Odd Roger Enoksen (Sp) [11:34:36]: Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til landbruks- og matministeren:
«Da Veterinæravtalen ble
vedtatt, var det en klar forutsetning for Stortingets godkjenning
at det ble satt av tilstrekkelige ressurser til en effektiv gjennomføring
av nødvendige nasjonale kontrolltiltak for å hindre
en forringelse av helsetilstanden for mennesker og dyr. I 2004 lå Norge
under det antall prøver som EU krever undersøkt for
at vi skal opprettholde vår
status i Europa.
Hvilken strategi har statsråden for å opprettholde
den gode norske dyrehelsa?»
Statsråd Lars Sponheim [11:35:05]: Representanten Enoksens spørsmål
berører dels overvåkingsprogrammer som tas på bakgrunn
av krav i EØS-basert regelverk, dels nasjonale tiltak som
gjennomføres i tillegg til det som følger av Norges
EØS-forpliktelser.
Mattilsynet gjennomfører omkring 70
ulike programmer for å overvåke tilstanden på matforvaltningsområdet. En
rekke av disse ble etablert som kompenserende tiltak ved
utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1, jf. St.prp. nr. 6 for
1998–1999. I tråd med det som er anført
i St.prp. nr. 1 for 2004–2005, og som en del av effektiviseringsarbeidet, gjennomfører
Mattilsynet en gjennomgang av samtlige programmer som ble utført
av de ulike virksomhetene som gikk inn i Mattilsynet. Programmene
er også vurdert i forhold til internasjonale
forpliktelser og kost-nytte-effekter ved programmene. Allerede i
2005 er enkelte av disse programmene avviklet eller redusert.
Programmer som er fjernet eller redusert, vil etter
Mattilsynets oppfatning gi små negative effekter i forhold
til de målene som er satt for overvåking og kontroll.
Når det gjelder de prøver
som EU krever undersøkt, har det vært en utvikling
over flere år med krav om økt prøvetaking,
spesielt på TSE-området. TSE inkluderer både
kugalskap – BSE – hos storfe og skrapesyke hos småfe.
Tallene for både BSE- og
skrapesykeprøver viser at Norge ligger noe under
kravene. Avviket er størst når det gjelder skrapesyke
hos småfe.
Krav til prøvetaking er volummessig
størst for småfe. Her har det i praksis i lengre
tid vært problemer med å få undersøkt
selvdøde dyr i det omfang regelverket
krever. Årsaken til denne situasjonen er sammensatt. Jeg
kan f.eks. nevne rent praktiske forhold som manglende varsling fra
dyreeier og lange avstander.
Norge sender regelmessig inn rapporter
med statistikk og er i kontinuerlig dialog
med ESA, kommisjonen og de andre EØS-landene
om disse spørsmålene. Vi har ikke mottatt
signaler som tyder på at avvikene i prøvetaking skulle
sette Norges status i fare.
EU har nylig vedtatt rettsakter på TSE-området
som medfører økte utgifter til prøvetaking
av småfe. Regjeringen har fulgt opp dette i forslag til
revidert nasjonalbudsjett.
Gjennom matforvaltningsreformen og etableringen
av Mattilsynet har vi fått ett tilsyn som kan se ulike
risikofaktorer i forhold til både dyre- og folkehelse
i hele matkjeden. Dette gir mulighet til, i større
grad enn tidligere, å målrette tiltakene for å oppnå størst
mulig dyrehelsemessig effekt.
Mattilsynets oppfatning er at dyrehelsen i Norge
er meget god, og at vi har god kontroll med situasjonen. Resultatene
fra overvåkings- og kontrollprogrammene er meget tilfredsstillende,
og det er ikke noe som tyder på at vår gode
dyrehelsemessige sykdomsstatus er endret de siste årene.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:37:53]: Det statsråden nå sier,
burde langt på vei være beroligende.
Når det ikke fullt ut er det, skyldes det delvis
et brev statsråden har mottatt den 22. april i år
fra Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse
ved import, hvor de påpeker betyningen av å ha
en god dyrehelse både i forhold til å kunne stille
strenge krav ved import av dyr, og ikke minst også i
forhold til eksport av f.eks. avlsmateriale, som foregår.
De påpeker i dette brevet at etter at Mattilsynet
er etablert, er det husdyrnæringens inntrykk at forståelsen
for viktigheten av dette arbeidet ikke er tilstrekkelig ivaretatt.
Man hevder i dette brevet, som næringskomiteen har fått
en kopi av, at reduksjonen i antall programmer og antall
prøver har gått for raskt og for fort i forhold
til den linje man burde legge seg på.
Jeg registrerer hva Regjeringen sier
i revidert, men mitt spørsmål til statsråden
blir: Vil statsråden følge opp i forhold til de
påstander som fremmes i dette brevet, og se nærmere
på om det er behov for å styrke innsatsen?
Statsråd Lars Sponheim [11:39:07]: Jeg har lyst til å ta tak i det representanten
begynte med i sitt tilleggsspørsmål, nemlig om
dette svaret gir grunnlag for å berolige representanten.
Det mener jeg definitivt det gjør. Det er god
dyrehelse, situasjonen er under kontroll, og den er under løpende
vurdering av de beste fagfolk vi har. Hvis situasjonen
skulle kreve økt ressursinnsats,
tar Regjeringen hensyn til det. Slik situasjonen nå var
ved dette reviderte nasjonalbudsjett, bevilget Regjeringen 5 mill.
kr ekstra for å gjennomføre de nye krav
til TSE-testing.
Jeg vil understreke at vi har et oppegående
og godt mattilsyn, som løpende vurderer situasjonen, alle
synspunkter og innspill, og foretar en faglig vurdering av dette.
Styrken nå i forhold til for noen år
siden, er at vi har et felles mattilsyn som kan se hele
dette fagspekteret under ett og sikre at pengene blir
satt inn der de har størst kost-nytte-effekt, og der hvor
det er mest nødvendig for å sikre og
kunne gi slike beroligende signaler som jeg har grunnlag for å gi
her i dag. Jeg føler meg sikker på at dette blir fulgt
opp på den beste måte.
Odd Roger Enoksen (Sp) [11:40:09]: Det er ingen tvil om at vi har en god dyrehelse,
og nettopp det at vi har en slik god dyrehelse, skyldes
at vi har drevet med streng kontroll ved import og et sterkt forebyggende
arbeid. Det er derfor ikke nødvendig bare å bevilge
ekstra penger til programmer eller prøver
som vi blir pålagt å ta, men også i
aller høyeste grad å ha fokus på forebyggende
virksomhet. Det er etter min oppfatning den langt viktigste
delen i et langsiktig perspektiv i forhold til å opprettholde
den gode dyrehelsen. Det er nettopp der, i forhold
til det langsiktige arbeidet for å ivareta dyrehelsen,
denne organisasjonen påpeker at de føler at Mattilsynet ikke
har tilstrekkelig fokus.
Jeg registrerer at statsråden er fornøyd
med det Mattilsynet gjør. La oss håpe
at det også i et langsiktig perspektiv
vil være like stor grunn til å være
fornøyd.
Statsråd Lars Sponheim [11:41:01]: Jeg deler det håpet, og jeg skal love
at Regjeringen skal gjøre hva den kan for at dette håpet også blir
til virkelighet.