Karin Andersen (SV) [14:29:49]: Det er første gangen en årsmelding fra Den Interparlamentariske Union blir lagt fram og behandlet i Stortinget på denne måten, og det er på tide. Den Interparlamentariske Union har medlemmer fra så å si alle demokratiske land, bortsett fra USA, og har også medlemmer fra mange andre land som har ulike typer parlamenter, selv om ikke alle er valgt etter prinsipper som kunne fått tilslutning i denne sal.

Det er en svært viktig møteplass for parlamentarikere. Jeg kan gjøre oppmerksom på at svært mange parlamenter sender veldig sentrale utenrikspolitikere. Mange sender sine presidenter, eller speakere, til disse forsamlingene. I Norge har man valgt å håndtere dette på en annen måte. Men mitt håp er at vi i årene framover også skal kunne få engasjert flere av de sentrale utenrikspolitikerne i dette arbeidet, fordi det er en arena der man bl.a. snakker om og forsøker å få parlamenter til å ta ansvar for både å ratifisere, implementere og finansiere de ulike internasjonale konvensjoner som de fleste landene har sluttet seg til gjennom FN. Noen land bruker lang tid på dette. Noen slutter seg til uten å følge opp. Det er veldig viktig at man greier å engasjere parlamentarikere i å ta sitt viktige ansvar for å gjøre denne jobben mulig. Slik sett er IPU en skole både i oppfylling av internasjonale konvensjoner og kanskje generelt en skole der man forsøker å fremme demokrati og parlamentarisme generelt. Jeg har lyst til å understreke det.

Sist uke hadde IPU og FN to samarbeidsmøter i New York, der bl.a. Ikkespredningsavtalen og nedrustningsavtalen var et tema. De fredsbevarende operasjonene i FN var et tema, og også forsoningsprosesser og gjenoppbygging etter konflikt var et tema. Det er svært viktig å få engasjert parlamenter verden over i alle disse viktige temaene. Fra FNs side ble det uttrykt et helt enstemmig ønske om at parlamentene må ta et mye større ansvar for disse viktige internasjonale temaene framover enn det de gjør i dag. Det tror jeg er et viktig budskap som også er viktig å bringe med seg til Norge.

Så står det litt i innstillingen om de geopolitiske gruppene. Norge har de to siste år hatt formannskapet i den gruppen som heter tolv-pluss, som er alle vesteuropeiske land i tillegg til land som Israel, New Zealand, Australia og Canada. Det er Oddbjørg Ausdal Starrfelt fra Arbeiderpartiet som har innehatt dette vervet. Det er riktig som det står, at de geopolitiske gruppene har en stor betydning, og kanskje særlig vår gruppe, som er den mest velorganiserte. Men jeg har lyst til å understreke at det er ikke ønskelig at det er de geopolitiske gruppene som skal få en slags dominans i dette systemet. Vi har sett nå – i lys av de store konfliktene i verden – at det veldig lett kan bli et skisma mellom de vestlige land og andre land. Det er veldig uheldig, for dette er arenaer der man absolutt bør diskutere substansen i sakene og gjennomføring av internasjonale forpliktelser som alle land har sluttet seg til, eller man forsøker å få andre land til å slutte seg til. Man bør derfor bruke disse geopolitiske gruppene kun som et arbeidsredskap og ikke som et mål. Det er viktig for meg å understreke det, slik at det ikke fester seg en annen oppfatning.

I tillegg til det har Norge i perioden hatt formannskapet i det som kalles midtøstenkomiteen. Det er Finn Martin Vallersnes fra Høyre som har innehatt det vervet. Dette føyer seg inn i rekken av tiltak i arbeidet som Norge har forsøkt å gjøre på det området, nemlig å legge til rette for at politikere både fra palestinsk og israelsk side skal kunne møtes, samtale og kanskje finne noen veier som de kan gå videre på, og støtte opp under de internasjonale initiativ som er tatt på det området.

Jeg har ingen tillegg utover dette til det som står i innstillingen, men jeg ønsker – det må være lov til å uttrykke noen ønsker her – at også representanter fra utenrikskomiteen, flere enn de som nå har gjort det, fatter interesse for dette arbeidet. IPU har også lagt opp en ny arbeidsform nå som gjør at de temaene som skal behandles f.eks. i Manila i april, allerede er fastlagt. Da er det mulig for oss i den norske IPU-delegasjonen å legge opp et mye bredere samarbeid med mange flere i Stortinget om våre innspill i forhold til de viktige temaene som kommer opp. Det har vært vår intensjon og vårt ønske at Stortinget skulle engasjere seg mer i dette, og at vi sammen kunne bruke den arenaen til å fremme både de demokratiske prinsippene og til å få mer fart på oppfølgingen av diverse internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, og som vi er sterkt tilhengere av.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.