Knut Storberget (A) [14:17:41]:All kriminalitetsbekjempelse handler i stor grad om prioritering. Vi er nødt til å prioritere ganske så hardt innenfor straffesakskjeden – hvor vi skal plassere de ressurser dette hus bevilger til kriminalitetsbekjempelse, enten det er i fengsler, i domstoler eller i politiet. Når det gjelder spørsmålet om bekjempelse av kriminalitet, strekker også prioriteringsdebatten seg lenger. Vi er nødt til i mye større grad framover, også på bakgrunn av det framlagte straffelovsforslaget, å prioritere hvordan vi anvender samfunnets strengeste tvangsmiddel, nemlig bruken av straff. Og endelig, og det er det som ligger bak interpellasjonen i dag, vi er også i større grad nødt til i framtida å prioritere hva slags type kriminalitet vi ønsker skal fanges opp av samfunnets maktutøvere, og hva slags type kriminalitet vi i stor grad ønsker at samfunnet skal dvele ved framover.
Jeg kjenner flere mennesker som i løpet av fjoråret slapp, og også år vil slippe å oppleve den belastningen det vil være å bli karakterisert som kriminell løsgjenger. Vi ser flere tiggere, og vi er glad for at Norge faktisk sakte, men sikkert når det gjelder kriminalitetsbekjempelse, flytter fokus fra de utstøtte og søker å få til ikke bare fokus på, men også en offensiv i forhold til det som vi ikke ser så godt i gatebildet, det som er mer skjult.
Spørsmålet er likevel: Får vi øye på nok? Mens vi løper etter stoffmisbrukerne opp og ned Karl Johans gate i Oslo, lar vi hvitvaskingsmeldinger om over 150 mill. kr bli liggende uten at noen fra samfunnets side med det første løfter en finger i forhold til det. Det er et tankekors at mens Økokrim i fjor mottok vel 5 000 meldinger vedrørende hvitvasking av forholdsvis store beløp, ja, så er det bare altså under 100 av disse som resulterer i noen som helst form for strafferettslig forfølgning. Det gir oss et signal om at her har vi en stor utfordring nettopp når det gjelder å fange opp det som er en viktig del av bakteppet i forhold til det mange av oss opplever som alvorlig internasjonal forgreinet kriminalitet. Det er også slik, som det framgår av interpellasjonen, at mye av de pengene som i dag oppfattes å være i svart økonomi, henimot anslagsvis 140 milliarder kr, faktisk også – utover det å være resultat av en straffbar handling – bidrar til å finansiere ny og alvorlig kriminalitet. Det kan være kriminalitet relatert til våpen eller ulovlig narkotikaomsetning. Det kan også være spørsmål om alvorligere kriminalitet, som f.eks. finansiering av terror. Derfor er det grunn til å være bekymret over at såpass få hvitvaskingsmeldinger resulterer i aktivitet fra myndighetenes side. Jeg skal ile til med å si at dette ikke er noen lett etterforskning.
Jeg skal også ile til med å si at min hensikt med interpellasjonen ikke er å si at Økokrim i Norge gjør en dårlig jobb, snarere tvert imot. Jeg er rimelig imponert over at man ut fra de ressurser Økokrim faktisk har, og ut fra de komplekse saker som Økokrim har beveget seg inn på, har klart å få til en såpass høy domfellelsesprosent i forhold til de saker man faktisk åpner. Men det er fortsatt slik at antall etterforskede anmeldelser i forhold til økonomisk kriminalitet faktisk i løpet av de siste fire–fem årene, i en tid da vi har snakket om bekjempelse av økonomisk kriminalitet, har gått ned. Dette utgjør en ganske liten del av den totale etterforskede kriminaliteten i Norge. Man snakker om at under 2 pst. av anmeldelsene er knyttet til det man definerer som økonomisk kriminalitet. Dette ønsker Arbeiderpartiet skal tas på alvor. Om vi klarer å bekjempe noe av denne type kriminalitet, vil det kunne få store ringvirkninger av positiv art, i forhold til at vi faktisk klarer å redusere annen type alvorlig kriminalitet.
Dette er dessuten en type kriminalitet man fint kan bruke samfunnets tvangsmidler mot. Man har et vidt spekter av tvangsmidler. Man har mulighet til å bruke det tradisjonelle, å fengsle dem som faktisk begår slike handlinger som alvorlige økonomiske lovbrudd, selvfølgelig. Men samfunnet og dette hus har også gjort det mulig bl.a. å ramme de store pengestrømmer, ved å øke bruken av inndragning av penger som har kommet fram i forbindelse med ulovlige aktiviteter. Det er derfor trist at vi ser at man ikke har fått større fart på bruken av inndragning i Norge enn det man faktisk har gjort i løpet av de siste årene. Her har ikke bare Justisdepartementet, men også de som er satt til å gjøre disse jobbene, en stor oppgave, nettopp for å ramme denne type økonomisk kriminalitet. Og så er det slik at sjøl om antallet anmeldelser går nedover og vi ser at bare et fåtall av de totale anmeldelsene er knyttet til tradisjonell økonomisk kriminalitet, er jo ikke det et signal om at situasjonen er på bedringens vei, snarere tvert imot. Dette er vel det området hvor vi i aller høyeste grad opererer med meget store mørketall.
Et av motivene til Arbeiderpartiet for at dette er noe vi bør satse på og få gjort noe med, er at dette på sikt også vil svekke mye av finansieringen av det velferdssamfunnet vi ønsker å utvikle og bygge ut i årene som kommer.
Med det har jeg ikke sagt at dette er lette saker å etterforske. Aktørene som deltar bl.a. i hvitvasking, og som står bak de store svarte pengestrømmene som også Norge er med på å betjene – både finansinstitusjoner og andre – har store ressurser og store muligheter og også til dels stor evne til å skjule sin egen kriminalitet. Derfor får vi i en slik interpellasjonsdebatt også trøste oss med at når Økokrim og de lokale politidistrikter har gått inn i tunge økokriminelle saker, har vi sett at det har vært mulig å få resultater, ikke bare i forhold til fellende dommer i form av strenge fengselsstraffer, men det har også vært mulig å inndra betydelige pengebeløp.
Det er to instrumenter som jeg ønsker å utfordre Regjeringa på i forhold til denne debatten, og som er tatt opp særskilt i dag. Når det gjelder det ene instrumentet for å bekjempe denne type kriminalitet med ulovlige pengestrømmer, er spørsmålet hvordan man anvender og iverksetter den nye loven om hvitvasking. Det må være et tankekors at meldinger om hvitvasking av beløp, eller i hvert fall om beløp som gir grunnlag for å undersøke om de har vært gjenstand for hvitvasking, blir liggende i stort omfang, og at man ikke engang kommer i posisjon til å undersøke det. Det er vel et paradoks at denne type kriminalitet, som det framgår av Regjeringas handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, er styrket med fire stillinger for å kartlegge nettopp denne hvitvaskingsproblematikken, når vi ser på hvilke andre typer ressurser vi er villige til å sette inn. Det må være mulig å bruke noe mer ressurser på dette området, særlig i en tid hvor Stortinget faktisk har sagt at man ønsker å bruke mer ressurser i forhold til politisatsing. Vi ser også at flere av disse hvitvaskingsmeldingene i ettertid har vist seg å ha direkte tilknytning til pyramidevirksomhet, som i stor grad har forårsaket mye skade og mye annen type kriminalitet, ikke bare hos dem som driver direkte med disse store pengebeløpene, men også hos andre.
Vi ser at det er store utfordringer i forhold til den delen av myndighetsapparatet som skal ta imot bl.a. hvitvaskingsmeldinger, i hvilken grad man håndterer det. Mens man nå har fått et ganske detaljert regelsett for hvordan finansinstitusjoner og andre må etablere elektronisk overvåking av pengestrømmer, så syns det ikke som om Økokrim har den samme utstyrsmuligheten og den samme tekniske muligheten for både å analysere og å ta imot slike meldinger.
Det andre instrumentet som jeg har lyst til å utfordre statsråden på i dag, er det jeg nevnte i sted, inndragning. Spørsmålet er i hvilken grad man har iverksatt eller har mulighet for å iverksette ekstraordinære tiltak for nettopp å kunne dra inn mer av de pengene som blir kartlagt å være ulovlige, og i hvilken grad påtalemyndighet og politi har mulighet for å øke antallet inndragningssaker, og ikke bare se på hvor stort inndragningsbeløpet skal være.
I Regjeringas handlingsplan mot økonomisk kriminalitet sier man:
«Vi har i hovedsak et godt regelverk for forebyggelse og bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Det er imidlertid en hovedoppgave å følge opp alle endringene i praksis.»
Denne interpellasjonen er et forsøk på å ta tak i dette.
Statsråd Odd Einar Dørum [14:27:56]:Det er et viktig mål for Regjeringen å forebygge og bekjempe kriminaliteten i samfunnet. Det er også slik at vi i dag finner i vårt land et bredt spekter av ulike kriminelle handlinger, som alle må gis nødvendig prioritet av aktørene i straffesakskjeden.
Svært mange lovbrudd har et typisk vinningsformål. Dette gjelder både den tradisjonelle tyverikriminaliteten, den mer organiserte og internasjonale kriminaliteten og den typiske finanskriminaliteten. Herunder hører også det vi vanligvis kaller økonomisk kriminalitet, der lovbryteren på ulike måter skaffer seg til dels betydelig økonomisk utbytte på lovstridig måte. Dette utsetter både enkeltmennesker, næringslivet og fellesskapet for risiko for store tap av verdier.
Økonomisk kriminalitet må bekjempes gjennom tiltak som forbedrer og forenkler politiets og påtalemyndighetens muligheter til å oppklare lovbruddene, og en må sørge for at de skyldige ikke sitter tilbake med ulovlig oppnådd vinning.
Regjeringen har lagt en langsiktig strategi for arbeidet mot den økonomiske kriminaliteten. Sommeren 2002 ble det etablert et prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Gjennom dette prosjektet, på folkemunne kalt Eva Joly-prosjektet, har Regjeringen utarbeidet sin handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Den bygger på både en markert utvikling innenfor internasjonalt regelverk på området og flere nye nasjonale lovbestemmelser som er vedtatt her i landet. Vi har bl.a. fått nye straffebestemmelser mot korrupsjon og organisert kriminalitet, ny konkurranselov, hvitvaskingslov, valutaregistreringslov og endringer i reglene for skatte- og avgiftsmyndighetenes adgang til å kreve kontrollopplysninger fra banker m.m.
Handlingsplanen omfatter flere tiltak som etter hvert vil bli satt i verk for å øke innsatsen mot den økonomiske kriminaliteten. Økokrim står helt sentralt i politiets og påtalemyndighetens arbeid på dette området. I 2004 ble enheten styrket med fire nye årsverk, med sikte på å forbedre behandlingen av meldinger fra finansinstitusjonene om mulige hvitvaskingstilfeller. Nylig etablerte Økokrim en egen avdeling for strategisk analyse som bl.a. skal utføre analysearbeid knyttet til hvitvaskingsmeldinger.
For tiden pågår det et prosjekt ved Økokrim for å avklare nærmere de ulike spørsmål i forbindelse med en mulig anskaffelse av et nytt datasystem som skal støtte arbeidet med de mange hvitvaskingsmeldingene.
Det er behov for bedre og mer målrettet kompetanse i politiet når det gjelder etterforskning av økonomisk kriminalitet. Det er derfor etablert tverrfaglige økoteam i politidistriktene, der juridisk, politifaglig og økonomisk ekspertise er representert. Teamenes medlemmer skal tilbys særskilt opplæring gjennom kurs ved Politihøgskolen. For å styrke de faglige kunnskaper i politiet på dette feltet skal det også utvikles et eget fag ved Politihøgskolen for finansiell etterforskning. Et eget opplæringsprogram for etterforskning av økonomisk kriminalitet, Økostudiet, som allerede har vært avviklet en rekke ganger, skal nå bli et årlig kurs ved Politihøgskolen.
Prosjektet for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking vil besøke alle landets politidistrikter for å gi opplæring og veiledning når det gjelder etterforskning av ulike former for økonomisk kriminalitet.
Det er også slik, som representanten Storberget var inne på, at gjennom de lovendringer som er gjort, er antall meldinger om mulige tilfeller av hvitvasking økt betydelig. Den hjemmelen vi har nå, er bredere enn den vi hadde tidligere. Derfor har vi også fått en økning i antall meldinger om mulig hvitvasking, og antallet i 2004 var 6 000. De fleste av disse gjelder rene pengeoverføringer innmeldt av firmaer som veksler eller overfører penger. Økokrim regner med at denne utviklingen vil fortsette.
Det er i dag ikke mulig å etterforske alle meldinger som mottas av Økokrim, men det er også slik at meldingene blir lagret og senere kan brukes til å gi nyttig informasjon. Det er også slik at meldingen i seg selv, når den står alene, sjelden blir etterforsket. Man etterforsker imidlertid alle meldinger som knyttes til allerede foreliggende informasjon, og som til sammen gir skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold.
Økokrim skal innen 1. mars i år rapportere om ressursbruken og resultatene når det gjelder håndteringen av hvitvaskingsmeldinger, ikke minst på bakgrunn av fjorårets styrking av innsatsen på dette området, som er øremerket for hvitvaskingsarbeid.
Økokrim har et klart ønske og en ambisjon om å forenkle arbeidet med hvitvaskingsmeldingene. Innen september i år håper man å være i stand til å motta meldingene elektronisk, og ikke pr. papir som i dag. Prosjektet som jeg viste til, med et nytt elektronisk saksbehandlingssystem for meldingene, har som mål å ende opp i en ordning hvor selve analysen av meldingene går automatisk. Dette vil øke og forbedre Økokrims behandling av alle meldinger.
For å få til arbeidet kreves det også en tverrfaglighet i dette, ikke bare ved at politiet har politirevisorer i sin midte, men også ved det utmerkede arbeid som er skapt i forhold til skatterevisorer. Jeg har tidligere fra Stortingets talerstol sagt at skatterevisorene på mange måter er noen av samfunnets viktige frontsoldater i den samfunnsmessige mobilisering mot hvitvasking og økonomisk kriminalitet.
Det er slik at mange nye kriminalitetstyper – som jeg er enig med representanten Storberget i går ut på å unndra samfunnsfellesskapet penger – krever også en mobilisering i politiet. Vi kjenner fra andre sammenhenger at det er en prosess som foregår, f.eks. i kampen mot den volden som skjer i det skjulte i hjemmene. Det er også slik at når både Økokrim og antikorrupsjons- og antihvitvaskingsprosjektet skal oppsøke politidistriktene, er det for å være med på den brede kulturmobilisering og kompetanseoppbygging som skal skje i politidistriktene for å ta alt det som skjer på dette området, på alvor.
Jeg vil også vise til at det er innført en rekke andre verktøy. Det gjelder verktøy som går på sider av problemstillinger som er tatt opp, som går på at bo skal ha et bedre økonomisk grunnlag for å sikre situasjonen. Med andre ord: Det er nødvendig å se politiets innsats i samarbeid med andre representanter for myndighetene.
Representanten Storberget og jeg har det til felles i vår holdning til dette – uansett hva vi ellers måtte mene om forebyggende tiltak ved straff – at er det i hvert fall på ett område at en fengselsstraff virkelig vil bli merket, så er det mot den økonomiske kriminaliteten. Det er vi svært enige om. Det er et område hvor effekten av tiltakene er meget stor.
Det jeg har gjort i dette innlegget, er å skissere den satsingen vi har gjort gjennom handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, gjennom antikorrupsjonsprosjektet, gjennom lovgivning og gjennom oppbygging av kompetanse i politidistriktene. Jeg tror at i det landet vi lever i, med meget store pengemengder på vandring, i et land som er rikt, og i et land hvor penger er ren handelsvare, som brukes av de fleste til gode formål, men av noen til gale formål, vil kompetanse mobilisert både i politiet og på tvers av etater, bl.a. over mot skattemyndigheter og finansinstitusjoner, være viktig. Men hele utgangspunktet er den holdningsforståelse alle da må ha, at man må stå sammen om dette.
La meg, uten at det skal trekkes inn i denne saken, vise til den brede holdningsmobilisering som har skjedd f.eks. for å få tak i en annen type ikke lette saker. Representanten brukte det som betegnelse på disse spørsmålene, nemlig mobiliseringen for å gå ut i traffickingsaker. Har man fokus, og holder man trykk, får man også resultater. Representanten og jeg er helt enige om at når Økokrim først tar fatt i saker, får de resultater. Så det jeg har gjort rede for her, er at det systematisk fra Regjeringens side gjennom Joly-prosjektet, gjennom handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet og gjennom de rapporter vi nå ber om, legges opp til en forsterket og bred mobilisering for å bekjempe den økonomiske kriminaliteten, og i den sammenhengen også hvitvaskingen som kan tenkes å foregå.
Vi gjør det fordi denne form for kriminalitet unndrar samfunnsfellesskapet betydelige midler, og i sin ytterste forstand kan den også undergrave en rettferdig konkurranse. I mange sammenhenger rammer den kanskje dem som er mest sårbare, ikke bare enkeltindivider, men små og mellomstore bedrifter, som danner ryggraden i hele det norske næringslivet.
Representanten og jeg har den grunnholdning til felles at vi står overfor en kriminell virksomhet som trives best i det skjulte, men som skal utfordres nettopp fordi den er i det skjulte, og fordi vi ikke kan akseptere denne type undergraving av det norske samfunnsfellesskapet.
Jørgen Kosmo hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Knut Storberget (A) [14:37:05]:Jeg takker for responsen. Jeg er glad for at vi har samme grunnholdning både til beskrivelsen av problemet og til de virkemidlene som skal settes inn når man har oppdaget at noe er galt fatt.
En av grunnene til at Arbeiderpartiet faktisk ved flere anledninger har valgt å prioritere å øke tilskuddene til Økokrim og bekjempelse av økonomisk kriminalitet, er at vi innser at dette har stor betydning i forhold til annen kriminalitet, men også at vi på mange måter har lukket øynene for dette altfor lenge, og at det utgjør en mye større andel av kriminalitetsbildet i Norge enn det anmeldelsesstatistikken og kriminalitetsstatistikken reflekterer.
Det er også en behagelig effekt ved å satse på denne typen etterforskning, hvis man får med seg inndragningsinstrumentet i tillegg, nemlig at dette er etterforskning som faktisk også på sikt vil bidra til at det offentlige og fellesskapet tjener penger. Så her er det egentlig utgifter til inntekts ervervelse. Noen av oss mener at dette er et område vi egentlig burde ha løftet fram i mye større grad, og slik sett er det et kjempeparadoks at den synlige kriminaliteten, som ofte begås av de utstøtte ute på gaten, får så mye politisk oppmerksomhet og så mye økonomi fra politi og påtalemyndighet som den faktisk gjør og har fått til i dag, mens dette er noe vi på mange måter bruker relativt lite penger på.
Meldinger fra Sverige i dag tyder på at der står man overfor akkurat samme situasjon: Man har et betydelig antall meldinger om hvitvasking, men det er svært få saker man faktisk får grepet fatt i.
Det er tre forhold som jeg syns vi skal ha med oss i debatten, og som jeg vil utfordre regjeringspartiene på. Det er for det første spørsmålet om man er villig til å bruke betydelig mer ressurser på Økokrim og disse økoteamene ute i politidistriktene, når man nå har valgt å bruke mer penger på politiet. Vil man sette av en betydelig andel til denne typen kriminalitet? Det ville være viktig.
Det andre spørsmålet er: Er de økoteamene som er varslet, og som vel skulle starte opp nå på nyåret, nå oppe og går i politidistriktene? Det er der hovedinnsatsen mot denne typen kriminalitet faktisk må settes inn. Økokrim kan bare være det organet som på mange måter blir frontfiguren, mens hovedarbeidet og det hverdagslige arbeidet må gjøres ute.
Til slutt vil jeg også utfordre justisministeren på noe som han ikke var inne på: Er man nå villig til også å følge opp videre de anbefalingene som Financial Action Task Force, som Norge er tilsluttet, gav Norge, og som man faktisk ikke fullt ut har sluttet seg til, slik at man får et fullstendig godt regelverk, særlig når det gjelder hvitvasking? Da tenker jeg særlig på spørsmålet om registreringsplikt for juridiske personer, som jeg forstår statsråden tidligere har varslet at man i hvert fall ser positivt på.
Statsråd Odd Einar Dørum [14:40:20]:Først vil jeg reservere meg mot at politiet skal prioritere å springe etter fattige stakkarer. Det er ikke prioritert. Politiet er i slike sammenhenger ofte samfunnets sosialarbeidere i frontlinje, der de samarbeider med sosiale virksomheter.
Jeg har tidligere blitt kritisert for å satse på å bekjempe organisert kriminalitet. Det vedstår jeg meg at jeg har gjort, og jeg synes det er det viktige. Men jeg oppfatter at hovedhensikten er: Hva kan vi gjøre i praksis?
Inndragning er et tema, ja. Vi har bl.a. gjennom Joly-prosjektet fått laget en utmerket håndbok for alle gode praktikere i politiet, slik at inndragningsverktøyet skal bli bedre. Det er rett og slett laget en skreddersøm som gjør at fotfolkene som skal drive kampen mot økonomisk kriminalitet, får et verktøy som de kan bruke. Jeg ønsker også at inndragningen skal økes. Det er et spørsmål som jeg er i dialog med Riksadvokaten om, og jeg deler den oppfatningen at det er en viktig linje. Det har også vært en økning her.
Når det gjelder alle anbefalinger fra FATF, har vi generelt gode skussmål, og vi følger opp de råd vi får. Vi gjør selvfølgelig det, både fordi rådene er gode, og fordi vi internasjonalt ønsker – og også gjør gjennom Joly-prosjektet – å være pådriver for at vi skal lage gode regler. Men det er riktig, som representanten er inne på, at vi først skal feie for vår egen dør. Derfor er det også fremmet omfattende lovgivning fra Regjeringens side.
Når det gjelder alle praktiske sider ved den innsatsen som skjer, har jeg nettopp bedt om en avrapportering, fordi det har skjedd mye oppbygging pr. den 1. mars i år. Jeg vil selvfølgelig avvente den rapporteringen.
Når det gjelder bruk av ressurser, kan man jo ikke bruke kronene mange ganger. Arbeiderpartiet må nå åpenbart ha brukt kronene veldig mange ganger i kriminalitetsbekjempelsen. Det vil jeg velge å overse her. Jeg vil heller velge å holde meg til representantens hovedhensikt, nemlig at denne kriminaliteten skal bekjempes. Så får det være slik, da, når politiet har fått økte ressurser gjennom det forliket som er inngått mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, at politidistriktene hver for seg og Politidirektoratet virkelig følger opp. Det er ingen tvil om, bl.a. gjennom de spørsmålene som jeg har stilt om hvordan man driver med økonomisk kriminalitet, at de har fått ressurser for å legge vekt på disse sakene.
Men jeg vil understreke: Noen av sakene er ikke lette, som representanten sa. Derfor får vi også ha den seigheten i oss at vi bit for bit bygger opp kompetansen som gjør at vi blir virkelig gode. Nå har vi begynt på en slik linje i Norge, la oss kalle det for en norsk dugnad, for å bekjempe det som er galt. Så får vi også resultatene.
Representanten skal ha ros for at han er med på å holde trykk på et område som dette, for dette er en kriminalitet som skjer i det skjulte, og vi trenger en levende og kritisk samfunnsdebatt for å slå fast at det er en uakseptabel kriminalitetsform.
I sum har vi samme grunnholdning, og i sum tror jeg vi tenker likt også om virkemidlene som skal til. Da er det om å gjøre å få til kulturendringene og en mobilisering både i politiet og tverrfaglig over mot skattemyndigheter og alle gode krefter. Det er de strategiene jeg satser på og kommer til å legge trykk på og energi i.
Anne Helen Rui (A) [14:43:45]:Her i landet har vi et godt velferdssystem, men det kan bli bedre. Jeg kunne ha brukt alle de tre minuttene jeg har, til å nevne mennesker med forskjellige problemer som kunne ha behov for bedre, mer målrettet, raskere og mer økonomisk hjelp.
Inntektene fra skatter og avgifter er helt nødvendige for å opprettholde og helst videreutvikle velferdssystemet vårt. «Gjør din plikt, krev din rett!» er ett av Arbeiderpartiets gode, gamle slagord. At plikten kommer først, er ikke tilfeldig, og heldigvis er det slik at rettferdighetssansen ennå står veldig sterkt hos de aller fleste nordmenn. Folk flest mener at betaler vi skatten vår, har vi også rett til f.eks. full sykelønn eller uføretrygd hvis vi blir syke. Snyltere og snytere må tas og må betale tilbake det de har fått for mye eller tilegnet seg urettmessig.
Jeg har ved flere anledninger blitt kontaktet av bankansatte som er frustrerte på jobben over at de har blitt pålagt å si ifra om mistenkelige transaksjoner – de gjør det, de føler at de gjør en god jobb, men så skjer det ingenting. Flere ganger kommer de samme personene tilbake til de samme bankansatte og gjør det samme om igjen og om igjen. Da sier de: Hva er dette? Jeg føler jeg gjør jobben min, det skjer noe ulovlig, men hvorfor skjer det ikke noe? Det er ingen som tar tak i det, og det frustrerer dem usigelig i det daglige arbeidet. Slik kan vi ikke ha det.
De konkurransevridningene som skjer mellom det hvite og det svarte markedet, er også helt ødeleggende for et vanlig og sunt, hvitt norsk næringsliv. Man klarer rett og slett ikke å overleve. Det fører igjen til mer arbeidsledighet. Samtidig øker det svarte markedet, og i det markedet er det umulig å få til vanlige arbeidsvilkår som er til å leve med i vanskelige tider.
Jeg har bl.a. fått noen eksempler fra rengjøringsbransjen som virkelig er skremmende. Der er det slik at de som virkelig prøver å holde seg til lover og regler, rett og slett blir utkonkurrert av dem som gjør det på en annen måte. Det går til syvende og sist ikke bare ut over dem som er i den hvite bransjen, men det går også ut over oss som kunder. Hvordan i himmelens navn skal vi greie å finne ut av det hvis det er slik at vi ikke lenger kan få en regning, hvis vi i det hele tatt ikke lenger har konkurranse mellom hvitt og svart, men at hele markedet faktisk har begynt å bli svart? Det må vi bekjempe. Det går ikke an å ha det slik i Norge.
Trond Helleland (H) [14:46:27]: Representanten Storberget setter i sin interpellasjon fokus på et svært viktig område. Gjennom en rekke medieoppslag den senere tiden om enkeltpersoner som har tapt sine sparepenger i pyramidelignende virksomheter, som beriker noen få på bekostning av andre, har vi sett at det er nødvendig med en aktiv innsats for å bekjempe den økonomiske kriminaliteten av ulik karakter.
Regjeringen har prioritert dette arbeidet svært høyt. Regjeringen utarbeidet i 2004 en ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet som gjelder fram til 2007. Regjeringen foreslår der en rekke nye tiltak som vil føre til økt avdekking og mer effektiv straffeforfølgning av økonomisk kriminalitet. Dette er viktig fordi økonomisk kriminalitet er en virksomhet som ikke bare undergraver vår norske økonomi, som både Storberget og statsråden var inne på, men som stadig oftere bidrar til internasjonal organisert kriminalitet som i verste fall undergraver andre staters økonomi, økonomiske fundament og styresett, gjennom finansiering av terrornettverk og geriljabevegelser i ytterste konsekvens.
Regjeringen har også fremmet en rekke forslag til lovendringer. Nye straffebestemmelser mot korrupsjon og organisert kriminalitet, ny konkurranselov, hvitvaskingslov, valutaregistreringslov og endringer i reglene for skatte- og avgiftsmyndigheters adgang til å kreve kontrollopplysninger fra banker har ført til en betydelig styrking av lovverket på dette området.
At man har et lovverk som er i stand til å fange opp disse tilfellene, er helt nødvendig. Det er imidlertid på det rene at etterforskningen av økonomiske straffesaker gjennomgående er svært kompleks, og at det ofte tar tid å avdekke de straffbare forhold. Dette betyr at vi i tiden framover må ha sterk fokus på å styrke kompetansen til dem som til daglig arbeider med å avdekke denne kriminaliteten.
Som justisministeren har redegjort for i sitt innlegg, ble Økokrim styrket med fire årsverk i 2004, og det er etablert tverrfaglige økoteam i samtlige politidistrikt i 2004. Dette er også et viktig instrument for å øke oppdagelsen og domfellelsen i denne type saker. Teamet har tverrfaglig kompetanse og består av politietterforsker, påtalejurist og revisor. Politidistriktet har enten opprettet egne stillinger som politirevisor eller knyttet til seg bistandsrevisor fra stedlig fylkesskattekontor. Dette er en satsing som Storberget setter pris på, på tross av at Arbeiderpartiet ikke prioriterer politiet når de lager sine alternative budsjetter, og han ber nå oss om å prioritere dette innenfor våre påplussinger i budsjettet. Vi tar med oss alle gode råd og ønsker Storberget lykke til med prioriteringen av politiet i neste års budsjett.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [14:49:17]: Jeg skal starte med å slutte meg til lykkønskningen fra komiteens leder til hr. Storberget før jeg går videre til det som er det viktigste.
Det som interpellanten her setter fokus på, er kjempeviktig. Jeg deler fullt ut intensjonene hans. Jeg tror at den måten vi får svar på dette på, er gjennom hvordan vi som politikere legger føringer for å bekjempe denne typen kriminalitet. Det er de politiske holdningene som til syvende og sist gir resultater, gjennom de økonomiske rammebetingelsene vi gir politiet, og gjennom det lovverket vi legger til rette for å anvende til denne type bekjempelse. Med andre ord er det til syvende og sist hit vi må, når vi lurer på hvorfor ting går bra, eller hvorfor ting eventuelt ikke går bra.
En annen utfordring tror jeg er Økokrims rolle som en del av politiet. Jeg tror Økokrim selv har en utfordring i å finne ut av sin rolle og å være det verktøyet som man forventer at de skal være. I det ligger det at det må være et bevisst fokus hos Økokrim på deres egen rolle, og de må avklare den, for det er ikke tvil om at det har vært tilfeller og enkeltsaker som Økokrim selv har valgt ikke å gå inn i, selv om mange andre synes de med fordel burde ha gjort det. Det kan godt hende at det er gode grunner til at det ikke ble gjort, men jeg tror det har med imagen og forventningene til Økokrim å gjøre, og at det også er en nøkkel i forhold til suksess her. Derfor vil det være om å gjøre at de er synlige i denne type kriminalitetsbekjempelse.
Det er også rett som representanten Storberget og statsråden har vært inne på, at det er slik at en del annen type kriminalitet stjeler oppmerksomheten, og stjeler oppmerksomheten i veldig stor grad. Derfor tror jeg det blir viktig for oss igjen å legge føringer for hvilke ønsker vi har når det gjelder å nå våre egne mål i forhold til å bekjempe hvitsnippforbrytelser. Som representanten Storberget også var inne på, er det her svært store beløp som unndras årlig. Jeg er også fullt ut enig med dem som har sagt at investeringer i forbindelse med denne typen bekjempelse på en måte er selvfinansierende. Det tror jeg er et godt poeng. Det er etter mitt skjønn en slags parallell til trafikksikkerhetsbekjempelse: Gjør du handlinger her som fører til at midler kan beskattes, vil det igjen gi en effekt tilbake som vi kan bruke til andre typer bekjempelse.
Hvis man skulle prøve å oppsummere hva som er det viktigste her, tror jeg svaret til syvende og sist er ressursene som vi stiller til rådighet for verktøyet som forestår bekjempelsen, det er lovverket de har å forholde seg til, og det er ikke minst hvordan gjerningsmennene, de som ønsker å benytte seg av disse smutthullene, oppfatter at lovverket er: Synes de at norske strafferammer og norsk straff er komfortable? Da har vi en utfordring sånn sett.
Jeg tror vi må ha fokus på alle disse tingene hvis vi skal lykkes. Til syvende og sist er det holdningen til den enkelte av oss, holdningen vår som enkeltmennesker, som sier noe om hvorvidt vi lar dette vokse fram, eller om vi ikke lar det vokse fram. Det svaret finner den enkelte i seg selv.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:52:28]: Fra SVs side er vi veldig glad for at denne interpellasjonen har kommet opp. Vi har gjennom lang tid nå fokusert på økonomisk kriminalitet, ressursene til Økokrim, hva slags virkemidler vi har når vi står overfor aktører som har mye makt, mye kompetanse og store muligheter til å lure ressurser unna fellesskapet og berike seg sjøl. Jeg setter derfor pris på at justisministeren signaliserer at han ønsker å bruke inndragning i langt større grad enn hittil – det er et fryktelig viktig virkemiddel. Kriminalitet skal ikke lønne seg, det er det som må ligge i bunnen.
Vi har en åpen økonomi, med selskaper som opererer innenfor stadig mer sammenvevde globale markeder. Deregulering av handel og kapitalflyt øker konkurransepresset og presser profittmarginene i selskaper verden over. Det er en utvikling som senker terskelen både for uetisk atferd og for økonomisk kriminalitet. Den samme utviklinga har stimulert til en voldsom vekst i omfanget av børs- og valutahandel, som gir økonomien stadig større spekulative innslag og åpner for eventyrlige gevinstmuligheter for dem som vet å berike seg i dette markedet.
Vi fremmet derfor i november 2003 tre forslag. Det ene var et forbud mot at eksterne revisorer for større selskaper skal kunne gi økonomisk eller juridisk rådgivning til de samme selskapene. Behovet for en slik regulering ble tydeliggjort gjennom arbeidet til Kredittilsynet, med deres temabaserte tilsyn, og gjennom en del avsløringer bl.a. i Nationen på den tida. Representanten Onarheim fra Høyre var for øvrig ute og sa at han trodde Stortinget ville presisere at det bør påses at to ulike instanser må ta for seg intern og ekstern revisjon. Dette forslaget falt dessverre.
Det andre vi foreslo, var et forbud mot at et foretak som tar corporate-oppdrag for et selskap, ikke samtidig skal levere analyser av det samme selskapet. Aksjemarkedet er veldig sårbart for manipulasjon av aktører som kan ha bedre tilgang til informasjon enn andre aktører. Det er vanskelig å bevise hva som ligger bak kursutviklinga i en aksje. Det er i stor grad de samme selskapene som dominerer i annenhåndsmarkedet, som også er de største ved emisjoner og børsintroduksjoner. At informasjonssperren internt i slike selskaper fungerte for dårlig, var en av grunnene til den hurtige veksten i den globale børsbobla på slutten av 1990-tallet. Dette forslaget falt også, og det beklager vi.
For det tredje foreslo vi å snu bevisbyrden ved mistanke om alvorlig økonomisk kriminalitet. Det er også et veldig viktig forslag, slik som vi ser det. Så vidt jeg vet, har også Eva Joly støttet dette forslaget – det nikkes. Vi håper at det er noe som justisministeren også vil gå videre med. I tillegg har vi merket oss at Økokrim sitter med et datasystem fra 1994, som har et analyseverktøy som ikke egner seg til de oppgavene de står overfor. Det er veldig bekymringsfullt, spesielt siden en del mennesker har fått i oppdrag å rapportere inn mistanker om hvitvasking. Det er veldig demotiverende for dem å se at dette ikke nødvendigvis tas til følge og gjøres noe med.
Finn Kristian Marthinsen (KrF) [14:55:55]: Hvitsnippforbryteren er kanskje litt smartere og litt frekkere enn innbruddstyven, men er like fullt en tyv. For å avsløre økonomisk kriminalitet som rammer samfunnet, bedrifter og private, trengs det solid etterforskning og et godt lovverk.
Vi vet at økonomisk kriminalitet ikke sjelden skjuler seg bak konkurs. For å sikre en forsvarlig etterforskning av konkurser besluttet Stortinget i vår – mot Fremskrittspartiets stemmer – å innføre legalpant på 5 pst. Dette innebærer at 5 pst. av verdien i boet forbeholdes undersøkelser av årsakene til konkursen. Det vil nå bli betydelig lettere å finne eventuelle skjulte midler i boet og å avdekke misligheter.
På Regjeringens initiativ er det også vedtatt nye straffebestemmelser mot korrupsjon. Straffelovens bestemmelser om forbrytelser i gjeldsforhold er forenklet og effektivisert. Det er videre vedtatt ny konkurranselov, ny hvitvaskingslov og ny valutaregistreringslov. Bankansatte og advokater er dessuten pålagt å varsle politiet dersom de oppdager tilfeller av økonomisk kriminalitet.
Regjeringen, med justisministeren i spissen, har arbeidet hardt for å tette hull i lovgivningen. Vi kan vel si det slik: Vi har erklært krig mot hvitsnippforbryterne!
Sommeren 2002 tok justisministeren initiativ til et prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Prosjektet ledes, som det allerede har vært nevnt, av Eva Joly, som er en av Europas fremste eksperter på bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Gjennom dette prosjektet har Regjeringen utarbeidet en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, som trådte i kraft 1. januar i år.
Det er behov for økt og mer målrettet innsats fra politi og påtalemyndighet for å avdekke og bekjempe økonomisk kriminalitet. Derfor skal det være etablert tverrfaglige økoteam i alle politidistriktene innen utgangen av dette året.
For å oppnå en bedre innsats skal det iverksettes kompetansehevende tiltak for økoteamene i politiet. Grunnlaget for rekruttering til arbeid mot økonomisk kriminalitet skal bedres ved at finansiell etterforskning skal bli et eget fag på Politihøgskolen allerede til høsten. Det skal også gjennomføres kompetansehevende tiltak i den høyere påtalemyndighet og i domstolene.
Økokrim er et meget viktig verktøy i kampen mot økonomisk kriminalitet. På Regjeringens initiativ ble enheten styrket med fire nye stillinger i 2004, og dette er videreført i årets budsjett. Økokrim har nylig etablert en egen avdeling for strategisk analyse, som bl.a. skal etterforske hvitvaskingsmeldinger.
Mye er gjort, men vi har mer å gjøre. For Kristelig Folkeparti er det særlig viktig å få på plass en forsterket lovgivning mot pyramideselskaper og pyramidespillliknende nettverkssalg. Kulturministeren arbeider aktivt med det.
Vi kan ikke akseptere at noen tjener seg rike på bekostning av andre. Derfor er kampen mot økonomisk kriminalitet svært viktig for Kristelig Folkeparti.
Morten Lund (Sp) [14:59:12]: Økonomisk kriminalitet og svart økonomi er viktig å bekjempe. Det finnes mye å ta fatt i, også i Norge.
Jeg mener, og har ment det lenge, at det trengs et krafttak på bred front for å få forbedret lovverket og styrket de kontrollorganene som trengs. De som jukser, må bli skikkelig og synlig straffet, fordi det er så smittsomt når det ses gjennom fingrene med bevisst og synlig juks.
Det trengs bedre regelverk og kontrollressurser. Akkurat nå tror jeg vi er best på regelverk og dårligst på kontrollressurser. Joly-prosjektet er meget bra, men Senterpartiet ønsker å øke ressursene. Vi har særlig pekt på skatteetat, likningsetat og tolletat, som har vært lite framme i denne debatten. Det har skjedd store omlegginger og nedskjæringer i disse etatene i den senere tid. Antall ansatte er sterkt redusert. Samtidig er oppgavene blitt mer omfattende og komplisert. Kompetansen forsvinner. Den trengs for å avdekke økonomisk kriminalitet. Det er godt dokumentert at hvert ekstra årsverk i disse kontrolletatene gir millioninntekter til staten, kanskje ti ganger så mye som utgiftene.
De enorme samfunnstapene ved svart økonomi er godt nok kjent. Smittefaren er stor. Senterpartiet har derfor foreslått å øke ressursene for å få langt flere stillinger innenfor disse etatene.
Økokrim er selvfølgelig sentral. At kapasiteten der er for liten, bevises stadig. Ett år kjente man til at det var sterke mistanker til T5PC-systemet. Det var media som avslørte og belyste dette, som førte til at Økokrim da tok fatt på å etterforske den saken.
Børssvindel er utbredt. Dette, i tillegg til ekstra store svingninger i aksjeverdiene de siste år, skremmer mange investorer bort fra aksjemarkedet. De små og minst profesjonelle har tapt mest og skremmes lengst bort. Oslo Børs er trolig mer plaget enn større børser. Markedet for unoterte selskaper er mindre kontrollert og regulert enn børsmarkedet. Vi vet mindre om forholdene der. Samtidig trengs mer privat kapital til det norske aksjemarkedet. Tallet på private aksjonærer på Oslo Børs er redusert med 30 000 i perioden 2001–2004.
Senterpartiet har ment at vi trenger et eget aksjetilsyn. Det kan tenkes delt i ett tilsyn for unoterte selskap, inkludert overgangen til børsnotering, og ett tilsyn for de børsnoterte, der aktørene forutsettes å vite mer. Senterpartiet har ved flere anledninger foreslått at dette blir opprettet, men vi har ikke fått noe klart svar på om Regjeringen vil det. For to år tilbake svarte statsråden at det i løpet av 2003 skulle bli avklart om det kommer et slikt forslag. Det svaret har vi i hvert fall ikke registrert at vi har fått, og jeg vil gjerne benytte denne anledningen til å spørre om Regjeringen nå har bestemt seg for om de mener at vi skal opprette et slikt ekstra tilsyn.
Trine Skei Grande (V) [15:02:27]: Det er helt grunnleggende for ethvert samfunn å ha en effektiv og målrettet kamp mot kriminalitet. Det gjelder enten det er tradisjonell tyverivirksomhet, finanskriminalitet eller internasjonalt organisert kriminalitet. Regjeringa har satt i gang en hel rekke tiltak for å bekjempe disse på en systematisk måte. Vi i Venstre vil spesielt trekke fram hvitvaskingsprosjektet ledet av Eva Joly og handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, som ble lansert i 2004.
Et annet viktig grep er å få økt kompetanse på alle nivå i hele kjeden vår, både når det gjelder korrupsjon, og når det gjelder hvitvasking.
Ved økonomisk kriminalitet er det ikke bare snakk om at enkeltmennesker blir fratatt verdier, men også fellesskapet blir fratatt verdier. Og et velferdssamfunn vil dermed få mindre mulighet til å utvikle seg til å bli et godt samfunn å bo i.
Hvitvasking betyr at man bruker straffbare handlinger for å gjøre ulovlige inntekter til lovlige inntekter. Hvitvasking er gjerne koblet til mye annen kriminalitet, som handel med kvinner og barn og narkotikahandel, ofte med forgreninger til internasjonal kriminalitet. Derfor er det å bekjempe hvitvasking viktig, og det å følge pengestrømmen er viktig.
En sånn type satsing som justisministeren gjorde på Økokrim i fjor, er viktig. Det er også de tverrfaglige økoteamene i politidistriktene. Å få dette inn som eget fag på Politihøgskolen er viktig for å få hele kriminalitetsbildet og kunnskapen om det ut til alle lokale stasjoner.
Det jeg har spesielt lyst til å sette fingeren på, er at vårt gamle bilde av noen som heter hvitsnippforbrytere, og noen som da har mørkere snipper under jakken, tror jeg ikke finnes lenger. Den sammensatte forbryteren begår noen ganger narkotikaforbrytelser, noen ganger økonomiske forbrytelser og noen ganger de groveste forbrytelser i forhold til handel med kvinner og barn. Dette veves sammen mer og mer, og det blir viktig å ha kunnskap om å følge pengestrømmen for å nå akkurat de typene.
Dette regjeringsvalget prøver noen å gjøre til et valg mellom et kaldt og et varmt samfunn. Det å satse på politi og det å satse på å bekjempe vold og urettferdighet, spesielt mot de aller svakeste i samfunnet, det å bekjempe en kriminalitet som tapper fellesskapet for ressurser, er ganske viktig for å få et varmt samfunn. Men da må man også ha en kunnskap om at det ikke finnes noen forbrytere med hvite og noen med mørke snipper, men at det faktisk er forbrytere som i dag bygger opp nettverk som det er viktig å ha kunnskap om på alle nivå for å klare å gå inn i, og for å klare å bryte ned.
Ingjerd Schou (H) [15:05:48]: Siden opplysningstiden har vårt land bygd på verdier som demokrati, individets rettssikkerhet, rett til privatliv og rett til å leve i trygghet i landet vårt. Målet for Høyres politikk er at disse verdiene fortsatt skal være ledende i det norske demokrati.
Det som er vårt åpne, tillitsbaserte, demokratiske samfunn, blir ofte konfrontert med former for kriminalitet som nettopp benytter seg av den sårbarheten som åpenheten gir.
Høyres mål er å forebygge og bekjempe kriminalitet, også den organiserte. Vi skal ikke veldig mange tiår tilbake før begrepet «organisert kriminalitet» ikke var brukt som sådant. I dag benyttes betydelige ressurser for nettopp å bekjempe denne, og innsatsen har et betydelig verdisett som bakteppe.
Tiltakene fra Regjeringen er mange, og det synliggjør også nettopp det som interpellanten er opptatt av. Regjeringen har de senere år iverksatt en rekke tiltak for å forebygge, men også bekjempe kriminalitet på en god og effektiv måte. Og kampen mot organisert kriminalitet er styrket bl.a. gjennom politireformen og Nye Kripos. Kompetansen styrkes i politiet og påtalemyndigheten, og Stortinget har vedtatt en rekke lovendringer for å møte de store utfordringene.
Den organiserte kriminaliteten er internasjonal. Dette krever også internasjonalt samarbeid og ikke minst koordinering. Ikke minst krever det en god eksportkontroll i Norge.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å bekjempe den økonomiske kriminalitet høyt, og i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet foreslår Regjeringen en rekke nye tiltak som vil føre til økt avdekking og mer effektiv straffeforfølging av økonomisk kriminalitet.
Regjeringen har også fremmet en rekke forslag til lovendringer som har vært og er til behandling i Stortinget. Det er bra. Det er imidlertid på det rene at etterforskningen av økonomiske straffesaker gjennomgående er meget kompleks, og at det ofte tar tid å avdekke de straffbare forhold.
Den nye hvitvaskingsloven trådte i kraft 1. januar i år. Plikten til elektronisk overvåking av mistenkelige transaksjoner ble da iverksatt. Det var registrert en økning i antall hvitvaskingsmeldinger til Økokrim allerede før lovendringen. Nettopp denne utvidede meldeplikten og plikten til elektronisk overvåking av mistenkelige transaksjoner i bankene kan forventes å gi en ytterligere økning.
I handlingsplanen er det også påpekt følgende:
«For å følge opp på det operative plan er det også nødvendig med en gjennomgang av teknologiske behov og muligheter, organisering og kompetansesammensetning.»
I dette arbeidet trengs det et nytt datasystem som støtter arbeidet med hvitvaskingsmeldingen. Økokrim arbeider også med en utvikling av overvåkingssystemene tett sammen med finansinstitusjonene.
Et annet tiltak i Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet er etableringen av tverrfaglige økoteam i samtlige politidistrikter. Teamene er etablert så å si overalt.
Målet for den organiserte kriminalitet er ofte ønsket om å tjene penger, og tjene raske penger. Tiltakene fra Regjeringen i denne regjeringsperioden er mange, de er målrettede, og de er sammensatte. Interpellanten ønskes sånn sett velkommen til nettopp å prioritere politiet, sammen med flertallet i salen.
Knut Storberget (A) [15:09:16]: Jeg er glad for de innlegg som er holdt, og som i stor grad støtter opp om de tanker som i hvert fall Arbeiderpartiet gjør seg om bekjempelsen av denne type kriminalitet. Jeg er også glad for at debatten ikke har skåret helt ut i forhold til det som vel representanten Schou og en del andre har avsluttet sine innlegg med, hentydninger om at dette handler om hvor mye vi bevilger til det norske politiet. Jeg holdt på å si at hvis det hadde vært så enkelt, hadde Regjeringa vært dårligst i sitt forslag til statsbudsjett i fjor, Arbeiderpartiet litt bedre og Fremskrittspartiet best når det gjaldt å bekjempe økonomisk kriminalitet. Med all respekt, det handler ikke om dette. Jeg mener at i stor grad handler dette om hvordan vi organiserer politiet, og hvordan vi velger å prioritere politisk. Det var også intensjonen med interpellasjonen.
Når det er sagt, er det jo slik at Arbeiderpartiet i flere budsjetter faktisk har valgt å prioritere bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Men jeg lar det ligge.
Det som derimot nå framover bør være en utfordring for hele Stortinget, og særlig for oss som styrer med justispolitiske spørsmål, må være at nettopp de instrumentene som man har vedtatt av lovgivning og andre forskrifter, blir iverksatt, og at folk får tillit til det. Det gjelder spørsmålet om hvitvaskingsloven, som nettopp trådte i kraft, alle de meldingene som kommer – at det faktisk får en seriøs behandling. Det bør man sørge for. Stortinget bør få informasjon ganske raskt om hvordan det arbeidet faktisk går, slik at vi nettopp kan få justert våre prioriteringer i forhold til det. Det syns jeg må være viktig.
Det andre er at dette er avhengig av at man nettopp får oppgradert mye av utstyret, som flere representanter har vært inne på – bl.a. hva slags utstyr Økokrim besitter. Jeg forutsetter at justisministeren og departementet holder en god og stram hånd rundt dette, slik jeg forstod at justisministeren og for så vidt også Regjeringa faktisk ville gjøre. I hvilken grad dette oppfylles, bør Stortinget orienteres om.
Endelig syns jeg det hviler en betydelig politisk forpliktelse på alle partier, jeg holdt på å si uavhengig av hvor mye man ønsker å bevilge til det norske politiet framover – det er jo et betydelig beløp alle partier bruker på politisatsing – til at man faktisk holder denne prioriteringen også når man står overfor andre typer problemer. For jeg tror at når alt kommer til alt, blir dette et spørsmål om å evne å si ja til noe og nei til noe annet.
Statsråd Odd Einar Dørum [15:12:00]: Vi som er her, blir ofte trukket fram i de folkedomstoler som den nyere tids debattprogrammer er, og da får vi beskjed om hva vi bør prioritere eller ikke prioritere. Men Regjeringen har i hvert fall gjort sine prioriteringer, og jeg oppfatter det slik at jeg har støtte i Stortinget som justisminister for det. Jeg skal minne om hva det var:
Det er helt klare prioriteringer. Det handler her om lovverk, det handler om organisasjon, og det handler om noe som jeg også følte at interpellanten tok opp: kulturbygging. For det er ikke noen tvil om at den kulturbyggingen vi snakker om her, handler om forhold internt i politiet når det gjelder å styrke politiets egen kompetanse, og politiets samarbeid med andre viktige norske samfunnsinstitusjoner. Her er finansinstitusjonene nevnt, men det gjelder selvfølgelig også skattemyndigheter. Jeg vil nok en gang si at noen av de kanskje minst heroiserte – men likevel, de fortjener stor heder og ære – er skatterevisorene i Skatteetaten. De er frontsoldatene i en viktig innsats for nettopp å bekjempe det som er tatt opp av interpellanten.
Representanten Thorkildsen tok opp spørsmålet om omvendt bevisbyrde. Det har vi i dag innenfor deler av kampen mot økonomisk kriminalitet, f.eks. i forbindelse med inndragning. Vi har jo hatt saker hvor noen er uførepensjonister, men sitter med en enorm formue. Jeg skal ikke nevne navn, jeg, men de er godt og behørig dekket f.eks. i Økonomisk Rapport noen år tilbake. Er det slike saker hvor man sitter med den formuen, må man i prinsippet godtgjøre hvor pengene kommer fra. Da har vi snudd bevisbyrden, nettopp slik som Inga Marte Thorkildsen tok opp.
Etter min kunnskap skal det være økoteam i alle politidistrikter, men for å være sikker på hvordan kompetansen og funksjonen nå er, har jeg altså bedt om en avrapportering. For det er viktig – og det oppfatter jeg også er interpellantens hensikt – å holde trykket. En del av trykket er selvfølgelig, i en tidsalder da alle IKT-systemer nesten fornyes over natta – for det er jo slik utviklingen er. Så holder vi selvfølgelig løpende debatten om hvordan vi skal være best mulig også på det området. Interpellanten har lest meg rett når det gjelder det.
Andre har tatt opp spørsmålet om hele aksjemarkedet. Det blir det ikke tid til å gå inn på her, annet enn at jeg vil si følgende: Jeg er generelt opptatt av rettsregler som beskytter de små og sørger for at de små ikke blir klemt i forhold til store og mektige interesser i hele finans- og aksjemarkedet vårt.
Jeg kommer til å holde trykket på dette ut fra én enkel grunnholdning, og den er følgende: Det å drive med økonomisk kriminalitet er å snyte det norske folket og det norske samfunnsfellesskapet for betydelige midler. Det er å sørge for at velferdssamfunnet vårt undergraves. Og det er i praksis å bidra til en ganske effektiv konkurransevridning, spesielt overfor hele den underskogen vi har av små og mellomstore virksomheter i landet vårt. På den måten føler jeg at vi faktisk har laget et felles verdifundament i stortingssalen, og det er bra. Vi trenger det, for dem vi skal bekjempe, er utspekulerte. Da trenger vi mange «whistle blowers» – vitner eller varslere, som det heter.
Jeg ønsker alle norske borgere velkommen som varslere i kampen mot økonomisk kriminalitet.
Presidenten: Da er interpellasjonsdebatten over.