Steinar Bastesen (Kp) [11:56:51]: Jeg har et spørsmål til fiskeri-
og kystministeren:
«EU-kommisjonen vedtok 13. oktober
i år et nytt forslag til havnedirektiv som skal gi rederiene
større frihet til å velge hvem som skal laste
og losse skipene.
Vil et slikt direktiv få virkninger
for Norge, og hvordan stiller statsråden seg til direktivet?»
Statsråd Svein Ludvigsen [11:57:27]: Direktivforslaget har en lang vei å gå før
det blir politikk av det. Det skal både om rådet
og EU-parlamentet, og det er meget omstridt. Men i fall det blir
vedtatt, medfører det at EUs konkurranseregler og traktatbestemmelser
om fri flyt av tjenester også skal gjelde innenfor
havnesektoren. Det vil bety at det f.eks. åpnes
for større adgang til å konkurrere om å utføre
laste- og losseoperasjoner i havner. I tillegg foreslås
det at mannskap på skip i nærsjøfart, eller
på «Motorways of the Seas»-fartøyer,
som det kalles, skal gis økt adgang til «self-handling»,
som det står i forslaget. EU har i dag ikke en
felles regulering av havnetjenester, og det er fortsatt en god del
monopoler og restriksjoner som hindrer
fri markedsadgang for tilbydere av denne type tjenester.
Fiskeri- og kystdepartementet har deltatt aktivt
i å påvirke direktivet. Det har fra norsk side
blitt bedt om at lostjenester ikke ble omfattet av havnetjenestedirektivet, fordi Norge
har statslosing og det ikke er adgang for private aktører
til å yte lostjenester.
Forslaget er som sagt omstridt, og det ble
forkastet i første runde i EU-parlamentet. Losse-
og lastearbeiderne i de største havnene har tariffestet
fortrinnsrett/enerett til å utføre alt
losse- og lastearbeid på skip, i samsvar med ILO-konvensjon
137. Norge bad kommisjonen vurdere hvorvidt direktivforslaget
er forenlig med ILO-konvensjonen. Kommisjonens
vurdering er at forslaget er nøytralt i den forstand at
det verken virker inn på nasjonale bestemmelser om sysselsetting
og sosiale spørsmål, herunder yrkesopplæring, eller
på miljø, sjøsikkerhet og terrorberedskap.
Norge har tidligere bedt om at de
opprinnelige terskelverdiene for havner som skal omfattes av direktivet,
blir gjort samsvarende med kravene til havner i Kategori A i TEN-T,
som det heter. Det betyr at havnen i gjennomsnitt skal ha en årlig
godsmengde på 1,5 mill. tonn eller 200 000
passasjerer. Dette er da også gjort gjeldende
i det nye direktivforslaget.
De havnene i Norge som vil kunne
omfattes av havnetjenestedirektivet, er i første
rekke Mo i Rana, Bergen, Karmsund, Stavanger, Kristiansand, Grenland,
Larvik, Sandefjord, Oslo og Borg.
Økt konkurranse
kan bidra til lavere kostnader og mer effektive havnetjenester.
Havnetjenestedirektivet vil gi mer gjennomsiktige regler for å kunne
tilby havnetjenester, noe som er positivt for konkurranse
og effektivitet og et ledd i å styrke nærsjøtrafikken.
Fiskeri- og kystdepartementet vil følge den videre prosessen
med utforming av havnetjenestedirektivet og kontinuerlig vurdere
norske interesser på dette
området. Men jeg minner om at forslaget er omstridt i EU-systemet,
og det har enda en vei å gå før
det blir effektiv politikk.
Steinar Bastesen (Kp)[12:00:23]: Jeg takker statsråden for svaret,
og jeg har følgende tilleggsspørsmål: Statsråden
må være for eller imot et prinsipp som
går på at havnearbeiderne tar laste- og losseoppdrag
i Norge. Sagt på en annen måte: Mener
statsråden at rederiene selv
skal få bestemme hvem som skal losse eller
laste skipene?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:00:47]: Nå forholder vi oss til et forslag
i EU som ikke er vedtatt og dermed heller ikke
gjeldende politikk fra norsk side. Vi har reist problemstillinger
knyttet til det spørsmålet som her reises, og
vist til at ILO-konvensjonen setter visse begrensninger. Vi følger
den videre prosessen i EU i denne saken. Jeg viser til at losse-
og lastearbeiderne i Norge var aktive da denne saken sist
var oppe, og faktisk gjennomførte politisk streik i havnene både
i 2001 og 2002. Vi har ikke fra norsk side tatt
standpunkt til et forslag som ikke er vedtatt i EU.
Steinar Bastesen (Kp) [12:01:31]: Det er jo betryggende å høre,
og jeg takker statsråden igjen for svaret. Men da må jeg
spørre statsråden om han er villig til å nedlegge veto
mot at Norge følger denne EU-forordningen, når
den kommer opp.
Statsråd Svein Ludvigsen [12:01:47]: Det er vanskelig å si
at vi skal rette oss etter det eller nedlegge veto mot
et forslag som er et forslag som ikke er vedtatt. Jeg tror
det vil gagne norsk anseelse og norsk politisk handlefrihet at vi
nå avventer og ser hva som blir vedtatt, og så er
vi aktiv part i å påvirke den prosessen i forkant.
Det hadde vi kunnet gjøre enda bedre
hvis vi hadde vært medlem av EU, men selv når
vi står utenfor, er vi altså i stand til å gjøre
noe av det som representanten Bastesen ber meg om. Men det han egentlig
ber meg om, er å være medlem av EU.
Steinar Bastesen (Kp)[12:02:23]: Det kommer jeg ikke til å gjøre!
Presidenten: Spørsmål 11 er
allerede besvart.