Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:48:23]: Takk! Jeg er glad for at jeg får stille
spørsmål 11 og ikke spørsmål
10.
«Gjennom media hevdes det at det foreligger
planer om å slå sammen oslosykehusene, og at det
i den forbindelse vurderes å endre inndelingen
av helseregionene.
Vil slike vesentlige endringer bli lagt fram
for Stortinget før beslutning tas?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:48:53]: Jeg har i forslaget til statsbudsjett
for 2005, som nå er til behandling i Stortinget, gitt en
orientering om at det pågår et utredningsarbeid
for bedre koordinering av
spesialisthelsetjenesten i hovedstadsområdet, og at departementet
tar sikte på å legge frem sine vurderinger
av disse spørsmålene i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett våren 2005.
Utredningen om samordning
av sykehusene i hovedstadsområdet er i tråd
med den prosessen som er skissert i forslaget til statsbudsjett,
sendt på høring til ulike interessentgrupper,
og fristen for å avgi skriftlige høringsuttalelser
er satt til i dag, 1. desember. Det har også vært
avholdt fire høringsmøter med ulike
aktører.
Utredningen skisserer flere mulige løsninger
for organisering av sykehusene i hovedstadsområdet.
Et av alternativene som representanten Bjarne Håkon Hanssen
spør om, er en sammenslåing av de to regionale
helseforetakene Helse Sør og Helse Øst. Gjennom høringsmøtene
og i de skriftlige innspillene som er kommet til nå, er
det fra flere av høringsinstansene gitt uttrykk for at
dette er en god løsning, mens andre ser betenkeligheter
med en slik region for Sørøstlandet.
Min endelige vurdering av hvordan dette best
kan ivaretas fremover, og om dette kan innebære
endringer i regiongrenser, vil jeg altså komme tilbake
til når saken legges frem for Stortinget i revidert til
orientering. Dette innebærer at dagens avtalebaserte samarbeidsmodell mellom
Helse Sør og Helse Øst vil bli videreført i en eller
annen form.
Samtidig vil jeg, i større grad enn
det som har vært gjort til nå, ta i bruk styringsvirkemidler
jeg har som eier av de regionale
helseforetakene, for å løse de samordningsproblemene
som har oppstått i hovedstadsområdet, men som
også ses i andre regionale
helseforetak.
Det fremstår for meg som tilstrekkelig
dokumentert at den modellen som ble valgt for organisering av Helse-Norge,
har noen svakheter på viktige områder.
Samordningen må bli bedre enn det den har vært
til nå, slik at de samlede ressursene utnyttes bedre, og
at vi for fremtiden unngår dobbeltinvesteringer i bygninger,
kostbart medisinsk utstyr, teknisk utstyr, IKT-løsninger
osv. Jeg vil i foretaksmøtet i begynnelsen av januar komme
med klare eierkrav til på hvilke områder
dette skal skje. Alle de nye tiltakene har det til felles
at de setter pasientene i sentrum – hvor selvfølgelig
det enn kan høres ut. Det å ta ut synergier er
et mål for å bedre helsetjenesten
for den enkelte pasient og selvfølgelig ikke
et mål i seg selv.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:51:39]: Jeg takker for svaret. Det er et svar som
jeg er godt fornøyd med. Jeg har aldri
hatt noe ønske om å uttrykke at ikke
helseministeren har styringsmuligheter i Helse-Norge,
tvert imot. Formålet med helsereformen var nettopp
at Helse-Norge måtte få en sjef. Det var en ansvarsreform,
og sjefen er helseministeren. Hvis helseministeren
er misfornøyd med utviklingen av Helse-Norge, har helseministeren alle
muligheter til å gripe fatt i det. Jeg husker godt at statsråd
Høybråten i sin tid som helseminister f.eks. fant
det formålstjenlig å gripe inn og stoppe et forslag
om nedlegging av en fødestue på Gjøvik.
Det syntes jeg var en klok beslutning av statsråd Høybråten.
Det viser jo at helseministeren absolutt har
muligheter.
I sitt svar sier statsråden
at Stortinget vil bli orientert i revidert. Vil vi bli mer enn orientert?
Vil vi bli involvert i beslutningen?
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:52:50]: For å ta det siste først:
Stortinget har gjennom lov bestemt hvem som trekker grensene
for de regionale helseforetakene.
Men det står selvfølgelig Stortinget fritt til
enhver tid å fatte vedtak, selv om man har delegert myndighet
til andre.
Når det gjelder hvilke styringsmuligheter
man har, må man allikevel ta til etterretning det faktum
at man valgte en organisasjonsmodell uten å ha en konsernmodell,
der man i realiteten har en sjef på toppen som driver instruksjon
på hva man skal gjøre. Hele helseforetakslovgivningen
bygger på nettopp det representanten Hanssen
sa, at man kan stoppe tiltak – nedlegging av fødestuer,
nedlegging av lokalsykehus. Men det å drive et konsern
av denne størrelse utelukkende ved å si hva man ikke
skal gjøre, tror jeg over tid vil være
vanskelig.
Jeg ser at helseforetakslovgivningen allikevel
gir eieren i foretaksmøte mange muligheter, definitivt.
De kommer jeg til å nytte, og de må nyttes. Ellers
tror jeg denne reformen vil ende i fjellveggen. For det
er for meg lagt frem tilstrekkelig dokumentasjon på at
ressursallokeringen på ingen måte er
optimal. Det er bare å bla i styreprotokollene
til de regionale helseforetakene for
de tre siste årene, så ser man hva man har holdt
på med. Det å intervjue styreledere gir en god
indikasjon på hva man mener om eksempelvis investeringer,
hvis man hadde kunnet se de andre helseforetakene i kortene.
Vi har behov for å se ting i sammenheng,
men jeg er enig med representanten i at mulighetene er der hvis
man vil bruke foretaksmøtet.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:54:27]: Det er i og for seg interessant
at helseministeren ikke er fornøyd med
hvordan ressursene i Helse-Norge har vært styrt de tre
siste årene. Men det får jeg bare ta
til etterretning.
Det viktige for meg er å understreke
at her har helseministeren styringsmuligheter
som han kan bruke. Hvis det er sånn at helseministeren
er misfornøyd med organiseringen av arbeidsfordelingen mellom
sykehusene i Oslo, har helseministeren
muligheter til å bruke sin makt til å iverksette
tiltak, og det skal jeg støtte helseministeren
i, dersom han velger å bruke den muligheten.
Så er jeg selvfølgelig klar
over at i spørsmålet om regioninndeling kan helseministeren
fatte egen beslutning. Men spørsmålet er om det
er klokt å gjøre det, og om det ikke
nå er klokt å involvere Stortinget i en så ny
reform, slik at det kan bygges videre på den brede enigheten
som har vært om helsereformen. Min anbefaling går
klart i den retning.
Statsråd Ansgar Gabrielsen [11:55:38]: Min vurdering er at det er meget klokt å involvere
Stortinget. Derfor har også Regjeringen i to
dokumenter til Stortinget sagt at til tross for at Stortinget har
delegert dette til Kongen i statsråd, vil en finne det høyst
formålstjenlig og fornuftig at organiseringen av den største
tjenesteleverandøren i Norge finner sin løsning
i Stortinget, for nettopp å forankre
dette bredt.
Jeg tror det vil være klokt å ta
innover seg, uansett hva man måtte ha ment for tre år
siden om hvordan dette burde gjøres, at de ting man avdekker
i ettertid som fremstår som imperfeksjoner i måten å styre
det på, må man gjøre noe med, uten at
man dermed har sagt at man endevender alt som finnes. Det er helt åpenbart
at det er slik, særlig når det gjelder investeringer,
som er en langsiktig affære, at fornuften, eventuelt
ufornuften, av det man har gjort, ofte viser seg i ettertid.
Nå er vi i ettertid, og det vi ikke så på dag én,
ser vi på dag tusen. Det er der vi er nå.
Presidenten: Da har Steinar Bastesen kommet, og
vi går tilbake til spørsmål 10.