Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Trond Helleland vil legge frem saken på vegne av saksordføreren, Linda Cathrine Hofstad.

Trond Helleland (H) [12:06:48]: (komiteens leder) Fremskrittspartiet har fremmet 22 forslag til tiltak for å bekjempe kriminalitet. Dette er omtrent de samme forslagene som ble fremmet i et liknende Dokument nr. 8-forslag for kort tid siden, jf. Innst. S. nr. 241 for 2003–2004. Komiteen har i merknader gått gjennom forslagene, og de ulike partier og partigrupperingene har ulike merknader til flere av forslagene.

I begrunnelsen for forslagene viser Fremskrittspartiet til at

«hverdags- og vinningskriminaliteten øker uten at politiet er i stand til å gripe inn».

Vel, Regjeringen har siden 2001 prioritert bekjempelse av både hverdagskriminalitet og organisert kriminalitet høyt. En rekke lovendringer er gjennomført for nettopp å sikre tilstrekkelig verktøy for å bekjempe og motvirke de utfordringer som forslagsstillerne tar opp. Vi har skjerpet straffen ved sammenstøt av forbrytelser og overfor gjengangere, det er vedtatt nye lovtiltak mot ulovlig bruk av kniv og skytevåpen, lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet, mot organisert kriminalitet og terrorisme. De siste tallene fra Politidirektoratet viser også, gledelig nok, at dette har gitt resultater i form av en nedgang i kriminaliteten på 7,3 pst. i løpet av 2004, så påstanden om at kriminaliteten øker «uten at politiet er i stand til å gripe inn», slutter jeg meg ikke helt til. Nå har vi i tillegg fått et svært godt budsjettforlik som bidrar til at den positive utviklingen kan fortsette.

Flere av de foreslåtte tiltakene fra Fremskrittspartiet er under arbeid i departementet og vil komme til Stortinget i løpet av våren, bl.a. den varslede proposisjonen om politimetoder og politirollemeldingen. Der vil justiskomiteen få seg forelagt grundige og gjennomtenkte løsninger som skal sikre at man er i stand til å møte utfordringene på en effektiv og tilfredsstillende måte.

Justisbudsjettet for 2005 er et historisk løft for politiet, der regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sørget for en økning i driftsmidlene på hele 330 mill. kr. Sammen med de tiltak og lovendringer Regjeringen har gjennomført siden 2001, føler jeg meg trygg på at resultatet vil være en enda mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og økt trygghet i hverdagen for folk.

Men penger alene er ikke nok til å sikre at systemer fungerer på en tilfredsstillende måte. Derfor har man i justissektoren gjennom mange år jobbet med reformer og endringer som skal gi en mer effektiv sektor, til samfunnets og borgernes beste. Hele tiden har balanse i straffesakskjeden stått i fokus. Derfor har også Regjeringen gjennom den siste fireårsperioden opprettet 423 nye soningsplasser – når alle de nye plassene som nå er under iverksettelse, er på plass.

Siden 2000 har politiet gjennomgått en stor reform for å sikre et fortsatt nærpoliti, samtidig som politiet skal være rustet til å bekjempe internasjonal organisert kriminalitet. Det har skjedd viktige endringer i politiets særorganer, særlig for å få til en mer slagkraftig bekjempelse av alvorlig organisert kriminalitet. Nye Kripos er nettopp opprettet og vil være et organ som skal ha hovedfokus på den type kriminalitet som er den mest alvorlige, nemlig den organiserte. Jeg har stor tro på at den omorganiseringen vil bidra til et enda kraftigere press på de kriminelle som bidrar til den avskyelige virksomheten som organisert kriminell virksomhet ofte gir seg utslag i, nemlig menneskehandel, narkotikasmugling osv. Økokrim har også blitt styrket, og driver en aktiv innsats for å bekjempe hvitsnippkriminalitet, økonomisk kriminalitet. Vi må ha fokus på tiltak som bidrar til mer effektiv ressursutnyttelse og at virksomhetene skal stå bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

I sine merknader i innstillingen sier Fremskrittspartiet at man er kjent med at flere av tiltakene som foreslås, er under arbeid i departementet. Videre sier Fremskrittspartiet at det «må konkret handling til». Etter min mening er det nettopp en politikk som gir konkret handling, Regjeringen har stått for de siste tre og et halvt årene, og som blir ytterligere fulgt opp i de varslede lovforslag og meldinger som kommer i løpet av våren.

Knut Storberget (A) [12:11:26]:Kamp mot kriminalitet er særdeles viktig, og jeg har skjønt at også Fremskrittspartiet med dette forslaget på mange måter vil fortsette, i hvert fall utad, å gi inntrykk av at man er i front i forhold til den kampen. Men etter gjennomlesningen av de 22 forslagene, og etter hvert 23 forslagene, må jeg jammen i all ærbødighet si at jeg syns dette er svært lite treffsikre forslag i forhold til å bekjempe norsk kriminalitet. Jeg er svært overrasket over at Fremskrittspartiet, som gjennom år har valgt å bruke kriminalitetsbekjempelse nærmest for hva det er verdt, i forhold til å kapre velgere og sympati ute og antakelig ikke bestandig for å gjøre noe med kriminaliteten, faktisk så til de grader lager forslag som treffer så lite i forhold til de utfordringene vi står overfor når det gjelder bekjempelse av kriminalitet, og som er basert på såpass mange feil.

Det er såpass mange kuriøse forslag som faktisk vil bidra til på mange måter å sette mye av det viktige lovarbeidet til side. Jeg må særlig nevne metodebruken. I punkt nr. 3 i Dokument nr. 8-forslaget framstiller man det som om man nå trenger lovendringer som er nødvendig for å kunne benytte såkalt utradisjonelle etterforskningsmetoder som avlytting og provokasjon, to etterforskningsmetoder som politiet allerede i dag bruker. Man går faktisk rett inn i den utrolig viktige diskusjonen om hva slags metoder politiet skal få lov til å bruke i framtida, og bare kategorisk foreslår at politiet kan benytte rom- og kommunikasjonsavlytting i saker som gjelder rikets sikkerhet, terror og grov organisert kriminalitet, uten å ta stilling til på hvilket stadium av den kriminelle handlingen man skal få lov til å bruke slike metoder. Det er egentlig helt utrolig at man som seriøs aktør i forhold til bekjempelse av kriminalitet faktisk hopper bukk over det som vel er den største utfordringen i forhold til metodediskusjonen: Når er det vi skal ha lov til å bruke metoden? Skal vi ha lov til å bruke den på forberedelse til handlinger, eller skal det være gjennomført kriminalitet? Med sitt forslag – som antakelig skal brukes i en eller annen valgkamp – hopper Fremskrittspartiet bukk over hele problemstillingen, og foreslår at den bare skal brukes. Jeg ville like å se om det samme partiet vil være så kategorisk når man faktisk får lovsaken inn i Stortinget, og om man skal bruke det så generelt som det her framstilles som. Dette er et forslag som ikke bør være egnet til noen ting, heller ikke som markering i politiske debatter.

Det er etter Arbeiderpartiets mening nettopp helt andre forhold som nå roper på både lovendringer og politisk innsats for å gjøre noe i forhold til kriminalitetsbekjempelsen i Norge. Jeg skal kort nevne noe av det som for oss er viktig. Det er helt avgjørende, noe dette forslaget ikke dveler ved, at vi faktisk får bort køene ved norske fengsler. Det er helt meningsløst slik det er nå, at man i stor grad gir politiet mer og mer myndighet, mer og mer makt, mer og mer ressurser i forhold til å oppklare saker, og så kommer reaksjonen overfor lovbryteren altfor seint, og er i mange tilfeller helt uten virkning. Etter Arbeiderpartiets mening vil det nå være av avgjørende betydning å bli kvitt soningskøene, slik at folk kommer raskere inn og får en rask og en mye mer adekvat reaksjon, slik at vi kan slippe hele gjengangerproblematikken. Hvis jeg skulle ha blitt utfordret på å lage 22 eller 23 punkter mot kriminalitet, ville det ha vært svært overraskende om jeg faktisk ikke dvelte ved den problemstillingen, men isteden tok opp helt andre og etter mitt skjønn ganske så kuriøse problemstillinger.

Det andre som heller ikke dette forslaget er preget av, er jo at ett av hovedproblemene i forhold til norsk kriminalitetsbekjempelse er at vi oppdager for lite kriminalitet. Under 2 pst. av de anmeldelser som det norske politiet i dag håndterer, er knyttet til f.eks. økokriminelle handlinger. Vi vet at over 90 pst. av de jentene som i dag voldtas i Norge, aldri opplever at det kommer noen dom i etterkant. Vi vet at under 20 pst. av dem som utsettes for vinningsforbrytelser, aldri opplever at politiet tar tak i det, eller at man får noen dom i etterkant. Det er hovedproblemet i norsk kriminalitetsbekjempelse – hvordan skal vi kunne klare å øke oppdagelsesrisikoen, hvordan skal vi kunne klare å få opp flere saker slik at man nettopp får tillit til systemet? Jeg mener at spørsmål om bruk av DNA vil være et av de viktigste kriminalitetsforslag hvis man skulle lage en pakke. Fremskrittspartiet glitrer med sitt fravær når det gjelder en såpass viktig problemstilling.

Til slutt: En raskere straffesaksbehandling vil være av avgjørende betydning for virkelig å få effekt ut av hele straffesakskjeden. Dette er bakgrunnen for at Arbeiderpartiet nå ønsker å fremme forslag om å få en plan for en snarlig reduksjon i soningskøen, noe jeg mener er det viktigste vi kan gjøre i dag, og jeg tar opp dette forslaget.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:16:49]:Man skal bestandig lytte med andakt når Storberget entrer denne talerstolen, for han er en selger av et budskap som er, iallfall hvis jeg skulle gi det en karakteristikk, muligens like lite substansielt som han hevder våre er, men det er nå min subjektive oppfatning av det.

For vår del handler det selvfølgelig om å prøve å slåss fram de tiltak som vi mener vil gi ytterligere forbedring når det gjelder kriminalitetsbekjempelse. Jeg er selvfølgelig veldig godt fornøyd med budsjettavtalen. Budsjettavtalen gav politiet et løft som det har trengt over lang tid, i motsetning til det Arbeiderpartiet gjorde som budsjettpartner for 2004, der vi så et ras og mangel på bistand til vanlige folk, vi så salg av kjøretøyer, vi så salg av båter, vi så sågar kutt til politiet i Oslo – det var altså Arbeiderpartiets bidrag til kriminalitetsbekjempelse. Og så i forlengelsen av det fikk Arbeiderpartiet under budsjettavtalen for 2004, hvis jeg ikke husker feil, til en satsing på ca. 10 mill. kr til kriminalomsorgen. Ja, halleluja til det! Vi greide 30 mill. kr, altså tre ganger så mye maktet vi å få til, uten at det stod øverst på prioritetslisten vår. Det er politikk i praksis, uavhengig av hva hr. Storberget måtte synes om det.

Jeg er litt overrasket hvis det er sånn at Storberget og Arbeiderpartiet i bekjempelsen er så opptatt av å bruke de rette tilnærmingene. Hvorfor støtter man ikke da f.eks. forslaget om avgiftsfritak for kjøretøyer som politiet har? Vi har det for ambulanser, vi har det for begravelsesbiler, ja selv drosjene har en refusjonsordning. Hvis det er sånn at man ønsker å gjøre noe for at hverdagen skal bli enklere, og at kostnadene skal kunne målrettes, kunne man gjøre sånne ting. Det samme på IKT-siden. Siste Politiforum har en gjennomgang av problemene med samordning av dataregister og datasystem – som statsråden har svart på her – som viser at vi har store utfordringer.

Da kan man selvfølgelig godt si at dette er for dårlig. Men kunne ikke da f.eks. Arbeiderpartiet, hvis det var så viktig, gå inn på forslagene og formulere hvordan man kunne gjennomføre dette? Jeg synes tilnærmingen blir noe defensiv og noe sær med konsekvent å avvise disse. Da hadde man jo muligheten til å være med og formulere ting, sånn som man har gjort i forhold til ett forslag. Men her er det visselig flere ting som man kunne ha gjort noe med.

For vår del handler dette, som sagt, om å ta tak i det videre arbeid med å bekjempe den kriminaliteten som er. Jeg tror iallfall etter å ha besøkt en del politidistrikt i fjor, at de hadde det rimelig tøft, jeg tror de hadde det vanskelig, og jeg tror de var havnet i en situasjon hvor de følte at de ikke greide å gjøre jobben mot publikum på en god og forsvarlig måte. Det var vår tilnærming da vi prioriterte politiet for inneværende år.

Men så er det jo også sånn at om man er fornøyd med én ting, så betyr ikke det at man skal legge bånd på resten av tingene, da skal man fortsette å slåss for det man synes er rett politisk. På samme måte som de øvrige partiene gjør det, forbeholder jeg meg selvfølgelig retten til å gjøre det.

Storberget var også inne på DNA. Vi hadde et forslag i vår der vi faktisk stod sammen med Arbeiderpartiet om DNA og bruk av det i mye større grad. Her har statsråden lovt at han skal komme tilbake med det og rapportere til Stortinget, så det føler iallfall jeg er ivaretatt allerede.

Det det handler om alt i alt, er vel at vi har en ulik tilnærming til enkelte ting, men det synes jeg faktisk er det politikk dreier seg om. Det er å velge de metodene og de tiltakene som man mener er korrekte, og så fronte dem. Det gjør vi daglig, og det gjør vi alle i ulike sammenhenger. Jeg er godt fornøyd med de forslagene som ligger her. Jeg registrerer at flertallet i all hovedsak sier at man har ting man jobber med, og det skal man selvfølgelig ha respekt for. Av og til ønsker vi litt mer fortgang. Vi har hatt to saker før i dag der vi har diskutert disse tingene.

Da skal jeg avslutte med å ta opp våre forslag og samtidig bekjentgjøre at vi kommer subsidiært til å støtte forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har tatt opp de forslag han refererte til.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:21:12]:Først vil jeg gjerne få slutte meg til hvert ord Knut Storberget fra Arbeiderpartiet sa. Det var et glitrende innlegg.

Jeg har lyst til å fokusere dette innlegget på det SV mener er viktigst hvis vi virkelig skal få gjort noe med kriminaliteten i samfunnet og skape større trygghet. Vi mener faktisk at norsk kriminalpolitikk er fullstendig på villspor. Hovedårsaken til dette er ikke bare skandaløst lange soningskøer eller ubalanse i straffesakskjeden, men at Regjeringa ikke bruker kunnskapen vi faktisk har om norske fanger, til å forebygge kriminalitet og til å rehabilitere fangene. Vi mener at fangene i norske fengsler er levende vitnesbyrd om manglende forebygging, manglende rehabilitering og et nærmest fraværende ettervern. For sånn er situasjonen dokumentert av Fafo i fjor:

• Minst 60 pst. har omfattende rusproblemer.

• 70 pst. var arbeidsløse da de ble satt inn.

• 40 pst. levde under fattigdomsgrensa.

• 40 pst. har grunnskolen som høyeste fullførte utdanning, nesten ingen har høyere utdanning.

• 30 pst. var bostedsløse da de ble satt inn.

• Halvparten har en eller flere kroniske sykdommer, og de er i langt høyere grad enn befolkningen ellers plaget med psykiske problemer.

• To tredjedeler av de innsatte har hatt en oppvekst preget av ett eller flere alvorlige problemer. 30 pst. hadde vært i kontakt med barnevernet før de fylte 16 år, og like mange har opplevd at andre i familien har sittet i fengsel.

Denne verdifulle kunnskapen kunne vi brukt aktivt. I stedet fortsetter vi som før, mens mye også faktisk blir verre. Jeg kan nevne i fleng:

• Over 2 300 dømte står i soningskø.

• Bare 5-10 pst. av de fangene som sliter med omfattende rusproblemer, får tilbud om behandling mens de soner, og færre enn før får sone straffen sin i en rusbehandlingsinstitusjon.

• Kriminalomsorgen presses mer og mer, ansatte opplever at det blir stadig mindre tid til å følge opp fangene. Resultatet blir flere svingdørsfanger.

• Det mangler 25-26 mill. kr for å opprettholde et ok skoletilbud i fengslene, samtidig som vi altså vet at nesten halvparten av fangene bare har grunnskole. Også fengselsbibliotekene sliter tungt.

• Straffedømte settes i økende grad sammen på én celle, noe som både setter press på kriminalomsorgens ansatte og setter fangenes og ansattes sikkerhet i fare, i tillegg til at rehabiliteringsmulighetene blir dårligere.

• Regjeringa har satt i verk framskutt løslatelse, noe som fører til at mange ikke får planlagt løslatelsen sin skikkelig, og mange kommer ikke ordentlig i gang med soninga før de skal ut igjen. Fengsel blir altså mer og mer ensbetydende med oppbevaring i en kort periode.

Hadde vi virkelig villet gjøre noe annet enn bare å lappe litt her og der, kunne vi ha avskaffet soningskøen gjennom å satse på alternativene til fengsel. Vi må i langt større grad bruke rusbehandling, samfunnsstraff, konfliktråd, friomsorgen og promilleprogrammene og involvere kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet i å integrere domfelte i nærmiljøet sitt. SV foreslo 175 mill. kr ekstra til kriminalomsorgen i tillegg til ekstra midler til KRUS og fengselsundervisning, bibliotek og helsetilbud. Stifinnern burde ha vært bygd ut for lenge siden. SV foreslo 7 mill. kr til dette sammen med Arbeiderpartiet. I tillegg ville vi ha etablert Krami i Norge, der domfelte får tett oppfølging kombinert med arbeid. Kommunen subsidierer arbeidsgivere som tar imot løslatte fanger, i inntil seks måneder – dette er et prosjekt i Sverige. Det har blitt en suksess, og de fleste fangene får bli i jobben. En krone investert er 18 kr. spart! Dette burde vi gjøre i Norge også.

Ved å bruke alternativene til fengsel i større grad vil vi kunne konsentrere større ressurser på dem som er igjen, f.eks. organiserte kriminelle, farlige voldsutøvere, personer som begår økonomisk kriminalitet, voldtektsdømte, drapsdømte eller andre som vi mener at vi må prioritere høyt. Hvis vi ville hatt resultater som monner, skulle vi ha satset på en sterk kommuneøkonomi og stilt krav om at alle som arbeider med barn, må få kompetanse på volds- og overgrepsproblematikk. Vi kunne ha sørget for å heve kompetansen på familievold og på voldtekt, og satset hardt på å avdekke økonomisk kriminalitet, som er en stor trussel mot velferdsstaten. Vi kunne også gjort langt mer for å forhindre arbeidsløshet og satset skikkelig på rusomsorgen og på å avskaffe fattigdom og bostedsløshet, noe som påvirker kriminaliteten grassat.

SV ville også ha bygd opp et helhetlig tilbud til ofre og pårørende: Voldtektsmottak, incest- og krisesentre i alle fylker, rådgivningskontor for kriminalitetsofre som kan hjelpe til med å skrive søknader om voldsoffererstatning, informere om rettigheter, drive vitnestøtte, osv. Vi ville ha etablert Barnas Hus, gitt fornærmede partsrettigheter og styrket ordninga med fri rettshjelp. I tillegg må det øremerkes midler til fulltids familievoldskoordinatorer i alle politidistrikter. Familievold må bli en førsteprioritet i Politi-Norge. Veldig mye av utfordringa ligger her.

Å ta utgangspunkt i kriminelles egen bakgrunn handler ikke om å bortforklare eller unnskylde uakseptable handlinger, men om å forstå hva som skal til for å forebygge ny kriminalitet. Derfor er det uforståelig at ikke Regjeringa er mer opptatt av denne kunnskapen. Men først og fremst er det helt iøynefallende å se hvordan Fremskrittspartiet fullstendig og totalt ignorerer det spørsmålet.

Jeg tar også opp det forslaget som SV har.

Presidenten: Representanten Inga Marte Thorkildsen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Finn Kristian Marthinsen (KrF) [12:26:48]: I Dokument nr. 8:2 har representantene Hagen, Jensen, Ellingsen og Kvakkestad resirkulert forslagene som ble fremmet i Dokument nr. 8:54 for 2003-2004. Dette ble behandlet våren 2004.

I dokumentet som debatteres i dag, fremmes 22 konkrete forslag. 18 av disse er identiske med forslagene i Dokument nr. 8:54. En slik reprise synes jeg Fremskrittspartiet kunne ha spart seg. Det virker useriøst å fremme samme forslag som for få måneder siden ble nedstemt i denne sal.

I dette dokumentet tar Fremskrittspartiet mål av seg til å fremme tiltak for å sikre en «helhetlig og målrettet kamp mot gjenganger- og ungdomskriminalitet». Målsettingen er god. Men når ikke ett av de 22 foreslåtte tiltakene omhandler forebygging av kriminalitet, blir troverdigheten liten. Kriminalitet må selvsagt bekjempes – men først og fremst må kriminalitet forebygges. Kriminalitet forebygges gjennom et bredt tilbud til barn og unge, en god skole og gode familierelasjoner og gjennom behandlingstilbud. Politiets forebyggende arbeid er også viktig.

Det er en avgjørende samfunnsoppgave å sikre trygghet og gi sikkerhet for den enkelte innbygger. I de årlige budsjetter viser de ulike politiske partiene hvordan vi vil sikre dette gjennom prioriteringer både mellom og innenfor de ulike budsjettkapitler.

Regjeringen har i de senere årene iverksatt en rekke tiltak for å forebygge og bekjempe kriminalitet på en effektiv måte. Kampen mot organisert kriminalitet er styrket gjennom politireformen og opprettelsen av Nye Kripos. Det har vært arbeidet for å styrke kompetansen i politiet og i påtalemyndigheten, og Stortinget har vedtatt en rekke lovendringer for å møte de store utfordringene.

Kristelig Folkeparti erkjenner imidlertid at vi fortsatt har kriminalpolitiske utfordringer som må løses for å opprettholde Norge som et trygt og godt samfunn for landets innbyggere. Vårt mål er klart: Justispolitikken skal sikre rettsstaten og innbyggernes trygghet. Men utfordringene løses ikke ved enkle grep og ensidig vektlegging av politi og straff, slik Fremskrittspartiet gjør seg til talsmann for gjennom dokumentforslaget.

I denne stortingsperioden har soningskapasiteten blitt utvidet med hele 349 plasser. Like fullt er det behov for å bygge flere fengselsplasser, slik at straffedømte kan påbegynne soningen like etter domfellelsen. Kristelig Folkeparti har i flere sammenhenger påpekt nødvendigheten av å begynne byggingen av nytt fengsel i Halden.

Fengselsstraff bør kun i unntakstilfeller brukes overfor unge lovbrytere. Samfunnsstraff og konfliktråd bør brukes i større grad som reaksjon på mindre alvorlige lovbrudd, og rusavhengige bør kunne dømmes til behandling. Regjeringen har varslet at man vil komme tilbake med konkret forslag om dom til behandling i revidert budsjett som kommer til våren.

For Kristelig Folkeparti er det viktig at når en ungdom fengsles, skal soningsforholdene tilpasses slik at den unge på en god måte kan forberedes til et kriminalitetsfritt liv utenfor fengselet. Innsatte med rusproblemer skal også følges opp på en særlig måte under soningen.

Dom og straff skal virke avskrekkende, bidra til å bevare den sosiale ro og gi den domfelte en mulighet til å legge det kriminelle bak seg og starte på nytt. Strafferammer og straffeutmåling må gjenspeile hvor alvorlig samfunnet ser på forskjellige typer kriminalitet, og slik bidra til å styrke den alminnelige rettsfølelsen. Straffen må brukes konstruktivt både for samfunnet og for den innsatte. Derfor må behandling og rehabilitering være en viktig del av soningen.

Trygghet og rettssikkerhet er sentrale verdier i et demokratisk samfunn. Nettopp derfor er en helhetlig og konsekvent justispolitikk viktig. På vegne av Kristelig Folkeparti kan jeg love at dette er og fortsatt vil være et sentralt mål.

Fremskrittspartiet vil altså stemme subsidiært for forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV. For regjeringspartiene er det åpenbart at justisministeren jobber seriøst med dette og har en klar hensikt i overensstemmelse med det som er innholdet i dette forslaget. Innholdet er derfor ikke uviktig for oss, men vi både mener, tror og vet at det også er justisministerens eget anliggende. Forslaget er derfor etter vår oppfatning helt unødvendig.

Statsråd Odd Einar Dørum [12:31:46]:Som justiskomiteens flertall viser til i Innst. S. nr. 128 for 2004-2005, ble tilnærmet likelydende forslag behandlet i Stortinget den 14. juni i fjor, jf. Innst. S. nr. 241 for 2003-2004.

Som i mitt innlegg i Stortinget den gangen vil jeg også nå, i likhet med både justiskomiteens flertall og forslagsstillerne, understreke det bekymringsfulle ved kriminalitetsbildet. Jeg er glad for at komiteens innstilling viser at det i det store og hele er bred enighet om kriminalpolitikken. Et eksempel på det er påpekningen fra komiteens flertall om at Stortinget, etter forslag fra Justisdepartementet, har vedtatt en rekke lovendringer for å møte de store utfordringene vi har innen justissektoren. Særlig gjelder dette trusselen mot samfunnet og det demokratiske systemet som grenseoverskridende, organisert kriminalitet og internasjonal terror representerer, noe også komiteens flertall framhever.

Ikke minst på denne bakgrunn har jeg lagt vekt på å styrke det politioperative arbeidet gjennom Politireformen og ved opprettelsen av Nye Kripos med påtalekompetanse. Jeg er også åpen for å vurdere nye metoder for politiets arbeid for å bekjempe grov organisert kriminalitet og alvorlig terror. Jeg tar nå sikte på å legge fram for Stortinget forslag som følger opp Politimetodeutvalgets utredning, NOU 2004:6 «Mellom effektivitet og personvern».

Regjeringen legger vekt på en helhetlig kriminalpolitikk med samarbeid på tvers mellom ulike, relevante etater, der forebyggende arbeid på bred front skal være selve kjernen. Derfor er jeg også glad for at komiteens flertall i så sterk grad framhever viktigheten av å styrke det forebyggende arbeidet. Forebyggende arbeid for å hindre at barn og unge rekrutteres til kriminelle miljøer og utvikler en kriminell løpebane, har i hele perioden hatt høyeste prioritet fra Regjeringens side. Et eksempel på dette er prøveprosjektet «Snu unge lovbrytere i tide», som nå gjennomføres som flere delprosjekter for å vinne erfaring med et utvidet og forpliktende forvaltningssamarbeid mellom statlige og kommunale organer.

Vi vet at rus er en stor medvirkende årsak til ulike typer kriminalitet. Ikke minst ser man dette ved narkotikamisbruk, som i stor grad bidrar til gjengangerkriminalitet. Derfor vil Justisdepartementet prøve ut en ordning med dom til behandling etter modell fra den såkalte Drug Court.

DNA-profiler har blitt stadig viktigere som bevis i straffesaker. Et DNA-register ble opprettet hos Kriminalpolitisentralen i 1998. Jeg har satt ned et utvalg som skal vurdere behovet for å endre dagens regler om registrering og søk etter DNA-profiler i det sentrale registeret over DNA-profiler og om innsamling av DNA-prøver. Utvalget skal legge fram sin utredning senest ved utgangen av året.

Jeg har også i løpet av den perioden som har gått, levert nye soningsplasser i et antall som overskrider antallet i det planlagte nye Halden fengsel. Og hvis man ser på summen av nye soningsplasser, den begrensede bruk av dublering som vi bruker etter nøye HMS-vurderinger, og den framskutte løslatelsen, tilsvarer det en soningsplassmengde som er mer enn halvannen gang det planlagte Halden fengsel.

Det er også slik at disse kortsiktige tiltakene, som faktisk er iverksatt og gjennomført med stor hastighet for ganske rimelige investeringer, men selvfølgelig med nødvendig bemanning og drift, jo ikke erstatter langsiktige fengselsprosjekter, som Halden-fengslet og Indre Salten-fengslet.

Jeg kan også opplyse, som jeg gjorde i et svar på et spørsmål fra representanten Storberget, at bruken av samfunnsstraff har skutt rett i været. Jeg kan også si at bruken av konfliktråd øker så det suser. Det er altså ikke slik at når det gjelder å bekjempe soningskøen, har Regjeringen kun én tanke i hodet. De som kan gjøre opp for seg ved konfliktråd, får faktisk i økende grad muligheten til å gjøre det, fordi vi har gjort grep for å styrke konfliktrådene. De som vil gjøre det gjennom samfunnsstraff, og jeg vil da understreke samfunnsstraffens kjerneområder, får også en sjanse til å gjøre det, fordi man satser på dette i et godt forvaltningssamarbeid mellom domstoler, påtalemyndighet, politi og kriminalomsorg.

Når det gjelder soningsplasser, har vi nettopp gått inn på den differensiering som er nødvendig mellom dem som jeg vil kalle for «de lure gutta», og alle de andre som ikke hører til den kategorien, altså med andre ord en differensiering som ser individ for individ. Vi har også lagt opp til en omfattende satsing på forvaltingssamarbeid.

Avslutningsvis vil jeg nevne at Regjeringen har fremmet forslag til ny generell del i straffeloven, jf. Ot.prp. nr. 90 for 2003-2004, som nå ligger til behandling i justiskomiteen. I proposisjonen presenterer jeg min regjerings kriminalpolitikk. Jeg har i forslaget lagt vekt på å gi befolkningen og samfunnet effektiv beskyttelse, samtidig som hovedlinjen med en human og fleksibel strafforfølging og straffgjennomføring videreføres. I denne forbindelse får Stortinget en god anledning til å se kriminalpolitikken i en helhetlig sammenheng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.