Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Jorunn Ringstad (Sp) [10:39:58]:(ordførar for saka): Dokument nr. 8:16 for 2004-2005 tek opp ulike sider ved elektronisk bompengeinnkrevjing.

Det er ein samla komite som i innstillinga peikar på at det er viktig at innkrevjingssystemet i bompengeprosjekt er enkelt og så kostnadseffektivt som mogleg.

Elektronisk billettering har ført til forenkling for trafikantane. Det har òg ført til at driftskostnadene for bompengeselskapa har gått ned. Det er eit mål at innkravde bompengar i så stor utstrekning som mogleg skal gå til investeringar i prosjekta og ikkje til drift av bompengeselskapa.

I dag føregår innkrevjinga i anlegg med elektronisk betaling på ulike måtar. Fleire prøveprosjekt er i gang, og det blir arbeidd med eit system som skal gjere det lettare å krevje inn bompengar frå utanlandske køyretøy.

Komiteen meiner difor at arbeidet med å få til ei best mogleg elektronisk bompengeinnkrevjing er godt i gang. Samferdsledepartementet arbeider dessutan med ei forskrift som skal regulere viktige prinsipp knytte til bompengefinansiering. Komiteen reknar difor med at i den forskrifta vil det vere retningslinjer for enkel, kostnadseffektiv og praktisk bompengeinnkrevjing, og at dette vil bli grundig vurdert før forskrifta er ferdig. Komiteen finn det difor unødvendig å gå nærare inn på dei konkrete forslaga i Dokument nr. 8:16, men komiteen tilrår å leggje dokumentet ved protokollen.

Thore A. Nistad (FrP) [10:42:08]: Fremskrittspartiet har ikke noe eget forslag i denne saken, for som saksordfører sa, arbeider departementet med den og ser på hvordan de skal utforme nye forskrifter.

Jeg vil bare få si at Fremskrittspartiet i prinsippet er imot bompengefinansiering av veier. Med de store avgiftene som staten årlig innkasserer fra bilene, skulle veiene være finansiert med friske midler fra staten som veiholder.

Fremskrittspartiet ønsker at gjelden til bompengefinansierte veier blir nedbetalt av staten, og at bompengestasjonene etter hvert vil bli helt nedbygd. Men når bompengesystemet først er innført, og det fungerer, så ser vi at det kan være en besparelse ved å gjøre dette elektronisk. Kostnadene med å drive disse bomstasjonene er i dag på 10-15 pst., så der kan det bli litt penger, slik at man kan få nedbetalt gjelden fortere, eller man kan få bygd flere veier.

Når det er sagt, får vi håpe at forskriftene også tar for seg en samkopling når det gjelder ferjetrafikk, slik at både veisystemet og ferjene ses i sammenheng.

Steinar Bastesen (Kp) [10:43:48]: Det er vel kjent at Venstre bruker sine to mandater i Stortinget til å påtvinge det norske folk stadig mer bompenger. Venstre er høyresidens bremsekloss for en samferdselsutbygging som kan styrke konkurransekraften for norsk næringsliv langs kysten og i distriktene.

Ved et eventuelt regjeringsskifte sitter SV i denne posisjonen og er en bremsekloss på venstresiden. Nå tyder flere meningsmålinger på at velgerne vil ha Venstre ut og Kystpartiet på vippen i Stortinget etter valget til høsten. Kystpartiet vil være en byggekloss der Venstre og SV er bremseklosser. Jeg forventer at statsråden kan gi meg svar på fem spørsmål som jeg har til henne.

Ifølge departementets brev til samferdselskomiteen arbeides det med avklaring av praktiske og internasjonalt akseptable forhold knyttet til anonymisert elektronisk innkreving uten mulighet til kontant betaling.

Spørsmål 1: Sikter det pågående arbeid mot å lage en brikke som både ivaretar kravet om anonymitet og samtidig gir de rabattordninger som lokalt har vært en forutsetning for bompengepakker?

Spørsmål 2: Departementet bekrefter forskjellsbehandlingen av norske og utenlandske biler - det er en klar konkurranseulempe for norske transportører. Hvor lenge skal forskjellsbehandlingen vare?

Spørsmål 3: Har forhandlinger med EU så langt gitt signaler om at de vil godkjenne et system der alle EU-registrerte biler pålegges å kjøpe en bompengebrikke ved grensekryssing inn til Norge, eller er et EU i økonomisk krise villig til å etablere et eget innkrevingsbyråkrati på vegne av det eneste landet i Europa som både har store overskudd på statsbudsjettet, og som bruker bare en fjerdedel av den bilskatt som kreves inn fra landets borgere, til å få et bedre vegsystem?

Spørsmål 4: Kan Stortinget forvente at alle disse forholdene er ferdig utredet og avklart før neste forslag om bompengepakke legges fram for Stortinget?

I områder der bompengenett som fordyrer samhandlingen mellom by og omland, er etablert, er protestene mot denne formen for ekstraskatt vedvarende massive. Misnøyen blir ikke mindre når det også avdekkes at bompengeselskapene bruker bilistenes penger til å dekke andre formål - etter styremedlemmenes forgodtbefinnende.

Spørsmål 5: På Haugalandet har nesten 40 000 protestert mot et system som de fleste oppfatter som dypt urettferdig. Argumentene som brukes for lokal legitimering, er at ingen kommuner lenger vil få penger til utbygging og utbedring av sin infrastruktur uten at de selv deltar med bompenger. Hvis dette er rett, betyr det at bilister i framtiden må passere minst ett innkrevingspunkt hver gang de krysser en kommunegrense. Vil statsråden bekrefte eller avkrefte at dette er Regjeringens politikk?

Statsråd Torild Skogsholm [10:47:23]:Det kan virke som om Kystpartiet har tenkt å være den største bremseklossen for at vi skal få gjennomført en del meget viktige - også bompengefinansierte - prosjekter her i landet.

Jeg vil minne om at veldig mange av de bompengeprosjektene vi har her i landet, har vi for å erstatte evigvarende bompengeprosjekter. Som ferjeavløsningsprosjektene: Ferjene, som er en del av riksvegnettet vårt i dag, representerer i praksis evigvarende bompenger. Blant annet disse er en del av et bompengesystem jeg ønsker å få erstattet med et midlertidig, som da fører til at vi for ettertiden kan slippe å ha det.

Jeg vil si at Venstre virkelig er en pådriver for at vi skal få fjernet en del av disse evigvarende bompengeprosjektene. Hvis Kystpartiet har tenkt å ha en annen profil når det gjelder dette, får det være Kystpartiets valg.

Det arbeides nå med forenkling og med å gjøre det mindre kostbart å drive disse bompengeprosjektene. Det er helt riktig at det koster brukerne å passere bomstasjonene. Men det er også slik at de samme brukerne får nytte av prosjektene mye tidligere enn de ellers ville ha fått - hvis man ene og alene skulle ha basert seg på statlige midler.

Det er vel ingen som har bompengefinansiering som idealløsning. Men fordi folk har vist en interesse og et engasjement for å få gjennomført prosjekter som de ser på som både ønskede og viktige for privatpersoner og for næringsliv, velger man å gjøre dette. Dette har jeg tenkt å fortsette med i min periode som samferdselsminister, og jeg er faktisk stolt av at vi får gjennomført mange av disse prosjektene.

Jeg er enig i at vi må gjøre dette på en god måte. Også innenfor EU har man bompengefinansierte prosjekter. Man har finansieringsformer som innebærer at man som reisende må være med og betale, og det er helt klart at det kommer til å være en jevn dialog med EU i forbindelse med hvordan dette skal utformes. Det er en stor debatt i EU nå om avgiftssystemer for bilister/biler som kjører på europeiske veger.

Det er også slik at partiet Venstre er opptatt av muligheten til anonymitet i forhold til hvordan vi beveger oss rundt i samfunnet. Det at vi legger igjen elektroniske spor mange steder, har sine sider. Derfor har vi vært opptatt av muligheten til å ha både rabattordninger ved passering av bomstasjoner og anonyme alternativ. Dette kommer vi til å jobbe videre med.

Til spørsmålet om Stortinget kan vite hvilke av disse spørsmål som er avklart før neste bompengeprosjekt kommer: Det vil Stortinget vite før neste prosjekt kommer. Det er også slik at Stortinget har muligheten til å si nei eller ja til forslag som kommer fra denne regjeringen. Hvis noen føler ubehag ved at Venstre og denne regjeringen er for opptatt av å få gjennomført gode samferdselsprosjekter, har Stortinget mulighet til å stoppe det - også Kystpartiet.

Jeg er opptatt av at vi, når vi velger å bruke bompengefinansiering, skal ha gode, effektive løsninger som skal representere minst mulig i ekstra kostnader. Vi skal ha minst mulig ekstra kostnader knyttet til denne finansieringsformen. Og det er et poeng at de som opplever nytten av et prosjekt, skal få lov til å oppleve den nytten, men at belastningen med å betale på et bompengeprosjekt også skal være hos disse, og at de som ikke har nytte av et prosjekt, ikke skal måtte være med på å betale. Dette rettferdighetsprinsippet kommer vi til å jobbe videre med.

Avslutningsvis: Jeg mener at vi også for framtiden nok må være villige til å vise en viss dugnadsånd for å få gjennomført gode prosjekter.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Steinar Bastesen (Kp) [10:52:38]:I 2011 slippes den frie konkurransen fra lavkostland i våre nærområder løs, uten skjermingsmuligheter for nasjonale bedrifter. Vi har bare årene fram til 2011 for å styrke vår konkurransekraft.

Norge skiller seg fra de andre landene i Europa på flere områder, ikke minst når det gjelder forholdet mellom befolkningstetthet, samferdselsstruktur og verdiskapningsområder. Mens andre land i Europa har tett befolkningskonsentrasjon i industriområdene, der verdiskapningen skjer, og et velfungerende transportnett både for gods- og persontrafikk i disse områdene, har Norge sine viktigste produksjonsbedrifter langs kysten og i distriktene, der infrastrukturen for transport er dårligst utbygd, og den tetteste befolkningskonsentrasjonen og de beste transportmulighetene finnes rundt Oslo, der verdiskapningen er mest transportuavhengig.

Mens andre land i Europa gjør hva de kan for å sikre sitt næringsliv, også verdien av varetransport, synes det som om denne regjeringen er mest opptatt av å flagge ut både transporttjenestene og egne produksjonsbedrifter, ved å utsette dem for konkurranse på ulike vilkår.

Kystens fraktflåte flagges ut, og arbeidsplassene overtas av polakker og baltere. Hvis ikke forskjellsbehandlingen mellom norske og utenlandske transportører stoppes, kan vi forvente at norske landtransportører etablerer kontorer i Polen og Baltikum og registrerer sin bilpark der. Norske eksportbedrifter langs kysten vil bli tvunget til å hente transportkontrakter fra utenlandske selskaper for å hindre den økte konkurranseulempen som en stadig tettere skog av utlendinger utgjør.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 2.