Inge Lønning (H) [11:45:03]: (ordfører for saken): Komiteens innstilling er enstemmig, og det er ikke behov for noen vidløftig kommentar til det.
Jeg ønsker imidlertid å peke på to ting. Det ene er at svalbardbudsjettet er en eiendommelig konstruksjon i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. Det er nemlig et internbudsjett for virksomheten på Svalbard, og det som er en del av det ordinære statsbudsjettet og de bevilgninger Stortinget gir, er egentlig den delen som har form av direkte overføringer.
Stortinget har, senest da man behandlet den forrige Svalbard-meldingen, gitt sin tilslutning til at Regjeringen fortsetter denne praksis. Det henger sammen med at Svalbardtraktaten forutsetter at Svalbard ikke uten videre er en del av norsk territorium når det gjelder f.eks. skatteregler og det som ellers gjelder for det norske samfunn. Derfor er dette antakelig fremdeles den formålstjenlige måten å gjøre det på.
Det andre som jeg gjerne vil kommentere, er at utviklingen i retning av å utnytte Svalbard som base for forskning relatert til arktiske forhold, klimaforskning, marin forskning, fortsetter i det positive spor som er lagt.
Det er to skritt som er viktig å registrere, med tilslutning fra Stortingets side, som komiteen har gjort. Det ene er forskningsparken i tilknytning til universitetsstudiene i Longyearbyen, og det andre er det nye forskningsbygget i sjøkanten i Ny-Ålesund, som vil gi helt unike muligheter for marin forskning i denne delen av verden. Begge deler har et internasjonalt aspekt som er viktig å understreke. Blant de studentene som søker til universitetsstudiene i Longyearbyen, er der et økende innslag av studenter fra andre verdensdeler. Det er i seg selv positivt. I forskersamfunnet i Ny-Ålesund begynner det internasjonale spekter å bli skikkelig bredt, særlig etter at Kina etablerte en egen forskningsinstitusjon i Ny-Ålesund. Dette er en del av Svalbardtraktaten som det er viktig at vi fra norsk side vektlegger. Svalbardtraktaten forutsetter at alle de landene som har undertegnet traktaten, skal ha den samme adgang til å drive både næringsvirksomhet og andre typer virksomhet på Svalbard, og at vi fra norsk side lykkes i å motivere stadig flere andre land til å delta i forskningsaktiviteten på Svalbard, er svært gledelig.
Komiteen har ikke noe å bemerke av kritisk art til det budsjettforslaget som er lagt frem, og har derfor nøyd seg med å påpeke og understreke viktigheten av at man fortsetter i det samme positive spor.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 786)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
På svalbardbudsjettet for 2005 blir løyvd
under:
| Kap. | Post | Formål: | | Kroner | | Kroner |
| Utgifter |
| 1 | | Svalbard kyrkje | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 144 000 | | |
| | | | | | |
| 2 | | Tilskot til kulturelle
formål m.m. | | | | |
| 70 | Tilskot til velferdsarbeid
på Svalbard | | 960 000 | | |
| | | | | | |
| 3 | | Tilskot til Longyearbyen
lokalstyre | | | | |
| 70 | Tilskot til Longyearbyen
lokalstyre | | 66 810 000 | | |
| | | | | | |
| 5 | | Sysselmannen (jf.
kap. 3005) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 26 240 000 | | |
| | | | | | |
| 6 | | Sysselmannen si transporttjeneste
(jf. kap. 3006) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 62 200 000 | | |
| | | | | | |
| 7 | | Tilfeldige utgifter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 4 100 000 | | |
| | | | | | |
| 9 | | Kulturminnetiltak | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 050 000 | | |
| | | | | | |
| 11 | | Bergmeisteren (jf.
kap. 3011) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 1 430 000 | | |
| | | | | | |
| 17 | | Refusjon til Norsk
Polarinstitutt | | | | |
| 50 | Refusjon | | 2 700 000 | | |
| | | | | | |
| 18 | | Fyr og radiofyr | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 3 350 000 | | |
| | | | | | |
| 19 | | Staten sine
bygningar på Bjørnøya og Hopen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 5 450 000 | | |
| | | | | | |
| 20 | | Staten sine
bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 3020) | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 13 756 000 | | |
| 45 | Større utstyrsinnkjøp
og vedlikehald, kan overførast | | 900 000 | | |
| | | | | | |
| 22 | | Likningsforvaltninga
for Svalbard | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | 2 155 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | 195 245 000 |
| Inntekter |
| 3005 | | Sysselmannen (jf.
kap. 5) | | | | |
| 1 | Diverse inntekter
| | 200 000 | | |
| | | | | | |
| 3006 | | Sysselmannen si transportteneste
(jf. kap. 6) | | | | |
| 1 | Leigeinntekter | | 1 100 000 | | |
| | | | | | |
| 3020 | | Staten sine
bygningar i Longyearbyen (jf. kap. 20) | | | | |
| 1 | Inntekter | | 3 440 000 | | |
| | | | | | |
| 3030 | | Skattar og avgifter | | | | |
| 70 | Skattar m.m. . | | 50 000 000 | | |
| 71 | Utførselsavgift
| | 3 500 000 | | |
| 72 | Utmålsgebyr, årsavgift
| | 1 090 000 | | |
| 3035 | | Tilskot frå statsbudsjettet | | | | |
| 70 | Tilskot | | 135 915 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | 195 245 200 |
II
Formues- og inntektsskatt til Svalbard
§ 1 Bruksområde
for vedtaket
Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og
endeleg utskriving av skatt på formue
og inntekt for inntektsåret 2005 etter føresegnene
i lov av 29. november i 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2,
og svalbardskattelova § 5-1 første ledd,
skal betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard
for inntektsåret 2005. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene
i dette vedtaket og i skattebetalingslova.
§ 2 Skatt på formue
Skatt på formue blir utrekna etter
desse satsane:
a) Personleg skattepliktig og dødsbu:
0,0 pst. av dei første kr 140 000 av stipulert
formue 0,9 pst. av dei neste kr 400 000 1,1 pst. av det overskytande
beløpet
b) Selskap og samanslutning som nemnd i skattelova § 2 36
andre ledd, og som ikkje er friteke for formuesskatteplikt etter
skattelova kapittel 2:
0,0 pst. av dei første kr 10 000 av stipulert
formue
0,3 pst. av overskytande beløp
§ 3 Skatt på inntekt
Skatt på inntekt blir utrekna etter
desse satsane:
a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter
svalbardskattelova § 3 1:
10 pst. av alminneleg inntekt
Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt
på kr 10 000
b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter
svalbardskattelova § 3 2:
8 pst.
§ 4 Avrundingsreglar
Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert
formue avrundast nedover til næraste heile 1 000 kroner,
og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.
Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk
skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone.
§ 5 Kapitalavkastningsraten
for fastsetjing av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt
(deling)
Kapitalavkastningsraten som nemnd i skattelova § 12 13
tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3 1,
skal vere den same som Stortinget har vedteke
skal gjelde på det norske fastlandet.
§ 6 Normalrentesatsen
for rimeleg lån i arbeidsforhold
Normalrentesatsen som nemnd i skattelova § 5 12 fjerde
ledd, jf. svalbardskattelova §§ 3 1 og
3 2, skal vere den same som Stortinget
har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet
i 2005 kan bestille varer for inntil kr 3 000 000 utover den totale løyvinga
som er gitt under kap. 5 post 1 på svalbardbudsjettet.
IV
Meirinntektsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Justisdepartementet
i 2005 kan overskride løyvinga under:
kap. 5 post 1 tilsvarande det inntektsførte
beløpet under kap. 3005 post 2
kap. 6 post 1 tilsvarande det inntektsførte
beløpet under kap. 3006 post 2
V
Avgift av kol som blir utført frå Svalbard
For budsjetterminen 2005 skal det svarast avgift
til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter
følgjande satsar:
1,0 pst. av verdien for dei første
100 000 tonna,
0,9 pst. av verdien for dei neste
200 000 tonna,
0,8 pst. av verdien for dei neste
300 000 tonna,
0,7 pst. av verdien for dei neste
400 000 tonna,
0,6 pst. av verdien for dei neste
500 000 tonna,
0,5 pst. av verdien for dei neste
600 000 tonna,
0,4 pst. av verdien for dei neste
700 000 tonna,
0,3 pst. av verdien for dei neste
800 000 tonna,
0,2 pst. av verdien for dei neste
900 000 tonna,
0,1 pst. av verdien for dei neste
1 000 000 tonna.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.