Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:41:21]: Jeg ønsker å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«I forbindelse med behandlingen av
ny straffelov var komiteen opptatt av utilregnelige
som har begått alvorlig kriminalitet. Det ble i denne sammenheng
vist til RIBO Attføringssenter i Saltdal. Komiteen
fremmet også et enstemmig forslag om avtaler
vedrørende gjennomføring av tvungen omsorg, tvungent
psykisk helsevern og § 12-soning i straffegjennomføringsloven.
Hva vil statsråden gjøre
for å følge opp Stortingets ønske
og henvisning til bl.a. RIBO Attføringssenter og den kompetanse
de besitter?»
Statsråd Odd Einar
Dørum [11:41:51]: Straffeloven slår fast at personer
som er vurdert som utilregnelige, ikke skal idømmes
fengselsstraff.
Ved en endring i straffeloven som
trådte i kraft 1. januar 2002, ble det innført
tre nye særreaksjonsformer:
Særreaksjonen forvaring kan idømmes
personer som har begått alvorlig kriminalitet,
og som vurderes som til-regnelige, jf. straffeloven § 39
c. Forvaringsdømte som har særlige omsorgsbehov,
kan prøveløslates til kommunale omsorgstiltak.
I hovedsak vil det være aktuelt å etablere
tiltak i hjemkommunen, men i tilfeller der dette ikke er
mulig, kan det etableres tiltak i en annen kommune eller
på en institusjon. Hvilken kommune eller institusjon det
i så fall kan være aktuelt å nytte,
vurderes konkret i den enkelte sak ut fra domfeltes behov.
Dømming til tvungent psykisk helsevern
og tvungen omsorg er aktuelt for lovbrytere som på gjerningstiden
var psykotisk eller psykisk utviklingshemmet i høy
grad, og følgelig straffrie etter straffeloven § 44.
Lovbrytere som dømmes til tvungent
psykisk helsevern, blir omfattet av bestemmelsene i psykisk helsevernloven.
Så lenge vedkommende skal være tilbakeholdt
med tvang, må dette være i en institusjon som
er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Dette betyr bl.a. at
institusjonen må være bemannet med kvalifisert
personell samt ha en materiell standard som er forsvarlig for tvungent
psykisk helsevern.
Når det gjelder dømming til
tvungen omsorg, skal denne særreaksjonen utholdes i en
fagenhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet
for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det,
og sikkerhetshensyn ikke taler imot det, kan fagenheten etter
nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale
om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten. En slik
avtale som dette vil også kunne inngås
med ulike attføringsinstitusjoner dersom fagenheten finner
dette faglig forsvarlig.
Det er det ordinære helsevesenet
som har ansvar for behandling av innsatte i fengsel. For domfelte
som er idømt fengselsstraff, kan straffen i henhold til
straffegjennomføringsloven § 12 i særlige
tilfeller gjennomføres ved heldøgnsopphold i institusjon.
Eksempler på slike institusjoner er
behandlingskollektiver, sykehjem, ettervernshjem eller
lignende. Det forutsettes at opplegget er sikkerhetsmessig forsvarlig,
og at det ikke er grunn til å anta
at domfelte vil unndra seg gjennomføringen.
Ved dømming til tvungen omsorg, forvaringsdom eller fengselsstraff
gjøres det i enkelte tilfeller avtaler med institusjoner.
Avtalene gjøres ut fra den enkeltes spesielle behov og
en grundig faglig vurdering av behandlingstilbudet. Jeg vil bl.a.
i dialog med helsemyndighetene følge opp Stortingets
anmodning. I slike tilfeller kan RIBO Attføringssenter
og andre institusjoner med spesialkompetanse være
et viktig supplement til statlige institusjoner.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:44:21]: Jeg vil først takke justisministeren
for et godt svar.
Det er vel slik at mangfoldet blant de kriminelle
er like stort som mangfoldet i denne salen på mange
måter. Det betyr også at vi har behov
for å fokusere på samfunnets behov for sikkerhet.
Det betyr at man må ha en stor bredde i antall tiltak som
kan iverksettes bl.a. for å sikre samfunnet.
Det som vi her er inne på, er et grenseland mellom justis-
og helsesektoren som nok
gjør at man kan få utfordringer faglig, men kanskje også organisatorisk.
Jeg vet at justisministeren er opptatt av at grensene ikke
skal være så markante, men at det skal
gis en mulighet mellom de ulike faginstansene. Derfor ønsker
jeg å høre om justisministeren har noen
spesielle tanker om det er slik at finansieringsordningen i dag
for denne type straffegjennomføring og § 12
er klar, i og med at det ligger en uklarhet der som justisministeren
ser for seg at man må jobbe videre med for å finne gode
løsninger på.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:45:19]: Representanten resonnerer omkring hvordan vi
skal få til et godt forvaltningssamarbeid, noe jeg også har
funnet grunn til å omtale spesielt i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett. Det er et område hvor representanten
har utvist et prisverdig engasjement. De beste grunner
for at det søkes løsning innenfor
helsevesenet for utilregnelige, vil gjelde når
de klart begår samfunnsskade, men ikke farlig
kriminalitet. Og skal man gå inn på dette, må man føre
den dialogen som jeg har skissert, med Helsedepartementet. Vi fører
nå en slik dialog med Helsedepartementet og andre berørte,
og da er spørsmålet om det kan etableres ordninger
for utilregnelige som begår en slik kriminalitet. § 12 er
jo rammen for det, og poenget er rett og slett å sørge
for at vi ikke får gråsoner, men at
vi får det slik at gode, operative folk innenfor
helsesystemet, innenfor helseforetak og innenfor
kriminalomsorgen kan skape samarbeidssituasjoner. Jeg har selv vært
i en rekke slike praktiske situasjoner. Jeg kan forsikre representanten
at jeg legger trykk på for at vi skal få til slike
forvaltningsavtaler.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:46:26]: Jeg takker for nytt svar. Det er vel ikke
tvil om det som justisministeren er inne på,
at det tidvis kan være vanskelig å finne gode løsninger
ut fra at man har et regelverk som legger føringer, og
at man også skal ivareta rettssikkerheten
til folk som er strafferettslig utilregnelige.
Det betyr vel at kunnskap og innsikt er avgjørende i forhold
til å velge de rette løsningene.
Nå var justisministeren inne
på en annen ting, nemlig revidert nasjonalbudsjett, og
fra 2001 har justiskomiteen fokusert
bl.a. på muligheten av å bygge et nytt fengsel
i Indre Salten, og det er også omtalt
i Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Siden det
eventuelt blir lokalisert forholdsvis nært RIBO
Attføringssenter i Saltdal, vil jeg spørre: Ser
justisministeren for seg at man her kan få en felles gevinst
ut av slik nyetablering, som kan gagne ikke bare
dem som skal sone ordinært, men også dem
som har behov for spesielt tilrettelagt straffegjennomføring?
Statsråd Odd Einar Dørum
[11:47:18]: Jeg kan bekrefte, som representanten og jeg
lenge har ønsket, at det i revidert nasjonalbudsjett er
lagt opp til prosjekteringsmidler for et nytt fengsel med 100–125
plasser i Indre Salten, og da innenfor
husleiefinansieringsordningen til Statsbygg. Vi har også sagt,
som representanten er kjent med, at dette bør vi se i sammenheng
med Bodø fengsel. Vi gjør jo faktisk
en del spennende ting i dette området nå. Vi har
f.eks. en ordning der vi prøver å fange opp ungdom
før de risikerer å snuble borti kriminalitet, fordi
vi bl.a. i Bodø og området rundt har
et veldig godt og åpent forhold mellom barnevern,
politi og andre gode krefter. Jeg ser det slik
at etablerer man en faginstitusjon i et område, så bør
man også i forhold til faginstitusjonen skape praktiske
samarbeidsordninger. Jeg vil ikke forskuttere noe i forhold
til Salten, men vi har f.eks. en forvaltningssamarbeidsavtale mellom
Trondheim fengsel og Trondheim kommune. Slike avtaler som skal bygge
bro og sørge for at praktikere møter praktikere,
er mitt ideal, og representanten har nå på en
kyndig og grei måte tegnet Salten-landskapet
klart og tydelig for landets justisminister.