Ågot Valle (SV) [12:07:12]: Da flodbølgen trakk seg tilbake i Sørøst-Asia, viste det seg at uerstattelige kulturminner var ødelagt av de voldsomme naturkreftene. Dette viser at kultur og natur hører sammen, men også at det ikke er mulig å sikre seg 100 pst. mot ødeleggelser av den kollektive hukommelsen som kulturminnene er. Men mye kan gjøres for å sikre samlingene mot tjuveri og plutselige ødeleggelser, og ikke minst mot de langsomme og nedbrytende prosessene som skjer når samlingene ikke er sikret og forvart på en god nok måte.
La oss slå fast at landets mange små og store museer er institusjoner som har som oppgave å forske i, samle, bevare og formidle gjenstander og vitnesbyrd om natur, kultur og kunsthistorisk utvikling. Dette er samfunnsinstitusjoner som må settes i stand til å bli sentrale aktører i framtidas kunnskapsnasjon, som må settes i stand til å gi framtidas generasjoner muligheter til å få opplevelser, læring og erkjennelse om hvem de er, og hvilken sammenheng de inngår i. Med andre ord, museene skal være viktige arenaer både for identitetsskaping og nyorientering. Og ikke minst er museene en viktig del av den lokale historien og kompetansen rundt omkring i mange lokalsamfunn. De naturhistoriske museene skal og må kunne spille roller som artsbanker og miljøarkiv, nasjonalt og internasjonalt. Dersom vi ikke tar vare på alle disse samlingene, svikter vi vårt forvalteransvar både for biologisk mangfold og for kunst- og kulturhistorisk kompetanse.
Stortinget behandlet for et år siden Riksrevisjonens rapport om bevaring og sikring av samlingene ved fem statlige museer. Den gav oss ny kunnskap om alarmerende forhold, ny kunnskap som kunne være grunnlag for handling. Siden da har det vært avsløringer i avisene om hvordan det står til med samlingene på flere museer. Like før jul hadde Aftenposten oppslag om urovekkende tilstander ved en del Oslo-museer. Det ble bl.a. skrevet at flere kvadratmeter av utstillingslokalet på Folkemuseet var stengt fordi samlingene ikke hadde forsvarlige oppbevaringsforhold.
Rundt omkring i fylkene er det gjort en imponerende innsats for å få fram tilstandsrapporter ved flere samlinger. De viser alvoret, og at noe må gjøres.
Tidligere i høst ble vi sjokkert da svært verdifulle Munch-malerier forsvant fra Munch-museet. En kan godt diskutere ansvarsforholdene, og det så jeg også ble gjort etter dette tjuveriet. Men det som er viktig, er at både vi og statsråden ble advart i riksrevisjonsrapporten, der man slo fast at de tiltakene som var truffet ved de fem statlige museene for å sikre samlingene mot risikoen for tjuveri og plutselige ødeleggelser, ikke var gode nok. Kontroll- og konstitusjonskomiteen sa at dette må tas på alvor. Ranet i Munch-museet var likevel noe nytt.
Ran av verdifulle kunstgjenstander inngår i en internasjonal økonomisk kriminalitet. Både fordi vi har en forpliktelse til å ta vare på ikonene, verkene til våre største kunstnere, og også fordi vi har en forpliktelse til å bekjempe denne typen kriminalitet, må alt gjøres for å forhindre at det skjer igjen, ved hjelp av både skallsikring og andre tiltak. Så er det sjølsagt slik at det er en balansegang mellom tilgjengelighet for publikum og sikkerhet for kunstgjenstandene. Jeg er helt sikker på at det er gjort et skikkelig og alvorlig arbeid for å gå igjennom hvorfor dette kunne skje. Lærdommene må gjenspeiles i langsiktige tiltak når det gjelder fysiske hindringer, og ikke minst kompetansen i museene.
Etter tyveriet av Skrik fra Nasjonalgalleriet tidlig på 1990-tallet er det gjort en del, og ikke minst har Norsk museumsutvikling, og nå ABMU, midler til sikringstiltak. Antall tjuverier har gått ned, så det viser seg at det nytter å sette i verk tiltak. Men signalene fra flere er at de 6 mill. kr vi har til rådighet i året, er for lite. Statsråden kan sikkert fortelle om ekstraordinære tiltak. Det er bra, men hvilke tanker gjør statsråden seg når det gjelder summen på lang sikt?
Like viktig som å se på tiltak for å forhindre de plutselige tap og ødeleggelser, er det å se på bevaring av samlingene, forebyggende konservering og konservering når noe er ødelagt. Hva viste Riksrevisjonens rapport? Jo, at de fem museenes samlinger oppbevares under forhold som ikke gir god nok beskyttelse mot nedbrytende faktorer som klima, lys, biologisk nedbryting og manglende renhold rett og slett som følge av bygningsmessige forhold. Nedbrytende prosesser går langsomt, og fortsatt bevaring under slike forhold som mange samlinger blir oppbevart under, kan bety enda større skader på gjenstander.
Fra flere hold har jeg i det siste hørt at det har vært mest oppmerksomhet på det synlige, det som kan telles, antall publikummere. Det usynlige, det møysommelige bevaringsarbeidet, har fått lide under dette.
I museumspolitikken må forskning, bevaring og formidling være sideordnede mål. Dersom ikke bevarings- og konserveringsarbeidet får gode nok kår, vil det til syvende og sist gå ut over det som skal formidles til publikum. Og så er jeg helt enig i det som statsråden sikkert kommer til å si, at det allerede gjøres en masse godt arbeid. Det er jeg enig i.
Som leder av juryen for årets museum i fjor fikk jeg anledning til å reise rundt. Jeg ble imponert over den kompetansen og den entusiasmen som mange museumsfolk har. Men vi skal altså ta det på alvor når de samme folkene rapporterer om at forholdene rundt samlingene ikke er bra nok.
Nå er ikke det noe nytt. Allerede Velure-utvalget, som la fram museumsrapporten i 1996, slo fast at det var behov for en helhetlig plan for sikring, bevaring og konserveringsarbeid ved museene, og at det var behov for et skippertak.
Da Stortinget behandlet ABM-meldinga i 2000, var Stortinget enig med departementet i at i stedet for å satse på et skippertak skulle det satses på tiltak innenfor ordinær drift, med mer permanent virkning. Jeg tror det var en rett vurdering da. Men seinere, etter opprettingen av ABMU, og som følge av det konsolideringsarbeidet som er gjort, er tida nå kommet til å se på behovet for en REVITA-plan igjen. Det har skjedd mye profesjonalisering innenfor museumsfeltet. Mottaksapparatet er mye mer beredt til å gjøre seg nytte av ekstra midler, dersom vi er enige om at det trengs ekstra midler, enn det var for ti år siden. Flere museer har også utarbeidet REVITA-planer. Det som mangler, sier de, er midler og en helhetlig koordinering.
Det er her jeg mener Norge må ta lærdom av Delta-planen i Nederland. Den ble satt i gang for å få museene til å prioritere bevaring som en hovedoppgave, fordi samlingene ble truet. Planen var forankret i parlamentet, og den var rettet mot de fleste museene. Det var gigantiske beløp som ble investert. Det var også krav til planer og prioriteringer om hvilke gjenstander som skulle tas vare på eller avhendes, endatil kasseres - for det hører også med i en slik debatt. Delta-planen inneholdt også tilbud om etterutdanning for de museumsansatte. Planen er evaluert, og det er verdt å se på resultatet av planen.
For det første ble de bygningsmessige og klimatekniske kravene, som parlamentet hadde formulert, oppnådd. Over 50 pst. av museene rapporterte at de hadde oppnådd oversiktlige samlinger.
For det andre: Planen fokuserte sterkt på forebyggende konservering. Dette fikk avkastning på områder i kultursektoren som ikke var med i planen, som f.eks. universitetssamlinger, film og papirkonservering.
For det tredje: Planens systematikk i tilstandsvurdering, utvalg og bevaring ble med hell brukt i nye prosjekter. Den hadde med andre ord stor læringsverdi.
Og for det fjerde og ikke minst: Bevaring er blitt en integrert del av de arbeidsoppgavene som museene har. Det har med andre ord skjedd en profesjonalisering.
Jeg har spurt hvilken helhetlig strategi statsråden mener trengs for at vi skal kunne ta vare på kunst- og kultursamlingene og de naturhistoriske samlingene. Jeg vil utfordre statsråden konkret på om hun ikke mener at det nå trengs en helhetlig REVITA-plan, et løft for å ta igjen det etterslepet som vi vet er der, og for å sikre framtida. Det trengs en plan og et løft som omfatter alle museene, også dem som Kultur- og kirkedepartementet ikke har ansvar for, med andre ord de museene som andre departementer har ansvaret for. Det trengs et løft for å få til konserveringstjenester i alle fylker. Det er utarbeidet planer i flere fylker, og det er nå gitt midler til fellesmagasin i Hordaland og på Sunnmøre, men her trengs det friske midler og langsiktig tenkning.
Vil statsråden legge fram en helhetlig, koordinert plan for å se på hva som trengs på dette området, og vil hun legge den fram for Stortinget for å få et trykk og en debatt på dette området?
Inge Lønning hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:17:40]: Det er viktige og vidtrekkande problemstillingar som interpellanten tek opp. Interpellasjonen er vinkla mot musea, men innleiingsvis vil eg streka under at desse spørsmåla i prinsippet dreiar seg om heile det kollektive samfunnsminnet og dermed vedkjem arkiv- og bibliotekinstitusjonane g.
På arkivområdet er det i så måte skjedd mykje positivt dei siste tiåra med fjellmagasin for Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo, nye arkivbygg i Tromsø, Kristiansand og på Kongsberg. I Trondheim vil frå 2007 både Statsarkivet, Byarkivet og arkiv frå andre kommunar i regionen, saman med samlingar frå fleire museum og frå NTNU, få plass i den gamle ubåtbunkeren Dora. Dette nye ABM-senteret vil representere eit viktig lyft for bevarings- og konserveringsarbeidet for mange ABM-institusjonar i Trøndelag. Gjennom arkivlova med tilhøyrande forskrift er det dessutan etablert eit legalt instrument som gir fastare rammevilkår for den samla arkivbevaringa i landet.
På bibliotekområdet er trygging og bevaring i særleg grad viktig for Nasjonalbiblioteket, som er tillagt ansvaret for å ta vare på alle former for allment tilgjengelege dokument. Gjennom sikringsmagasinet i fjellet i Rana og dei tekniske funksjonane som er bygde opp ved denne delen av Nasjonalbiblioteket, er det teke eit godt grep om desse oppgåvene.
Mange museum har g gjort bruk av tenestene ved Nasjonalbiblioteket i Rana, m.a. for å tryggja fotohistorisk materiale. I desse dagar har dessutan Nasjonalbiblioteket teke i bruk nye sikringsmagasin i Oslo, slik at dei eldre bok- og manuskriptsamlingane no blir tryggja på ein vesentleg betre måte enn tidlegare.
Interpellanten har rett i at det trengst ein heilskapleg strategi for å møta dei utfordringane som gjeld sikring og bevaring av samlingane i kunstmusea og dei kulturhistoriske musea. Det er g rett at ein både i Nederland og i Sverige dei seinaste 10-12 åra har gjennomført tidsavgrensa, ekstraordinære tiltak for å betra tilhøva for vern og sikring av museumssamlingar.
Bruk av tidsavgrensa tiltak innafor bevaringsarbeidet vart m.a. drøfta i St.meld. nr. 22 for 1999-2000, Kjelder til kunnskap og oppleving, altså ABM-meldinga. Konklusjonen der var at i staden for å satsa på tidsavgrensa, ekstraordinære tiltak er det betre å satsa på å styrkja museumsinstitusjonane på ein måte som vil vara. Difor vart museumsreforma sett i gang med konsolidering av dei mange små museumseiningane rundt om i landet og ei gradvis opptrapping av økonomiske tilskott.
Den varsla økonomiske opptrappinga har så langt komme om lag halvvegs. Styrkinga er ikkje øyremerkt tryggings- og bevaringstiltak - det er opp til musea sjølve å avgjera korleis midlane skal nyttast, ut frå eit generelt mål om å betra den profesjonelle standarden ved institusjonane. Det er likevel liten tvil om at det lyftet musea no får, vil få mykje å seia for bevaringa av samlingane.
I tillegg forvaltar fagorganet ABM-utvikling den statlege tilskottsordninga for tryggingstiltak ved musea, der museum kan få dekt inntil 60 pst. av kostnadene til tryggingstiltak. Årleg ramme er no, som også interpellanten nemnde, ca. 6 mill. kr. Frå denne ordninga vart etablert i 1984, og fram til i dag er det kanalisert om lag 90 mill. kr til tryggingstiltak ved musea. Kvart år blir det gitt tilskott til mellom 30 og 40 museum, i all hovudsak til brannsikring og tiltak mot tjuveri. ABM-utvikling slår fast at merksemda kring sikringsspørsmål er langt høgare ved musea i dag enn tidleg på 1990-talet.
Ranet på Munch-museet skapte eit nytt trusselbilete, der ein konkret risiko for ran av spesielle kunstobjekt kom inn som ein brutal realitet i den norske museumskvardagen. Departementet bad straks ABM-utvikling om å kartleggja konsekvensane av dette nye trugsmålet. Tufta på denne fyrste vurderinga foreslo Regjeringa i St.prp. nr. 24 for 2004-2005 å løyva 5 mill. kr til strakstiltak ved enkelte museum. Vi kan g konstatera at Oslo kommune har sett i gang eit omfattande arbeid for å gjera Munch-museet til eit langt sikrare museum.
Kultur- og kyrkjedepartementet vil i samarbeid med ABM-utvikling sjå på korleis den gjeldande ordninga for sikringstiltak kan gjerast endå betre, og vil komma tilbake til dette i budsjettproposisjonen for 2006.
Interpellanten viser til Riksrevisjonens Dokument nr. 3:9 for 2002-2003, Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen av samlingene ved fem statlige museer , der Nasjonalgalleriet var eitt av musea. For denne institusjonens vedkommande vart det i liten grad stilt spørsmål ved sikringa mot brann og tjuveri, men det vart streka under at dei vidare og meir langsiktige bevaringsoppgåvene baud på mange utfordringar.
Regjeringa har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 for 2004-2005 gjort greie for korleis departementet etter innspel frå Nasjonalmuseet for kunst arbeider vidare med ein plan om å få til ei fullgod magasinløysing for Nasjonalmuseet for kunst ved å byggja om industrieigedommar. Eit alternativ er ein tidlegare industrihall i Lodalen, den såkalla Kværnerhallen. Som prinsippløysing er dette spennande på mange måtar, ikkje minst fordi det kan gi Nasjonalmuseet ei samla løysing for magasin- og konserveringsfunksjonar alt i 2006.
Like fullt er det klart at det fyrst er ved realiseringa av eit nybygg for kunstmuseet i Tullinløkka-området at vi vil kunna løysa dei samla bevarings- og sikringsutfordringane som Nasjonalmuseet for kunst med sine eineståande samlingar står overfor.
I det nederlandske Delta-prosjektet som interpellanten viser til, var hovudinnsatsen innretta mot å betra oversynet over museumssamlingane ved auka bruk av IT-basert registrering og katalogisering. Straks prosjektet med Nasjonalmuseet for kunst vart starta opp i 2002, vart det sett i gang eit omfattande registrerings- og katalogiseringsprosjekt for dei fire museumseiningane som inngår i Nasjonalmuseet. Dette prosjektet er framleis ei prioritert oppgåve.
I mange år har det vore ein målretta strategi å utarbeida felles standardar og opplegg for katalogiseringsprogram i norske kulturhistoriske museum. Finansiert av ABM-utvikling har Norsk Folkemuseum ansvaret for ei felles datateneste, der ein i samarbeid med ei rekkje av dei største kulturhistoriske musea utviklar eit felles dataprogram. Dette programmet har vist seg å vera særs vellykka og er no kjøpt inn av Nordiska museet i Stockholm.
Magasin- eller lagringslokale for dei delane av samlingane som til kvar tid ikkje er utstilte, er eit viktig sikringstiltak for musea. Eg har alt nemnt planane for Nasjonalmuseet for kunst. Fleire institusjonar arbeider no med planar om felles magasinlokale og konserveringseiningar, for på den måten å samla profesjonelle krefter og arbeidsinnsats.
Av dei prosjekta som dette året har fått tilskott frå spelemidlar til kulturbygg, vil eg i denne samanhengen nemna Museumssenteret i Salhus, der det blir lagt til rette for konservering, magasin og andre fellesfunksjonar for musea i Hordaland. Vidare har Sunnmøre Museum fått midlar til å byggja eit nytt fellesmagasin for musea i denne regionen.
Det viktigaste vi no kan gjera for å styrkja både sikringstiltak og andre delar av det profesjonelle arbeidet i musea, er å fullføra den museumsreforma som vart introdusert i ABM-meldinga. Ho uttrykkjer ein strategi, der ein gradvis styrkjer driftsgrunnlaget for musea, når det gjeld både økonomiske ressursar og profesjonalisering. Samstundes vil vi under finansieringsordningane for kulturbygg kontinuerleg vurdera søknader om nye og betre lokale for museum.
I tillegg vil vi halda fram med og vidareutvikla dei meir spesifikke sikringstiltaka gjennom ABM-utvikling. I denne samanhengen viser eg til St.meld. nr. 48 for 2002-2003, Kulturpolitikk fram mot 2014, der det på side 181 er uttrykt følgjande:
Det kan g verta aktuelt å vurdera om noverande ordning med tilskot til sikringstiltak i regi av ABM-utvikling kan utvidast til også å gjelda etterslep innanfor dokumentasjon og bevaring meir generelt, til dømes med tanke på innreiing, forbetring av klima- og lystilhøve, handtering av skadedyr, elektronisk dokumentasjon og fotografering av gjenstandar.
Dette dreier seg om den samla storleiken på dei prosjekt- og tiltaksmidlane som ABM-utvikling forvaltar. Det er med andre ord eit budsjettspørsmål, som departementet må komma tilbake til i den samanhengen.
Sikringsarbeid i museum er for viktig til berre eller fyrst og fremst å satsa på tidsavgrensa, ekstraordinære tiltak. Det er det jamne, målretta arbeidet som gir best resultat, både i eit kort og eit langt tidsperspektiv.
Ågot Valle (SV) [12:27:35]:Jeg takker for et veldig interessant og fyldig svar. Jeg er enig i at vi må se på bibliotek- og arkivsektoren, men like viktig er det å se på de museene og kulturminnene som er ivaretatt av andre departementer, dvs. at vi får en helhetlig koordinering her.
Jeg er også enig i den betraktninga at det er det jamne og målretta arbeidet som gir best resultater både i et kort og et langt tidsperspektiv. Likevel er det fagfolk, som jeg hører på, og som jeg tror har stor kompetanse, som mener at det trengs friske midler dersom man skal få til den standardhevinga som sektoren åpenbart har behov for. Det trengs altså friske midler utover det man allerede er blitt forespeilt i ABM-meldinga, og at de kan øremerkes REVITA-tiltak, spesielt når det nesten er bråstopp på den museumsreformen som statsråden viste til, på grunn av budsjettsituasjonen. Jeg viser til at varehusene jo er vakkert innredet, så dette har noe med offentlig og privat økonomi å gjøre.
Statsråden viste til sitatet fra kulturmeldinga. Det gir meg et håp om at hun vil vurdere om det trengs ekstraordinære tiltak her. Jeg spør henne igjen om hun vil legge fram en helhetlig plan som kan forankres i Stortinget.
Så en utfordring. Kontroll- og konstitusjonskomiteen og en enstemmig kulturkomite har etterlyst en sterkere samordning av museumsfeltet, uavhengig av departemental tilknytning. Dette har altså veldig stor relevans til det vi diskuterer.
Kulturkomiteen viste til at Miljødepartementet har redusert tilskuddene for 2003/2004 til de ti prioriterte tekniske og industrielle kulturminnene, samtidig som Kulturdepartementet har satt i gang en omfattende museumsreform. Dette viser at man tenker helhetlig. Et eksempel: De som tar konservatorutdanning i Norge - dette har altså noe med kompetanse å gjøre - har vansker med å finne seg praksisplasser under utdanninga eller jobb etter utdanninga. Dette krever samordning mellom Utdanningsdepartementet og Kulturdepartementet. Jeg vil spørre statsråden: Vil hun nå ta på seg ansvaret for å koordinere en helhetlig museumspolitikk her i landet? Feltet skriker etter det, også ut fra bevaring og sikring av samlingene. Stortinget har etterspurt dette flere ganger.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:30:58]:For fyrst å ta det at fagfolk seier at dei treng friske pengar for å lyfta fram sektoren sin: Vis meg ei gruppe fagfolk som ikkje treng friske pengar! Det er vel noko som vi høyrer overalt når vi diskuterer ulike problemstillingar, om det er kultur, eller om det er noko anna, at ein treng friske pengar.
Når det gjeld ABM-feltet, har vi jo lovd ein opptrappingsplan. Som eg sa i innlegget mitt, har vi altså komme cirka halvvegs i den opptrappingsplanen. Det betyr at vi har like mykje igjen når det gjeld å sørgja for at dei problemstillingane som interpellanten tek opp, skal ble tekne i vare i Museums-Noreg.
Så spør interpellanten om vi eventuelt kan komma tilbake til Stortinget med ein plan. Då er spørsmålet mitt: Skal tru om det er det vi treng? Behandla vi ikkje for veldig kort tid sidan ei ABM-melding? Det er ikkje så veldig lenge sidan. Då var ein klar over problemstillingane, og ein diskuterte dei i Stortinget. Seinare har vi g diskutert ei stortingsmelding som går på kulturpolitikken. I denne saka trengst det ikkje fleire dokument til Stortinget, men at vi må halda trykket i forhold til løyvingane når det gjeld gjennomføring av ABM-meldinga, er heilt klart. Det skal eg gjera så godt eg kan, i åra som kjem.
Så spør interpellanten g om vi kan sjå litt på ansvarsfordelinga mellom dei ulike departementa når det gjeld dei ulike musea. Der er haldninga mi at eg nok ynskjer at det framleis skal vera ein del fagdepartement som skal ha ansvaret for musea, men eg kan godt vera med og trykkja på for at dei skal halda oppe løyvingstilskottet til dei ulike musea som dei har ansvaret for. Men eg trur ikkje det blir lettare å få dette til ved å samordna alt i eitt departement. Dette skal eg sjølvsagt vurdera litt grundigare enn det eg har gjort så langt. Førebels er iallfall konklusjonen min at det beste er å halda ansvaret i dei departementa som i dag har ansvaret. Men at Kulturdepartementet har eit overordna ansvar, i tillegg til at andre departement har sektoransvar for dei ulike musea, det er klart. Det ansvaret må eg sjølvsagt ta på alvor.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at observasjonen at det er få som viser interesse for penger som ikke er friske, helt åpenbart er riktig.
Eirin Faldet (A) [12:34:05]: Jeg vil først gi interpellanten ros for å ta opp dette temaet. Det er helt riktig som interpellanten Ågot Valle skriver i interpellasjonen: Tyveriene har med rette sjokkert mange, men spørsmålet kan ikke snevres inn til bare å gjelde tyveri. Tyveriet viser kanskje med all tydelighet at vi er vel naive. Vi er en ung nasjon, og de kunstskattene vi har, har vi trodd at vi alle har eid. Derfor har det vært et felles ansvar å passe på dem.
Etter en veldig grundig og fyldig redegjørelse fra kulturministerens side er det ikke så mye å føye til. Jeg tror at dette tyveriet, som jo er bakgrunnen for interpellasjonen, satte en støkk i oss alle. Vi ønsker å ta vare på kunstskattene våre. Jeg er også helt enig i at det er det jevne, målrettede arbeidet som gir gevinst. Jeg tror at jeg kort og godt sier at dette tyveriet kanskje har åpnet øynene våre, og at de som nå har ansvaret rundt omkring på museene, må være flinkere til å varsle at det her trengs både et jevnt og et målrettet arbeid. Men for ettertiden må vi alle også kanskje ta et felles ansvar for å sørge for at det er bevilgninger, slik at kunstskattene våre kan forbli felleseie. Nå er det bare å håpe at Munch-maleriene ikke er skadet. Jeg regner med at dette tyveriet vil bli oppklart på sikt.
Jeg støtter fullt ut statsrådens forslag til bedringer. Jeg har også den tro at vi fra Stortingets side i fellesskap vil ha et årvåkent øye med akkurat sikring av nasjonale skatter, og at vi i framtiden kanskje bør være flinkere når vi hører at det ropes et varsku, først og fremst fra dem som arbeider med dette. Det er jo den veien også statsråden må få opplysninger.
Jeg vil på dette tidspunkt bare slutte meg til det statsråden har sagt, og har tro på at vi kan bedre sikringsmulighetene i framtiden.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:37:28]: Det er et viktig spørsmål som interpellanten tar opp, og jeg slutter meg helt til de vurderingene representanten gjør av betydningen av å ta vare på våre kunst- og kultursamlinger. Jeg vil også takke statsråden for et fyldig og godt svar, som viser at mye er gjort, og at det er mye som skal gjøres på dette området også i tiden framover.
Det er to viktige spørsmål interpellanten tar opp her. Det ene går på sikring mot tyveri av kunstgjenstander, og det andre går på bevaring, sikring og konservering av våre samlinger. Som flere har vært inne på, ble vi alle opprørt og sjokkert over Munch-tyveriene i fjor høst, og spørsmålet om sikring av våre viktige nasjonale kunstskatter ble svært aktualisert. Som et ekstraordinært sikringstiltak bevilget da også Regjeringen 5 mill. kr for å sikre utvalgte kunstverk av spesielt høy verdi eller høy symbolverdi.
Det vil være umulig å sikre seg 100 pst. også mot denne type kriminalitet. Det har i de siste årene vært et betydelig fokus på sikring mot både brann og tyveri gjennom etableringen av ABM-utvikling og deres forvaltning av de statlige tilskuddsordninger nettopp for sikringstiltak. Det er svært positivt at det har vært en opptrapping både av bruken av penger og også av selve prioriteringen av viktige sikringstiltak ved museene.
Det er slik at det er en hårfin balanse mellom sikkerhet og gode kunstopplevelser. Det er på den ene siden viktig at en ikke fratar publikum opplevelsen av kunsten, samtidig som en selvfølgelig må sikre at kunstverket ikke enkelt kan fjernes. Dette er problemstillinger som ABM-utvikling og de enkelte museumsenhetene samarbeider godt om, og vi vet at det utveksles mye god kunnskap.
Det andre spørsmålet går på det mer langsiktige og meget viktige arbeidet med å bevare og konservere våre nasjonale kunst- og kultursamlinger. Også her har museumsreformen spilt en viktig rolle. Dette er også spørsmål vi var opptatt av da vi behandlet kulturmeldingen i fjor. Sterke og solide museumsenheter sikrer også muligheten for å kunne drive godt bevaringsarbeid. Det er viktig at dette arbeidet fortsatt intensiveres og følges opp. Derfor er det gledelig at statsråden i sitt svar peker på at det kan være aktuelt å vurdere om ABM-ordningen med tilskudd til sikringstiltak skal utvides til også å gjelde etterslep innenfor dokumentasjon og bevaring generelt.
Dette er spørsmål som både Stortinget og Regjeringen er opptatt av, som vi tar svært alvorlig, og som jeg er sikker på at vi vil komme tilbake til også senere.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:40:28]: I likhet med representanten Faldet vil jeg rose representanten Valle for å ha tatt opp denne interpellasjonen.
Sikring og bevaring av våre kunst- og kulturskatter er et viktig tema, som Stortinget bør være opptatt av. Vi ble alle sjokkert da to kjente Munch-malerier ble stjålet. Når man kan gå rett inn i et museum og bokstavelig talt ta en nasjonalskatt ned fra veggen og gå ut gjennom døren med den, er det noe som er riv ruskende galt. Da er det noen som ikke har gjort jobben sin. Hvis jeg hadde vært museumsdirektør og noe slikt hadde i skjedd i min virksomhet, hadde jeg skammet meg. Jeg hadde også vurdert min stilling. Ingen i en ansvarlig posisjon burde bli sittende når en slik skandale skjer i deres virksomhet.
Det har også fremkommet påstander i media om at man faktisk hadde fått penger til sikringsarbeid, men ikke brukt disse. Jeg har ikke fått verifisert den påstanden, men i så fall blir jo saken dobbelt ille. Når slike nasjonalskatter forsvinner, er det noe som ikke skal skje, det bør ikke skje, og det må ikke skje.
Hvis vi løfter blikket litt fra Munch-saken, handler dette mer generelt om sikring. Det handler bl.a. om økonomi og teknologi. Når det gjelder teknologi for sikringstiltak, har man det rundt i verden. Da er det økonomien tilbake. Fremskrittspartiet fremmet for en tid siden et Dokument nr. 8-forslag om fokus på økte muligheter for utleieordninger og andre muligheter for å bedre økonomien i museene. Dette fikk en bred tilslutning her i Stortinget. Vi tror at vi må satse mer aktivt på utleie. Kanskje bør også institusjonene bli flinkere til å trekke til seg publikum og sponsormidler for å øke sine inntekter, og kanskje selge noen av de mindre viktige verkene man har. Det ville kunne gi økonomi til bedre sikring av de virkelige nasjonalskattene som vi har. Dette er et viktig ansvar, som hviler på oss i ansvarlige posisjoner, når det gjelder å ta vare på vår felles kulturarv.
Ola T. Lånke (KrF) [12:43:07]: Jeg er enig i at det er et svært viktig tema som tas opp i denne interpellasjonen, og som oftere burde vært gjenstand for både spørsmål og debatt også når det ikke nødvendigvis er en konkret foranledning som f.eks. tyveriet ved Munch-Museet og Riksrevisjonens påpekninger.
Jeg har lyst til å understreke at sikring og ivaretakelse kanskje er den viktigste delen av hele museumspolitikken. Det er det det handler om. Jeg tror at dette må ses i et helhetlig perspektiv. Derfor er det riktig, som interpellanten gjør, å etterlyse en helhetlig strategi. Jeg synes også at statsråden har svart veldig grundig på denne etterlysningen fra interpellanten, og hun belyste også med eksempler bl.a. hvordan man nå planlegger en slik strategi ved Nasjonalmuseet for kunst. Dette er jo målet for hele ABM-politikken.
Derfor er det med litt undring jeg lytter til interpellanten når hun etterlyser friske midler og en REVITA-plan igjen. Den REVITA-planen som ble utformet på slutten av 1990-tallet, og som delvis ble iverksatt, gikk inn nettopp i den nye ABM-reformen, som jo er en helhetlig strategi for ivaretakelse på hele ABM-området. Derfor stiller jeg meg litt spørrende til hvorfor man nå ønsker å ta ut igjen sikringstiltakene. Vi har jo opprettet et eget statlig organ, ABM-utvikling, som har hele dette ansvaret, og ikke bare ran, men ikke minst all form for konservering, beskyttelse mot skadedyr, mot brann - kanskje en av de aller viktigste farene - er en viktig del av det de arbeider med. Og så skal man da få en ny plan på siden av denne, løsrevet fra ABM-reformen. Er dette et forsøk på en omkamp i forhold til ABM-reformen?
Jeg merket meg at statsråden sa at vi var om lag halvvegs når det gjaldt å oppfylle ABM-reformen. Jeg er glad for at det ble sagt. Det betyr at tidsplanen er litt forskjøvet, men at man fortsatt har som mål å oppfylle den planen som lå i ABM-meldingen, som jo etterfulgte REVITA-planen. Så jeg vil bare understreke at det er det perspektivet vi må ha, og det er et helhetlig perspektiv som går ut på at ABM-reformen skal fullføres.
Eli Sollied Øveraas (Sp) [12:46:29]:Det er eit viktig tema som har vorte teke opp av representanten Valle, og statsråden har gitt ei veldig grundig og etter mi meining god utgreiing rundt interpellanten sine problemstillingar.
Tjuveria ved Munch-Museet av det som vi reknar som norsk kulturarv, opprørte både politikarar og folk flest, og vi er gjennom Riksrevisjonen sin rapport gjorde kjende med at det er stor svikt både når det gjeld sikring og bevaring av samlingane våre ved dei fem statlege musea. Men både då vi behandla kulturmeldinga, og i samband med behandlinga av kulturbudsjettet, fekk vi inn signal frå heile landet om at det var behov for fleire midlar innanfor ABM. Det er fleire her no som har nemnt at Sunnmøre Museum har fått midlar til magasinbygging. Det er bra, men det er mange som ventar.
Statsråden sa i utgreiinga si at vi må få til ei varig styrking av musea. Det er eg heilt samd i. Den varsla opptrappinga har vore nemnt av fleire her no. Det var vel i si tid sagt at vi skulle ha 40 mill. kr pr. år over ein femårsperiode. Vi har no fått gjennomført 50 pst av det. Det vil seie at av det som Stortinget eingong lova, står det att å løyve 100 mill. kr. Derfor kan ein stille spørsmålet om det ikkje går for seint, om det ikkje trengst eit lyft her, slik at vi kjem opp på det nivået som Stortinget i si tid føresette.
Statsråden var inne på at det var fleire planar, og det skulle skje ei opptrapping. Det er tankar som Senterpartiet fullt ut støttar. Ein må alltid avvege mellom tilgjenge og tryggleik. Statsråden viser i innlegget sitt til at tryggleiken også opptek ho og departementet, og det er bra.
Så sa statsråden at vi må ikkje ha tidsavgrensa tiltak, men jamne, heilskaplege, målretta tiltak, og det støttar eg også fullt ut. Då vi i si tid behandla ABM-meldinga, skulle ho vere heilskapleg, og eg støttar siste talar, representanten Lånke, som seier at vi må halde fram med det som vi ein gong begynte på. Så min konklusjon er at det er mykje som kan tyde på at vi i fellesskap må ta eit ansvar, skal vi komme i mål med ABM-utvikling.
Ågot Valle (SV) [12:49:48]:Jeg er veldig enig i mye av det Eli Sollied Øveraas sa nå. Dette er altså ikke et forsøk på omkamp, vil jeg si til representanten Ola T. Lånke. Men gjennom Riksrevisjonens rapport og de tilstandsrapportene som er utarbeidet, har vi fått fornyet kunnskap om hvordan det står til på feltet. Derfor er signalene at det trengs mye mer midler enn det Stortinget forespeilet feltet da vi behandlet ABM-meldinga. Jeg oppfatter det slik at statsråden i sitt svar åpner for at så kan skje, ved å sitere fra kulturmeldinga.
Det var ikke bare Munch-tyveriet som gjorde at jeg reiste denne interpellasjonen, men like mye at Riksrevisjonens rapport viste at det står dårlig til, spesielt på universitetsmuseene. Derfor er det et viktig budskap fra denne debatten og fra meg at universitetsmuseene må inn i det nettverksarbeidet som foregår, og en må understreke behovet for at dette må gå inn i et helhetlig, koordinert arbeid.
Så sier Eirin Faldet at vi må høre på dem som arbeider innen feltet. Ja, og flere og flere av dem får mer kompetanse - de trenger mye etterutdanning og påfyll - og nettopp derfor er det viktig å høre etter hva bl.a. Museumsforbundet formidler: Det trengs nå en REVITA-plan - la det gå inn i ABM-utvikling, det kan godt være - for å ta igjen etterslepet. Til dette trengs det jo mye midler, så derfor håper jeg virkelig at vi kan få i stand det kulturløftet kulturkameratene har forpliktet seg til å få i stand.
Så er jeg veldig glad for de signalene som kom fra statsråden om at hun ser at det er noen som må ta på seg et overordnet ansvar. Jeg er enig i at fagdepartementene fremdeles skal ha ansvar for sine felt, altså iallfall ha ansvar for museer, men noen er nødt til å ta på seg arbeidet med å koordinere det som foregår på museumsfeltet. Det er like viktig som å se at det etter hvert trengs koordinering på arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet, altså det interdepartementale arbeidet det er å ha ansvaret der. Jeg er veldig glad for at statsråden gav de signalene som hun gjorde, i svaret sitt, og jeg ser med forventning fram til at hun også vurderer midler for ekstra tiltak.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland [12:53:14]:Eg er glad for dei innspela som er komne frå representantane. Det viser seg at dette er eit område vi ikkje er så veldig ueinige om. Vi er tvert imot einige. Og når det gjeld midlar, er det noko som vi sjølvsagt vil komma tilbake til i dei årlege budsjettrundane.
Vi er, som eg sa, komne halvvegs i opptrappingsplanen, og for meg blir det nok viktig å gjennomføra ABM-meldinga og den planen før vi seier at vi har meir midlar å gi utover det. Men det er vel g alltid slik at når vi har avslutta ein plan og vi ser at her er ikkje alt slik som vi ynskjer det, så må vi sjå vidare utover det.
Eg vil understreka at vi som sagt har ei varsla økonomisk opptrapping, men styrkinga er ikkje øyremerkt tryggings- og bevaringstiltak, så det er opp til musea sjølve å prioritera tryggings- og bevaringstiltak ut frå dei midlane dei får.
Så veit eg g at det ikkje er alle som er like fornøgde med det dei har fått for 2005, og det er alle som sit her i salen, klar over.
Det er eit viktig signal for Regjeringa å komma med i dag at sjølv om vi ikkje er komne så langt som vi burde i forhold til skjema, er det ikkje fyrste gongen det skjer når det gjeld opptrappingsplanar som Stortinget har vedteke. Det er ganske vanleg at vi må bruka nokre få år meir enn det vi i utgangspunktet ynskte, for å komma i mål. Så får vi når vi har komme i mål, vurdera om vi må halda fram med dei same tilskottsordningane eller liknande tilskottsordningar fordi vi ikkje har komme langt nok i forhold til dei utfordringane som dei ulike musea og institusjonane har.
Eg vil nytta anledninga til å takka representantane og Stortinget for gode innlegg. Det er ein tryggleik for meg at vi er på rett spor, at vi er einige om at det vi gjer, er viktig, og det vil vi halda fram med å gjera.
Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten over.
Kari Lise Holmberg overtok her presidentplassen.