Hans Kristian Hogsnes (H) [11:13:17]: Jeg har gleden av å stille følgende
spørsmål til arbeids- og sosialministeren:
««Negativ effekt» er
en konsekvens av dagens samordningsregler mellom folketrygden
og tjenestepensjoner i offentlig sektor. Enkelte enker vil få redusert
samlet utbetalt pensjon fra folketrygden og den offentlige
tjenestepensjonsordningen dersom deres egenopptjente tilleggspensjon
blir tilstrekkelig høy. Dette oppleves svært urimelig
av mange. Saken var oppe til behandling i Stortinget 15. juni
2001. Fortsatt er det ikke funnet noen løsning.
Hvordan vil Regjeringen på denne bakgrunn
følge opp saken videre?»
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:13:56]: De offentlige tjenestepensjonsordningene er
basert på et bruttosystem som sikrer pensjonistene minst
66 pst. av sluttlønnen ved full opptjening. Folketrygdens
pensjoner betales fullt ut, mens tjenestepensjon
reduseres ved et samordningsfradrag.
Når en pensjonists ektefelle er død,
yter folketrygden kombinert tilleggspensjon
med 55. pst. av summen av egen og avdødes tilleggspensjon
dersom dette er høyere enn gjenlevendes egenopptjente tilleggspensjon.
Merytelsen som følger av avdødes opptjening, holdes
utenfor samordningen.
«Negativ effekt» er knyttet
til at denne merytelsen blir lavere jo høyere pensjonistens
egenopptjente tilleggspensjon er.
Det vil si at den gjenlevende får en fordel av å ha opptjent
lav tilleggspensjon i folketrygden.
Det finnes flere løsninger på denne
problemstillingen. De fleste løsningene gir imidlertid
pensjonistene lavere samlet pensjon.
Spørsmålet om «negativ
effekt» har vært vurdert av Stortinget ved flere
anledninger. Den 15. juni 2001 besluttet Stortinget å be
Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven
slik at ingen kan tape på å ha opptjent
pensjonspoeng i folketrygden.
Loven er imidlertid så klar at en
praksisendring krever lovendring. Spørsmålet om «negativ
effekt» ble derfor sendt på bred høring.
Med unntak av pensjonistorganisasjonene ønsket de fleste
høringsinstansene å opprettholde gjeldende
samordning.
Pensjonistorganisasjonene ønsker
en betydelig liberalisering av samordningen. Deres løsning
vil påføre de offentlige tjenestepensjonsordningene
meget store utgifter. I tillegg vil dette føre til nye
skjevheter for andre pensjonister med tjenestepensjon.
Mange vil oppleve også dette som urettferdig.
Saken ble etter dette forelagt Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003. Regjeringen
uttalte da at
«en
foreløpig bør videreføre dagens samordning,
og at spørsmålet om å endre
samordningen vurderes på nytt i lys av Pensjonskommisjonens
innstilling».
Komiteens flertall tok dette til etterretning.
Pensjonskommisjonen viste til at såkalt «negativ
effekt» kan løses innenfor
dagens bruttosystem, men tok ikke stilling til valg av
løsning.
Saken vil nå bli omtalt i pensjonsmeldingen,
som Regjeringen legger fram om kort tid, hvor også videre
behandling av dette temaet vil bli beskrevet.
Hans Kristian Hogsnes (H) [11:16:07]: Dette er en komplisert sak. Jeg er kjent med
at det er nedlagt et betydelig arbeid for å finne frem
til en best mulig løsning på denne saken. Vi her
på Stortinget er også kjent med at sakens
gang ikke alltid er korteste vei mellom vedtak
med de beste intensjoner
og praktisk gjennomføring. Men kjernen i dette spørsmålet
er for meg hensynet til de ca. 6 000 enker og
enkemenn som trodde de hadde fått en løsning etter
Stortingets vedtak 15. juni 2001. Her heter det:
«Stortinget
ber Regjeringen sørge for en praktisering av samordningsloven
slik at ingen kan tape på å ha opptjent
pensjonspoeng i folketrygden.»
Vi må også ha forståelse
for at 6 000 enker og enkemenn fortsatt trodde de hadde
en løsning da statsminister Kjell Magne Bondevik
i Stortinget 14. mai 2002 forsikret
om at saken skulle bli ordnet. De trodde at den «negative
effekten» var borte, at de på en måte
hadde fått sitt lille «lønnstillegg».
Tre og et halvt år er lenge å vente på noe
de trodde var i orden.
Er ikke tre og et halvt år
mer enn lenge nok å vente for de 6 000 enker og
enkemenn som er berørt av denne «negative effekten»?
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:17:14]: Det er riktig som representanten Hogsnes sier,
at saken har hatt en relativt lang gang gjennom både
storting og høringsinstanser. Men det har sammenheng med
at det vedtak som opprinnelig ble fattet, ikke lot seg
gjennomføre fordi en da måtte endre
loven. Det tok Regjeringen et initiativ til, men
valgte da å melde resultatet av den høringen til
Stortinget, som jeg redegjorde for i mitt hovedsvar. Stortinget
har hele tiden vært informert om hvordan saken
har vært håndtert. Regjeringen vil komme tilbake
til Stortinget i forbindelse med pensjonsmeldingen, slik vi varslet om
i fjor, og slik stortingsflertallet tok til etterretning.
Hans Kristian Hogsnes (H) [11:18:10]: Jeg takker igjen statsråden for hans
svar og engasjement i saken. Jeg er nok fortsatt litt usikker på om
de 6 000 enker og enkemenn er helt beroliget. De har ventet
veldig lenge.
Vi får håpe at
vi får en behandling av disse spørsmålene
i pensjonsmeldingen som raskt kan avklare hva som blir det endelige
resultatet i denne saken, og da forhåpentligvis det beste
for de 6 000 enker og enkemenn som fortsatt venter.
Statsråd Dagfinn Høybråten [11:18:38]: Som sagt vil vi følge opp dette i
pensjonsmeldingen og skissere hvordan vi ser en framtidig løsning.