Heidi Sørensen (SV) [10:03:28]: Sikkerheten i norsk luftfart har vært god. Det har vært lett å overbevise folk om at det er trygt å fly i Norge. Men skal det fortsatt være trygt å fly i Norge, kreves det økt innsats og handlekraft fra norske myndigheter. Sikkerheten i luften er avhengig av at alle aktørene innen luftfarten fungerer godt og har en god sikkerhetskultur. Skal det være trygt å fly, kreves det at både flyselskapene, som er de som tross alt flyr passasjerene og er gode på sikkerhet, og Avinor, som driver flyplassene og kontrolltårnene, og som styrer luftrommet, gjør en god jobb. Og så kreves det at vi har et luftfartstilsyn som er i stand til å passe på at alle andre gjør jobben sin.

Det spesielle med den situasjonen norsk luftfart er inne i nå, er at det skjer store omstillinger både hos flyselskapene, i Avinor og i Luftfartstilsynet. Det er summen av alt som skjer i de forskjellige deler av luftfarten, som gjør at vi ønsker å ha denne runden i Stortinget om sikkerheten i luften.

Men la meg få presisere én ting: Vi ønsker ikke å gjøre folk redde for å fly. Vårt ønske er at vi framover også skal kunne si til norske reisende at det er trygt å fly i Norge. Men da må vi ta de varsellampene som blinker, på alvor.

I juni tok representanten Ausdal Starrfelt fra Arbeiderpartiet opp situasjonen i luftfarten i et skriftlig spørsmål til samferdselsministeren. I sitt svar skriver statsråden:

Eg deler oppfatninga di om at den sivile luftfarten i Noreg er inne i ein fase med store endringar og utfordringar. Dei store flyselskapa gjennomfører tiltak for å få billegare drift. Dessutan blir det skipa fleire nye selskap. Konkurransen blir hardare og prisen er ein vesentleg konkurransefaktor i denne samanheng. Under slike tilhøve er det særs viktig at Luftfartstilsynet kan utføre sine kontroll- og tilsynsoppgåver på ein fullt ut forsvarleg og effektiv måte.

Høsten 2004 ble det også klart at omstillingsprosessen i Avinor er svært vanskelig, og at det ikke er kommunikasjon mellom ledelse og tillitsvalgte. Flygelederne uttrykker offentlig at de er bekymret for flysikkerheten i Norge på grunn av omstillingen. Omstillingsprosessen i Avinor heter Take-off-05 , og etter flere runder, der også flytrafikken ble rammet, er det nå tatt time out i denne omstillingsprosessen. Fra vår side vil vi understreke at forholdet mellom ledelse og ansatte i en sikkerhetsorganisasjon er viktig for organisasjonens evne til å utføre den jobben de skal gjøre. Flysikkerheten i Norge er derfor avhengig av den kompetansen som befinner seg inne i hodene på dem som er ansatt. Denne forståelsen var det ikke alltid like lett å se at ledelsen i Avinor delte.

I høst hadde vi også en skrekkopplevelse som etter en heltedåd ikke fikk et tragisk utfall. En mann gikk amok med øks og forsøkte å styrte et Kato Air-fly. Sikkerhetsrutinene på kortbanenettet kom i fokus, og den vedtatte gjennomføringen av sikkerhetskontroller av alle som skal om bord i fly også på kortbanenettet, ble forsert. Opplevelsen viste med all grufull tydelighet hvor sårbare vi er.

På bakgrunn av den turbulensen vi opplevde i luftfarten, gav samferdselsministeren et spesialoppdrag til Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane. Oppdraget gikk ut på å gå igjennom hele situasjonen i norsk luftfart med tanke på sikkerhet, og å avlegge en rapport for Regjeringen før sommeren 2005.

Med utfordringene i luftfarten ble også oppmerksomheten rettet mot tilstanden i Luftfartstilsynet. Allerede i sitt svar til representanten Ausdal Starrfelt i juni 2004 skriver samferdselsministeren følgende om situasjonen i Luftfartstilsynet:

I den daglege drifta er konsekvensane at det blir gjennomført færre inspeksjonar i flyselskapa, i verkstadene o.a. Samstundes er det registrert at talet på avvik aukar i dei inspeksjonane som er gjennomførte.

I løpet av høsten ble det også klart at et relativt stort antall ansatte i Luftfartstilsynet hadde sagt opp sine stillinger. De gjenværende ansatte måtte drive opplæring av dem som var nyansatte, samtidig som de måtte dekke funksjonene til dem som hadde sluttet, og ellers utføre sin vanlige jobb.

Sist uke valgte Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane å legge fram en delrapport som omhandlet Luftfartstilsynet, fordi Luftfartstilsynet har en overordnet rolle som myndighetenes kontrollorgan for Luftfarts-Norge. Den valgte å gjøre det på grunn av den uro og den usikkerhet som har oppstått i kjølvannet av Stortingets vedtak om flytting av tilsynet til Bodø. Jeg vil gå igjennom noen av de punktene som Havarikommisjonen trekker fram. Men la meg først få si: Forholdene Havarikommisjonen peker på, er veldig alvorlige. Vi kan ikke leve med et tilsyn hvor viktige deler av virksomheten ligger nede.

Om den rekrutteringsprosess som er gjennomført i tilsynet, skriver Havarikommisjonen at den studie som ble gjort av Arbeids- og administrasjonsdepartementet under Victor D. Norman, ikke i tilstrekkelig grad tok høyde for de kompetansekrav som må stilles ved rekruttering av sentrale luftfartsfaglige stillinger i Luftfartstilsynet.

Havarikommisjonen understreker også at tilsynet er underlagt et til dels rigid internasjonalt regelverk og blir kontrollert opp mot det. Den påpeker også at hvis Luftfartstilsynet av ulike grunner ikke makter å leve opp til de internasjonale kravene, kan Luftfartstilsynet risikere å bli underkjent, med tap av anseelse og internasjonale sanksjoner eller restriksjoner som mulige konsekvenser. Dette er ingen ønsket situasjon for norsk luftfart.

Havarikommisjonen peker så på tre områder i Luftfartstilsynet som ikke fungerer tilfredsstillende. Det er den seksjonen som handler om luftdyktighet, inklusive typeaksept, og som godkjenner nye flytyper og vesentlige reparasjoner og modifikasjoner av fly. Så er det helikoptervirksomheten offshore, som har mistet sentrale fagpersoner. Havarikommisjonen trekker fram at bl.a. en rekke av sikkerhetstilrådingene som ble gitt etter den alvorlige Norne-ulykken i 1997, fortsatt er til behandling, dvs. at tiltak som kan bidra til bedret sikkerhet, ennå ikke er iverksatt. Og med de stormer og orkaner vi har opplevd de siste ukene, kan det vel tenkes at det å fly helikopter til Nordsjøen er en virksomhet vi ønsker å ha godt tilsyn med. Den tredje delen som ikke fungerer tilfredsstillende, er det som handler om risikobasert tilsyn. Havarikommisjonen sier at Luftfartstilsynet pr. i dag ikke har den nødvendige fagkompetansen til å kunne utføre dette arbeidet. Det er alvorlig. Det er kanskje på sikt det mest alvorlige, for det går også ut over hvilke krav man skal kunne stille videre.

Havarikommisjonen sier så at det er svært viktig i denne tiden med økt konkurranse og stram økonomi at vi har et tilsyn som fungerer, fordi de omstillingsprosessene som handler om rasjonalisering, nedbemanning, fusjoner, organisasjonsendringer og oppsplitting av ansvarsforhold, er potensielt risikoskapende, og derfor er det spesielt viktig å ha fokus på det.

Havarikommisjonen peker også på at internasjonale studier viser at i etterkant av store omstillingsprosesser har man f.eks. i USA og Sveits sett en opphoping av alvorlige hendelser og ulykker. Det er grunn til å tenke at vi snart kan komme inn i en slik fase, og at det derfor er grunn til å være ekstra oppmerksom.

Havarikommisjonen konkluderer med at det må utarbeides en handlingsplan - og at dette må gjøres av Samferdselsdepartementet i samråd med Luftfartstilsynet - for hvordan man så raskt som mulig kan bringe Luftfartstilsynet opp på et nivå der det fungerer tilfredsstillende.

La meg til slutt si én ting: Jeg har registrert at noen har tolket oss dit hen at når vi sier at sikkerheten er viktigst, betyr det at vi ønsker en omkamp om det vedtaket Stortinget har fattet om flytting til Bodø. Det er ikke riktig. Stortingets vedtak står fast, og det er Regjeringens ansvar å gjennomføre det vedtaket. Hvilke tiltak vil statsråden da sette i verk for å sikre kompetanse i luftsikkerheten i norsk luftfart og sørge for at tilsynet fungerer tilfredsstillende?

Statsråd Torild Skogsholm [10:14:01]: I Norge spiller flyet en svært viktig rolle, både for privatpersoner og for næringslivet. Distriktene er avhengige av en godt fungerende flytrafikk. Jeg legger derfor stor vekt på at myndighetene, flyselskap og Avinor skal bidra til effektive og ikke minst sikre flyreiser. Omstillingene i luftfarten har dette som utgangspunkt.

Representanten Heidi Sørensen peker på mange sikkerhetsutfordringer innenfor luftfarten som jeg er svært opptatt av, og jeg har lyst til å gi honnør til representanten Sørensen fordi hun har stilt denne interpellasjonen. Jeg vil innledningsvis forsikre om at det for Regjeringen er av avgjørende betydning at de ulike omstillingene vi nå ser innenfor norsk luftfart, ikke skal svekke flysikkerheten. Målet for Regjeringen er stadig å bedre sikkerheten.

Det er mye debatt om luftfart og sikkerhet for tiden. Det er bra. Jeg er imidlertid opptatt av at flysikkerheten ikke skal brukes som argument mot enhver form for omstilling. Det er naturlig at de som rammes av omstilling og tap av arbeidsplasser, reagerer, men vi må være varsomme med å bruke sikkerhet som argument mot omstilling som av mange grunner kan være helt nødvendig.

Det pågår svært store omstillinger, også internasjonalt, både på infrastruktursiden og blant flyselskapene. Denne omstillingen har både økt effektivitet og styrket sikkerhet som mål. Omstillingene ledsages av et betydelig utviklingsarbeid på regelverkssiden. Både nasjonalt og internasjonalt stilles det videre stadig større krav til flysikkerheten, både på det området som vi kaller safety , og på security . Teknisk Ukeblad viste f.eks. nylig på sin hjemmeside til at flysikkerheten på det globale plan var svært bra i 2004 sammenlignet med tidligere år.

Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at en eventuell sikkerhetsmessig negativ effekt av omstillingene i luftfarten ikke uten videre kan måles ved et øyeblikksbilde. Antallet ulykker og hendelser innenfor luftfarten er svært lavt. Vi må derfor se på utviklingen over et langt tidsrom. Og da er det viktig at vi arbeider for å unngå å se en negativ utvikling.

Så til den pågående omstillingen i Avinor. Avinors styre har vedtatt et omfattende omstillingsprogram som har som mål å redusere kostnadene med 400 mill. kr pr. år fra og med 2006. Dette er nødvendig for at selskapet skal være i stand til å møte framtidige utfordringer, og for å kunne tilby flyselskapene rimelige tjenester. Kostnadene har gått ned, noe som har bidratt til at Samferdselsdepartementet kan senke luftfartsavgiftene med nær 1 pst. fra 1. januar 2005. De reisende i dette landet får da nytten av rimelige og sikre lufthavntjenester.

Det er fra Avinors side lagt til grunn at omstillingstiltakene skal innebære at sikkerhetsnivået i norsk luftfart minst skal opprettholdes. Også fra Regjeringens side er det en absolutt forutsetning at sikkerhetsnivået skal opprettholdes eller bli bedre.

Regjeringen redegjorde nærmere for omstillingen i St.meld. nr. 36 for 2003-2004, Om virksomheten til Avinor AS, samt i budsjettproposisjonen for 2005. Som det framgår der, har jeg ikke funnet grunnlag for å gripe inn i prosessen, men jeg følger nøye utviklingen, og særlig eventuelle konsekvenser for flysikkerheten. I denne situasjonen, med den utviklingen som foregår både når det gjelder aktører i dette markedet og i forhold til flyplasser, er det spesielt viktig at vi har et tilsyn som kan følge med.

Så litt om Luftfartstilsynet. Tilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med at aktørene følger regelverk og bestemmelser på sikkerhetsområdet. Det er med andre ord den enkelte aktør, som Avinor og flyselskapene, som har ansvaret for sikkerheten.

Luftfartstilsynet skal flytte til Bodø. Jeg tar det for gitt at Stortingets vedtak om dette ligger fast. Jeg legger derfor til grunn at ledelsen skal være etablert i Bodø innen 1. januar 2007. Informasjon fra Luftfartstilsynet viser at det vil være vanskelig å ha et fullt operativt tilsyn på plass i Bodø fra denne datoen. For meg er det en overordnet målsetting at flysikkerheten skal opprettholdes under flytteprosessen, og at tilsynsfunksjonene skal svekkes minst mulig i flytteperioden. Jeg vil derfor vurdere å åpne for at enkelte funksjoner i Luftfartstilsynet kan beholdes midlertidig i Oslo utover 1. januar 2007. Jeg tar sikte på å komme tilbake til Stortinget med resultatet av disse vurderingene i vårsesjonen 2005. Som et strakstiltak har jeg tidligere funnet det formålstjenlig å åpne for at et mindre antall medarbeidere i tilsynet kan gis tilbud om arbeidssted i Oslo utover den opprinnelige flyttedatoen.

Jeg vil imidlertid vise til at til tross for utfordringene knyttet til bemanningen arbeider det pr. i dag så mange som ca. 130 høyt kvalifiserte personer i tilsynet samt om lag 20 personer som er tilsatt, og som er under opplæring, på kontoret i Bodø. Det vil være tilsynsledelsens ansvar å påse at disse betydelige ressursene utnyttes best mulig med sikte på opprettholdelse av tilsynsoppgavene.

Som det vises til i interpellasjonen, har jeg gitt Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane i oppdrag å foreta en vurdering av hvordan flysikkerheten ivaretas i den omstillingsfasen som både luftfartsnæringen og luftfartsmyndighetene nå er inne i. Havarikommisjonen skal overlevere sine vurderinger til departementet innen 1. juni 2005. Kommisjonen skal ved behov rapportere til Samferdselsdepartementet undervegs i arbeidet.

Kommisjonen har utarbeidet en delrapport om utfordringene knyttet til Luftfartstilsynet. Etter Havarikommisjonens vurdering fungerer ikke tilsynet pr. i dag fullt ut tilfredsstillende. Havarikommisjonen ber derfor om at Samferdselsdepartementet i samråd med Luftfartstilsynet utarbeider en konkret handlingsplan for å sikre kompetansen på noen sentrale områder, som f.eks. helikoptervirksomheten offshore, luftdyktighet og risikobasert tilsyn.

Havarikommisjonens vurderinger er i tråd med de vurderingene også departementet har gjort seg, og departementet tok kontakt med Luftfartstilsynet om disse problemstillingene før vi fikk rapporten fra Havarikommisjonen. Kommisjonens rapport vil bli fulgt opp ytterligere. Både ulike organisatoriske løsninger og persontiltak vil bli vurdert. Jeg vil i meldingen som vi legger fram for Stortinget om kort tid, presisere nærmere hvordan en slik plan skal se ut.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at jeg er svært opptatt av at den samlede flysikkerheten skal ivaretas i en omstillingstid. Jeg ser på Havarikommisjonen så vel som på Avinor og Luftfartstilsynet som viktige bidragsytere i dette arbeidet.

Heidi Sørensen (SV) [10:23:34]: Jeg takker statsråden for svaret. Jeg vil fortsette litt der statsråden slapp, om Havarikommisjonens anbefalinger.

La meg først understreke at jeg er enig i at sikkerhet ikke kan brukes som argument mot enhver omstilling. Men jeg oppfatter det heller ikke slik at det er Havarikommisjonens ærend når de er bekymret for tilstanden vi nå befinner oss i.

Havarikommisjonen sier i sine anbefalinger at under normale omstendigheter ville det vært den berørte tilsynsmyndighetens eget ansvar å gjennomføre en slik handlingsplan, men i dette tilfellet finner Havarikommisjonen at

Samferdselsdepartementet i samråd med Luftfartstilsynet påtar seg dette ansvaret. Dette fordi politisk involvering har vært og er en sentral del av problemstillingen og derfor representerer mulige, og etter HSLBs oppfatning, nødvendige virkemidler i en slik handlingsplan .

La meg så si at vi har tidligere også sagt at de konkrete tiltak som statsråden her refererer til, er tiltak vi kan stille oss bak. Det gjelder de tiltak som er knyttet til at noen funksjoner midlertidig blir i Oslo. Det vi ikke kan akseptere, er den situasjonen som er i Luftfartstilsynet pr. dato, beskrevet i Havarikommisjonens rapport.

Jeg har bare ett ærend til slutt, og det er å si at vi ser fram til å få den nevnte handlingsplanen framlagt for Stortinget så raskt som mulig. Det som har skjedd etter at direktøren for Luftfartstilsynet sendte brev til statsråden i desember, er at folk som først har takket ja til stillinger i Bodø, i ettertid så har sagt dem opp på grunn av den usikkerheten som er. Det er meget uheldig. Det er viktig at vi får handlingsplanen på plass så raskt som overhodet mulig, slik at arbeidet kan settes i gang for fullt. Vi har tidligere sagt at vi ønsker den innen utgangen av januar. Når statsråden sier så raskt som mulig, vil jeg gjerne stille spørsmål om det er en slik tidshorisont hun ser for seg.

Statsråd Torild Skogsholm [10:26:38]: Vi snakker om at sikkerheten kan bli brukt som argument mot omstillingsprosesser, men det var ikke det som var temaet i Havarikommisjonens rapport til oss. Det gikk på de konkrete utfordringene vi har i Luftfartstilsynet i dag.

Vi har sett det som nødvendig å be om innspill fra en kvalifisert ekstern instans som skal foreta vurderinger av denne situasjonen. Én ting er at mange aktører står i en omstilling, men vi har også tilsynet som skal føre tilsyn med dette, som står i en omstilling.

Som jeg sa i mitt innlegg, er de vurderingene som Havarikommisjonen kom med, i tråd med de vurderingene som departementet allerede hadde gjort seg. Vi ser at vi ikke kan ha det slik at vi mangler viktige funksjoner. De må på plass. Det er det vi har jobbet ut fra. Derfor har vi åpnet for at om vi ikke får disse på plass i Bodø nå, må vi gi rom for at de kan få være i Oslo. Det det handler om her, er å ta tilsyn med sikkerhet på alvor. Da vil jeg også understreke at det er et tilsyn med sikkerheten. Dette fratar på ingen måte aktørene, det være seg lufthavnen eller selskapene, det ansvaret de har for sikkerheten. Det tror jeg alle aktørene er innforstått med. Men vi trenger noen som kan se alle aktørene i kortene. Det er det som er tilsynets funksjon.

Nå er vi i den situasjon, etter to utlysningsrunder, at vi har altfor få på plass i Bodø i forhold til det vi skulle ha hatt etter den tidsplanen som har vært utarbeidet. Og da har jeg lyst til å understreke at jeg ikke vet om noe annet tilsyn av dem som skal flytte, som har jobbet så målrettet ut fra klare milepæler underveis, fordi vi har sett at for å få en vellykket flytting her, må vi ha en ordentlig plan for det.

Slik utviklingen har gått nå, er vi ikke på plass. Derfor har vi grepet fatt i strakstiltak, for vi har sett det som nødvendig. Jeg kommer tilbake til Stortinget så snart jeg kan. Jeg kan ikke love en dato her og nå, men jeg lover at vi har et meget høyt tempo på dette. Men vi ønsker også en god kvalitet på det vi kommer med.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:29:40]:Eg er glad for interpellasjonen og stiller meg bak det representanten Sørensen sa i sitt innlegg. På tre minutt vil eg i all hovudsak konsentrera meg om Luftfartstilsynet og vera så framtidsretta som mogleg.

Eg er glad for at statsråden no er offensiv i forhold til problemstillingane, kanskje med unntak av situasjonen i Avinor AS. Men no skal eg altså snakka om Luftfartstilsynet.

Det er eit og eit halvt år sidan vedtaket vart fatta. Premissane var nok noko feil, litt overdrivne vart det sagt, om at det var altfor mykje flyfagleg personell. Statsråden har nølt litt undervegs. Tida kunne nok vore brukt meir offensivt. Men no er no, og så kan ein alltid diskutera kva som er flyfaglege stillingar.

For Arbeidarpartiet er det slik at tryggleiken ligg i botnen. Tryggleiken er viktigast - punktum. Og vedtaket står fast. Men ein må sjå på moglegheiter. Ein må kanskje gjera nålauget større i høve til rekruttering. Ein må gjera nokre tilpassingar, som statsråden peiker på. Eg skal gå inn på nokre av desse problemstillingane.

Eg trur det er viktig når ein skal flytta, at ein ser moglegheiter og ikkje problem, og at ein kanskje får nokon til å rekruttera folk til seg, ikkje frå seg. Me veit at motstanden i Luftfartstilsynet har vore stor, og sjølv om ein formelt sett har gjort det ein skulle ha gjort, bør ein kanskje sjå på den sida.

Så har det vore påstått at det er mange med luftfartsfagleg bakgrunn i Bodø som ikkje kjem igjennom det tronge nålauget. Det ber eg statsråden sjå nærmare på. For Havarikommisjonen skriv at annen relevant erfaring kan kompensere så lenge det er tale om enkelt individ som tas inn i et eksisterende sterkt fagmiljø .

Slik har det vore før. Så seier Havarikommisjonen at dei meiner at dette er eit godt skjøn, slik at det må kunna gjelda igjen. Då må ein sjå på folk som er oppsagde i Forsvaret, eller som kan tenkja seg å flytta frå Forsvaret, folk som kanskje ikkje har tilstrekkeleg sivil luftfartsbakgrunn, folk som har teknisk utdaning. Kanskje kan ein laga nokre pakkar for at dei skal kunna oppdatera seg og gå inn i eit totalt miljø.

Eg har vorte sitert på at eg vil ha ein eigen sjef i Bodø. Eg trur det er viktig at ein rekrutterer folk til seg, ikkje frå seg. Eg vil gjerne at statsråden svarer på om ho er einig med Havarikommisjonen i at dette må Samferdsledepartementet ta tak i, eller om ho vil at det framleis skal liggja hos Luftfartstilsynet sjølv.

Det er vårt syn at me ikkje har ein dag å mista. Ein må bruka tida veldig aktivt. Me må vera opne for tilpassingar på tidsaspektet og kanskje g når det gjeld nokre få stillingar. Men dette er ikkje nokon omkamp. Det er berre å stadfesta flyttinga og gjera det på ein måte som er sikker. Bodø skal verta Luftfartstilsynets arbeidsplass og tilhaldsstad. Dei fleste skal vera der frå 2007, og etter kvart skal alle til Bodø.

Hans Gjeisar Kjæstad (H) [10:33:17]:Det var helt nødvendig med forandringer i forvaltningen av Samferdsels-Norge. Tunge strukturer og arbeidsrutiner var ikke tilpasset en verden i forandring. Nødvendige endringsprosesser og innovasjon støtte an mot andre interesser enn de organisasjonene var satt til å ivareta. Brukergruppene er ofte uorganiserte og kjemper en ulik kamp mot organiserte interesser. Slik var det f.eks. med flypassasjerene, som så altfor lenge måtte finne seg i ublide billettpriser grunnet manglende konkurranse mellom flyselskapene og umoderne og tungrodde forvaltningssystemer som ble dyre å drifte. Fristilling av umoderne forvaltningsbedrifter var et riktig grep for å fremelske kreativitet og nyttiggjøre seg den store kompetanse som ansatte bokstavelig talt satt inne med.

Moderniseringsprosessen utfordret sterke grupper. Flygelederne med lønnsnivå i femte gir og omstillingsmodus i revers utdypet sin posisjon ved å lamme Fly-Norge. Det ble reist påstander om at omstillingene ville redusere sikkerhetsnivået i luften. Det er grunn til å advare mot å skyve sikkerheten foran seg for å slippe å ta nødvendige organisatoriske grep. Særlig beklagelig er det at grupper som selv er i stand til å påvirke sikkerheten, bruker dette grepet. Selvoppfylte profetier er en liten aktverdig aktivitet.

Forutsetningen for modernisering av det gamle luftfartsverket har hele tiden vært at organisasjonen skulle bygges opp som en sikkerhetsorganisasjon. Ikke én forandring skulle gjennomføres som ikke skulle være med på å bidra til det høye sikkerhetsnivået vi allerede har i Luftfarts-Norge.

Luftfart er verdens sikreste transportform - og var sikrere i 2004 enn noensinne. Vi har sluttet oss til internasjonale luftfartsorganisasjoner som setter sikkerhetskriterier for medlemskap, og som overvåker medlemmenes oppfølging av sikkerhetsprosedyrene. Senest 9. november i fjor vedtok Stortinget å innpasse et EU-direktiv i norsk lov som pålegger medlemmene drastisk økt rapporteringsplikt når det gjelder flyplasser og fly. Også nasjonalt fikk vi et bevis på handlingsdyktighet da øksedramaet om bord på flyet ved Narvik førte til forsert gjennomføring av sikkerhetskontroll av passasjerer og bagasje.

Flytteprosessen i Luftfartstilsynet representerer en stor utfordring, men prosessen vil ikke skje raskere enn at sikkerheten henger med hele tiden og hele veien.

Havarikommisjonen skal analysere sikkerhet i forbindelse med omstillingsprosessen i forhold til både luftfartsnæringen og luftfartsmyndighetene. Departementet vil legge frem en handlingsplan som skal se på nøkkelkompetanse innenfor luftfart. Den vil bli fremlagt for Stortinget til behandling.

Thore A. Nistad (FrP) [10:36:40]: Jeg vil først få understreke at Fremskrittspartiet stemte imot flytting av Luftfartstilsynet da denne saken i sin tid var oppe til behandling. Allerede den gangen så vi klart de problemene som ville kunne oppstå i flytteprosessen. Luftfartstilsynet var den etaten som var aller minst egnet til flytting, på grunn av de høye krav man setter til den ekspertise og det miljø som trengs for å opprettholde sikkerheten i luften. Det ble den gangen et flertall for flytting av Luftfartstilsynet til Bodø. Flyttingen har imidlertid hele tiden vært basert på at flysikkerheten blir ivaretatt og kvalitetssikret. Sikkerheten må gå først, og uansett må den gis høyeste prioritet.

Fremskrittspartiet understreker nok en gang at samferdselsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for at sikkerhetsaspektet blir fulgt opp, og at dette følges med argusøyne fra dag til dag. Det har allerede framkommet signaler og indikasjoner om at flysikkerheten viser tegn til svekkelse, bl.a. i brev/rapport datert 6. januar 2005 fra Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane. Derfor er det samferdselsministerens fulle ansvar at flyttesaken straks blir brakt tilbake til Stortinget for en ny behandling.

Fremskrittspartiet står fast på sitt standpunkt at Luftfartstilsynets lokalisering med det overveiende mål å sementere en optimal sikkerhet i luften er - og forblir - i Oslo og på Gardermoen, der miljøet og ekspertisen er vel etablert. En hvilken som helst annen lokalisering vil uansett argumentasjon bidra til marginer som ikke vil være til fordel for en optimal sikkerhet i luften.

Geir-Ketil Hansen (SV) [10:38:51]: Av tidsmessige grunner skal jeg avgrense meg til spørsmålet om flysikkerhet og flyttingen av Luftfartstilsynet til Bodø.

Statsråden har signalisert at hun kommer til Stortinget med en orientering om hvordan flyttevedtaket skal gjennomføres. Det må skje raskt. Det haster med å få avklart dette spørsmålet. De tjuetalls personer som har begynt i Bodø, må få klar melding om at flyttevedtaket skal gjennomføres. Det samme gjelder for dem som vil søke seg til Luftfartstilsynet framover. Ved siste tilsetting har seks av ni personer som er ansatt, ikke tatt jobben på grunn av usikkerhet om flyttingen. Derfor er det behov for en rask avklaring.

SV var med på stortingsvedtaket om å flytte tilsynet til Bodø, og vår holdning står ved lag. Flyttingen skal gjennomføres, men det er åpenbart at det trengs mer tid enn opprinnelig forutsatt.

Havarikommisjonen har kommet med en underveisrapport som forteller at viktige funksjoner i tilsynet er svekket fordi en rekke personer har sluttet. Det er alvorlig, og tiltak må iverksettes. Men utfordringene må ikke framstå som uoverkommelige.

Det svenske luftfartstilsynet ble i sin tid flyttet fra Stockholm til Norrk ping. Også de måtte foreta noen tilpasninger ved at enkelte funksjoner i ettertid ble lagt til Arlanda. Svenskene klarte det. Da må vi jammen klare det også her i Norge.

Havarikommisjonen tar ikke stilling til flyttevedtaket, men mener rett og slett at departementet i samråd med tilsynet må utarbeide en troverdig tiltaksplan for tre viktige funksjoner i tilsynet så raskt som mulig. I tråd med det mener jeg at statsråden må ta et direkte grep om selve flytteprosessen.

Jeg har med stor forbauselse registrert at Luftfartstilsynets ledelse er ute på den politiske arena og debatterer om Stortingets vedtak kan og bør gjennomføres - ja sågar om tilsynet muligens burde flyttes til et annet sted. Det er direkte uakseptabelt. Dette er et tydelig signal om at Luftfartstilsynet har en ledelse som ikke tror på at vedtaket kan gjennomføres, og som leder denne prosessen med ryggen først. Det går ikke når vi snakker om den kanskje vanskeligste flytteprosessen av alle. Den må ledes av personer som både har engasjement og entusiasme, som tror på at flytting er mulig, og som mener at det er fornuftig.

Jeg har registrert forslaget om at flytteprosessen bør ledes av en egen direktør, plassert i Bodø. Det er jeg enig i, og det kan tilføyes: direkte underlagt departementets ledelse.

Vi forventer derfor, slik Heidi Sørensen uttalte i sitt innlegg, at når saken kommer til Stortinget i nær framtid, blir all tvil ryddet til side, og at statsråden tar et direkte grep om selve flytteprosessen, slik at flyttingen til Bodø kan gjennomføres slik Stortinget har forutsatt.

Jan Sahl (KrF) [10:41:43]: For Kristelig Folkeparti er det viktig å gi sin fulle støtte til den prioriteringen av sikkerhet i luftfarten som samferdselsminister Skogsholm vektlegger så sterkt.

Det er ingen tvil om at omstillingsprosessen som norsk luftfart er i ferd med å gjennomføre, er omfattende. Den omstillingen som Stortinget har vedtatt, er omfattende, men omstillingsprosessen skal gå sin gang. Ingen skal noensinne være i tvil om at mens denne omstillingsprosessen pågår, har sikkerheten første prioritet.

Jeg er glad for at det er bred enighet i Stortinget og departementet om at sikkerheten i luften skal ivaretas mens vi foretar de omstillingene vi nå gjør. Samtidig må det være helt klart at omstillingsprosessen som er på gang, skal fortsette, selv om tempoet må settes noe ned. Kristelig Folkeparti holder stø kurs i lokaliseringssaken. Vi vil fortsatt flytte hele Luftfartstilsynet til Bodø. Flyttingen er vedtatt av Stortinget og skal gjennomføres. Luftfartsmiljøet i Bodø er solid og har allerede ansvaret for en betydelig del av den sivile så vel som den militære luftfarten i landet. Bodøs solide luftfartsmiljø ønsker tilsynet velkommen til byen.

Kristelig Folkeparti støtter statsrådens vurdering av en midlertidig deling og understreker svært sterkt, som statsråd Skogsholm også gjør, at en slik eventuell oppdeling av Luftfartstilsynet ikke skal være permanent. Enkelte funksjoner kan beholdes i Oslo for en periode, men ikke på fast basis. Det må overhodet ikke være et alternativ at vi får en permanent deling, med et stort regionalkontor som ligger i hovedstaden, mens et lite hovedkontor ligger i Bodø.

Kristelig Folkeparti stiller seg positiv til å innføre tiltak og lage konkrete handlingsplaner for den videre flytteprosessen. Deriblant ser vi på muligheten for å opprette en egen prosjektorganisasjon som kan styre flytteprosessen fra Bodø. Jeg tror det er nødvendig av to årsaker: for å skape ro blant allerede ansatte i Bodø, og for å gjøre den videre ansettelsesprosessen troverdig.

Vi har full tillit til at statsråden og Regjeringen vil finne gode løsninger som ivaretar de overordnede hensyn, at det blir gjennomføring av Stortingets vedtak og videreføring av dagens sikkerhetsnivå i norsk luftfart.

Jorunn Ringstad (Sp) [10:44:39]: Det er eit viktig og alvorleg tema Heidi Sørensen tek opp i interpellasjonen. Tryggleik i transportsektoren må kontinuerleg stå i fokus. Det må vere eit ufråvikeleg krav at vi ikkje skal gå på akkord med tryggleiken i luftfarten eller i andre transportformer. Heidi Sørensen sa i det fyrste innlegget sitt at det er summen av det arbeidet som alle aktørane i luftfarten gjer, som avgjer tryggleiken. Det er eg heilt samd i. Alle brikker må vere på plass og verke saman, dersom det skal fungere optimalt.

Ingen har vel kunna unngå å merke seg at det har vore uro i Avinor i tilknyting til omstillinga som har føregått. Når ein skal gjennomføre store omstillingsprosessar, er det avgjerande at heile organisasjonen er med i arbeidet, og at ein syter for at alle får ein eigarskap til omstillinga. Det er tydeleg at her skortar det ein del i det som har skjedd i Avinor. Statsråden sa at ho følgde denne situasjonen nøye. Men ho må g heile tida vurdere om ho skal vere passiv tilskodar, for ho har eit overordna ansvar og må nøye vurdere si rolle i slike prosessar.

Luftfartstilsynet har ei viktig rolle i tryggleiksarbeidet innan luftfarten. I dag ser vi at det blir gjort forsøk på å framstille vedtaket om flytting til Bodø og flytteprosessen som årsaker til at ein no stiller spørsmål ved om Luftfartstilsynet vil fungere optimalt i åra framover. Men dersom vi har gode planprosessar for flytting og ei positiv haldning - og ikkje minst vilje - til å gjennomføre vedtaket, har vi fleire eksempel på at flytteprosessar har vore gjennomførde med stort hell.

Senterpartiet står fast på vedtaket om flytting. Vi kan vere med og diskutere om det er nødvendig med meir tid for flytting av enkelte delar av Luftfartstilsynet, men eg er glad for at statsråden slår fast at vedtaket om flytting ligg fast, og at ein skal komme tilbake til Stortinget med ei sak der vi får ei nærmare vurdering av korleis ein kan gjennomføre denne prosessen utan at ein går på akkord med tryggleiken.

Eg trur det er viktig no at vi skapar ro rundt prosessen. Eg har lyst til å be statsråden medverke til - i større grad enn det som har skjedd hittil - å roe ned dei ulike utsegnene der det blir stilt spørsmål både ved flytteprosessen og, ikkje minst, ved heile vedtaket. Det er Stortinget som har gjort eit vedtak, og Stortinget - slik eg har oppfatta det her i dag - står fast på dette vedtaket.

Tor-Arne Strøm (A) [10:48:02]: Etter at vedtaket om flytting ble fattet i Stortinget, har det vært mye brød og sirkus rundt det. Det blir i hvert fall oppfattet slik. Det blir vel også oppfattet slik at man i en del miljøer ønsker en omkamp.

Jeg må si jeg ble litt forundret over Fremskrittspartiets Thore A. Nistad da han synliggjorde at Fremskrittspartiet egentlig - slik jeg oppfatter det i hvert fall - kanskje ønsker en omkamp om flyttevedtaket. Her ville jeg ha sett litt på hvordan representantene fra Nordland og fra landsdelen for øvrig reagerer. Jeg håper i hvert fall, og tror, at et stort flertall i denne salen ikke ønsker noen omkamp, men respekterer vedtaket. Jeg er glad for at statsråden har bekreftet at flyttevedtaket skal gjennomføres.

Så vil jeg også nevne sikkerheten. Det er vel ingen som ønsker å kimse av den når det gjelder luftfart. Det er jobb nr. 1 å ha sikker flytrafikk i dette landet.

Vi er kommet hit i salen i dag fordi vi er lite fornøyd med flytteprosessen, med måten den er blitt håndtert på. Vi får gjort lite med det som har skjedd, men vi er nødt til å se framover. Jeg mener - i likhet med andre - at det viktigste grepet statsråden nå kan ta, er å ansette en egen rekrutteringsansvarlig i Bodø, med kontor der. Det tror jeg kan være med på å løse en del av disse problemene.

Når det gjelder kriteriene som utelukker søkere med kun militær erfaring, virker de strenge. Det må være mulig å lage en egen pakke for disse som gir dem jobb før de har jobbet sju år i sivil luftfart. Jeg tror også det er viktig at man kanskje er litt kreativ og ser på en del pendlerordninger.

Jeg synes det er viktig at statsråden tar med seg en del av de innspillene hun får her i dag. Vi må ha en leder som sitter i førersetet, ikke utenfor. Det er statsrådens oppgave å sørge for dette. Jeg mener også det kan være med på å løse problemene om man ansetter en egen person i Bodø.

Hvis det er noen som lurer på om Bodø har et skikkelig luftfartsmiljø, bør man ta seg en tur dit og det straks, for Bodø er antakeligvis det flotteste og beste stedet når det gjelder luftfartsmiljø i dette landet. Og man har også hatt tradisjon for det. Jeg tror at statsråden må sette inn sterkere skyts hvis flytteprosessen skal lykkes. Når statsråden kommer tilbake til Stortinget, håper jeg at hun har en del gode løsninger.

Jeg vil komme med en oppfordring helt til slutt. Jeg har vel egentlig trodd - hvis dette ikke er riktig, ber jeg noen bekrefte eller avkrefte det - at direktør Skogstad har hatt møte med Bodø kommune og miljøet der. Men jeg oppfattet det slik sist mandag, da vi var der, at så ikke hadde skjedd. Jeg vil oppfordre direktøren til å ta seg en tur til Bodø og snakke med ordføreren der om problemstillingene og om de mulighetene man har for å kunne lykkes med flytteprosessen.

Petter Løvik (H) [10:51:17]: Det er rett at det har skjedd store endringar i norsk luftfart dei siste åra. Noko av det første som blei gjort etter regjeringsskiftet, var å fjerne passasjeravgifta og syte for auka konkurranse, noko som gav lågare prisar, større trafikk og eit betre flytilbod - til glede for både familiar og bedrifter.

Men dette hadde også ein annan effekt: Det tilførte Avinor betydeleg større inntekter, i og med at det er trafikken som genererer inntekter. Samtidig har vi sytt for å gi Avinor ei tredobla årleg løyving frå staten i forhold til tidlegare tider - alt dette for å få betre flyplassar og ein sikrare luftfart i Noreg.

Også omstillinga i Avinor har vore omfattande. Noreg kom svært seint i gang med ho, ei omstilling som andre vestlege land har gjort for fleire år sidan. Men det ville vere fullstendig feil å seie at vi har gått veldig langt i denne omstillinga. Fleire av våre naboland har gått betydeleg lenger på fleire område. For å ta Danmark: Den danske stat eig f.eks. berre vel ein tredjepart av Kastrup, resten er det danske og utanlandske investorar som eig. I Noreg har vi valt at Avinor skal vere eit statleg selskap som skal eige dei fleste av flyplassane.

Nye reglar i Sverige frå 2004 opnar for at private aktørar kan drive flygeleiarteneste. Det er allereie etablert selskap med sikte på å utfordre monopolet. I Noreg har vi valt å halde flygeleiarane innafor Avinor, fordi vi ser på Avinor som ein total sikkerheitsorganisasjon. Vi vil at ein skal sjå desse tinga i samanheng.

Ein viktig føresetnad for alle desse omstillingane og alle desse betringane vi no er i ferd med å gjennomføre, er at sikkerheita heile vegen skal bli betre. Det er sikkert å flyge. Fly er sikrare enn noko anna transportmiddel. Det har aldri vore sikrare å flyge - statistisk sett iallfall - korkje internasjonalt eller nasjonalt enn det er i dag. Styrkinga av økonomien i Avinor har vore viktig i så måte. Den styrkinga er vi i ferd med å gjennomføre. Avinor bidreg til det same gjennom sin omstillingsprosess.

Vi politikarar kan ikkje detaljkontrollere. Vi kan stille krav om at sikkerheita skal vere på topp, men for å få dette til må vi ha eit tilsyn som ser etter at det skjer.

Eg er veldig glad for den breie støtta som i dag er her, til Regjeringas opplegg for framgangsmåte vidare i denne saka.

Lena Jensen (SV) [10:54:38]: Trafikkflygerutdanningen som i dag utelukkende tilbys ved private skoler i Norge, gir ingen formell kompetanse i det offentlige utdanningssystemet. En plassering i høyskolesystemet er tidligere utredet av en ekspertgruppe og vurdert av Flyselskapenes Landsforening og Luftfartstilsynet som et riktig nivå for utdanningen. Riktig kompetansenivå er viktig i forbindelse med det forebyggende arbeidet for å øke sikkerheten i norsk luftfart.

Det er nødvendig å få trafikkflygerutdanningen på et høyere utdanningsnivå. Alle faginstanser har entydig anbefalt dette - jo høyere utdanningsnivå, jo bedre sikkerhet. Trafikkflygere jobber med høy kompleksitet i faget sitt, både teknologisk, trafikalt, organisatorisk og menneskelig. Feil tolereres ikke, og feil kan få fatale konsekvenser.

Jeg er bekymret når Regjeringen signaliserer at den er fornøyd med at en skal legge denne utdanningen på et teknisk fagskolenivå, noe som betyr at utdanningen skal legges på et lavere nivå enn det den ligger på i dag. Det betyr at man senker kompetansen i stedet for å heve den.

Gjennom et samarbeid med Norwegian Aviation College, Universitetet i Tromsø og Luftfartstilsynet har det blitt utarbeidet en modell for trafikkflygerutdanning på universitetsnivå. Dette vil heve kompetansen i utdanningen. Det vil ivareta og igangsette forskning innenfor dette fagfeltet Det er viktig for sikkerheten. Trafikkflygerutdanning på et bachelornivå kan starte opp når Stortinget gir tilsagn om finansiering. SV har foreslått finansiering, men Regjeringen har ikke prioritert dette.

Jeg vil utfordre statsråd Skogsholm: Er det ikke viktig og riktig å heve trafikkflygerutdanningen til et universitets- og høyskolenivå? Vil ikke dette bidra til å øke flysikkerheten?

Steinar Bastesen (Kp) [10:56:49]: Jeg etterlyser litt mer smidighet når man skal flytte statsinstitusjoner ut av Oslo og til distriktene. Et flertall i Stortinget gikk inn for flytting. Det er irriterende når et stortingsvedtak blir overprøvd. Det er ikke hvem som helst som har vedtatt at en statlig institusjon skal flyttes, men det er Stortinget. Så blir altså stortingsvedtaket overprøvd av byråkratiet. Hvordan kan vi leve med en slik situasjon? De burde trekke klørne til seg og slutte med å overprøve et stortingsvedtak som er endelig fattet.

Det er en nedlatende holdning overfor folk i Bodø og omegn som har søkt på disse stillingene, når man sier at det ikke er nok søkere, og at de ikke er kvalifisert til stillingene. Det er uhørt å si noe slikt. Jeg er glad for at statsråden har bekreftet at flyttevedtaket skal gjennomføres.

Det skulle være unødvendig å dra i gang en interpellasjon og diskutere dette på nytt, slik vi gjør i dag. Det er bort i hør og hei. Å neglisjere folk i nordområdene på den måten som det her er gjort, er uhørt.

For øvrig vil jeg si at Kystpartiet er imot at Norge skal selges bit for bit!

Presidenten: Presidenten er litt i tvil om hva den geografiske plasseringen av denne interpellasjonsdebatten innebærer, men antar at det ligger innenfor grensen av det som er parlamentarisk forsvarlig.

Heidi Sørensen (SV) [10:59:30]: La meg først få lov til å si at jeg er glad for at nesten alle talere - kanskje med et lite unntak her mot slutten - har understreket at sikkerheten er viktigst, og at sikkerheten kommer først. Noe annet tror jeg ingen har råd til å tenke.

La meg gjenta: For oss er ikke dette en debatt om hvorvidt vedtaket om flytting til Bodø var riktig eller ikke. Vi har tatt opp dette fordi vi har en stor bekymring for sikkerheten i luften - konkurransen, omstillingene i flyselskapene. Det skjer mye, bl.a. omstillingen i Avinor, som har med flyplassene å gjøre, tillitsforholdet mellom de ansatte og ledelsen - og de store utfordringene som finnes i Luftfartstilsynet, de som har ansvaret for å passe på at alle de andre gjør jobben sin. Det er summen av dette som gjør at mange av oss som sitter i komiteen, og som har ansvaret for samferdsel fra Stortingets side, har hatt litt dårlig magefølelse når det gjelder sikkerheten i luften i Norge. Derfor måtte vi finne en egnet måte å få tatt opp dette bredt på og melde disse bekymringene til statsråden, som har ansvaret for at det er trygt å fly i Norge.

La meg igjen si: Når vi sier at sikkerheten kommer først, betyr ikke det at vi ønsker noen omkamp. Det betyr akkurat det, at sikkerheten kommer først, og at det er Regjeringens ansvar å gjennomføre vedtaket. Vi ønsker at samferdselsministeren så raskt som mulig kommer tilbake til Stortinget med en troverdig handlingsplan for hvordan vedtaket skal gjennomføres, uten at det går på bekostning av sikkerheten. Vi kan ikke gå på akkord med dette. Folk skal vite at det fremdeles er trygt å fly i Norge. Det ansvaret har statsråden, og vi håper at det ikke går mange dagene inn i februar før vi får denne saken til behandling.

Statsråd Torild Skogsholm [11:02:21]: Det ble sagt her at man måtte se på mulighetene og ikke på problemene. Jeg kan love at vi så til de grader skal se på mulighetene, men vi må også se på realitetene. Og det det handler om her, er faktisk å klare å manøvrere slik at vi har et tilsyn som til enhver tid ivaretar tilsynet med sikkerheten i norsk luftfart på en forsvarlig måte, og at vi samtidig får til en vellykket flytting av tilsynet til Bodø.

Jeg legger ikke skjul på at vi ser at dette er krevende - så ærlige må vi være. Men dette tror jeg vi skal få til. Da må vi ha det handlingsrommet vi trenger for å sørge for at vi i praksis har et tilfredsstillende tilsyn med norsk luftfart. Det er med andre ord snakk om å se på mulighetene og realitetene underveis. Og jeg er veldig glad for at flere så sterkt har understreket at det er dette det handler om.

I forhold til spørsmålet om hvorvidt dette vil gå på bekostning av sikkerheten, er det fortsatt slik - og det må vi ikke glemme - at det er aktørene innenfor sektoren, flyselskap og lufthavner, som har ansvaret for sikkerheten innenfor sitt område. Men vi må ha noen som kan se dem i kortene.

Når det gjelder hvor lett eller hvor krevende dette skal være, handler det om å se realitetene i øynene. Det har alltid vært vanskelig å finne den spesialkompetansen man har vært på jakt etter, til tilsynet. Det som nå er tilfellet, er at vi er på jakt etter veldig mange på én gang. Det er det som er krevende nå. Jeg vet at Bodø er et veldig all right sted å bo. Derfor tror jeg at vi etter hvert vil se at det er flere og flere som finner ut at der vil de være, og at det er et sted der det er et luftfartsfaglig miljø som det er interessant å jobbe i.

Vi må underveis i denne prosessen ha øynene åpne for realitetene. Vi skulle nå ha kommet lenger enn vi har kommet. Jeg vil også understreke at departementet kommer til å gå mer inn i denne prosessen enn det man gjør i tilsvarende flytteprosesser, fordi vi ser mer behov for trygghet for at vi har kompetansen på plass underveis. I forhold til at vi skal ha uavhengige tilsyn, er det kanskje noen som vil sette spørsmålstegn ved at departementet går så tungt inn i dette. Men det velger vi å gjøre av hensyn til at vi skal ha sikkerhet for at kompetansen er på plass underveis i flyttingen.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.