Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Ola D. Gløtvold (Sp) [12:35:41]:(ordfører for saken): Som bakgrunn for forslaget påpeker forslagsstillerne at ca. 20 000 kvinner hvert år får alvorlige bekkenløsningsproblemer, og at en tredjedel av disse kvinnene fremdeles har plager på grunn av dette ett år etter fødselen.

En samlet komite mener det er behov for en kartlegging av kommunenes tilbud om praktisk bistand til foreldrene, men vi deler oss litt i forhold til hvordan dette skal gjøres. Forslagsstillerne fokuserer spesielt på behovet for hjelp i forbindelse med at det er mange som har plager på grunn av bekkenløsning. Samtidig er det et generelt problem ikke minst å følge opp omsorgsansvar når det blir sykdom i forbindelse med fødsel og man har små barn.

Komiteen er enig i at bekkenløsningsplager er et stort problem for mange fødende, og at det er viktig at en både får en rask forebygging og hjelp i forbindelse med disse plagene. Dette dokumenteres i en stor rehabiliteringsrapport som Landsforeningen for Kvinner med Bekkenløsningsplager har gjennomført i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet.

Komiteen presiserer i innstillingen at de som har behov for hjelp i hjemmet, har krav på dette etter sosialtjenesteloven § 4-3, der det presiseres at den «som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp». Det vises her også til brev av 3. februar 2005 fra helse- og omsorgsministeren, der han presiserer dette med sosialtjenesteloven § 4-3 og også kommer inn på sosialtjenesteloven § 4-2.

Komiteen støtter forslaget om at det blir foretatt en nærmere kartlegging av det reelle behovet for praktisk bistand til foreldre i forbindelse med fødsel. Helse- og sosialdepartementet har vært i kontakt med Sosial- og helsedirektoratet, som vil foreta en nærmere kartlegging gjennom helsestasjonene av dette reelle behovet for praktisk bistand. Et flertall mener det er naturlig at eventuelle tiltak som sikrer at behovet blir dekket, ses i sammenheng med resultatet av en slik kartlegging.

Samtidig mener et mindretall at en bør iverksette tiltak som sikrer at familier og enkeltpersoner som har behov for praktisk bistand i hjemmet, får dette tilbudet raskt, og videre at Stortinget også foretar en kartlegging i landets kommuner av det reelle behovet for praktisk bistand i hjemmet, bl.a. når det gjelder hjelp til foreldre i forbindelse med fødsel, hjelp til enkeltpersoner eller familier i forbindelse med alvorlig sykdom, skade, funksjonshemming og alderdom. De sistnevnte forslagene fremmes av henholdsvis Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Et flertall i komiteen mener at denne saken skal vedlegges protokollen, og at en skal komme tilbake til den senere.

Fra Senterpartiets side mener vi at en må se på disse forholdene også ut fra at det her trengs økonomisk styrking av kommunesektoren for å kunne skape et godt nok grunnlag slik at hjelp kan ytes på riktig måte. Videre er det et mindretall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som poengterer at en nå legger til grunn at en samlet organisering av Aetat, sosialtjenesten og trygdekontorene vil kunne bedre denne situasjonen og forhindre at familier blir kasteball mellom ordningene. I en situasjon der mor blir alvorlig syk samtidig som en har ansvaret for et nyfødt barn, må sosial- og trygdelovgivningen framstå som et økonomisk sikkerhetsnett, slik at familien ikke får økonomiske problemer i tillegg.

Så tar en spesielt opp fedres mulighet til å yte omsorg i forbindelse med en fødsel. Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet uttrykker at det er behov for å utvide fedres mulighet til å yte omsorg i forbindelse med fødsel, men at dette må skje uten at det går ut over mors permisjonstid, og at familien selv skal organisere når permisjonen kan og skal tas ut. Dette er et spørsmål som ikke gjelder fars fødselspermisjon, men en utvidelse av fars mulighet til å delta i praktisk bistand i hjemmet og slik sett få styrket muligheten til å være selvhjulpen som barnefamilie når det skjer problemer i forbindelse med sykdom, enten hos barnet eller hos foreldrene selv.

Jeg vil til slutt få ta opp de forslag som Senterpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold har tatt opp de forslag han refererte til.

Sigbjørn Molvik (SV) [12:41:07]: Jeg kan i all hovedsak slutte meg til det som saksordføreren sa nå nettopp i sitt innlegg, men har behov for å trekke fram et par viktige punkter.

Hovedhensikten med dette forslaget fra SV er å sørge for å få en grundig kartlegging av det reelle behovet i norske kommuner når det gjelder praktisk hjelp og bistand i hjemmet i forbindelse med en fødsel. Det er særlig pekt på det bistandsbehovet som mange kvinner med bekkenløsning har, ofte i ganske lang tid etter fødselen, men det kan sjølsagt også være andre årsaker. En slik kartlegging bør omfatte både hvor stort dette behovet reelt sett er, og i hvor stor utstrekning kommunene i dag kan tilby nødvendig bistand. I mange kommuner oppleves dette som lite tilfredsstillende og langt fra godt nok til å dekke behovet.

Jeg er glad for at en samlet sosialkomite støtter at det blir foretatt en slik kartlegging, men det er altså bare Senterpartiet og SV som støtter et konkret forslag om dette i innstillinga. Og all den tid alle er enige om det, synes jo det noe merkelig. Men årsaken er vel å finne i at Helse- og omsorgsdepartementet har opplyst at de har vært i kontakt med Sosial- og helsedirektoratet når det gjelder å foreta en slik kartlegging, og at den vil komme. I denne situasjonen vil det kanskje ikke være så lurt om Stortinget i dag stemmer ned et konkret forslag om en slik kartlegging. Jeg vil derfor be om at forslag nr. 3, fra SV og Senterpartiet, gjøres om til et oversendelsesforslag. Dette har jeg klarert med Senterpartiet, og jeg regner da med at denne kartlegginga av behov og ressurser raskt blir satt i gang, hvis den ikke allerede er i gang.

Så til et annet punkt i saka: Det vil ofte være slik at det mest hensiktsmessige er at far kan være den som utfører den nødvendige omsorg og de oppgaver som ligger i begrepet «praktisk bistand» i de tilfellene der mor før og etter en fødsel av helsemessige årsaker ikke kan utføre disse oppgavene. Det er sjølsagt en forutsetning at en slik ordning ikke går på bekostning av verken mors eller fars rettighetsfestede fødselspermisjon. Derfor fremmer også Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet et forslag der disse partiene ber Regjeringa sørge for ordninger som gjør dette mulig. Det er forslag nr. 2 i innstillinga.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) [12:43:45]: Smerter i ryggen og bekkenet er hyppige problem blant gravide. Ifølge en undersøkelse er nesten fire av fem kvinner plaget av dette i løpet av svangerskapet. Andre undersøkelser viser at for én av tre gravide er slike smerter et betydelig problem. Etter nedkomst opphører som oftest plagene, men hos enkelte vedvarer de og blir nærmest invalidiserende. Kvinner med bekkenløsningsplager som gjør dem ute av stand til å ta seg av barnet eller hjemmets gjøremål, har krav på hjelp. Det slår sosialtjenesteloven § 4-3 fast:

«Den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp.»

De sosiale tjenestene skal bl.a. omfatte «praktisk bistand og opplæring» «til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker», som det står i § 4-2. Alt fra brukerstyrt personlig assistanse, som omfatter de fleste av døgnets timer, til hjemmehjelp som gis en halvtime hver 14. dag, omfattes av denne lovhjemmelen. Det sentrale er ikke hvilken gruppe man tilhører, men at de det gjelder, ikke kan dra omsorg for seg selv, eller trenger praktisk bistand for å få hverdagen til å gå i hop. Det er med andre ord den enkeltes behov som står i sentrum. Det er kommunene der den enkelte bor, som har ansvaret for å yte denne hjelpen. Noen kommuner har fortsatt husmorvikarer, andre ikke. Det sentrale er heller ikke hva hjelperen tituleres som, så lenge den hjelptrengende får hjelp.

Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig at kommunene står fritt i forhold til hvordan de velger å organisere tjenestene. Kommunene kjenner sine innbyggeres behov, og det er behov for lokale, individuelle tilpasninger. Det er selvsagt avgjørende at den enkeltes behov for praktisk bistand og personlig hjelp faktisk blir ivaretatt, og til det har vi kommunene og tilsynsmyndighetene. Kristelig Folkeparti mener det ikke er hensiktsmessig å foreta en kartlegging av det totale hjelpebehovet for alle som omfattes av §§ 4-2 og 4-3, slik som Senterpartiet og SV ønsker – altså alt fra kvinner med bekkenløsning til eldre med behov for hjemmehjelpstjenester. Tilsynsmyndighetene gir fortløpende grunnlag for hvordan en bør prioritere til enhver tid. Kristelig Folkeparti mener likevel at det er positivt at Sosial- og helsedirektoratet skal kartlegge behovet for praktisk bistand til foreldre i forbindelse med fødsel. Med tanke på den store andelen kvinner som i forbindelse med graviditet og fødsel har bekkenrelaterte lidelser, er det ut fra et kvinnehelseperspektiv nødvendig å få fram kunnskap som kan gjøre det lettere å forebygge alvorlige og langvarige bekkenløsningsplager. Det er jeg som saksordfører i forbindelse med folkehelsemeldingen spesielt glad for.

Fedres mulighet til å yte omsorg i forbindelse med fødsel har økt kraftig siden 1970-tallet, da husmorvikaren var vanlig i mange hjem, noe jeg selv hadde stor nytte av. Kristelig Folkeparti er glad for at fedre i større grad stiller krav og setter preg på hjemmets gjøremål.

Vi ser fram til at Barne- og familiedepartementet skal vurdere fedres muligheter og rettigheter videre. Kristelig Folkeparti mener at dette må skje uten at det går ut over mors permisjonstid. Vi tror familien selv best kan bestemme når permisjonen bør og kan tas ut.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.