Thore A. Nistad (FrP) [19:44:01]:Bruken av beltevogn i Norge er av meget begrenset omfang. Som følge av den nye loven om yrkestransport av 21. juni 2002, som trådte i kraft den 1. januar 2003, er det ikke lenger anledning til å gi løyve til rutetransport med beltevogner. Denne kjøringen reguleres dermed fullt ut av motorferdselloven og tilhørende nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

Motorferdselloven har som utgangspunkt at motorisert ferdsel i utmark og på vassdrag er forbudt, med mindre annet følger av loven selv eller av vedtak med hjemmel i loven. Som en – trolig utilsiktet – konsekvens av lovendringen ble dermed bruken av beltevogner til persontransport forbudt, da slik ferdsel ikke lenger var underlagt ruteløyve og derfor ble tolket som ren fornøyelseskjøring.

Jeg viser også til at det i Innst. O. nr. 66 for 2001-2002 om lov om yrkestransport med motorvogn og fartøy står :

«Etter departementet si vurdering er det naturleg og tilstrekkeleg at all transport med beltebil vert vurdert i høve til lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, utan at det skal krevjast særskilt løyve etter yrkestrafikklova for rutetransport.»

Dette tolker forslagsstillerne som at Regjeringen ønsker å forenkle reglene for bruk av beltevogner, og ikke at Stortinget i realiteten ønsker å forby det.

På Høvringen i Gudbrandsdalen har man i rundt 60 år hatt en skånsom kjøring med beltevogn i kortere perioder vinterstid. Dette er en integrert del av næringsvirksomheten i fjellbygden Høvringen, som marginalt greier å opprettholde mange distriktsarbeidsplasser og nødvendig infrastruktur.

Turistnæringen i Høvringen har spesialisert seg på miljørettet turisme hvor natur og ro er viktige salgsargumenter. Høvringen er fri for skianlegg og støyende natteliv. Bruk av beltevognene har vært et middel til å få med småbarn på skitur i fjellet, eller la eldre og dansker uten særlige skiferdigheter få nyte den storslåtte naturen. Bruk av beltebil på Høvringen dreier seg altså om nyttekjøring som fastboende påtar seg i ervervsmessig forstand for å sikre hotellets virksomhet, og som det kan gis tillatelse til etter loven. Med manglende politisk vilje til å erkjenne dette frykter turistnæringen i området for framtiden. De vet av erfaring hvor viktig beltevognene er for å kunne tilby turistene tilgang til den storslåtte naturopplevelsen de ønsker å få.

Til slutt: Det ville være av stor interesse å få statsrådens syn på hvorledes det kan være i miljøets interesse å forby disse to beltevognene når alternativet vil være å brøyte veien og åpne for alminnelig ferdsel med bil. Å brøyte veien og slippe inn tusenvis av biler er altså OK, og det er tillatt i dag, mens to beltevogner som har gått der i 50 år, altså er en miljøsynd.

Helt til slutt viser jeg til forslaget, som står på side 2.

Elisabeth Røbekk Nørve hadde her overtatt presidentplassen.

Torstein Rudihagen (A) [19:47:38]: Representanten Thore A. Nistad har gjort grundig greie for saka, for bakgrunnen for Framstegspartiet sitt forslag.

Det ligg altså føre eit forslag frå Framstegspartiet om å instruere Regjeringa til forskriftsendringar, eit forslag som er lagt direkte fram her i salen utan behandling i komiteen. I denne situasjonen bør det vere i statsråden si interesse frå denne talarstolen å klargjere om han vil finne ei løysing slik at det òg i framtida kan vere mogleg å frakte skituristar med beltebilar.

Eg vil starte med å utfordre statsråden nettopp på det, og ber han klargjere om Regjeringa og statsråden sjølv vil finne ei løysing i forhold til forskriftsendringar for å kunne opne for denne transporten, for, som Nistad var inne på, dette er noko som kanskje spesielt rammar beltebiltransporten på Høvringen, ein transport som har gått føre seg siden 1947. Dei har ein beltebil som tuslar nokre kilometer innover fjellet og dreg med seg skituristar på ein veldig miljøvennleg måte, på ein slik måte at ein ikkje kjem over grensa til nasjonalparkens område.

Da lova om yrkestransport vart endra i 2002, trur eg ikkje det var nokon sin intensjon her på huset å forby denne transporten. Som sagt går den føre seg over 5 km og i avgrensa omfang. Det har vore eit stort engasjement, bl.a. har ein samla 1 200 underskrifter for å få lov til å halde ved lag denne transporten. Lokalaviser i Lillehammer-regionen har engasjert seg, forståeleg nok, for deira oppgåve er på mange måtar å take i vare regionen sine interesser når det gjeld næringsliv og næringsutvikling, og det har som Nistad var inne på, betydning for reiselivsnæringa på Høvringen.

Nokon vil seie at dette er ei slags heia Noreg-sak, bl.a. fordi ei seter som heiter Smukksjøseter, ligg ei mil innafor Høvringen, og der er det tillate å transportere varer med beltebil. Departementet seier det er OK at dei òg tek med skituristar. Det opnar for at viss dei vil omgå regelverket, kan Høvringen Høgfjellshotell transportere ein mjølkekartong eller to berre for å frakte skituristar innover. Det vil dei ikkje, for dei vil ha eit reieleg forhold til dette, og det er respektabelt nok.

Statsråden seier i eit svar til meg at ein ikkje har heimel i forskrifter for å opne for denne transporten. Viss statsråden no meiner at det bør vere høve til denne transporten, meiner eg at han har eit val. Det er å foreslå å endre forskriftene. Viss han meiner at denne transporten bør vere forboden, bør han seie det i klartekst.

Det blir òg vist til forsøk med motorferdsel i utmark som går føre seg i åtte kommunar, og at statsråden vil vurdere heile lovgivinga og regelverket på nytt etter evalueringa av det forsøket. Dette bør komme nokså fort. Eg håpar at statsråden her no kan seie at han har ein intensjon om å endre på forskriftene, slik at denne beltebiltransporten, bl.a. på Høvringen, kan bli ei moglegheit i tida framover.

Statsråd Knut Arild Hareide [19:51:53]: Som eg tidlegare har gjort greie for, følgjer det av ny lov om yrkestransport som tredde i kraft 1. januar 2003, at det ikkje lenger er høve til å gi løyve til rutetransport med beltebilar. Denne kjøringa blir no regulert fullt ut av motorferdselslova og tilhøyrande nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagde vassdrag.

Motorferdselslova hindrar ikkje nødvendig ferdsel til anerkjende nytteformål. Beltebiltransport av skituristar er i motorferdselslova sin forstand ikkje eit anerkjent nytteformål, og lova opnar derfor i utgangspunktet ikkje for slik transport.

Transport som er nødvendig for drift av turistanlegg som ikkje ligg til brøyta bilveg, er tillate. Det er lov til å la personar sitja på når ein likevel skal transportera. I rundskriv til lova går det fram at transport av gjester ut i turterreng ikkje er tillate. Det er dermed etter gjeldande lov og forskrift ikkje høve til å gi løyve til beltebiltransporten.

Dersom det skal opnast for slik transport med beltebil, må motorferdselslova og/eller nasjonal forskrift endrast, eller ein må gi særskilt forskrift for denne typen transport. Eg gjer merksam på at forvaltningslova fordrar at saka blir send ut på høring, og at det derfor ikkje er mogleg å få til ei endring før påskeferien i år. Dette har eg i dag fått bekrefta frå Justisdepartementet.

Motorferdselsregelverket er for tida gjenstand for eit forsøksprosjekt i åtte kommunar. Forsøket er planlagt sluttført og evaluert i 2005. Under forsøksperioden har det komme mange forslag om endringar av regelverket, om både strengare og meir liberale reglar. Alle dei som har komme med forslag om endringar, det vera seg kommunar, enkeltpersonar eller andre, har innfunne seg med at ei endring ikkje kan påreknast før forsøksprosjektet er avslutta, dvs. i mai i 2005.

Etter evalueringa vil det bli ein heil gjennomgang av innspela som er komne. Me er kjende med argumenta frå m.a. Høvringen Høgfjellshotell. Eg vil òg seia at det finst mange gode argument. Gjennom denne prosessen vonar eg at me kan komma fram til ei tilfredsstillande løysing for Høvringen Høgfjellshotell, ein prosess me startar no når forsøksprosjektet er avslutta. Det er avslutta 1. mai – da startar me ein prosess. Da vil me sjå på alle desse delane, og så komma tilbake til endringar. Den prosessen håper eg vil gjera at me vil finna fram til ei tilfredsstillande løysing for Høvringen Høgfjellshotell.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP) [19:55:09]: Statsråden viste til regelverket for høring som begrunnelse for hvorfor han ikke kunne foreta seg noe før påske. Der tror jeg statsråden tar feil. Hvis han leser instruksverket for høringer, vil han se at det er unntak for spesielle tilfeller. Det vil være fullstendig meningsløst å sende noe på høring dersom Stortinget har fattet et vedtak. Da skulle man altså sende på høring om Stortingets vedtak skal gjelde! Det er en absurd situasjon. Hvis Stortinget vedtar forslaget i Dokument nr. 8:56, er det mer enn hjemmel nok i instruksverket for høringer til å unnta dette fra høring. Det er ingen som ville anklage statsråden for å gjøre noe galt fordi han gjennomfører et stortingsvedtak.

Statsråd Knut Arild Hareide [19:56:08]: Som eg sa i innlegget mitt, er eg no oppteken av å få ein god prosess. Me har no fått veldig mange innspel om endringar i forhold til motorferdselslova. Dette er ei av dei endringane me no får. Me avsluttar no eit prosjekt. Etter at det er avslutta, vil me gå igjennom det og sjå på kva for endringar me skal gjennomføra, og så komma tilbake til det.

Når det gjeld det spørsmålet som representanten Carl I. Hagen tek opp, vil eg visa til dialogen med lovavdelinga i Justisdepartementet, der ein nettopp peiker på behovet for òg å ha ei normal høring når me skal endra ei forskrift. Det vil eg visa til at det òg vil vera behov for i denne saka. Det vil vera ei endring som påverkar miljøet, og derfor er vi nøydde til å følgja retningslinjene. Eg er nøydd til å vareta heilskapen i prosessen, og viser til den kontakten eg har hatt med Justisdepartementet i dag for å klargjera nettopp denne problemstillinga.

Thore A. Nistad (FrP) [19:57:40]: Jeg hadde et klart spørsmål til statsråden i stad, om han synes det er bedre at en skal brøyte veien til påske og sende inn tusener av biler like ved nasjonalparken enn at de to beltevognene, som har gått der i 50 år, skal få gå der. Ser han noen som helst miljøbesparelser med det? Det er det motsatte av miljøbesparelser det statsråden går inn for her.

En ting til: Jeg synes dette er temmelig grotesk – og nå bruker jeg det ordet – når en bedrift har brukt disse i 50 år, og statsråden er nå i ferd med å nedlegge denne bedriften. Er det slik denne regjeringen vil bygge Bygde-Norge?

Statsråd Knut Arild Hareide [19:58:36]: Som eg sa i innlegget mitt, synest eg at Høvringen Høgfjellshotell har lagt fram mange gode argument. Det er òg bakgrunnen for at eg vil sjå på denne saka når me skal sjå ho i ein samanheng. Men knytt til motorferdselslova er det mange endringar, nokre som går i meir liberal retning, men me har òg behov for strengare reguleringar. Me ser at motorferdsel generelt er eit større og større problem i naturen. Eg peiker her på at eg vil sjå på dette. Eg seier òg at eg vil finna ei god løysing for Høvringen, og at det skal vera ei tilfredsstillande løysing. Det sa eg òg i innleiingssvaret mitt. Det svaret står sjølvsagt fast, utan eg vil gå inn og førehandsprosedera i denne saka, men eg har gitt eit tydeleg signal gjennom det eg sa i mitt innleiingssvar her.

Rolf Terje Klungland (A) [19:59:53]: Jeg skal prøve å forholde meg rolig og ikke for engasjert, men jeg synes faktisk at statsråden her svarer usedvanlig klønete i forhold til det han egentlig prøver å få fram. Jeg mener det vil være fullstendig galt at forskriftsendringer blir vedtatt i Stortinget på den måten som Fremskrittspartiet nå legger det fram på.

Men alvorlig talt, hvis det er slik at statsråden vil komme fram til en best mulig løsning for dette stedet, hvor trafikken har pågått i 50 år, og det skulle være riktig som representanten Carl I. Hagen sier, at statsråden kan endre forskriften, så burde vel statsråden si at det vil han legge opp til, slik at denne bedriftens interesser ivaretas.

Statsråd Knut Arild Hareide [20:01:06]: Som eg sa, vil det etter den gjeldande lova og forskrifta ikkje vera høve til å gi løyve til beltebiltransporten. Dersom ein skal gi eit slikt løyve, er me nøydde til å ha ei forskriftsendring. Da er me nøydde til å ha ein skikkeleg prosess, og det legg eg opp til her. Det var ei usemje mellom representanten Hagen og meg om det var nødvendig med ein slik prosess. Der minner eg om det tydelege rådet eg har fått frå Justisdepartementets lovavdeling, som seier at det vil vera nødvendig.

Ein kan i visse tilfelle sjå bort frå høring. Det meiner eg det ikkje er grunnlag for i denne saka. Det kan vera at det ikkje er praktisk gjennomførbart, dersom det kan vera vanskeleg med ei gjennomføring av forskrifta eller det svekkjer effektiviteten, eller ein må sjå på det som openbert unødvendig. Her har eg fått ei vurdering frå Justisdepartementet. Eg held meg sjølvsagt til den anbefalinga og vil sjå på saka samla sett og gjennomføra dei prosessane som er nødvendige.

Carl I. Hagen (FrP) [20:02:30]: Nå bekreftet altså statsråden selv at det var adgang til å fravike dette med høringsinstituttet, og særlig hvis det var, som han vel sa til slutt, helt spesielle årsaker, og den spesielle årsaken er hvis Stortinget fatter et vedtak. Her spørs det altså ikke om noe annet enn statsrådens vilje og ønske. Hvis statsråden anbefaler regjeringspartiene å stemme for vårt forslag, er jeg overbevist om at Arbeiderpartiet og Senterpartiet også vil gjøre det, og da er det ingen som vil finne på å sende et stortingsvedtak, som skal gjennomføres raskt, som er litt av hensikten, på høring. Da er de forholdene som er påpekt som unntak i høringsinstruksen, oppfylt. Så det er bare for statsråden å anbefale regjeringspartiene å stemme for forslaget i Dokument nr. 8:56, så vil denne saken få en fornuftig løsning og ikke en ikke-løsning.

Presidenten: Statsråd Hareide ønsker ikke ordet.

Torstein Rudihagen (A) [20:04:07]: Eg trur at statsråden kunne ha løyst denne saka om han no i klartekst hadde sagt at hans intensjon og vilje er å endre forskriftene, slik at det skal kunne vere mogleg å drive med denne beltebiltransporten av skituristar.

Eg forstår godt at han ikkje kan seie noko 100 pst. sikkert, men må ta atterhald om ein høringsrunde og dei innspela som kjem, dersom ein meiner at forvaltningslova krev det, og det blir stilt spørsmål om det, men i alle fall må det vere tillate for statsråden å seie kva som er hans erklærte vilje med det atterhaldet.

Spørsmålet mitt til statsråden var eigentleg om statsråden ser ei moglegheit til å gi ein dispensasjon, sjølv om han ikkje ser moglegheita til å kunne tillate slik køyring permanent med noverande forskrifter og lovverk.

Statsråd Knut Arild Hareide [20:05:13]: Når det gjeld spørsmålet frå representanten Rudihagen om å gi ein dispensasjon, vil eg seia at det ikkje vil vera mogleg ut frå det regelverket me har i dag. Derfor har eg ikkje moglegheit til å gi ein dispensasjon. Men det er klart at eg vil sjå på moglegheita for ei forskriftsendring, og eg har òg sagt i mitt første innlegg at eg ønskjer å få til ei løysing som er tilfredsstillande for Høvringen Høgfjellshotell. Da må eg følgja forvaltningslova. Da er eg nøydd til å ha dei rundane i forhold til høring. Det er ikkje grunnlag ut frå det rådet eg har fått frå Justisdepartementet i dag, til å gå utanom det regelverket. Så eg har gitt tydelege signal om at eg ønskjer ei løysing på saka. Eg har sagt at eg ønskjer å følgja forvaltningslova, og eg har altså ikkje moglegheit ut frå dagens regelverk til å gi ein dispensasjon utan å endra forskrifta. Og det er den prosessen eg ønskjer å starta på ein ryddig og god måte, men eg ønskjer òg å finna ei løysing i saka.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Hallgeir H. Langeland (SV) [20:06:35]: Eg høyrer at miljøvernministeren legg opp til at han ønskjer å finna ei løysing på saka, og det synest SV er fornuftig. Me kan heller ikkje vera med på det som Framstegspartiet legg opp til, nemleg å instruera Regjeringa i ei sånn sak som denne, gjennom å foreta ei forskriftsendring som omfattar mykje meir enn konsekvensane berre for Høvringen, og det er jo det forslaget frå Framstegspartiet går ut på. Dette forslaget dreier seg ikkje spesifikt om Høvringen – det dreier seg om ei deregulering på heile området, og det kan SV ikkje vera med på.

Så registrerer me òg at statsråden ønskjer å ha ein ryddig prosess framover i forhold til den evalueringa som skal foregå når det gjeld forsøkskommunane, og det støtter me han også i.

Olemic Thommessen (H) [20:07:45]: Dette er på mange måter en litt kjedelig sak. Det er en kjedelig sak for dem den rammer, i særdeleshet fordi de lovendringene som de rammes av, kanskje ikke var tenkt å skulle ramme slik. Det er også en kjedelig sak for miljøvernets anseelse i Bygde-Norge, fordi den ikke er begripelig. Den er ikke lett å formidle til dem som bor i dette området. Den er faktisk svært vanskelig å skjønne, ikke bare for dem som rammes direkte, men jeg tror også for svært mange som bor i dette området. Hvorfor i all verden skal det ikke være mulig å kjøre beltebil, som man har gjort i 58 år? Hvorfor i all verden skal man ikke kunne fortsette med en virksomhet som – oppriktig talt – meget vanskelig kan ses som spesielt miljøfiendtlig.

Når vi jobber med utmarka vår, og når vi jobber med miljøvern, er det viktig at vi jobber på en måte som gjør at folk forstår, og som gjør at folk føler eierskap til det vi arbeider med. Det synes jeg er et viktig perspektiv i denne saken.

Det er sagt mye om virksomheten på Høvringen. Jeg går ikke nærmere inn på den. Men jeg tror nok at det å kjøre weasel, også i andre tilfeller enn for Høvringens del, dreier seg om en type turisme som mange av oss er glad for er der. Det er en type turisme som ikke omfattes av store slalåmbakker og den type miljøinngrep som vi ofte ser er tema når vi bygger ut turistområdene våre.

Jeg synes statsråden fortjener honnør fordi han i sitt innlegg og i sine svar på replikkene har gitt et tydelig signal om at han ønsker å gjøre sitt ytterste for å finne frem til tilfredsstillende løsninger. Det ville ikke være naturlig at Regjeringen i en sak som denne fikk en nærmere instruksjon av Stortinget. Det synes jeg heller ikke kan være nødvendig når vi har fått så klare signaler fra statsråden som vi har.

Men jeg har lyst til å koste på meg et lite hjertesukk. Når vi ser hva vi har viklet oss inn i av formaliteter og lovkrimskramserier, og hvor tornefull og komplisert veien ut blir, må jeg nok si at jeg synes det gir grunn til ettertanke.

Jeg har lyst til å gjøre de ord som lederen i menighetsrådet i en sørlandsby en gang sa, til mine. Da sognepresten unnskyldte seg med at også Jesus drakk vin, svarte menighetsrådet: «Me veid det, men me liga det ikkje». Jeg synes det er litt sånn med denne saken også. Statsråden har på en utmerket måte redegjort for formalitetenes vei, som vi må gjennom. Ja, vi vet det, men vi liker ikke at det skal være så vanskelig, og at det skal være en slik lang vei for å ordne opp i noe som i utgangspunktet er en åpenbar inkurie.

Jeg synes statsråden har svart meget tilfredsstillende på de spørsmål som er reist, og jeg stoler på at departementet under statsrådens ledelse vil bidra til at vi kommer frem til en god løsning for alle parter.

Odd Roger Enoksen (Sp) [20:12:13]: Jeg har forståelse for at statsråden ønsker en ryddig prosess, og at statsråden ønsker å forholde seg til gjeldende retningslinjer for forskriftsendringer. Til tross for det må jeg si at jeg i denne saken ikke tror at det tjener den hensikt som statsråden er ute etter, verken i forhold til miljøet eller i forhold til å få forståelse for det saken gjelder.

Dette er en transport som har foregått gjennom mange år. Det er en transport på en ubrøytet vei. Det kunne faktisk alternativt ha vært foretatt brøyting på denne veien. Det kunne ha vært sendt inn hundrevis, kanskje tusenvis, av biler, med de miljøbelastninger det ville medføre, både i forhold til brøyting og i forhold til den situasjonen man da ville komme i. Samtidig sier statsråden at det er greit med varetransport, og at man gjerne kan ta med passasjerer når man transporterer inn varer. Dette blir med respekt å melde fullstendig meningsløst.

Nå er det et stort flertall i Stortinget som ber om at denne saken løses i minnelighet. Heller ikke Senterpartiet vil være med på å foreta forskriftsendringer i denne sal, men ballen ligger nå hos statsråden. Jeg har vanskelig for å se at statsråden på noen måte i ettertid vil komme til å bli anklaget om det gis anledning til å løse denne saken for en begrenset påskeperiode, for så i neste omgang å komme tilbake med forskriftsendringer.

Jørgen Kosmo (A) [20:13:57]: Dette virker å være en ganske ulykksalig sak. Flertallet i Stortinget er helt åpenbart av den mening at den burde kunne finne sin løsning i minnelighet, slik at turistvirksomheten også denne påsken kunne ha mulighet til å praktisere det som tidligere har vært praktisert, uten at det har skapt de store miljøproblemene. Det er helt åpenbart at virkningen av lovvedtaket på dette området i hvert fall har vært utilsiktet.

På den annen side må jeg si at jeg har meget stor respekt for det statsråden sier, at han ikke kan ta initiativ til å endre forskriften og på den måten bryte god forvaltningsskikk. Det samme prinsippet bør også Stortinget følge. Jeg synes det vil være meget beklagelig om Stortinget skulle gjøre en forskriftsendring på bakgrunn av et Dokument nr. 8-forslag uten ytterligere behandling.

Jeg hører at statsråden sier at han har forstått det slik at han har ingen mulighet til å gi dispensasjon eller på annen måte gi en slik tillatelse. Men jeg vil på det sterkeste oppfordre statsråden til å ta fornyet kontakt med lovavdelingen i Justisdepartementet for å se om det ikke finnes en mulighet for at man kan få løst denne saken i minnelighet før påske, uten at Stortinget skulle gi statsråden instruks om å gjøre det.

Så må man gjennomføre høringsrunder som går på den generelle forståelsen av motorferdsel i utmark, og få inn synspunkter fra både dem som er miljøbevisste, og andre – og med «andre» mener jeg også den turistnæringen som er interessert i å ivareta miljøet på en fornuftig måte, men også ønsker å utnytte de naturressursene som Norge har, på en fornuftig måte.

Jeg vil sterkt fraråde Arbeiderpartiet å stemme for det forslaget som er lagt fram her i dag, men på den annen side vil jeg sterkt anmode statsråden om å undersøke alle muligheter, slik at Stortingets intensjon og det som helt åpenbart er stortingsflertallets vilje, kan bli gjennomført på en fornuftig og ordentlig måte innenfor de rammer som både lovverket og forskriftene tilsier.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP) [20:17:23]: Min ærede komitekollega slo fast at statsråden har opplyst at han ikke har mulighet til å gjøre det som jeg også åpenbart tolker som at et klart flertall i Stortinget ønsker. Da har i realiteten Stortinget kanskje en mulighet til å hjelpe statsråden, ved ganske enkelt å gi statsråden en mulighet som han selv ikke har funnet, for han hevder jo at han har lett etter en mulighet til å gjøre dette, men at han stoppes av noen lovfortolkere. Hvis Stortinget fatter det vedtaket som jeg forstår Jørgen Kosmo egentlig ikke ønsker, men som han intensjonsmessig er enig i, vil det jo åpenbart være unødvendig å sende noe som helst på høring for å kunne gjøre en forskriftendring. Statsråden har opplyst at han ikke har funnet noen annen mulighet enn en forskriftsendring. Stortinget kan altså gi ham den muligheten til å foreta en forskriftsendring uten å foreta noen høring, med et stortingsvedtak som her er foreslått. Så jeg vil gjerne spørre representanten Kosmo: Hvorfor vil han ikke være med på å gi statsråden den muligheten og en unnskyldning for å gjøre det som også representanten Kosmo mener statsråden bør gjøre?

Jørgen Kosmo (A) [20:18:50]: Jeg synes ikke Stortinget skal hjelpe statsrådene til å bryte forvaltningslovens regler eller å bryte god forvaltningsskikk. Jeg synes ikke det er et virkemiddel som Stortinget bør ta i bruk, at Stortinget, for å unngå at folk på et generelt grunnlag skal kunne la sine synspunkter bli reflektert gjennom høringer i forbindelse med viktige forskrifter og lovbestemmelser, unngår de pålagte høringsfristene ved å fatte et instruksjonsvedtak. Dette vil etter min mening være å misbruke Stortingets makt. Derfor oppfordrer jeg isteden statsråden til å gjøre et forsøk på å finne andre løsninger for å kunne komme Stortinget i møte i en sak der det er helt åpenbart hva Stortingets flertall mener.

Presidenten: Presidenten har en mistanke om at det er en del representanter som skal ut og kjøre beltebil i påsken!

Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Kjetil Bjørklund (SV) [20:20:08]: Dette er en underlig sak. Som flere har vært inne på her i salen nå, er den ødeleggende for miljøvernets anseelse. Stemningen i salen er klar. Det er ingenting som taler for at denne beltevognkjøringen til Høvringen skal stoppes. Den bør kunne fortsette, og særlig når denne kjøringen rent faktisk får mindre konsekvenser enn alternativet, nemlig å åpne vegen for alminnelig ferdsel. Jeg vil også på det sterkeste oppfordre miljøvernministeren til å finne den naturlige løsningen på denne saken innenfor det handlingsrommet som rent faktisk eksisterer, som bl.a. stortingspresidenten har pekt på.

Statsråd Knut Arild Hareide [20:21:10]: Som eg tidlegare har sagt, vil eg setja i gang eit arbeid for å få til ei tilfredsstillande løysing for Høvringen Høgfjellshotell. Stortingspresidenten bad meg om å ta ein runde for å sjå om vi kan få til ei løysing før påske. Det vil eg sjølvsagt gjera, men eg vil minna om at eg hadde gjort eit forarbeid i dag. Det kom veldig tydeleg fram at eg ikkje kan gi ein dispensasjon. Det vil vera eit brott med forvaltningslova dersom me sender ut dette utan ei høyring. Eg vil sjølvsagt gjera det som stortingspresidenten bad om her. Det synest eg òg det forslaget fortener, men eg vil ikkje skapa noka større forventning. Eg har gjort eit forarbeid før eg kom hit i dag, nettopp ut frå det ønsket som stortingspresidenten hadde, men eg vil gjera det som stortingspresidenten bad om i sitt innlegg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.