At Kystverket og statsråden nå trekker dette i tvil, er en annen skål, og vi har, sammen med et flertall i denne sal, følt behov for å gi en fullmakt til at båten skal heves. Hvilke budsjettmessige konsekvenser dette på lengre sikt får, får Stortinget komme tilbake til. Det finnes en bevilgning i dag som må benyttes. Hvis man trenger ytterligere bevilgning utover dette, så er det i dag gitt en fullmakt til at statsråden kan komme tilbake til Stortinget, og et flertall vil da se positivt på en slik bevilgning. Det som er viktig, er at hevingen skjer i løpet av sommermånedene. Å la det vente til høsten, betyr at det vil gå et helt nytt år, med kanskje uheldige konsekvenser for vraket der det ligger, i forhold til forurensing. Derfor er det at Stortinget i dag gir denne fullmakten. Det betyr etter mitt skjønn at statsråden ikke trenger å gjøre noe mer hokuspokus ut av dette enn at denne fullmakten her blir gitt, og at Stortinget i så fall får komme tilbake til hvor mye penger det vil dreie seg om. Etter det jeg forstår, er det en overkommelig sum. Så vidt jeg vet, dreier det seg om noen titalls millioner. Det vil kanskje koste mer, men uansett vil det i forhold til den forurensningsfaren tråleren faktisk representerer, være overkommelig. Det betyr etter mitt skjønn at det ikke er nødvendig med noen ytterligere presisering av dette fra stortingsflertallets side, fordi fullmakten etter mitt skjønn, som sagt, er mer enn god nok til at statsråden kan gjøre det han blir bedt om.

Presidenten: Hill-Marta Solberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad.

Hill-Marta Solberg (A) [14:24:52]: Jeg finner det nødvendig å be om ordet etter å ha hørt på representanten Sanners innlegg, der han er forundret over at temaet ikke er tatt opp i budsjettforhandlingene. Det som virkelig er forunderlig i denne saken, er at regjeringspartiene overhodet ikke har forholdt seg til saken. De har ikke kommentert statsrådens brev, ikke kommentert flertallsmerknaden i innstillingen der flertallet gir uttrykk for at de er uenig i statsrådens beslutning. De har valgt å lukke øynene, se bort fra hele saken og håpe på at det skulle bli stille om "Gudrun Gisladottir". Men det var å håpe på for meget!

Det er ganske merkelig å høre at representanten Sanner nå gir uttrykk for at det hadde jo bare vært å ta opp spørsmålet, så kunne man ha ordnet opp i nødvendige bevilgninger. Ja, hva er da nødvendige bevilgninger? Stortingets dilemma er at vi ikke er blitt forelagt det. Jeg vil, som representanten Djupedal gjorde for litt siden, gi uttrykk for vår vilje i denne saken og gi statsråden og Regjeringen fullmakt til å gjennomføre operasjonen. Så må Stortinget ved første anledning - Stortinget går fra hverandre i dag, så vi har ikke anledning i neste uke - komme tilbake til endelig bevilgning.

Hans Gjeisar Kjæstad (H) [14:26:23]: Arbeidsledigheten i et samfunn kan ikke bare vurderes ut fra totaltallene. Det er også et spørsmål om hvorledes arbeidsledigheten hadde utviklet seg uten denne regjeringens politikk, f.eks. hvis SVs våryre finanspolitikk hadde fått lov til å få flertall i denne sal, og hva som hadde blitt resultatet av det. SVs våryre finanspolitikk, den kjenner som kjent ingen sesong.

Statsråd Per-Kristian Foss [14:27:16]: Jeg vil for ordens skyld bare gjøre oppmerksom på at ifølge Stortingets bevilgningsreglement kan ikke bevilgning skje ved at man gir fullmakt til bevilgninger. Stortinget bevilger. Det forslag som foreligger, er ikke et bevilgningsvedtak. Det er heller ingen fullmakt, det er et uttrykk for et ønske som statsråden har sagt at han vil følge opp etter beste evne.

Det eksisterer en adgang til å fremme kongelig resolusjon om bevilgning i løpet av sommerferien når Stortinget ikke er samlet. Det skal imidlertid kun gjelde uforutsette utgifter for staten. Etter denne debatten og etter den brevvekslingen som har funnet sted forut for behandlingen, kan ingen hevde at dette er en uforutsett bevilgning.

Det har vært sagt at Stortinget eller partiene ikke har vært forelagt et behov for bevilgning for en eventuell hevingsoperasjon. Jeg erindrer iallfall at SV har spurt om det og har fått et svar fra Fiskeridepartementet hvor det står at det ikke foreligger noe bindende anbud på en eventuell heving, men at det dreier seg om beløp i størrelsesordenen flere titalls millioner, og det kan bli mer. Det var også det representanten Djupedal nylig bekreftet i sitt innlegg. Men jeg kan også bekrefte at Arbeiderpartiet heller ikke har spurt om noe bevilgningsbehov ved eventuelle videre operasjoner. Nå er dette med en bevilgning i løpet av sommeren vel ikke det mest akutte problemet. Som fiskeriministeren har redegjort for, er det Kystverket som har det faglige ansvaret for å svare på om en eventuell heving vil være miljømessig forsvarlig. Jeg antar at Stortinget ikke vil pålegge fiskeriministeren en heving som faglig sett frarådes, en heving på et tidspunkt hvor oljen i vraket ikke er tømt. Men jeg registrerer at forslagsstiller ønsker at man skal komme tilbake ved første mulige anledning, og det vil vi selvfølgelig forsøke å gjøre.

Siv Jensen (FrP) [14:29:38]: Noe av dilemmaet her etter finansministerens innlegg er at Stortinget ikke kan fatte et bevilgningsvedtak som lyder "flere titalls millioner kroner". Vi må ha et beløp, ellers kan vi ikke foreta en ren bevilgning. Uansett kan ikke jeg se at det forslaget som er fremmet av et flertall i salen, strider mot Stortingets eget reglement, og Stortinget står slik sett fritt til å vedta det forslaget hvis Stortinget ønsker det. Men jeg har likevel en viss sympati for det fiskeriministeren sa fra denne talerstol for ikke lenge siden.

Mitt spørsmål til statsråden er om han - i stedet for det han selv antydet - vil kunne legge frem en egen sak om dette som kan komme uavhengig av statsbudsjettet for 2005, slik at Stortinget får anledning til å behandle dette spørsmålet raskere og uavhengig av å vente på alle budsjettfrister. Da vil det være mulig for Fremskrittspartiet å revurdere sin støtte til det forslaget som er omdelt i salen, under forutsetning av at statsråden bekrefter at han har oppfattet intensjonen hos et flertall i dette hus, ikke minst basert på den flertallsmerknaden som ligger i innstillingen til revidert budsjett. Hvis statsråden kan bekrefte sine hederlige intensjoner i denne saken, bekrefte at han vil gjøre dette og raskt komme med en egen sak, vil vi enten vurdere å anbefale de øvrige forslagsstillerne å gjøre dette om til et oversendelsesforslag, alternativt vurdere ikke å støtte forslaget, basert på den informasjonen statsråden nettopp gav.

Statsråd Svein Ludvigsen [14:31:43]: Som jeg redegjorde for i mitt forrige innlegg, tar jeg innover meg den bekymring som forslaget reflekterer, og den oppfatning som er om miljørisikoen. På den annen side er fartøyets, eller vrakets, tilstand slik at Kystverket som fagmyndighet mener at vi bør foreta tømming av oljen før vi eventuelt gjør noe mer med vraket. Derfor har vi iverksatt det.

Så er det slik, som jeg redegjorde for i mitt innlegg, at kostnadene ved disse operasjonene, det som er gjennomført og det som skal gjøres nå, er det dekning for innenfor det vedtaket som blir gjort i dag, og de budsjetter som Kystverket har. Men en hevingsoperasjon utover det krever ekstra bevilgninger.

Jeg har ikke oppgitt eller nevnt noe tall, og det er fordi jeg ikke har noe ønske om fra Stortingets talerstol å indikere overfor eventuelle anbydere hvilket beløp vi anser for å være aktuelt. Men som jeg sa i mitt innlegg, vil ikke det være uvesentlige kostnader i forhold til det som allerede er gått med.

Jeg oppfatter det fortsatt slik at det ikke er mulig for meg å iverksette tiltak uten et bevilgningsvedtak i Stortinget. Det representanten Siv Jensen spør om, er om vi kan fremme en egen sak utenom budsjettproposisjonen. Det er mulig, og det vil vi vurdere å gjøre, slik at vi i mellomtiden får gjort de faglige og tekniske vurderingene av vrakets tilstand og de miljømessige risikoer. Når fagmyndighetene har kommet med sin anbefaling, vil vi komme tilbake til Stortinget med et eventuelt forslag om heving, og om de bevilgninger som da vil være nødvendige.

Presidenten: Øystein Djupedal har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Øystein Djupedal (SV) [14:34:00]: To korte merknader skal jeg rekke. Det ene var "SVs våryre finanspolitikk", som jeg egentlig syntes var et godt uttrykk. Hvis det gir uttrykk for vår utålmodighet, at vi ikke kan tolerere over 100 000 arbeidsledige, så er det riktig. Da skal jeg love å være konstant våryr hele året, for dette kan vi aldri akseptere eller tolerere fra SVs side.

Det andre var "Gudrun Gisladottir" en gang til. Jeg må si at jeg forbauses høylig over Siv Jensens opptreden her. Hvis man er med på et fellesforslag som dette, så er man med på dette fellesforslaget. Det å utsette dette til en ny sak, betyr at den tidligst kan legges fram for behandling i oktober. Da er hele sommeren gått, hvilket var poenget med dette forslaget. Den tråleren bør ikke ligge en ny vinter i stormen i Nord-Norge, så måten å behandle dette på fra Siv Jensens side er svært useriøs. Vi fra vår side føler ikke noe annet behov enn å gi statsråden den fullmakten som ligger i dette forslaget. Det ligger 19 mill. kr der, og det er en betydelig start for å få til dette. Hvis det viser seg at det trengs mer enn det, slik som det framkom i svar til SVs gruppe, er vi beredt til å være med og bevilge dette.

Statsråd Svein Ludvigsen [14:35:19]: Jeg følte bare behov for å presisere det som jeg har sagt i mine to foregående innlegg. Den bevilgningen som ligger i revidert nasjonalbudsjett, er gått med til den operasjonen vi hadde i gang med heving, og det vi må iverksette med hensyn til tømming av olje for å minimalisere miljørisikoen. Så det beløpet er brukt. Enhver operasjon utover det må vi ha en egen bevilgning for. Slik jeg leser bevilgningsreglementet, og slik Regjeringen vurderer det, må vi komme til Stortinget med et forslag. Det er det ikke mulig å gjøre før Stortinget er samlet i oktober. Da har jeg forsøkt å være imøtekommende i forhold til den anmodning som kom fra Siv Jensen. Det er den praktikable måten jeg ser vi kan håndtere dette på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1-5.