Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Høyre og 5 minutter til hver av de øvrige grupper.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Olav Olsen (H) [12:40:06]:(ordfører for saken): I dokumentet fremmer representantene Halvorsen og Reikvam tre forslag. For det første foreslås det at videre gjennomføring av nasjonale prøver stoppes for 2005, og at planlagte prøver i 2006 utsettes. For det andre foreslås det at i det videre arbeidet med nasjonale prøver skal eventuell informasjon baseres på et statistisk utvalg av elever. Og for det tredje foreslås det at Regjeringen i det videre arbeidet skal engasjere ulike fagmiljøer for å utvikle prøvene som et pedagogisk hjelpemiddel.

Sosialistisk Venstreparti er i komiteen blitt stående alene om disse forslagene. Et bredt flertall er imidlertid enig i at det er viktig at de nasjonale prøvene utvikles videre gjennom at ulike fagmiljøer engasjeres, men konstaterer at dette gjøres allerede. Jeg regner med at SV selv begrunner sin konklusjon, og at det samme gjelder Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, som for en stor del har egne merknader og konkluderer med å avvise dokumentet, mens flertallet ønsker at dokumentet vedlegges protokollen.

Det er viktig å tredele debatten rundt de nasjonale prøver:

• i en prinsippdebatt, skal vi ha nasjonale prøver og hvorfor

• i en offentliggjøringsdebatt, er resultatet fra prøvene offentlige, skal de offentliggjøres og i tilfelle hvordan

• og til sist i en debatt rundt de praktiske forholdene omkring gjennomføringen av prøvene

Fra Høyres side er vi svært tilfreds med at et bredt flertall, alle unntatt SV, står på viktigheten av at de nasjonale prøvene gjennomføres både i 2005, 2006 og videre framover. Prøvene er en del – og en viktig del – av det nasjonale kvalitetssikringssystemet. Norge har vært sent ute med å utvikle et godt system for å sikre kvalitet i undervisningen, men de siste årene har Stortinget, flere ganger enstemmig, sluttet seg til at det skulle utarbeides et kvalitetssikringssystem der nasjonale prøver skulle være et element. Jeg viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 for 2003-2004 der flertallet, inkludert SV, slutter seg til at prøvene skal innføres og gjøres obligatoriske fra våren 2004. Høyre sier seg tilfreds med at et bredt flertall står på dette fremdeles, og at det kan slås fast at de nasjonale prøvene er kommet for å bli.

Komiteen har vært tydelig på hensikten med prøvene, siden det kan synes som om det har vært noe uklarhet rundt dette på skolene. Prøvene er til for at skolene bedre skal kunne tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Samtidig vil prøvene være et godt verktøy for kvalitetssikring ved den enkelte skole og i den enkelte elevgruppe. Det kan stilles spørsmål ved om prøvene ut fra dette har fått den rette form og det rette innhold, og derfor ber vi departementet evaluere dette. Det er viktig at prøvene fungerer etter sin hensikt. Først da får prøvene den nødvendige legitimitet. Hensikten med prøvene er også grunnen til at flertallet ber departementet vurdere tidspunkt for avholdelse av prøvene. Det er også hovedgrunnen til at prøvene må omfatte alle elevene i de aktuelle årskull og ikke bare et statistisk utvalg. Tilpasset opplæring kan ikke gis ut fra et statistisk utvalg og et gjennomsnitt.

Høyre er også tilfreds med konklusjonen til flertallet om fortsatt offentliggjøring på skoleporten.no. Resultatene av prøvene er offentlige i henhold til offentlighetsloven selv om det ikke er krav om såkalt aktiv offentliggjøring. Fra Høyres side har vi hele tida ment at offentliggjøring skjer på den beste og mest forsvarlige måte når det gjøres forberedt og med et tilhørende informasjonsopplegg. Prøveresultatene blir i dag ikke offentliggjort slik at de lett kan rangeres. Det kreves et betydelig arbeid for å få rangert skolene, og det er beklagelig at det er slike nærmest verdiløse rangeringer som har gitt oppslag i media. Både statsråden og stortingsflertallet har hele tida advart mot slike rangeringslister som altså ikke uten videre kan leses ut av skoleporten.no. Komiteflertallet ber derfor departementet vurdere hvordan resultatene kan offentliggjøres slik at rangering gjøres enda vanskeligere. I den forbindelse peker komiteflertallet på at en løpende offentliggjøring av prøveresultatene kan være et virkemiddel.

Komiteen har fått mange innspill på at det har vært mangler ved gjennomføringen av årets prøver. Her er et forbedringspotensial. Det ser vi alle. Jeg har stor forståelse for den frustrasjon som har vært på enkelte skoler, ja mange skoler, når ting ikke har fungert som det var tenkt det skulle. Jeg er svært glad for at statsråden tar disse tilbakemeldingene på alvor. I sitt brev til komiteen av 9. mars 2005 er hun tydelig på det. Det er gledelig og nødvendig. Jeg forutsetter at gjennomføringen av årets prøver evalueres nøye både med hensyn til innhold, form, informasjon i forkant av prøvene, tids- og ressursbruk, dataopplegg og tilbakemeldingsprosedyrer. Det er også viktig at det er god dialog mellom myndighetene og ulike brukerorganisasjoner. Referansegruppen som ble opprettet i begynnelsen av mars, vil bli organet for den gode dialog og det gode samarbeid for å videreutvikle prøvene, slik at de fortsatt kan være et viktig element i kvalitetssikringssystemet for utdanning. Prøvene kan bli bedre, gjennomføringen kan bli bedre, men her er mye godt å bygge videre på. Det er det heldigvis et bredt flertall for i denne salen.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [12:45:30]:Gjennomføringen av de nasjonale prøvene har denne våren skapt betydelig debatt og oppstyr. En rekke elever rundt omkring i landet har boikottet gjennomføringen. Det er grunn til å anta at prøvene har hatt betydelige mangler, og at det derfor er god grunn til å gjøre endringer.

Arbeiderpartiet har tidligere gitt sin tilslutning til et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem der nasjonale prøver skulle være ett av elementene. Vi støtter dette ettersom den primære hensikten med de nasjonale prøvene er at de skal brukes som et hjelpemiddel for å oppnå bedre tilpasset opplæring. Det er god grunn til å hevde at formen på gjennomføringen denne våren ikke har støttet opp under denne hensikten, kanskje heller tvert imot. På grunn av manglende dialog med bl.a. Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen og betydelig rot i gjennomføringen har prøvene dessverre fått en svekket legitimitet.

Arbeiderpartiet ønsker at det skal være åpenhet rundt kvaliteten på den offentlige skolen. Derfor støtter vi fortsatt gjennomføringen av de nasjonale prøvene. Samtidig mener vi at det er viktig å påpeke at de nasjonale prøvene alene ikke måler kvaliteten på undervisningen eller kvaliteten på den enkelte skole. Arbeiderpartiet har derfor hele tiden vært kritisk til en offentliggjøring som muliggjør en rangering av skolene. Med en ensidig fokusering på resultatene av prøvene kan en lett komme i en situasjon der de nasjonale prøvene blir et mål heller enn et hjelpemiddel for å oppnå en mer tilpasset opplæring. Da kan vi samtidig risikere at bare det som kan telles, teller. En slik utvikling ønsker ikke Arbeiderpartiet. Vi er derfor glad for at vi nå har fått regjeringspartiene med oss på å gjøre viktige endringer. Først og fremst mener vi at det er viktig å flytte hoveddelene av prøvene til høsten, slik at de i større grad blir et hjelpemiddel for den enkelte elev og lærer, heller enn et mål på sluttkompetanse. Vi tror også at en mer løpende offentliggjøring vil tone ned mediefokuseringen på resultatene. Erfaringene fra andre land viser at dette blir mindre viktig over tid.

En fortsatt gjennomføring av nasjonale prøver er avhengig av at kvaliteten på prøvene sikres, og at omfanget begrenses. Vi mener dessuten at videre gjennomføring er avhengig av at statsråden holder tett kontakt med berørte organisasjoner.

Kunnskap om skolen er viktig for å oppnå kvalitet i skolen. Kunnskap om forholdene i skolen er også viktig for at foreldre, elever og lærere skal kunne oppnå en tilpasset opplæring. Men ikke minst er kunnskap om innholdet i skolen viktig for at vi som politikere får best og riktigst mulig grunnlag for å fatte beslutninger om skolen.

Arne Sortevik (FrP) [12:48:25]: Fremskrittspartiet har merket seg statsrådens omfattende kommentarer til forslaget gitt i brev av 9. mars i år til komiteen. Jeg vil bekrefte og understreke Fremskrittspartiets tilslutning til opplegget med nasjonale prøver, slik det er fremkommet i merknader fra Fremskrittspartiets fraksjon og sammen med andre partier når komiteen på ulike måter tidligere har behandlet rammer og opplegg for slike prøver.

Slik Fremskrittspartiet ser det, er det på høy tid at Norge som et av de siste land i Vest-Europa får på plass et nasjonalt system for kvalitetsvurdering av grunnopplæringen.

Etablering og oppstart av et slikt åpent system er en omfattende oppgave som kan medføre at det forekommer feil og svakheter i prosessen. Fremskrittspartiet mener likevel at dette på ingen måte gir grunn til å utsette planlagte prøver eller endre modell, slik at informasjon fra nasjonale prøver skal baseres på et statistisk utvalg av elever. Fremskrittspartiet har også merket seg at utvikling av de nasjonale prøvene som pedagogisk hjelpemiddel er i gang i samarbeid med en rekke fagmiljøer. Fremskrittspartiet mener derfor at forslaget fra SV bør avvises.

På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg likevel understreke nødvendigheten av at eventuelle åpenbare feil, mangler og svakheter i opplegget med nasjonale prøver korrigeres underveis, og at en omfattende underveisdialog med alle berørte og viktige parter er viktig. Vi registrerer at et slikt arbeid pågår i regi av departementet. Fremskrittspartiet legger også til grunn at en omfattende evaluering av etablering og oppstart blir lagt frem for Stortinget på egnet måte, basert på nasjonale prøver i perioden fra og med 2004 til og med 2006.

Et nasjonalt system for kvalitetsvurdering i grunnopplæringen er viktig av mange grunner. Skoleeierne har nå fått ansvar for kvalitetsarbeidet også gjennom lovpålegg. Grunnopplæringen er en nasjonal oppgave utført av ulike skoleeiere og finansiert med offentlige midler. Et nasjonalt tilrettelagt system som omfatter alle elever, er derfor avgjørende viktig for en god kvalitetsvurdering. Fremskrittspartiet legger også stor vekt på at informasjon og kunnskap om system og resultater er god til berørte parter og til offentligheten.

Et system for kvalitetsvurdering skal sikre tilpasning av undervisningen til den enkelte elevs behov. Det skal gi foreldre og elever bedre mulighet til innsyn i kvaliteten ved egen skole og bidra til at skoleeiere blir mer bevisste på å dokumentere kvaliteten i opplæringstilbudet.

Etter Fremskrittspartiets syn taler også disse hensyn for at alle elever deltar i samme opplegg, og at det er full åpenhet om resultater på skolenivå, samtidig som resultatene for den enkelte elev kan brukes i tilpasning av den enkelte elevs undervisning. Det er mulig å lage ett system som kan brukes til flere viktige formål. Fremskrittspartiet støtter likevel flytting av prøver fra vår til høst for å styrke prøvenes betydning for elevenes læringsarbeid.

Jeg vil slå fast at Fremskrittspartiet ønsker at nasjonale prøver skal inngå i vurderingsgrunnlaget for å fastsette standpunktkarakter. Dette er en obligatorisk prøve der man utfordres til å gjøre sitt beste. Da bør og skal prøven etter vårt syn telle når standpunktkarakteren gjøres opp. Også i denne saken vil jeg bruke referanse til idrett og fotball: Man får ingen poeng for gode treningskamper. Det blir heller ingen gode seriekamper for de spillerne som skulker treningen.

Jeg stiller meg undrende til hvorfor noen – særlig lærere, Elevorganisasjonen og noen politikere – er så redde for måling. Hva er det de skal skjule? Skolen må tåle å bli målt på en tydelig og åpen måte. Det er på høy tid at vi får mange typer måling. Jeg tror også at når dette blir en fast del av et omfattende kvalitetssikringssystem i skolen, vil både sensasjon og ubehag vike plass for undring over at det kunne bli så mye styr rundt dette da vi startet.

Fremskrittspartiet har også merket seg at noen tilfeller av uklarheter, mangelfull informasjon og svakheter i etableringen åpenbart brukes av ulike interessegrupper som et politisk instrument for sterk politisk uenighet om andre politiske innholdsendringer i norsk skole. Verken elever eller foreldre er tjent med en slik politisk feilkobling.

Til slutt, når jeg nå tar opp våre forslag, vil jeg si noen ord om det ene av dem, nemlig om kostnadene. Arbeidet med tilrettelegging, forberedelse og gjennomføring er ressurskrevende både for nasjonale myndigheter og for den enkelte skoleeier. Fremskrittspartiet mener det er riktig å bruke nasjonale ressurser på dette systemet. Vi mener derfor det bør gjøres gjennom bevilgninger over departementets budsjett. Spesielt i en etablerings- og oppstartsfase er det viktig å sikre statlig bevilgning fullt og helt, slik at skoleeierne på en betryggende måte sikres full utgiftsdekning.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslag han refererte til.

Rolf Reikvam (SV) [12:53:52]: (komiteens leder): For ca. fem og et halvt år siden behandlet vi St.meld. nr. 28 for 1998-1999, Mot rikare mål, med undertittelen Om einskapsskolen, det likeverdige opplæringstilbodet og ein nasjonal strategi for vurdering og kvalitetsutvikling i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa – dette som et lite apropos til at vi har vært opptatt av kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen i lang tid. De som ikke husker tilbake til St.meld. nr. 28, er vel nesten historieløse.

Denne meldingen ble lagt fram av Jon Lilletun. Han var statsråd. Statsminister den gang var Kjell Magne Bondevik. Meldingen etablerte et kvalitetsutviklingssystem med brukermedvirkning på den enkelte skole. Elever, lærere, foreldre og skoleledere var ansvarlige for kvalitetsarbeidet. Brukerundersøkelser ble introdusert og etablert på de aller fleste skolene som et aktivt virkemiddel i arbeidet med kvalitetsforbedring og kvalitetsutvikling.

Grunntenkningen i St.meld. nr. 28 er at kvalitet er noe som skal skapes på den enkelte skole. En tenker nedenifra og opp. Kvalitetsutvikling skjer altså «der nede», og det er der nede en skal utvikle modeller for hvordan kvaliteten skal forbedres. Den enkelte skole har ansvaret, og den enkelte skole etablerte rutiner og praksis.

I Kultur for læring er tenkningen snudd opp ned. Det er en kvalitetstenkning ovenfra og ned. Kvalitetsforbedring skal skje gjennom kontroll, prøver, offentliggjøring og konkurranse. Det er tenkningen i det systemet som nå er etablert. Det er diametralt annerledes enn det som ble etablert med St.meld. nr. 28, og som ble lagt fram av statsminister Kjell Magne Bondevik. På dette området har det skjedd et paradigmeskifte. I den grad vi kan snakke om en endring av utdanningssystemet vårt i Kultur for læring, er det her paradigmeskiftet er.

Våre bekymringer i innstillingen til Kultur for læring har slått til i fullt monn. Elever, lærere og forskere har slått alarm. Forskerne som evaluerte prøvene fra i fjor, 2004, har foreslått «time-out». Begrepet «time-out» har vi tatt fra de forskerne som har jobbet med disse prøvene fra 2004. Det er flere grunner til at de har foreslått det. Prøvene fungerer ikke godt nok, og det er for dårlig informasjon, slik at det rettingsarbeidet som skjer på den enkelte skole, ikke blir godt nok. Prøvene har lav legitimitet. Prøvene er blitt offentliggjort på forhånd, så verdien av dem er blitt kraftig redusert i og med at de var kjent for elevene før de skulle ha dem. Elever har boikottet prøvene. Hvem som skal fritas, er også uklart. Noen steder deltar stort sett alle. Andre steder blir elever bedt om ikke å være til stede fordi det kan dra ned resultatet for skolen. Det mest alvorlige er likevel at vi allerede ser en tendens til at prøvene blir sterkt styrende for aktiviteten på skolene. Vi er i ferd med å bevege oss i retning av at det ikke lenger er læreplanene som styrer opplæringen og undervisningen, men testene og de nasjonale prøvene. Det forstår vi alle sammen. Alle forstår det, for i alle organisasjoner og strukturer vil det alltid være en suboptimalisering. Alle vil tilpasse seg rammebetingelsene på en best mulig måte. Ingen ønsker å framstå med svake resultater, altså vil undervisningen bli rettet inn mot den type problemstillinger som prøvene har. Karakterer og nasjonale tester tar over styringen av norsk utdanning, jf. oppslaget i VG før helgen om at man må løfte karakterene, for det er økt konkurranse om elevene. Dessuten ser vi at kostnadene er blitt høyere enn det som var forutsatt. Vi vet ikke eksakt hva de blir, men de få undersøkelsene vi har gjort, tyder på at de blir vesentlig høyere enn det vi har antatt.

Så en liten ting: De som tror at disse prøvene kan brukes for å legge til rette og tilpasse opplæringen, må tro på julenissen – unnskyld, president – for lærerne vet stort sett alt om sine elever. De har prøver dag ut og dag inn, holdt jeg på å si. Lærerne kjenner sine elever, og den kunnskap som de eventuelt måtte få gjennom nasjonale tester, må være marginal i forhold til det som de allerede vet. Så dette er et vikarierende argument.

Helt til slutt – jeg ser at tiden er ute – tar jeg opp vårt forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Rolf Reikvam har tatt opp det forslag han refererte til.

For øvrig er «julenisse» ikke noe farlig ord å bruke i denne sal.

Elsa Skarbøvik (KrF) [12:59:43]: Det var godt å høre at en kan bruke ordet «julenisse». Da kan jeg avkrefte av jeg tror på julenissen, men jeg tror på nasjonale prøver som et virkemiddel i skolen. Etter å ha vært i skolestua i over 20 år, vet jeg at vi også trenger dette.

Jeg har også kikket tilbake på meldingen Mot rikare mål, som Reikvam viste til. Jeg vil sitere fra denne, hvor det står under sentrale premisser:

«Det overordna målet med vurderingsarbeidet i skole og lærebedrift er å gjere opplæringa betre for elevane og lærlingane og vidareutvikle institusjonane som lærande organisasjonar.»

Så vil jeg lese fra brosjyren som er sendt ut av Utdanningsdirektoratet, om hvorfor vi skal ha nasjonale prøver:

«Hensikten med prøvene er først og fremst å gi lærere og skoler et bedre grunnlag for å tilpasse opplæringen til den enkelte elev, enten eleven har gode eller svake prestasjoner.»

For Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke den primære hensikten med nasjonale prøver, nemlig at skolen bedre skal kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Prøvene bidrar til at lærerne får grunnlag for å finne ut om deres elever når de læringsmålene som er satt.

Ved behandlingen av meldingen Kultur for læring sa flertallet i komiteen:

«De nasjonale prøvene vil være en viktig del av et samlet informasjonsgrunnlag som vil gjøre det mulig for alle som skal fatte beslutninger om grunnopplæringen å gjøre dette ut fra en kontinuerlig kunnskap om situasjonen for landets elever.»

Kristelig Folkeparti mener at offentliggjøring ikke skal legge til rette for rangering. Videre er vi også opptatt av at den nasjonale kvalitetsvurderingen skal gi et helhetlig bilde av kvaliteten på opplæringen. Informasjonen om den enkelte skoles prøveresultater skal derfor ikke alene utgjøre informasjonen som offentliggjøres, og det ser vi på skoleporten.no at heller ikke er tilfellet.

Men for pressen synes det som om det er rangering av skolenes resultater på de nasjonale prøvene som er viktigst. De er jo vant med å heie fram kjendiser og superidrettsmenn og sette terningkast på både den ene og den andre. Det er vel derfor de også følger opp slik med skolene? Det er å håpe at dette vil forandre seg når nyhetens interesse for nasjonale prøver har lagt seg. Skoleporten.no legger ikke opp til rangering, men til åpenhet.

For å iverksette tiltak trenger de som har ansvar for skolen, informasjon om hvordan tilstanden er. Det er akkurat som i orienteringsløypa: For å nå det målet du har satt deg, må du til enhver tid vite hvor du er.

Foreldre er en viktig samarbeidspart i skolen. For å få til en god dialog med skolen er det positivt at foreldre har lett tilgang til informasjon. Resultater av elevers læring er en del av det de trenger å vite. For vi vet at jo bedre kontakt det er mellom skole/hjem, dess bedre læringsutbytte.

Etter at det ble foretatt en oppsummering av erfaringer med prøvene i fjor, ble det foretatt forbedringer. Dette må gjentas i år. Nå er enda flere klassetrinn med, og vi vet at ikke alt har vært like vellykket. Det er nødvendig med nye evalueringer. Det er positivt at representanter for berørte organisasjoner skal diskutere hvordan man kan gjøre dette bedre. Både elev-, lærer- og foreldreorganisasjonene må være involvert i prosesser – og valg som gjøres – i forbindelse med kvalitetsvurderingssystemet. Dette ble også uttalt i forbindelse med Kultur for læring. Systemet med nasjonal kvalitetsvurdering må utvikles og forbedres kontinuerlig.

Uten tvil har det vært frustrasjon i forbindelse med gjennomføringen av prøvene i år, bl.a. fordi dataanlegg har sviktet. Det kan virke som om fagfolkene har vært for ambisiøse. Dessuten har det skapt usikkerhet rundt elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Alle elever har rett til å delta, men elever kan fritas hvis de åpenbart ikke har utbytte av prøven, og det gis samtykke av foreldre. Elever som har krav på spesielle hjelpemidler, kan også bruke dem når de har prøvene.

I bladet Utdanning oppsummerer Angela Hasselgren, som er leder for nasjonale prøver i engelsk, det slik:

«For oss er prøvenes primære mål det pedagogiske, det vil si å gi informasjon til den enkelte elev/elevens foresatte. Dessuten vil vi utvikle en form for vurdering som vil heve kvaliteten på opplæring av engelsk i skolen.»

Og videre:

«Erfaring viser at lærerne som har brukt prøven setter pris på å kunne gi en meningsfull tilbakemelding basert på gode kriterier.»

Hvis det bare var et statistisk utvalg av elever som skulle ha prøven, ville det undergrave hovedhensikten med prøven, nemlig å gi bedre tilpasset opplæring til den enkelte elev. Evalueringen av Reform 97 viste oss at vi ikke har kommet langt nok med hensyn til tilpasset opplæring i Norge. Det er store forskjeller i læringsutbytte hos elevene. Det ønsker vi å gjøre noe med.

De grunnleggende ferdigheter står ikke i motsetning til og skal heller ikke gå på bekostning av allmenndannelsen. Skolen skal utvikle det hele mennesket gjennom arbeid med verdier, etikk og kultur. Når vi vurderer kvalitet i skolen, har vi et bredt teppe av verdier og mål å ta hensyn til. De nasjonale prøvene er bare en del av dette.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:05:03]:Dokument nr. 8-forslaget fra SV og behandlingen av dette i komiteen viser jo at det har vært nødvendig med en gjennomgang her i Stortinget om de nasjonale prøvene. De har jo ikke fungert tilfredsstillende. Det som kanskje er det mest alvorlige, er at det har vært uklarhet i forhold til hensikten med prøvene, noe komiteen mener kan skyldes innhold og utforming av prøvene, og at informasjonen i forkant av prøvene ikke har vært god nok. Det at en på en måte ikke vet hensikten med prøvene, gjør at det i utgangspunktet blir ganske meningsløst å skulle gjennomføre dem.

Stortinget har slått fast under behandlingen av meldingen Kultur for læring, og gjentar dette nå, at den primære hensikten med prøvene er at skolen bedre skal kunne tilpasse opplæringen til den enkelte elevs behov. Når både lærere og elever formidler uklarhet i forhold til hensikten, er det noe som har gått skikkelig galt underveis. Den kritikken bør departementet ta innover seg og lytte til.

Videre viser behandlingen av denne saken at dialogen med involverte parter, bl.a. Utdanningsforbundet og elevorganisasjonen, ikke har vært god. Statsråden har nå opprettet en bredt sammensatt referansegruppe, og det er bra. En samlet komite forutsetter at denne referansegruppen blir en viktig medspiller og aktivt blir involvert i de veivalg som skal gjøres. Jeg synes dette er ganske krast uttrykt fra hele komiteens – og Stortingets – side.

Når det gjelder kostnader, har heller ikke departementet oversikt over dette. Det er åpenbart at kommuner og fylkeskommuner er påført utgifter for lærere til kursing, reiser, opphold og vikarer. Derfor ber Stortinget departementet komme tilbake til Stortinget og rapportere om bruken og kostnadene knyttet til de nasjonale prøvene.

Så til offentliggjøring. Senterpartiet har tidligere her i Stortinget talt for et statistisk utvalg av elever som skal delta på de nasjonale prøvene. Det har vi gjort fordi det på den måten ikke skal være mulig å sammenstille resultater fra skole til skole og dermed få en rangering. Nå har vi hatt et landsmøte der Senterpartiet sier ja til nasjonale prøver, men nei til offentliggjøring. Senterpartiet viser til at offentlighetsloven ikke krever at dataene fra de nasjonale prøvene blir offentliggjort uten at det foreligger en innsynsbegjæring. Vi mener det er viktig med åpenhet rundt skolekvalitet både for eleven, for foresatte, for skoleledelse, for eier og nasjonale myndigheter. Vi mener imidlertid at de nasjonale prøvene og andre indikatorer ikke i tilstrekkelig grad gir et bilde på kvaliteten på opplæringen. På den bakgrunn ønsker ikke Senterpartiet en offentliggjøring av resultatene av disse testene.

Senterpartiet mener det er svært uheldig at offentliggjøringen som skjer, bidrar til en rangering av skolene. Vi forstår ikke at departementet i januar dette år valgte å offentliggjøre resultatene av prøvene ett år tilbake, og mener at denne framgangsmåten faktisk bidrog til å undergrave hensikten med testene, nemlig som et læringsstøttende verktøy.

Senterpartiet ser på all den støyen som har vært omkring disse nasjonale prøvene siste året, og mener virkelig at departementet og statsråden må ta en stor del av ansvaret for at denne gjennomføringen ikke har skjedd, slik Stortinget forutsatte.

Presidenten: Det blir en liten endring i annonseringen, for nå har Steinar Bastesen ankommet. Presidenten gir da Steinar Bastesen ordet før statsråd Kristin Clemet – dette ifølge talerlisten.

Steinar Bastesen (Kp) [13:09:19]: Takk, president! Jeg rakk det akkurat tidsnok. Jeg var ikke klar over at det var min tur allerede.

Innføringen av de nasjonale prøvene har ført til at mange stiller seg spørsmål om hva det er som foregår. Hvorfor må lærerne i klassene føye sitt personnummer til prøven? – Dette er visstnok trukket tilbake. Hvorfor må elevene føre på sitt personnummer på prøvene? Hva er dette?

De mest skeptiske mener at dette er et slags overvåkingsprogram. Prøvene blir lagret sentralt. Det er ikke avtalt at prøvene skal slettes etter karaktergivning. Med hvilken rett skal det innføres et overvåkingssystem som følger skoleeleven resten av livet? Det er ikke engang tillatt for politiet å ha et sentralt register for å overvåke personer som er tatt i forseelser i mange år.

Hvorfor skal det være tillatt for skoleverket å ha et sentralt register over hva elevene har fått i karakter på en nasjonal prøve i ungdomsalderen – et register som skal ligge der i årevis, og som i verste fall kan følge eleven resten av livet?

Her er det grobunn for sortering – ja, sterk sortering!

Hvorfor er det tillatt å overvåke læreren i årevis ved at hans personnummer skal følge prøvene til elevene, og som gjør at han hvert år blir registrert i et sentralt register?

Dette er spørsmål jeg har fått av foreldre og elever.

Jeg tar ikke stilling til om foreldrene er orientert eller ikke i denne saken. Jeg anser elevene som selvstendige mennesker. Jeg kan ikke tillate at mange av dem skal brennmerkes for alltid ut fra de resultatene de fikk på nasjonale prøver for mange år siden.

De nasjonale prøvene er et merkelig eksperiment. Mange kaller dem for et overgrep. Ungdommen reagerer slik ungdommer flest bør reagere.

Prøvene blir offentliggjort, og det er ulovlig. Men det spørs om ikke utdanningsministeren også foretar seg ting i denne saken som bør vurderes juridisk. Ingen er tjent med det nye overvåkingssamfunnet denne regjeringen vil innføre. Denne framgangsmåten er noe som minner om en situasjon vi opplevde i årene 1940 til 1945. Mange tusen nordmenn mistet livet i kampen for bl.a. å gjøre Norge til et trygt og hjertevarmt samfunn.

Det oser kulde av denne regjeringen. Dette er et godt eksempel på det. Denne saken føyer seg inn i rekken av saker der nordmenn nærmest blir kolonisert. Banker og forsikringsselskaper blir solgt til utlandet. Hæren skal bli mer profesjonell, uten folkelig tilknytning. Naturressursene skal selges ut av landet. Skolene, kommunene og sykehusene skal drives så dårlig at det norske velferdssamfunnet blir satt 20–30 år tilbake i tid. Dette er ikke lenger høyrepolitikk. Det er ikke lenger en politikk for å styrke Norge. Dette er en politikk som tar sikte på å undergrave det norske samfunnet. Og jeg stiller spørsmålet: Hva er det som skjer?

Vi må våkne, før Norge er kolonisert av utenlandske makter og kapitalkrefter. Takk!

Statsråd Kristin Clemet [13:13:49]: Jeg er, ikke så overraskende, svært fornøyd med komiteens innstilling. Alle partier unntatt SV stiller seg bak de obligatoriske prøvene og prinsippet om åpenhet. Samtidig drøfter komiteen mulige forbedringstiltak i prøvene og gjennomføringen av dem, og alle disse tiltakene er tiltak som departementet allerede har igangsatt, eller vurderer, bl.a. i samarbeid med fagmiljøene og referansegruppen for det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Det gjelder bl.a. tidspunkt for gjennomføring av prøvene, informasjon, vurdering, offentliggjøring, bruk av prøvene. Jeg viser i den forbindelse også til den evaluering av prøvene som ble gjennomført i 2004, og de forbedringstiltak departementet da iverksatte, og til mitt brev til komiteen 9. mars i år.

Det er helt på det rene at det er et forbedringspotensial for de nasjonale prøvene og gjennomføringen av dem. Slike systemer må utvikle seg gradvis, og antakelig stadig være i utvikling, slik tilfellet også har vært, og er, i andre land. Samtidig – og dette synes jeg det er viktig å si av hensyn til Utdanningsdirektoratet, bl.a. – er det en del av denne uroen som har vært rundt de nasjonale prøvene i år, som skyldes helt andre forhold enn prøvene i seg selv. Blant annet har en liten gruppe anonyme aksjonister i stor grad fått lov til å prege mediebildet. Dermed har dette dekket over de mange prøver som har vært gjennomført uten problemer, og de mange positive tilbakemeldinger fra både foreldre, elever og lærere.

Et fullstendig bilde av erfaringer og forbedringspotensial får vi først når vi har gjennomført en faglig evaluering av årets prøver, i tillegg til spørreundersøkelser blant elever, lærere og skoleledere. La meg i den forbindelse også nevne at det er igangsatt en evaluering av hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, som skal gå frem til 2008.

Debatten denne våren om de nasjonale prøvene kan etterlate et inntrykk av at disse nå er blitt en veldig omfattende del av norsk grunnopplæring. La meg derfor minne om at den tiden som i løpet av 13 år går med for elevene, er ca. én uke av til sammen ca. 500 uker. Det er altså en forsvinnende liten del av opplæringen, men det er etter min mening en viktig del.

Norsk skole er meget bra på svært mange områder. Hovedproblemet i norsk skole er store sosiale forskjeller, som ser ut til å bli reprodusert gjennom skoletiden, og en for høy andel elever som ikke tilegner seg grunnleggende ferdigheter som er nødvendige i livet, i arbeidslivet og i videre utdanning. Det er altså mange elever som presterer dårligere enn deres evner og talenter skulle tilsi.

Én viktig årsak til at dette kan skje, er at dette ikke avdekkes i tide, og at det ikke settes inn riktige tiltak i tide. Det er dette de nasjonale prøvene dreier seg om. De er et verktøy som kan gi bedre informasjon om hvilke utfordringer hver enkelt elev har, og hvilke utfordringer vi har samlet sett – i kommunene eller i landet. På den måten vil både lærere, skoler og myndigheter bli bedre rustet til å sette inn riktige tiltak i tide. Åpenheten gjør at også foreldre, bl.a., kan være viktige dialog- og samtalepartnere.

Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet inneholder over 400 indikatorer på kvaliteten i norsk opplæring. Antall indikatorer vil øke etter hvert som skoler og opplæringssteder gjennomfører Lærlinginspektørene – og eventuelt spørreundersøkelser blant lærere, instruktører og foreldre. Slike systemer innebærer på mange måter en anerkjennelse av at det ikke bare er eleven som har et forbedringspotensial, men at også skolen har det. Man kan si at systemet fordeler og plasserer ansvar på alle dem som har ansvar for norsk skole og for elevenes læring. Åpenheten bidrar etter min mening også til dette ved at de som er ansvarlige, får nødvendig informasjon, og ved at de mobiliseres til å ta ansvar for å sette inn tiltak når det er nødvendig.

Jeg vil legge til at jeg mener det i debatten om vårt nasjonale kvalitetsvurderingssystem er viktig å ha med at dette ikke er en kopi av noen andre systemer. Vi har kun et informasjonssystem, og vi har et klart utviklingsperspektiv på dette systemet, dvs. at det også er knyttet rikelig med veilednings- og utviklingsressurser til det.

Det ble sagt av representanten Reikvam at man ikke trenger et slikt system, fordi lærerne allerede vet alt om sine elever – og derfor ikke trenger denne ekstra informasjonen. Vel, jeg har hørt mange eksempler på at man nettopp ikke har visst alt. Jeg synes Møllergata skole i Oslo er et godt eksempel på det. Som en følge av denne typen prøver og åpenhet reduserte man andelen elever som lå under kritisk grense når det gjaldt leseferdighet, fra 76 pst. til 17 pst. Det skjedde ved at skolen mobiliserte og spurte seg selv: Hva er det vi gjør galt? Eller hva er det vi har, som er galt? De fant ut at de hadde meget kompetente lærere, men at de kanskje ikke gjorde tingene så bra som mulig – eller så riktig som mulig. De satte inn andre tiltak overfor elevene for å styrke leseopplæringen, startet et omfattende samarbeid med foreldre – og fikk en formidabel forbedring som kommer disse elevene til gode i all fremtid.

Dette mener jeg viser noe veldig banalt, nemlig at innsats nytter. Dette har vi også sett et annet godt eksempel på i den senere tid: Det kommer meget gode resultater ut av det arbeidet som nå gjøres i norsk skole – av lærere, av skoleledere og selvfølgelig også av foreldre og av elever – for å styrke læringsmiljøet og redusere mobbingen. Her er det oppsiktsvekkende gode resultater, og det viser igjen: Innsats nytter.

Presidenten: Ved en inkurie er det ikke blitt opplyst om at det er gitt anledning til fem replikker etter innlegget fra statsråden.

Det blir derfor replikkordskifte, og første replikant er Vidar Bjørnstad.

Vidar Bjørnstad (A) [13:19:24]: Tusen takk, president!

Når vi vet hvilket ordvalg en regjering kan akseptere, er innstillingen her allikevel gjennomgående en imøtekommelse av en berettiget kritikk når det gjelder form og gjennomføring av de nasjonale prøvene hittil.

Jeg synes det har skjedd mye upedagogisk underveis. For eksempel når det gjelder innstillingen til St.meld. nr. 30 for 2003-2004, lurte jeg en stund på om statsråden faktisk har lest hva som står der om nær dialog mellom elever, lærere og foreldre. Hvorfor tok det trekvart år før en fikk på plass den referansegruppen som ble nedsatt i mars i år?

Jeg vil gjerne få bekreftet av statsråden at hun har lest innstillingen vi behandler nå – bl.a. «Dialog og samarbeid» – og faktisk vil trekke disse gruppene med i en aktiv dialog, noe som også vil bety en reell medvirkning i de veivalg som skal foretas framover.

Statsråd Kristin Clemet [13:20:39]:Jeg kan bekrefte at jeg har lest denne innstillingen.

Vi opprettet også et samarbeid, som etter min mening fungerte bra. Vi hadde to grupper. Den ene ble kalt referansegruppe – den andre tror jeg ble kalt noe annet. I tillegg opprettet vi samarbeid med disse organisasjonene på en rekke andre nivåer. Dette gjelder mange organisasjoner, men jeg la merke til at to av dem, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen, uttrykte misnøye med dette samarbeidet. En del av de beskrivelser som disse to organisasjonene gav av samarbeidet, er ikke beskrivelser jeg kan slutte meg til. Jeg syntes ikke det var så dårlig, eller at det var grunnlag for den typen kritikk. Jeg valgte likevel å ta det til etterretning.

Det jeg da gjorde, var å avvikle de to gruppene og opprette en ny referansegruppe, som fikk ansvaret for å følge hele det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet – herunder de nasjonale prøvene – og spørsmål knyttet til skoleporten.no. Denne referansegruppen er nå i arbeid – jeg har selv deltatt noe der aktivt. De rapportene jeg har fått, tyder på at dette samarbeidet forløper meget bra, og at man drøfter de spørsmål som bl.a. komiteen har vært inne på i sin innstilling.

Arne Sortevik (FrP) [13:21:58]:Jeg har lyttet til statsråden og vil stille meg bak det hun sa.

Vi fra Fremskrittspartiet savner én klargjøring. Det er det vi selv har tatt opp, nemlig at resultatene av disse prøvene, som er obligatoriske, skal og bør inngå som en del av standpunktkarakterene.

Når jeg tar opp dette, er det med mange hatter på – bl.a. også foreldrehatten – men jeg registrerer at det i diskusjonen om de nasjonale prøvene har vært gitt veldig sprikende signaler. Vi synes altså at så viktige prøver som nasjonale prøver selvfølgelig hører med når standpunktkarakteren skal settes – de hører med i bakgrunnsmaterialet, grunnlagsmaterialet, som en lærer bruker når standpunktkarakteren settes. De skal, bør og må være med der.

Jeg vil be statsråden om å klargjøre sitt syn på dette mest mulig. Jeg håper selvfølgelig at hun vil følge Fremskrittspartiets anbefaling om at nasjonale prøver skal inngå i karakterfastsettelsen.

Statsråd Kristin Clemet [13:23:13]:Det har ikke vært min eller noen andres mening å gi noen nye signaler i forhold til vurderingsforskriften i forbindelse med innføringen av de nasjonale prøvene. Den er ikke endret, og vi har ikke tolket den på nytt. Det betyr at det er læreren som setter karakter på elevene. Læreren skal finne en karakter som gir uttrykk for elevens kompetanse på det angjeldende tidspunkt, og læreren skal bruke all den dokumentasjon som læreren har til rådighet. Det betyr selvfølgelig at de nasjonale prøvene også kan inngå i det vurderingsgrunnlaget.

Nå har jeg merket meg komiteens formuleringer om dette. Jeg vil av respekt for komiteen og referansegruppens arbeid ta det med inn i referansegruppen, og så får de drøfte det da. Det er også slik at Utdanningsdirektoratet for tiden av andre grunner også går igjennom vurderingsforskriften. Så kan man ta dette med seg. Men dersom det blir aktuelt – og det er det jo veldig mye som tyder på – å flytte noen av prøvene, eller alle prøvene, til høsten, blir hele temaet faktisk mindre aktuelt.

Rolf Reikvam (SV) [13:24:30]:Jeg har to spørsmål.

Det første spørsmålet går på de uttalelsene vi har fått fra forskningsmiljøene, de som evaluerte prøvene for 2004. Det har kommet klare signaler fra disse miljøene om at de anbefaler å utsette prøvene, eller ta «time-out» – som er det uttrykket de bruker – i 2006. De har evaluert, vurdert og sett på problemene, prøvenes legitimitet osv. Mener statsråden at det ikke er grunnlag for å gå inn og følge opp det som disse tunge miljøene uttrykker?

Så til det som går på rangering. Komiteens flertall har vært opptatt av at det ikke er mulig å unngå rangering i mediene. Mitt spørsmål er: Mener statsråden, når vi samler inn den type data sentralt, at det er mulig innenfor rammen av offentlighetsloven å unngå rangering, i og med at det offentlige sitter på den typen informasjon?

Statsråd Kristin Clemet [13:25:46]:Meg bekjent er det ikke noen fagmiljøer som har foreslått «time-out». Evalueringen av prøvene i 2004 hadde ikke noe med det å gjøre. Evalueringen for 2005 er ikke gjennomført. Derimot har én forsker i et foredrag – jeg var faktisk til stede og hørte på det – lansert begrepet «time-out» med et spørsmålstegn etter. Det er den kunnskapen jeg har om det.

Til spørsmålet om rangering: Nei, vi har ingen garantier. Min vurdering er nok likevel – det er ikke alle som deler den vurderingen – at det faktisk er mindre rangering nå, etter at skoleporten.no ble lansert, enn det var før. Jeg har sett rangeringer så lenge jeg har kunnet lese aviser. Det er dessverre ingen mulighet for noen demokratisk makt å pålegge avisene eller mediene å presentere stoff på den måten vi liker.

For øvrig var det snakk om et paradigmeskifte her i sted. Jeg kan ikke unnlate å bemerke at det kanskje er SV som har foretatt det største paradigmeskiftet her. I 2003 gikk jo SV inn for en målstyrt skole med nasjonale prøver. Da sa Kristin Halvorsen at hun ville ha nasjonale prøver på de trinnene vi har bestemt, og at hun ikke trodde det var mulig å holde resultatene på den enkelte skole hemmelig.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:27:08]:Det er vel ingen som vil holde resultatene hemmelig. Elevene, foresatte, skoleledelsen, skoleeier og nasjonale myndigheter bør jo få vite hvordan det står til. Det er derfor ikke snakk om noe hemmelighold. Vi må få åpenhet om det.

Spørsmålet er om departementet har vurdert andre måter å foreta denne offentliggjøringen på som ikke fører til en form for rangering av skolene – for vi ønsker rett og slett ikke den rangeringen. Vi vil rett og slett at det skal bli vanskeligere å sammenstille resultatene fra de enkelte skolene. Det var det ene spørsmålet.

Det andre spørsmålet er i forhold til elever som trenger mer tid – jeg tenker f.eks. på synshemmede, som vi vet har deltatt på nasjonale prøver, men som ikke har fått utvidet bruk av tid, og som dermed skårer lavt selv om de er meget glupe.

Statsråd Kristin Clemet [13:28:22]:Jeg tillater meg å bemerke at det er noe paradoksalt i sammenstillingen av spørsmål her, for det siste spørsmålet tyder på at representanten Skjælaaen mener at dette er en konkurranse, at synshemmede må ha utvidet tid for at de skal kunne være med og konkurrere om resultater, fordi de skårer lavt. Men hensikten med prøvene er ikke konkurranse, hensikten er å hjelpe lærerne med å finne ut hvor man skal sette inn innsatsen for å hjelpe eleven, enten eleven er synshemmet eller ikke. Ellers eksisterer det faste regler for hvem som skal delta på prøvene.

Jeg tror det er vanskelig å garantere at det ikke lages rangeringslister i mediene, men jeg mener at de blir mer og mer meningsløse. Jo bedre vi gjør skoleporten.no, jo mer fullstendig den blir med indikatorer, jo mer åpen og demokratisk blir debatten om kvaliteten i norsk skole. Jeg tror gjennomsnittsnordmannen i dag er mer opplyst om skolekvalitet og alt det vanskelige som hører til det, enn det vi var for bare ganske kort tid siden. Vi ser selvfølgelig på ulike måter å gjøre dette på for at det skal bli best mulig. Komiteen har selv nevnt dette med løpende rapportering. Man kan vurdere pro et con, og vi har også et samarbeid med Statistisk sentralbyrå om såkalte skolebidragsindikatorer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [13:29:45]: Et par ting på slutten: Selv om dette er et Dokument nr. 8-forslag, er det en sak som det har vært mye debatt om i media og i samfunnet for øvrig. Men mange har gitt gode tilbakemeldinger. Mange har vært opptatt av å melde tilbake at dette faktisk har vært bra, og at det har virket. Jeg skal også få minne om at der hvor det kanskje har vært mest konflikt – hvis vi kan bruke det uttrykket – har nesten 80 pst. av elevene i videregående faktisk gjennomført de nasjonale prøvene.

Fremskrittspartiet mener det er på høy tid at vi får åpenhetens lys inn i skolen. Skolen har for lenge kunnet tutle med sitt, unntatt offentlighetens lys, og det er på høy tid at vi får målinger og åpenhet om det som skjer i skolen. Og når vi måler oss mot andre, ser vi altså at det jammen er på høy tid.

Vi har vært opptatt av at det er en stor operasjon å gjennomføre og starte opp et slikt system. Derfor vil vi ha evaluering og tilbakemelding på egnet måte. Det er det ene jeg vil peke på igjen. Det andre er at når vi ser at det blir en diskusjon om penger, synes vi fra Fremskrittspartiets side det er viktig å understreke at utgifter til nasjonale målinger bør vi ta på nasjonalt nivå. Derfor hører det hjemme i departementet, og det fremmer vi forslag om.

Så ser vi at det er et betydelig sprik mellom de to røde partiene i synet på nasjonale prøver. Det merker vi oss. Jeg lyttet også til representanten Reikvam, fra SV, som har fremmet forslaget, og han mente at det er unødvendig med mer innsikt, for den innsikten som man skal ha, har lærerne pr. i dag. Men da er vi tilbake til dette med åpenheten og offentligheten.

Det er også andre grunner til at vi ønsker oss nasjonale prøver. Vi ønsker å gi både foreldre og elever mulighet til innsyn i kvalitetsarbeidet ved den enkelte skole. Det går langt forbi hva den enkelte lærer vet og ønsker å meddele foreldre – og for den saks skyld også elever. Det står så som så til med hjem-skole-samarbeidet. Det skal vi ta med oss i en parentes. Men dette er ikke SV bekymret for – foreldremedvirkning, foreldreinnflytelse og foreldremakt i skolen er jo nesten fremmedord for SV. Men Fremskrittspartiet er opptatt av det. Vi ser det som et naturlig bruksområde – og det er behov for å få på plass nasjonale prøver og gi foreldre og elever bedre innsyn i kvaliteten i skolen.

Samfunnet bruker altså ca. 50 milliarder kr på grunnutdanningen. Det er klart at vi fra nasjonale myndigheters side skal ha innsyn på en god måte i resultatene og det kvalitetsmessige arbeid som foregår i skolen – selvsagt skal vi det. Dette er noe helt annet enn ærendet til den enkelte lærer. Men det er det SV er opptatt av. Fremskrittspartiet har hatt et annet fokus.

Ine Marie Eriksen (H) [13:33:12]: Representanten Reikvam hevet røsten og proklamerte at det var som å tro på julenissen å mene at de nasjonale prøvene var egnet til å gi tilpasset opplæring. Det er i så fall et budskap som representanten Reikvam bør gi til lærerne og til PP-tjenesten. TNS Gallup gjorde en undersøkelse om erfaringene med de nasjonale prøvene fra 2004. Der svarer 60–70 pst. av lærerne at resultatene fra de nasjonale prøvene i noen eller stor grad gir informasjon om hva som bør styrkes i undervisningen av den enkelte elev. Tilbakemeldingene fra PP-tjenesten er veldig gode, fordi de nasjonale prøvene bruker nøyaktig det samme verktøyet som PP-tjenesten for å kartlegge.

Kort fortalt er de nasjonale prøvene bygd opp på denne måten: Det er ferdighetstester, og de er delt opp for å kartlegge nøyaktig hvilke problemer en elev har. I en klasse kan f.eks. både Per og Anne ha problemer med leseferdighetene, men så viser det seg at Per har problemer med lesehastigheten, og Anne har problemer med å lese konsonanter. De trenger altså helt ulik hjelp for å løse sine problemer og få bedre leseferdigheter. Hvis vi skulle fulgt SVs modell for de nasjonale prøvene med kun å teste et statistisk gjennomsnitt av elevene, ville altså situasjonen blitt følgende: På et gitt alderstrinn er det flest elever som sliter med lesehastigheten, og tiltakene som ville bli satt inn, ville da være rettet inn mot det flest elever slet med. Det betyr at hun som slet med konsonantene, fortsatt ville ha problemer. Man kan ikke gi hver enkelt elev tilpasset opplæring ved å vite noe om et statistisk gjennomsnitt.

Det er vår plikt å gjøre det vi kan for å hindre at så mye som 17 pst. av alle tiendeklassinger går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig. I det arbeidet er nasjonale prøver, dialog og åpenhet ekstremt viktig. Og da må SV gjerne fortsette å snakke om å tro på julenissen.

Jan Olav Olsen (H) [13:35:35]: Debatten viser at det er bred enighet om de nasjonale prøvene. Det er bra. Og det er bred enighet om at de nasjonale prøvene er et godt hjelpemiddel som skal utvikles til å bli enda bedre, for å gi best mulig undervisning.

Representanten Reikvam var inne på St.meld. nr. 28 for 1998-1999 og den vurdering av egen virksomhet som skal ligge på den enkelte skole. Denne skolebaserte vurdering er nødvendig. Men det viser seg altså at det ikke er nok. Det viser seg også at selv om dette lå inne i forskriften og skolen var pålagt å drive med skolebasert vurdering, var det mange skoler som ikke gjorde det. Så dette er altså ikke nok. Men dette skal ikke være noen erstatning for den skolebaserte vurdering – den må fortsatt være der – men det må også finnes andre virkemidler for å vurdere kvaliteten i skolen.

Så har jeg lagt merke til at de innvendinger som er kommet også i debatten her, hovedsakelig gjelder praktiske forhold. Det gjelder innhold, det gjelder at prøvene er offentliggjort på forhånd, det gjelder boikott, det gjelder informasjon – altså stort sett praktiske forhold.

Komiteen har vært rimelig klar på at det er en god del praktiske ting som kan forbedres, og jeg føler meg overbevist om at det også vil bli gjort. Statsråden har vært prisverdig imøtekommende i forhold til at de praktiske tingene som har vært for dårlige, skal forbedres. Kun på ett punkt har jeg i dagens debatt sett at det har vært et prinsipielt argument i forhold til prøvene. Det gikk på dette med tilpasset opplæring. Jeg vil sterkt avvise at dette er et vikarierende moment. Tvert imot er det viktig å ha disse prøvene for nettopp å kunne ha de nødvendige redskapene for å få en god, tilpasset opplæring. Evalueringen i 1997 viste jo at her har vi virkelig mislyktes – og mange lærere ser nå på dette som et godt redskap.

Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger fra utrolig mange lærere og skoler når det gjelder nasjonale prøver. En lærer skriver at slik han ser utviklingen av de nasjonale prøvene, vil de etter hvert bli et godt hjelpemiddel for eleven og læreren til å finne feiltyper og misforståelser, gjøre endringer av undervisningen slik at den blir tilpasset eleven bedre og blir til hjelp for eleven til å målrette sin innsats – og at nasjonale prøver kan være nyttige i elevsamtaler og foreldresamtaler, i større grad enn tidligere prøver kunne være. Det tror jeg er et godt argument – det kan hjelpe eleven. Det er akkurat det det skal gjøre.

Representanten Reikvam sier at det vil styre undervisningen. Ja, det er ferdighetsprøver. Om undervisningen etter hvert legger mer vekt på ferdigheter, kan ikke jeg se at det vil være noe stort problem. Det er nettopp ferdigheter vi først og fremst skal lære våre elever, og noe mer vekt på ferdighetsinnlæring tror ikke jeg er farlig. Kan prøvene bidra til det, er det bra.

Lena Jensen (SV) [13:38:54]: SV ønsker en krevende kunnskapsskole som skal sette den enkelte elev i sentrum. Vi vil ha en skole som gir den enkelte elev tilrettelagt opplæring. Men for å kunne oppnå læring må en føle mestring. SV er ikke mot testing eller evaluering av elever. Å pugge gangetabellen er en selvfølge. Men de nasjonale prøvene er ikke bare en test. De er altomfattende, og representerer et helt nytt syn og en helt ny dreining av kunnskapssynet.

De nasjonale prøvene er styrende for all læring i skolen. Nå står fjerdeklassingene for tur. Jeg er en av dem som er mor til en som går i fjerde klasse. Hva gjør skolen? Den gjør som alle de andre skolene. Man har uker med forberedelser i skolen til den nasjonale prøven. Testene blir sendt med hjem fordi elevene er nødt til å gjøre det godt. Hvorfor? Vi har erfaringer fra andre land – «Teaching to the Test». Flere land går bort fra den type nasjonale prøver som Norge nå innfører. Vi har erfaringer, også fra Norge, der man sender hjem elever som man frykter vil gjøre det dårlig på prøvene. De nasjonale prøvene skaper tapere og vinnere og fører ikke til mestring i skolen.

Vi i SV mener at de nasjonale prøvene hemmer læring og kvalitetsutvikling i skolen. Penger som skulle ha vært brukt på kvalitetsutvikling i skolen, brukes til kursing, til vikarer og til retting av nasjonale prøver. SV mener at prøvene koster mer enn de smaker, og vi er ikke interessert i at elevene i skolen i dag skal betale den prisen det koster. SV foreslår en helt ny type nasjonale prøver, der en del av elevgruppa blir trukket ut, og resten av skolen og elevene kan bruke prøven som de ønsker.

Det er nødvendig og på tide med en «time-out» for de nasjonale prøvene.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [13:41:03]: Statsråden antydet at jeg var for konkurranse og rangering fordi jeg nevnte at en synshemmet elev som ikke får tilstrekkelig med tid, skårer lavt. Det er læreren som sier det – at eleven skårer lavt. Det viser også, synes jeg, noe om hvordan lærere er opptatt av at en skal gjøre det så godt som mulig i klassen, for at en skal kunne se at denne klassen har et godt nivå. I tillegg vet vi at det brukes mye tid på forberedelse til disse prøvene.

Jeg vil understreke at vi overhodet ikke er imot læringsstøttende tiltak. Det er faktisk helt nødvendig. Det går ikke på det i det hele tatt. Men hvorfor en synshemmet elev ikke skal få tilleggstid på en nasjonal prøve, slik han gjør på alle andre prøver, det begriper jeg ikke.

Rolf Reikvam (SV) [13:42:26]: Det er befriende å høre Arne Sortevik. Han kaller en spade for en spade, og han sier hva det er vi snakker om. Han sier at vi trenger, og skal ha, flere målinger. Han sier at måling i skolen skal vi ha for å få innsikt i skolen, og at skolen må åpne seg mot omverdenen. Mens de øvrige som utgjør flertallet, snakker om dette som et pedagogisk virkemiddel for den enkelte lærer, snakker han om målinger og innsikt. Her er det åpenbart ulik tilnærming til disse nasjonale testene.

Når jeg hører Sortevik, føler jeg meg hensatt til 1970-tallet med positivismens forsøk på å gripe inn i mesteparten av norsk politikk. Den gangen hadde vi heldigvis filosofer som Hans Skjervheim, som kunne avsløre positivismen og avdekke at dette med måling, veiing og kontroll ikke driver oss videre. Vi savner en Hans Skjervheim i dagens debatt om nasjonale prøver.

En liten kommentar til Sortevik: Da vi behandlet St. meld. nr. 28 for 1998-1999 var vi opptatt av brukermedvirkning, og «bruker» i den forbindelse var foreldre. SV er opptatt av at foreldrene skal delta og være med på å evaluere, vurdere og hjelpe til med kvalitetsutviklingen i skolen. Dette er en av grunnpilarene i St. meld. nr. 28, som jeg tok utgangspunkt i. Hans påstand om at vi ikke er opptatt av foreldrene, er gal, jf. det vi mente under behandlingen av nevnte stortingsmelding.

Så til påstanden om å tro på julenissen. Poenget mitt var så enkelt som at disse prøvene, denne type tester, ikke bringer noen ny kunnskap, noen ny informasjon, til lærerne. Flere av lærerne har hatt elevene i mange år. De vet det meste om sine elever – det gjelder både det faglige nivået og bakgrunnen deres. De har en god innsikt når det gjelder elevene, og det er denne innsikten som skal danne grunnlaget for tilpasset opplæring.

Min påstand er at denne typen prøver, denne typen tester, ikke bringer noen ny kunnskap til lærerne om hvordan elevene gjør det, eller om elevenes ferdighetsnivå. Det vet de sannsynligvis det aller meste om, nettopp fordi det er de som er i daglig kontakt med elevene. Det er de som kjenner elevene, som har hatt prøver med dem, og som vet det aller meste om dem. Det var poenget med å bruke uttrykket «å tro på julenissen» – som om disse prøvene skulle bringe noen ny kunnskap og ny informasjon til lærerne. Det gjør de etter vår oppfatning overhodet ikke, for lærerne sitter med den kunnskapen allerede, den kunnskapen som skal til for å lage gode og tilpassede opplæringsløp for den enkelte elev, noe som de er pålagt, og som er nødvendig, hvis man skal lykkes med å gjøre en god skole enda bedre.

Statsråd Kristin Clemet [13:45:37]: Jeg følte behøv for å utdype litt i forhold til den synshemmede eleven – jeg fikk litt dårlig samvittighet etter det raske svaret. Jeg kan selvfølgelig ikke kommentere dette enkelttilfellet. Men generelt er det slik at en synshemmet elev vil få vanlig tilrettelegging i form av punktskrift, skriftstørrelse osv., men ikke lengre tid på prøven. Bakgrunnen for det er ikke en politisk vurdering, men det er en vurdering fagmiljøene gjør, fordi de mener at det er det beste grunnlaget for å gi den eleven en bedre tilpasset opplæring. Men dermed har jeg ikke kommentert dette enkelttilfellet.

Og så kan jeg ikke unnlate å gi en liten kommentar til SV, for det hevdes jo her at disse nasjonale prøvene representerer et helt nytt syn på kunnskap. Jeg hører at SVs representant, uten å blande meg for mye inn, reagerer på at Fremskrittspartiet er opptatt av måling. Men det er altså mindre enn to år siden SV førte en hel valgkamp på en skolepolitikk, hvor det stod i SVs program:

«SV vil ha en målstyrt skole basert på overordnede mål for ferdigheter og kunnskaper hver enkelt skal tilegne seg… Til dette trenger vi nasjonale målingsredskaper… En friskole for alle krever kontinuerlig måling av kvalitet. Derfor er det viktig med nasjonale prøver som evaluerer skolepolitikken og undervisningsformer… SV vil jobbe for nasjonale prøver for å teste faglig kvalitet, trivsel og læringsmiljø.»

Dette ble utdypet av partiets leder ved å bekrefte at det gjaldt dette nasjonale prøvesystemet som nå gjennomføres, på de trinnene, og at det måtte være åpenhet. Den skolepolitikken SV gikk inn for i 2003, var basert på at vi skulle få enklere læreplaner med tydelige mål, at vi skulle fjerne den nasjonale fag- og timefordelingen, og at vi skulle ha nasjonale prøver og kontinuerlig måling for å se til at det gikk bra med disse friskolene som var for alle. Jeg ser at det ristes på hodet her, men dette er et sitat. Jeg har ikke funnet på det selv.

Så til et tema som har vært berørt her, nemlig om informasjonen har vært god nok, hensikten med prøvene, kostnader osv. Dette må vi undersøke nærmere – bare la meg si at det i seg selv er ganske interessant, fordi det avdekker så tydelig at det er kvalitetsforskjeller i norsk skole: Noen skoler har oppfattet hvert komma, hvert poeng, alt om hensikten med prøvene, hvordan de skal gjennomføres – prøvene er blitt gjennomført helt uproblematisk, ingen problemer – mens andre skoler sier at det har kostet dem fryktelig mye tid, arbeid, penger osv. Det det forteller meg, er at man på noen skoler har en planleggings- og evalueringskultur som er nokså velutviklet. Da er det ikke så stort problem å ta imot dette systemet med nasjonale prøver. Ved andre skoler har man ikke en så utviklet planleggings- og evalueringskultur, og da kan dette ha virket belastende.

Dette bør vi undersøke nærmere, men jeg synes at det i seg selv er ganske interessant å se hvor forskjellige tilbakemeldingene på disse punktene er.

Ine Marie Eriksen (H) [13:48:38]: Jeg kan ikke fri meg for tanken om at budskapet fra representantene Reikvam og Jensen lyder litt hult. Rolf Reikvam langer ut mot Fremskrittspartiet fordi Fremskrittspartiet er opptatt av måling. Jeg vet ikke om noe annet parti som er mer opptatt av måling, enn Sosialistisk Venstreparti. Antall PC-er pr. elev skal måles, antall lærere pr. elev skal måles, inneklimaet skal måles, mobbing skal måles. Men det ene som betyr noe, nemlig elevenes læringsutbytte, skal ikke måles. Jeg syns det er litt besynderlig, det må jeg få lov til å si.

Representanten Reikvam synes å mene at innføringen av de nasjonale prøvene representerer et helt nytt syn på kunnskap. Hvorfor mente han ikke det for to år siden, da prøvene ble innført? Hvorfor mente han ikke dette da han sjøl og partiet hans ville ha nasjonale prøver i alle skoler, for alle elever, på alle de trinn som det ble vedtatt å ha det på? Det representerer jo ikke noe nytt at vi nå har innført det som SV den gangen var med på å vedta.

Jeg syns også at det er en litt hul beskrivelse når representanten Lena Jensen på talerstolen sier at SV er for «en krevende kunnskapsskole» – SV, som altså sier nei til opptakskrav på lærerutdanningen, som sier nei til strengere krav til generell studiekompetanse for å gjøre elevene studieforberedt, som sier nei til eksamen og karakterer. For meg representerer ikke det «en krevende kunnskapsskole» i det hele tatt!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.