Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Ingjerd Schou (H) [10:55:35]:(ordfører for saken): Arbeiderpartiet har fremmet forslag om å innføre en obligatorisk opplæring av førere av fritidsbåter. Høyre deler forslagsstillernes bekymring over et økende antall ulykker på sjøen. Disse er ofte forårsaket av høy fart og ofte i kombinasjon med alkohol. Forskjellen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er imidlertid, her som i mange andre saker, at vi har ulikt syn på hvilke virkemidler som bør settes inn.

Båtføreropplæring er nyttig og nødvendig, og i dag er det et slikt krav til førere av båter over en viss størrelse. Alle som ferdes på sjøen, bør ta et ansvar for egen og andres sikkerhet. Mange velger å ta båtførerprøven selv om de ikke fører store båter. Det viser at man tar ansvar. Selv har jeg hatt stor nytte og glede av dette.

En obligatorisk lovfestet båtførerprøve er ikke nødvendigvis å starte i riktig ende for å få bukt med høy fart og uvettig kjøring. Selv om man har en bestemmelse om førerkort for bil, ser vi at høy fart og alkohol også representerer en fare i trafikken.

Regjeringen Bondevik I la i 1999 frem en handlingsplan for å redusere antall ulykker på sjøen. Det ble da mulig å ta båtkunnskap som valgfag i den videregående skole, og det er også innført bruk av forenklet forelegg for fartsovertredelser til sjøs.

Foreldre har og bør også ta et særlig ansvar for å skape gode holdninger hos barn og unge. Dernest har de ansvar for at barna ikke fører større og raskere båter, med større motor, enn det alder og ferdighet tilsier.

Politiet har en viktig rolle i arbeidet for å sikre trygghet på sjøen. De har en viktig forebyggende rolle ved å være mer synlige enn hva tilfellet er mange steder i dag. Muligheten til å skrive ut forenklet forelegg gjør også politiets arbeid mer effektivt og er et viktig preventivt tiltak.

Man skal heller ikke glemme båtførernes eget ansvar. Førerne av fritidsbåter har et eget ansvar for å skaffe seg den kunnskapen som trengs, både for å kjøre båten og om de spesielle reglene som gjelder på sjøen.

Politiet har fått tilført 330 mill. kr ekstra i driftsmidler for 2005. Dette skal bidra til å sikre et synlig og trygghetsskapende politi. Vi forutsetter at dette også vil øke politiets tilstedeværelse på sjøen i båtsesongen.

Justiskomiteens flertall og forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet ser ikke forskjellig på beskrivelsen av de problemer som fremkommer i forhold til ferdsel med fritidsbåt på sjøen. Uenigheten går heller ikke på de ulike tiltak og behovet for disse. Uenigheten går på hvorvidt lovhjemling av obligatorisk båtførerprøve/sertifikat sikrer en oppførsel på sjøen som gjør at man følger reglene og tar nødvendig hensyn.

Flertallet - Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet - ønsker ikke å innføre lovhjemlet obligatorisk båtføreropplæring. For å nå målgruppen som tradisjonelt står for regelbruddene på sjøen, er det etter vårt syn viktig med holdningskampanjer og holdningsskapende arbeid generelt, både fra myndigheter og frivillige organisasjoner samt at den enkelte selv tar ansvar for å skaffe seg den kunnskapen som trengs på området.

Det er ingen uenighet om at ferdsel på sjøen med fritidsbåter har tiltatt, og at behovet for økt innsats for bedre sikkerhet er til stede. Justiskomiteens flertall og forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet ser heller ikke forskjellig på beskrivelsen av de problemer som fremkommer nettopp i forhold til dette. Uenigheten går på hvorvidt det er nødvendig å lovregulere. Det ønsker ikke vi. Vi mener at det er viktig at vi særlig følger opp det som går på holdningsskapende arbeid og de ulike instansers ansvar.

Grethe Fossli (A) [10:59:39]: I de senere årene har antallet fritidsbåter økt betydelig. I tillegg er både størrelsen på båtene og ikke minst størrelsen på motoren og mer avansert utstyr kjennetegnet på dagens fritidsbåter. Dette gjør at kravet til båtføreren er blitt større og større. Det å mestre en båt som går i 50-70 knops fart med svært avansert utstyr, er ikke alltid like lett. Blant annet viser antallet henvendelser til Redningstjenesten de siste årene at dette har økt ganske betydelig. I tillegg viser henvendelsene at mange mangler den grunnleggende kunnskapen en bør ha for å føre slike båter.

Både sommeren 2003 og sommeren 2004 var det mange oppslag i mediene om uvettig båtvett og ikke minst om ulykker. Dagsavisen hadde sågar i 2003 en artikkelserie som dokumenterte nordmenns manglende båtvett. I en av artiklene framkom det at Forsikringsnæringens Hovedorganisasjon i 2003 hadde en prognose som viste at ulykker tilknyttet småbåt ville føre til ca. 7 800 skader, og at utbetalingene ville ligge på til sammen 146 mill. kr.

Redningsselskapet, som driver alle våre redningsskøyter, konkluderte med at mange manglet helt elementære kunnskaper om det å ferdes på sjøen - stadig flere som har seilbåt, ringte etter hjelp når motoren sviktet, fordi de ikke kan heise seil, og båtførere brukte veikart istedenfor draft når de var på fjorden. I tillegg var båtene fulle av elektronisk utstyr som mange hadde problemer med å bruke.

Som det framgår av Dokument nr. 8-forslaget fra flere arbeiderpartirepresentanter, har flere regjeringer opp gjennom årene lagt fram dokumenter, både stortingsmeldinger og andre dokumenter, som vedrører båtsikkerhet. Det siste som ble utarbeidet, var en handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter, som ble lagt fram av regjeringen Bondevik I i april 1999. Det er nå snart seks år siden, og ulykkesstatistikken har bare gått oppover. Bakgrunnen for handlingsplanen til Bondevik I var en innstilling fra en arbeidsgruppe som skulle fremme forslag til tiltak for å bekjempe ulykker med fritidsfartøyer.

I sin innstilling sa de bl.a. følgende om obligatorisk båtføreropplæring:

«Det er på det rene at også fritidsbåter med stort fartspotensiale kan utgjøre en høy sikkerhetsrisiko, dersom de ikke brukes med fornuft. I dag kan en som er 16 år for eksempel føre en båt med flere hundre hestekrefter i 50-70 knop. Til sammen likning, kan nevnes at det kreves sertifikat for å føre en moped med 5 hestekrefter og maks 50 km/t.

Hittil har mange hatt nytte av frivillig båtførerkurs. Erfaringene tilsier imidlertid, at nettopp de aller mest fartsglade har vært vanskelige å nå med slike kurs, som i hvert fall ville gitt et visst minimum av kunnskaper.

For å motvirke ulykker med et stadig økende antall svært hurtiggående fritidsbåter, er det, etter gruppens syn, helt nødvendig å sikre at førere av slike båter har et visst minimum av kunnskaper om de farer som kan oppstå til sjøs og om de regler som gjelder for sikker ferdsel der.»

Denne arbeidsgruppen var sammensatt av representanter fra Justisdepartementet, Utenriksdepartementet, Miljøverndepartementet, Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Sjøfartsinspektøren og Sjøvettkampanjen. Det var altså i 1996. Allerede da var en bekymret for utviklingen. Nå har det snart gått ni år, og det er ikke blitt bedre, tvert imot. Derfor har Sjøfartsdirektoratets sakkyndige råd uttalt seg om saken igjen, sist høst. Det er nå slik at alle, bortsett fra de som selger båter, går inn for obligatorisk båtførerbevis. Norsk Folkehjelp og Havnepolitiet i Oslo gjør akkurat det samme.

Jeg er skuffet over regjeringspartiene og Fremskrittspartiet i denne saken. Spesielt skuffet er jeg fordi de ikke har hørt en eneste instans i denne saken. Ikke er politiet hørt, ikke er Sjøfartsdirektoratet, som har ansvaret for sjøsikkerheten i Norge, hørt, ikke er Redningsselskapet, som kjenner problemstillingen, hørt, og ikke er redningshelikoptertjenesten hørt. Alle disse kunne fortalt komiteen hvorfor en bør innføre obligatorisk båtføreropplæring for å spare samfunnet for ulykker og tapte menneskeliv. Det aller merkeligste er at verken Justisdepartementet eller Næringsdepartementet er hørt i denne saken. Det er heller ikke de to statsrådene - justisministeren, som har ansvaret for en slik opplæring, og næringsministeren, som har ansvaret for sjøsikkerheten i Norge. Dette er en merkelig saksbehandling.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:04:50]: Det hadde vært fristende å starte med å kommentere forrige talers vurdering av hva som er fornuftig, og hva som er ufornuftig, og av å lytte til fagfolk og ikke lytte til fagfolk. Nå er det heldigvis slik at politikk handler nettopp om at man til sjuende og sist tar et politisk ansvar og har et standpunkt, og så er det valgfritt hvem man velger å lytte til. Så kan vi selvfølgelig diskutere fornuft/ufornuft i forhold til det. Men til sjuende og sist handler politikk om å ta avgjørelser og stå for det man mener er korrekt.

La meg likevel fullt ut støtte opp om intensjonen fra forslagsstillerne. Vi ønsker alle helt klart å redusere antallet ulykker med båt, på samme måte som vi ønsker å redusere antallet ulykker på vei, i luft og i alle sammenhenger, ut fra at menneskelivet er fantastisk mye verdt. Men det er noen av oss som er forholdsvis skeptiske med hensyn til å si at f.eks. obligatorisk båtføreropplæring vil være saliggjørende her. Jeg tror at svaret er noe helt annet. Svaret er nemlig holdningen den enkelte av oss har til å respektere andre og til å respektere oss selv på de ulike arenaene hvor vi opptrer. Det nytter ikke at hele Oslofjorden er full av folk som har hatt båtføreropplæring, hvis de ikke overholder det de faktisk har lært. Og da er vi tilbake til holdningen til den enkelte av oss. De fleste som kjører bil i dette landet, har førerkort. De har altså tatt del i en føreropplæring som gjør dem kvalifisert til å kjøre på norske veier. Vi leser stadig om brudd på veitrafikkloven, vi leser om store ulykker. Da blir spørsmålet mitt, iallfall til meg selv: Er det slik at føreropplæringen er saliggjørende, eller er det til sjuende og sist handlingen til den enkelte av oss som er svaret på suksess eller ikke suksess? For min del er jeg kommet til at det er det ansvaret den enkelte av oss tar, som til sjuende og sist gir en eventuell gevinst. Derfor tror iallfall jeg at det viktigste vi kan gjøre når det gjelder denne typen utfordringer og problemer, er å prioritere satsingen på det holdningsmessige. Kan vi endre holdningene til folk, kan vi gjøre noe med de problemene vi står overfor.

Et annet moment som også kan være med her, er politiets rolle som kontrollinstans. Hvis folk ser at man fritt kan utøve en aktivitet som rammer andre, har politiet en oppgave å gjøre i forhold til å bekjempe den typen aktivitet, på samme måte som de har i forhold til veitrafikk. Så her tror jeg at det viktigste vi gjør, dreier seg om kontroll og ansvarliggjøring, samtidig som man må fokusere på det holdningsskapende.

Det har vært snakk om unge båtførere. Ja, det er selvfølgelig et kjernepunkt for oss alle at vi er opptatt av ungene våre og det de gjør - det gjelder samtlige foreldre. Da er vi inne på et nytt punkt som er viktig, det er foreldrenes rolle i dette. Jeg synes at vi i samfunnet vårt noen ganger har en tendens til å være veldig opptatt av at det offentlige skal lage regler for det ene og det andre. Intensjonen er til enhver tid god, men jeg savner at man i større grad fokuserer på foreldrene i denne sammenhengen. Jeg synes at foreldrerollen utvilsomt er noe av det viktigste i forhold til hva slags båter de voksne tilbyr sine barn. Hvis de voksne er ufornuftige, er jeg redd for at vi får et resultat som er deretter, en generasjon etterpå. Det samme gjelder alkohol. Måten man forholder seg til alkohol på i ulike sammenhenger, er et speil for de barna man har. Det er her kjerneutfordringen er, etter mitt skjønn. Stortinget kan, med all mulig respekt, vedta seg i hjel, det hjelper ikke hvis folk ute ikke respekterer det og går foran som gode forbilder for sine barn.

Jeg forutsetter at departementet og statsråden bevisst fokuserer på de utfordringene som forslagsstillerne stiller, gjennom ulike typer holdningsskapende tiltak, ikke minst kontroller fra politiets side. Hvis det skulle vise seg at det er ting som ikke er gode nok, er jeg rimelig sikker på at statsråden vil ta tak i det og komme tilbake til Stortinget og si at departementet nå har sett at man må gjøre endringer her, og be om Stortingets tilslutning til det. Hvis de forslagene er gode og fornuftige, er jeg helt sikker på at statsråden vil få gehør for dem.

Einar Holstad (KrF) [11:09:46]: Vi er alle opptatt av nullvisjonen på veiene våre. Selvfølgelig må den samme visjonen også gjelde for alle dem som ferdes på sjøen. Ett menneske skadd eller omkommet på sjøen er ett for mye. Både det offentlige og frivillige organisasjoner har de siste årene gjennomført en rekke tiltak for å redusere antall ulykker med fritidsbåter. Regjeringen Bondevik la fram Handlingsplan mot ulykker med fritidsbåter i april 1999. Her var fokus på båtkunnskap som valgfag i videregående skole. Holdninger må nødvendigvis skapes lenge før de unge starter på videregående. Skal båtførere læres god atferd på sjøen, må opplæring starte fra det tidspunkt barn for første gang får adgang til båt med motor. Erfaring tilsier at det ofte skjer i en alder av åtte til ti år.

Hver år omkommer mellom 20 og 30 mennesker i fritidsbåt fordi de faller over bord og ikke kommer seg opp i båten igjen. I 2002 omkom 31 mennesker i 28 ulykker ved bruk av fritidsbåt. Av disse var én kvinne og resten menn. Mye tyder på at menn er mer utsatt på sjøen enn kvinner. Av de 31 som omkom, var 13 omkommet ved fall fra jolle, ti fra åpen båt, ti ved kantring og tolv ved fall over bord. Minst åtte av de omkomne var alkoholpåvirket, og minst 24 var uten flyteutstyr. Dette viser at veldig mye handler om holdninger.

Mange ulykker med mann over bord kunne vært unngått med litt forberedelse og øvelse. En rekke mindre fritidsbåter mangler utstyr for å få seg selv eller andre om bord igjen. Men hovedproblemet er nok alle de som ikke har tenkt igjennom hvordan de skal håndtere en kritisk situasjon. Sikkerhet er skipperens ansvar. Kombinasjonen av alkoholinntak og høy fart, i tillegg til nevnte manglende kunnskap om å redde seg selv, er den store utfordringen blant småbåter på sjøen. Dette er et ansvar hver enkelt i båten må ta på alvor, det må ikke gjøres til et spørsmål om skipperen har båtføreropplæring eller ikke. Sagt med andre ord: Kunnskap og vett oppleves ikke alltid å samarbeide til beste for alle som befinner seg i båt.

Kontroll av fartsovertredelser på sjøen er politiets oppgave. Samtidig vil kontroll av sikkerhetsutstyr om bord også virke preventivt i forhold til ulykker. I ytterste konsekvens har vi alle ansvar for våre egne liv, også når vi oppholder oss i en fritidsbåt. Derfor bør vi alle lære oss sjøvettreglene, som bl.a. oppfordrer til å tenke sikkerhet, respektere vær og farvann, bruke redningsvest eller flyteplagg, være uthvilt og edru og - ikke minst - vise hensyn.

Kristelig Folkeparti mener at det holdningsskapende arbeidet som gjøres av myndigheter, frivillige organisasjoner og fagfolk, kanskje er det viktigste bidrag til å redusere antall ulykker på sjøen. I tillegg bør alle som ferdes på sjøen, forberede seg på at det kan skje en ulykke, og tenke gjennom hvordan en bør forholde seg.

Aktsomhet er et velkjent prinsipp når vi ferdes langs våre veier. Aktsomhet på sjøen synes tidvis å være fraværende. Dette er en utfordring for dem som alt er båtførere - ikke minst gjelder det hvordan vi som voksne oppfører oss på sjøen i forhold til barn og unge, som kopierer våre handlinger på godt og vondt. Det hjelper lite med båtførerbevis dersom vi ikke etterlever sjøvettreglene.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:14:15]: Først ønsker jeg å slutte meg til det veldig gode innlegget til representanten Fossli fra Arbeiderpartiet.

SV går også inn for obligatorisk båtføreropplæring i en eller annen form. I fjor omkom 51 nordmenn i ulykker med fritidsbåt. Hele 47 av disse var menn, og det var fall over bord som var den vanligste dødsårsaken. Statistikken viser også at de fleste som omkom, var alene i båten.

Kongelig Norsk Båtforbund, Redningsselskapet og sjøvettutvalgene i landet vil nå ha obligatorisk opplæring. Sakkyndig råd for sjøvett og fritidsbåter består av Sjøfartsdirektoratet, Norges Båtbransjeforbund, Kystverket, interesseorganisasjoner for fritidsbåter, politiets sjøtjeneste, Redningsselskapet, Sjøvettutvalget og Skjærgårdstjenesten, og alle disse går altså inn for at det skal innføres obligatorisk opplæring.

Til Jan Arild Ellingsen fra Fremskrittspartiet må jeg si at hvis man skal velge hvem man skal lytte til, som han uttalte fra talerstolen i stad, må man jo først låne øre til de forskjellige som kan ha en mening.

I Norge kreves det sertifikat for å drive jakt, til tross for stor motstand ved innføring av dette kravet. Nå er vel alle enige om at jegernes kunnskaper og dyktighet er blitt betydelig bedre enn før. Det kreves også sertifikat for kjøring av truck, sertifikat for å kjøre kran, sertifikat for å kjøre moped og selvsagt sertifikat for å kjøre bil. Jeg tror vel ikke at f.eks. Fremskrittspartiet hadde vist til foreldreansvaret i disse sammenhengene.

SV kan ikke forstå hvorfor det ikke skal forlanges opplæring eller en type sertifikat for å kjøre båt, i alle fall båt av en viss størrelse og som kan oppnå en viss fart. I dag kan en 16-åring føre en båt med flere hundre hestekrefter i 50-70 knop. Det kreves sertifikat for at den samme 16-åringen skal føre en moped med 5 hestekrefter som gjør maks 50 km i timen. De fleste ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og manglende maritim kompetanse. Arbeidsgruppen til bekjempelse av ulykker med fritidsfartøy av 1996 foreslo at det skulle innføres krav om opplæring og sertifikat for å kunne føre fritidsbåter som kan oppnå 10 knop eller mer, har 10 hestekrefter eller er over 8 m.

Det har vært en økning i antall ulykker til sjøs etter at arbeidsgruppen avgav sin innstilling. Dette har sammenheng med flere ting, som representanten fra Arbeiderpartiet har vært inne på før. Mange har f.eks. svært avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg er det en del som ikke har nok kunnskaper i forhold til det å føre båt. Det er også klart at alkohol spiller en rolle i en del av ulykkene.

I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, og flere land i Europa har allerede innført opplæringen.

Samtlige av Nordisk Båtråds medlemsorganisasjoner mener nå at behovet for obligatorisk opplæring vil tvinge seg fram før eller siden. Kongelig Norsk Motorbåt-Forbund framhever at den negative utviklingen når det gjelder uvettig atferd på sjøen, gjør at stadig flere etterlyser en eller annen form for opplæring. Samtidig kan vi fra SVs side akseptere at et båtførerbevis som gjelder alle, må ha overgangsordninger for folk som over lang tid har fått kompetanse på sjøen, og som har eid eller ført fritidsbåt som er mer enn 8 meter lang, i mer enn fem år. Landsomfattende båtorganisasjoner kan i samarbeid med myndighetene delegeres ansvar for å utstede båtførerbevis basert på bevitnet egenerklæring, som det framgår av merknadene fra Arbeiderpartiet og SV. Dette mener vi gir forslaget nødvendig fleksibilitet, slik at vi ville trodd at flere kunne støttet det. Dessverre viser det seg at dette ikke er tilfellet. Vi tror likevel, på samme måte som båtfolkets egne organisasjoner, at dette dessverre til slutt vil tvinge seg fram.

Statsråd Odd Einar Dørum [11:18:11]: Jeg skal gjøre noen små betraktninger i tillegg til det som er framkommet i komiteinnstillingen.

Tradisjonelt har folk på sjøen følt både frihet og ansvar. Derfor falt det mange sjøfarende - noen i hvert fall - tungt for brystet den gang vi innførte promillegrenser. Men vi gjorde det fordi vi fant det helt nødvendig. Jeg tror at den debatten som pågår i dag, vil komme tilbake, og den vil komme tilbake av én enkelt grunn: Det er et fenomen jeg som ferierende observerer i Blindleia hver sommer, og det er alle de menneskene som fører båt, men som oppfører seg som om de kjører bil på vann. Og når en vet hvordan en del folk kjører bil på land, er det ikke noe fortrøstningsfullt når de tar med atferden på vannet.

Og så kan mange ha rett i at bevis i seg selv ikke er nok når man ser folk som kjører rolig og stille, men som plasserer barn med redningsvest helt foran i båten. I tilfelle barnet hadde falt i sjøen, hadde det jo endt med en stor katastrofe. Man kan i det hele tatt undres mye over hva slags former for sosiale eksperiment som finner sted når folk føler den frihet som sjøen ofte gir. Men frihet og ansvar henger sammen.

Jeg følger den innstilling som er her i dag, men jeg vil meget nøye følge de synspunkter som utvikler seg i hele det maritime miljøet og ikke minst i politiet. For er det slik at vårt politi skal gå inn og erstatte det vettet folk har, så kan ikke politiet gjøre det. De kan gjøre det til et visst punkt, og vi vet at på deler av vår kyst gjør de det. De kontrollerer farten og stopper folk. Så når det legges vekt på politiets arbeid, vil jeg altså legge vekt på hva politiet melder til meg som ansvarlig for politiets innsats. Innsatsen i skjærgården langs kysten vår er basert på et samspill mellom ansvarlige borgere som gjør sitt, frivillige organisasjoner og det politiet må gjøre i tillegg. Politiinnsatsen kan aldri erstatte de første elementene.

De siste årene har jeg delt ut en sjøsikkerhetspris på det sikkerhetssenteret som er på Sollerudstranda i Oslo, og hvor gode krefter spiller sammen: frivillige organisasjoner, Redningsselskapet og i denne sammenheng også næringsliv som er opptatt av at ting skal gå bra. Jeg vil ta med meg de betraktningene i det videre arbeidet. Jeg har tidligere funnet det nødvendig å fremme forslag om promillegrenser, og jeg vil forbeholde meg retten til å komme tilbake med forslag som jeg finner nødvendige, slik også representanten Jan Arild Ellingsen tiltrodde meg.

Svein Roald Hansen (A) [11:21:12]: La meg først vise til det Grethe Fossli sa, bl.a. om hva Redningsselskapet møter når det gjelder tvilsomt sjømannskap om sommeren. På den bakgrunn synes jeg det er litt pussig, for å si det forsiktig, at flertallet stoler så mye på holdningskampanjer for å endre på denne praksisen. Spesielt er det jo å høre Fremskrittspartiets talsmann legge slik vekt på holdningskampanjer - en talsmann for et lov og orden-parti som altså nå skal satse på holdningskampanjer og litt politiovervåking til sjøs. Vanligvis er de jo for sterke straffereaksjoner, bortsett fra i trafikken, hvor de ikke må bli for sterke, har jeg forstått av den siste tids debatter.

Holdningskampanjer kan være viktig, men all erfaring med holdningskampanjer viser at virkningen er svært liten, spesielt over tid. Hvorfor satset ikke regjeringspartiene på holdningskampanjer, hvis de har så stor tro på det, når det gjaldt å få røykfrie lokaler innendørs? Hvorfor måtte man der ty til forbud?

Vi kan også peke på andre sammenhenger hvor man må inn med virkemidler for å oppnå det man ønsker, og som man også i denne saken sier man er enig i, men det å stille krav om å innføre, i dette tilfellet, båtførerbevis anses, går jeg ut fra, som lite populært.

Men alle de som er rammet av ulykker til sjøs, som savner en far, en ektefelle eller et barn, ser nok annerledes på det. Det store flertall - for det er tross alt et flertall av befolkningen som ikke har båt, men som i likhet med justisministeren observerer noe av det som skjer til sjøs - undrer seg over hvordan det er mulig å være så uvettig. De ville kanskje oppleve det som fornuftig at vi stiller krav om båtførerbevis - som mopedførerbevis for å kjøre moped på land.

Er ikke erfaringene fra røykelovens ulike stadier at noe det er stor motstand mot, etter kort tid får stor forståelse og blir, om ikke populært, så i hvert fall akseptert, og noe som et flertall stiller seg bak?

Men på bakgrunn av det som har skjedd, bl.a. at Justisdepartementet ikke er hørt i denne saken, og på bakgrunn av justisministerens innlegg - som jeg må si var preget av en større forståelse for at dette problemet neppe løses med holdningskampanjer alene - vil jeg gjøre om forslaget i innstillingen til et oversendelsesforslag. Jeg håper justisministeren tenker videre, og at dette kommer som et forslag i den strømmen av gode forslag fra Regjeringen som nå skal komme fram til valget for å overbevise velgerne om hvem som bør fortsette å regjere.

Presidenten: Da har representanten Svein Roald Hansen tatt opp forslaget og omgjort det til et oversendelsesforslag.

Ingjerd Schou (H) [11:24:32]: Jeg har bare lyst til å svare på det som representanten Fossli var innom: alle som har mye kunnskap på området, som ikke er hørt. Dette Dokument nr. 8-forslaget har ligget fremme i flere måneder. De eneste som har tatt direkte kontakt - hvilket veldig mange andre kunne ha gjort, men de har ikke gjort det - er foreningen Norske Båtskoler, som gjør et prisverdig arbeid, og som selvfølgelig har en egeninteresse i forhold til sine medlemsskoler. Men som sagt, foreningen gjør et viktig stykke arbeid.

Når jeg hører på debatten i dag, er det ingen uenighet om de utfordringene vi har på sjøen, med altfor mange unge som fører for store båter, med for stor fart. Det er heller ikke, så langt jeg kan se, uenighet om holdningsskapende arbeid, ei heller om foreldrenes ansvar og vårt eget ansvar for å opptre på sjøen på en slik måte at vi ikke er til fare for andre - et ansvar for oss selv og de som er med i båten.

Uenigheten går på - og la meg da bruke et bilde fra helsevesenet - hvorvidt man skal vaksinere alle når det er noen som nyser. Dette ser vi forskjellig på. Sosialistene har en hang til å lovregulere verden, mens flertallsinnstillingen i denne saken er å se ytterligere på holdningsskapende arbeid - det er lurt med kunnskap, det er lurt med kompetanse - og ikke minst på foreldrenes eget ansvar og det forebyggende arbeidet i politiet.

Det er nødvendig, tror jeg, å følge denne utviklingen nøye, fordi farten og antall båter på sjøen har tiltatt. Så jeg forbeholder meg retten til å foreta en vurdering etter den utviklingen vi nå ser på sjøen. Men så langt mener vi at når det er noen som nyser, er det ikke nødvendig å vaksinere alle, og dermed ikke bruke lovregulering, men de andre virkemidlene vi har.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.