Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Senterpartiet og 5 minutter til hver av de øvrige grupper.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:51:32]:(ordfører for saken): Stortinget har i dag til behandling en proposisjon om avtale om veterinærvaktordning, en avtale som ble inngått med Den norske veterinærforening 4. februar i år. Forhandlingene om denne avtalen har vært særdeles vanskelige og preget av stor avstand mellom partene, både i spørsmålet om økonomisk kompensasjon for klinisk vakttjeneste og i ettertid også om innretningen av vaktdistriktene. Det ble brudd i forhandlingene allerede i mars 2004. I juni 2004 sa Veterinærforeningen opp avtalen om veterinærvakt for 2005, med virkning fra 1. januar 2005. Til tross for dette kom det altså ikke til nye forhandlinger før i januar 2005.

Det er uakseptabelt at det oppstod en lang periode uten veterinærvaktordning om kvelden, om natten og i helgene. Staten har det overordnede ansvar for å sikre at man har en vaktordning. Dette presiserte også et enstemmig storting under behandlingen av Ot.prp. nr. 52 for 2000-2001. At det har gått så lang tid fra avtalen ble sagt opp og til forhandlingene ble gjenopptatt, er derfor ikke akseptabelt og bør definitivt ikke skje dersom man skulle komme i en lignende situasjon i framtiden.

En enstemmig komite presiserer for øvrig at statens ansvar for veterinærvakt også skal gjelde i framtiden, uten at dette er ment å være til hinder for det arbeid Regjeringen er i gang med i forhold til å vurdere en overføring av disse oppgavene til kommunene. Det er et arbeid Stortinget får ta stilling til i en annen sammenheng. Komiteen understreker imidlertid i innstillingen at det er et offentlig – og et statlig – ansvar å sørge for at man har en tilfredsstillende veterinærvaktordning. Det er ikke et ansvar som den enkelte veterinær har og skal påta seg på egen hånd. Staten har det overordnede ansvaret for at man har en slik vaktordning på plass. Det er ikke akseptabelt at dyr skal lide fordi man ikke har klart å få til en slik ordning, slik tilfellet var i vinter.

Det har kommet til dels sterke innvendinger mot den inndeling av vaktdistriktene som departementet og Mattilsynet har lagt opp til med bakgrunn i den inngåtte avtale. Store avstander i enkelte av disse distriktene medfører både uholdbare arbeidsforhold for den enkelte veterinær og ikke minst uakseptable responstider ved sykdom, noe som går ut over både dyrehelse og dyrevelferd. En enstemmig komite fremmer derfor følgende innstilling:

«Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov. Utvalgets arbeid bør være avsluttet innen oktober 2005 og må ta utgangspunkt i de økonomiske rammene for den vedtatte avtalen.»

Det at man ønsker en slik utredning i forhold til inndeling av vaktområder hvor også uavhengige representanter deltar, er etter komiteens oppfatning helt avgjørende for at man skal kunne få tilslutning til dette arbeidet og ha en vaktordning som blir respektert, og som fungerer etter intensjonen.

For inneværende avtaleperiode, altså inneværende år, forutsetter komiteen at det kan finnes løsninger innenfor den inngåtte avtale, og komiteen forventer at det føres en dialog mellom partene som kan gi et tilfredsstillende resultat på dette området.

Avtalen innebærer en videreføring av 161 vaktområder. Avtalen innebærer at det skal være styrket bemanning i en del områder i perioder med stort behov for akutt hjelp. Landbruksdepartementet har på bakgrunn av avtalen foretatt en tilpasning og en sammenslåing av vaktområder om kvelden, om natten, i helger og på høytidsdager. Alt dette er i tråd med den inngåtte avtalen, og det var faktisk så mye som 90 pst. tilslutning til avtalen i uravstemningen blant medlemmene i Veterinærforeningen.

I ettertid har det vært sterke reaksjoner på den tilpasning som har funnet sted. De enkelte partier i komiteen vil nok gjøre rede for sin holdning og sin tilnærming til den inngåtte avtalen, men for egen og Senterpartiets del vil jeg si at det er ikke rart at det har blitt reagert på den inndeling av vaktområder på kvelds- og nattetid som har funnet sted fra departementets side. I enkelte områder er det svært store avstander, så store avstander at man snakker om kjøretider på oppimot fire-fem timer tur-retur i enkelte av disse vaktområdene. Det medfører en uakseptabel arbeidsbelastning, og det medfører at det tar for lang tid før dyr får hjelp ved sykdom.

Etter vår oppfatning burde det også ha vært foretatt en evaluering av den gamle vaktordningen før man foretok en ny inndeling av vaktområder. Dette ble det også bedt om på et tidligere tidspunkt, og jeg finner det merkverdig at man har valgt å foreta en så betydelig innstramming i antall vaktområder uten å foreta en evaluering og en gjennomgang av på hvilken måte de gamle vaktområdene har fungert.

Det har vært svært høy temperatur i denne saken, og i ettertid tror jeg det må være lov å si at ingen av partene, og aller minst dem det til sjuende og sist mest gjelder, nemlig dyr som trenger veterinær hjelp, har vært tjent med den måten denne saken har vært håndtert på. Statsrådens trusler om forføyning i forhold til veterinærer som ikke er tilgjengelige på telefon, hører ikke hjemme i en slik ordning som man har i forhold til veterinærvakttjeneste, hvor staten skal sørge for å ha en avtale, og hvor man ikke kan forvente at den enkelte veterinær skal være på jobb 24 timer i døgnet.

Nå ser jeg at også landbruksministeren etter hvert er til stede i salen. Da passer det kanskje å si at det ikke er noen tvil om at det som har skjedd i forhold til den økonomiske kompensasjonen i de siste avtaleårene under denne landbruksministeren, selvsagt er til fordel for veterinærene. Det har vært en betydelig økning i den økonomiske godtgjørelsen, og man har nå kommet opp på tilnærmet det nivå som et utvalg nedsatt av statsråden har lagt opp til. Så i forhold til den økonomiske kompensasjonen har ikke komiteen innvendinger mot den avtalen som er inngått. Komiteen har heller ikke hatt innvendinger mot den inngåtte avtalen på annen måte enn det jeg allerede har sagt, at det er nødvendig å få foretatt en grundig gjennomgang av inndelingen av vaktområdene med tanke på å få til en bedre arrondering av disse om kvelden og om natten, for å unngå at man har store og uhåndterlige vaktområder.

Når det gjelder inndekningen, foreslår Regjeringen at dette skal dekkes inn over Mattilsynets budsjett, med et kutt på 8 mill. kr. Komiteen har ikke innvendinger mot at så har skjedd, bortsett fra at to partier, SV og Senterpartiet, har varslet at man vil komme tilbake til dette i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og i den sammenheng foreslå en alternativ inndekning.

Mattilsynet har i et brev til departementet klart tatt til orde for at man allerede er i en presset økonomisk situasjon og har problemer med å utføre de oppgaver man skal, på en tilfredsstillende måte innenfor de økonomiske rammer man har. Det er en stor organisasjon, som gjennomgår et betydelig omstillingsarbeid, og det å ta et såpass stort kutt midt i et budsjettår finner vi uansvarlig. Vi vil derfor foreslå en annen inndekning under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Når vi ikke har gjort det i denne sammenheng, er det fordi behandlingen av denne saken og behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er såpass sammenfallende i tid at vi fant det naturlig å ta det i den sammenheng.

Til slutt vil jeg få lov til å anbefale komiteens enstemmige innstilling.

Grethe Fossli (A) [11:00:22]: Jeg vil åpne med å rose både saksordføreren og komiteen for at vi har kommet fram til en stort sett enstemmig innstilling i denne saken. Saksordføreren har også på en utmerket måte gjennomgått sakens hovedpunkter og de problemer de store vaktområdene har medført i debatten om denne saken. Derfor vil jeg i hovedsak konsentrere meg om de områdene hvor vi i Arbeiderpartiet har avvikende merknader, og begrunne hvorfor, og som et resultat av dette si noe om hva vi håper kan skje framover.

I likhet med de fleste er vi enige om at vi må ha en velfungerende veterinærvakt, og at det er av veldig stor betydning ikke bare for de dyra som har behov for veterinær innimellom, men også for bøndene som har valgt å ta på seg det store ansvaret det er å ha dyr. De må kunne være trygge på at det er tilgang på veterinærer når de har behov for det.

Ved dette års forhandlinger mellom Landbruks- og matdepartementet og Den norske veterinærforening ble det for første gang brudd i forhandlingene og streik, noe som skapte store problemer i den videre håndteringen av saken. Vi som stod på utsiden, kunne også registrere at tonen mellom partene var ganske skarp, noe som ikke alltid bidrar til at man finner løsninger, som også saksordføreren har sagt noe om. Dette er en av årsakene til at vi fra Arbeiderpartiet gjør noe så uvanlig som å være med på å foreslå at det opprettes et utvalg, også med uavhengige representanter, nettopp for å gjennomgå størrelsen på og antallet vaktområder for veterinærene, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov.

I utgangspunktet er dette uvanlig når en ved lov har gitt partene fullmakt til å forhandle om ordningen. Egentlig burde situasjonen ha vært at de løste dette selv. Men for å finne en løsning på en vanskelig situasjon blir vi altså med på dette forslaget, som vi ser som den eneste løsningen i denne situasjonen vi er kommet opp i.

Medlemmene fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ber også Regjeringen om å vurdere om det er hensiktsmessig at framtidige avtaler også skal regulere den konkrete bemanningen. Vi er ikke med på denne merknaden. Årsaken til det er at vi ikke nå ønsker å gi føringer i det arbeidet som skal gjøres framover. Vi mener at det utvalget som skal nedsettes, bør foreta relativt åpne vurderinger, og at man ikke går inn i de avtalene som finnes allerede.

Stortinget og Odelstinget har bare for få år siden behandlet saken om klinisk veterinærvakt og de lovendringene som fulgte av dette, og vi føler at det ikke er behov for å endre loven på det nåværende tidspunkt. Vi mener at det nå må bli ro om saken, nå må de områdene som er for store, justeres, og så må utvalget få ro til å jobbe fram et forslag til ny inndeling av vaktområder som alle kan leve med, og en ordning som kan fungere i framtida.

Landbruks- og matdepartementet foreslår å dekke inn de økte utgiftene til veterinærvakten ved å redusere Mattilsynets driftsbudsjett. Departementet sier i proposisjonen at dette kan gjennomføres med begrensede konsekvenser for aktivitetsnivået i Mattilsynet. Vi var litt skeptiske til dette, men valgte å godta den argumentasjonen som departementet hadde i første omgang, og vi var heller ikke med på merknadene fra SV og Senterpartiet. En av årsakene til det var at flertallet, som vi var med i sa at det vil «peke på at det er gjort kjent med at Mattilsynet har en anstrengt budsjettsituasjon og ber departementet orientere Stortinget nærmere om dette i Revidert nasjonalbudsjett for 2005».

Nå har vi fått revidert nasjonalbudsjett, vi har også fått brev fra Mattilsynet og fra de tillitsvalgte, og vi har lest dagens Nationen, som har et stort oppslag om Mattilsynets situasjon, og jeg må nok si nå at dette kuttet vi har vært med på å foreta, ikke har vært helt heldig. Om vi vil komme tilbake til dette i revidert, er det litt tidlig å si noe om, men det er absolutt noe av det vi nå vil diskutere, om vi ikke kan være med på å bidra til å rette opp den situasjonen som Mattilsynet er kommet opp i, og som jeg synes er relativt uholdbar.

Michael Momyr (H) [11:04:59]: Jeg er glad for at vi i dag legger frem en enstemmig innstilling. Det er ingen grunn til å legge skjul på at dette har vært en kronglete og vanskelig sak, og at den tidvis har vært unødig tilspisset. Veterinærene er selvstendig næringsdrivende, og i og med at vi i landet vårt har veldig ulik dyretetthet og lange avstander, er det klart at det offentlige må ta ansvar for at vi skal ha en velfungerende veterinærvakt. Jeg er fornøyd med at vi gjennom denne innstillingen fastslår den avtalte økonomiske rammen for avtalen. Jeg er òg glad for at komiteen gir signaler om at de tilgjengelige ressursene skal kunne utnyttes bedre. Jeg har registrert at dette muligens gjelder vaktordninger som Mattilsynet har av beredskapshensyn, og jeg har registrert at det òg kan gjelde spesialvakten for smådyr, og at det kan inngå i arbeidet for å utnytte de tilgjengelige ressursene bedre.

Avtalen om klinisk veterinærvakt regulerer bemanningen. Det er derfor en ganske stor detaljeringsgrad i den avtalen. Her har partene konkret avtalt hvor mange veterinærer som skal være på vakt på ulike tidspunkt gjennom døgnet, og hvor store områder som skal betjenes. Jeg tror at en slik detaljeringsgrad i en sentral avtale gir for liten fleksibilitet for å tilpasse lokale løsninger. Det er store variasjoner i dette landet både med hensyn til reiseavstander, kommunikasjonsmuligheter, dyretetthet og forskjellige dyrearter. Det må gi rom for mer lokale løsninger og tilpasninger. Derfor har vi i innstillingen anbefalt at departementet i fremtidige avtaler bør vurdere å unngå å avtale hvordan de enkelte områdene skal bemannes på de ulike tidspunktene.

Jeg er òg glad for at departementet arbeider med at kommunene skal ta over ansvaret for veterinærvakten. I den sammenheng er det viktig at kommunene får frihet til å organisere og bemanne vaktordningen etter eget behov.

Jeg har registrert at avtalen fastsetter en hovedregel om at to og to vaktområder skal ha felles betjening om nettene og deler av helgene. Etter avtalen skal ikke Veterinærforeningen være med på å velge ut de konkrete områdene som skal ha felles betjening. Det har partene avtalt at staten skal bestemme. Komiteen har merket seg en del godt begrunnede innsigelser mot den inndelingen av områder med felles betjening som er gjort, og derfor går vi inn for at et utvalg skal se på dette.

Jeg kan likevel ikke unnlate å undre meg over den uro som oppstod da denne avtalen ved uravstemning fikk 90 pst. tilslutning fra veterinærene. Men nå synes det som om denne saken er på god veg til å få en permanent og god løsning.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:09:22]: Stortinget fatter i dag et vedtak om å nedsette et uavhengig utvalg som skal vurdere organiseringen av den veterinære vaktordningen og komme med en innstilling innen utgangen av september måned.

Etter det som fremkom i den åpne høringen den 11. april, er det god grunn til å forvente en rask fremdrift dersom partene legger godviljen til. Det viktigste blir å komme frem til en løsning som er fornuftig med hensyn til størrelse og bemanning av vaktområdene. Arbeidet må gi et resultat som sikrer en forsvarlig behandling av syke dyr. En utredning om vaktområdene har også bred støtte, og alle berørte instanser inviteres med i utvalget.

I den sammenheng vil jeg minne om at det har vært mye uro i denne prosessen. Det er nå tredje året på rad som det har vært vanskeligheter med å få til en vaktavtale. Jeg vil derfor appellere til partene om å vise fleksibilitet og kompromissvilje i utvalgsarbeidet, slik at det kan munne ut i en ordning som er akseptabel for alle, og hvor dyrene settes i sentrum på bekostning av særinteresser.

Den 4. februar ble det inngått en vaktavtale mellom staten og Veterinærforeningen. Det har vært en skuffelse for Fremskrittspartiet å oppleve at selv om 91 pst. av medlemmene støttet avtalen, er det svært mange som ikke har tatt konsekvensen og fulgt opp den inngåtte avtale. Selv om ikke alle forhold rundt vaktområdene var klarlagt ved avtaleinngåelsen, vil ikke demonstrative handlinger tjene saken. Departementet har i proposisjonen klart gitt uttrykk for at inndelingen av vaktområdene er gjort basert på skjønn og uten en detaljert oversikt over vaktbehov og reiseavstander i alle områder. Det har derfor ligget i kortene at det skulle foretas tilpasninger. Dette finner sin fornuftige løsning etter hvert, håper vi. Her har bl.a. veterinærene mye å bidra med, basert på kompetanse og erfaring. I stedet for å sabotere en avtale er det langt bedre å delta i tråd med den fremforhandlede avtalen, i kraft av kunnskap og erfaring fra eget nærområde og med innspill angående ressursbruk og størrelse på vaktområdene.

Rapporter fra deltakelse i vakttjenesten er verdifull informasjon til utvalget som skal arbeide med saken. Det vil være langt bedre enn å slynge ut påstander om uakseptable forhold. Den norske veterinærforening har anbefalt de av sine medlemmer som boikotter den inngåtte avtalen, å ta på seg vakter i de opprinnelige vaktområdene frem til høringen om veterinæravtalen i Stortinget den 11. april.

Mange vaktområder er fortsatt ubemannet om natten og i helgene. Selv om flere veterinærer i det siste har takket ja til vakter likevel, har en god del vaktområder stått ledige frem til nå. Dette kan umulig være veien å gå. Det ville være bedre om Veterinærforeningen hadde gitt en sterk oppfordring til sine medlemmer om å slutte opp om vaktavtalen med staten. Slik det har utviklet seg nå, skapes det fronter, noe som er svært uheldig, sett i forhold til det klimaet som bør råde i utvalget, og som bør basere sitt arbeid på fornuft og ikke følelser. Ikke minst av dyreetiske hensyn bør veterinærene holde seg på jobb. Det er bekymringsfullt at dyreeierne sviktes ved at veterinærer lar dem i stikken, og mange har påberopt seg hensynet til dyrenes liv og helse i denne konflikten. Selv om det har vært ulike meninger om den inngåtte avtalen, er det et alvorlig skritt å ta når mange veterinærer tyr til arbeidsnekt. Dessverre går det ut over dyrene, som er uforskyldte i situasjonen. Noen mener faktisk at dyrene er blitt kasteballer i et kynisk spill om økonomiske midler.

Nå må alle parter besinne seg og la utvalget som skal vurdere organiseringen av veterinæravtalen, få arbeidsro til å trekke sine konklusjoner. Hvis det avdekkes svakheter, må misforholdene rettes opp, slik at dyrene ikke utsettes for lidelser helt unødvendig.

Inge Ryan (SV) [11:14:03]: Fra SVs side vil vi også gi honnør til saksordfører Enoksen for godt arbeid. Vi slutter oss helt og fullt til det som han la fram i sitt innlegg.

Men nå ønsker jeg å kommentere et par forhold. Det første går på forholdet mellom storting og regjering i en slik sak, for det er ikke tvil om at vi som parlamentarikere opplevde et betydelig påtrykk fra veterinærene da de var i forhandlinger med Regjeringa. SV er i hvert fall veldig opptatt av at dette er Regjeringas ansvar, og at vi må holde fingrene fra fatet når det pågår forhandlinger mellom to parter. Her er det lønnsforhandlinger, her er det lønnskamp, og det er veldig viktig at vi ikke blander rollene og kommer inn i den kampen. Så kan man diskutere om disse forhandlingene ble ført på en god eller mindre god måte. Det er i hvert fall registrert at man kom fram til en enighet til slutt. Lønnskamper opp gjennom årene har jo vært preget av at de noen ganger har tatt lengre tid enn ønskelig, og det registrerer vi også her. Men det som vi derimot skal være opptatt av i Stortinget, er spesielt to ting: Dyrenes velferd og gårdbrukernes velferd. Vi må være tydelige på at vi forventer at statsråden og Regjeringa klarer å ivareta det. En av kvalitetene ved norsk landbruk er nettopp det at vi har hatt en veldig god dyrevelferd, og at vi hele tida leter etter å forbedre denne dyrevelferden. Der er veterinærene helt sentrale. De er helt sentrale i den løpende oppfølgingen, men de skal også rykke ut når det er krise med dyrene, ved sykdom og andre ting. Derfor har vi sett med uro på at en del dyr ble lidende i denne lønnskampen, men jeg er glad for at man nå har kommet seg på sporet. Vi forventer at veterinærene nå følger lojalt opp det man har blitt enige om.

Så vil jeg kommentere litt dette med vaktområder. Det er klart at når man i forbindelse med disse forhandlingene kom fram til nye vaktområder, skjedde nok det litt for fort. Vi er glad for at hele komiteen er enig i at vi nå skal se på disse vaktområdene på nytt, for vi ser at sjøl om mange av vaktområdene sikkert er gode nok, er det noen steder stor dyretetthet og andre steder store avstander, og i de tilfellene har man faktisk ikke tilpasset vaktområdene i forhold til behovene.

Vi har et spennende land og mange øysamfunn, og vi har mange utfordringer. Jeg håper det utvalget som nå skal settes ned, kommer fram til en inndeling som er bedre enn den inndelingen som ble lagt fram i den siste runden.

Helt til slutt vil jeg understreke at det offentlige må ha ansvaret for veterinærberedskapen i Norge. Når staten nå sitter med det ansvaret, syns vi i SV det er veldig viktig at vi ikke kommer i en situasjon der man også privatiserer det. Det er viktig for norsk landbruk at det offentlige har styring nettopp når det gjelder dette med veterinærberedskapen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:17:42]: Jeg er glad for å kunne konstatere at den inngåtte avtalen mellom Landbruks- og matdepartementet og Den norske veterinærforening om klinisk veterinærvakt kom i havn. Det var en lang vei å gå før målet ble nådd. Sjøl om avtalen utløp ved årsskiftet og ny avtale om klinisk veterinærvakt først ble undertegnet 4. februar 2005 for inneværende år, er det viktig å understreke betydningen av at vi har en avtale om klinisk veterinærvakt som omfatter hele landet.

Det er en viktig samfunnsfunksjon og trygghet forbundet med avtalen, fordi den skal sikre at sjuke og skadde dyr kan få nødvendig hjelp utenom ordinær arbeidstid. For bønder er det helt grunnleggende at dyr kan få behandling innen rimelig tid, og at man på den måten unngår unødvendig lidelse.

Avstandene i landet vårt er store, og det er også stor variasjon i dyretettheten. Derfor er det viktig at også vaktområdene er godt tilpasset de lokale geografiske avstandene og dyretettheten innen det aktuelle vaktområdet. For Kristelig Folkeparti er det spesielt viktig å legge vekt på de utfordringene som ligger i de geografiske avstandene. Landet er langstrakt, og det bor folk i mang en bygd. Kommunikasjonsmulighetene og reisetiden er svært varierende, og dette spiller inn på tilgjengeligheten til veterinærene.

Med den geografien vi har i Norge, mener Kristelig Folkeparti det er særlig viktig at det fungerer godt i næringssvake områder, hvor veterinærene har relativt store områder å dekke. I denne forbindelse har det da også vist seg at det kan være behov for å se nærmere på muligheten for å overføre ansvaret for vaktordningene til kommunene.

Utviklingen har vist at det totale grunnlaget for veterinærtjenester for produksjonsdyr er redusert i deler av Norge. Markedsmekanismer alene er ikke tilstrekkelig til å rekruttere veterinærarbeidskraft til flere distrikter. Berettigelsen av denne avtalen er derfor hevet over enhver tvil, og de økonomiske konsekvensene av avtalen innebærer behov for økt bevilgning på kap. 1115 post 70 med 8 mill. kr for inneværende år.

Det er viktig å ikke glemme at veterinærene er selvstendig næringsdrivende som har en personlig interesse av å betjene sine kunder, også utenom det som er ordinær arbeidstid for lønnsmottakere. I mange av de husdyrtette områdene i landet er det et velfungerende marked for veterinærtjenester. Den kliniske veterinærvakten skal være samfunnets sikkerhetsnett for å sikre at det er tilgang på veterinærtjenester utenom ordinær arbeidstid. Det er etter Kristelig Folkepartis mening særlig viktig at det sikkerhetsnettet som vaktordningen representerer, fungerer godt i de områdene der det er et svakt næringsgrunnlag for veterinærtjenester og dermed få veterinærer som driver klinisk tjenesteyting som næring.

Når det gjelder sjølve avtalen, har vi i næringskomiteen blitt informert om at det er muligheter for å bedre utnyttelsen av tilgjengelige ressurser. Muligens kan dette gjelde den vaktordningen veterinærene i Mattilsynet har av beredskapshensyn. Jeg syns også det er viktig å ta med de ressursene som brukes til spesialvakten for smådyr, i et arbeid for å forbedre utnyttelsen av de tilgjengelige ressursene.

Jeg har også registrert at avtalen om klinisk veterinærvakt regulerer bemanning, noe som ikke er vanlig i arbeidsavtaler. Her har partene konkret avtalt hvor mange veterinærer som skal være på vakt på ulike tidspunkt gjennom døgnet, og hvor store områder de skal betjene. Jeg tror en slik detaljeringsgrad i en sentral avtale gir for liten fleksibilitet for lokale tilpasninger. I vårt langstrakte land med store variasjoner i både kommunikasjonsmuligheter, reiseavstander og typer dyrehold bør det være rom for lokale løsninger. Derfor har vi i innstillingen anbefalt departementet å vurdere om man i framtidige vaktavtaler bør unngå å avtale hvordan vaktområdene skal bemannes på ulike tidspunkt.

Kristelig Folkeparti har registrert at avtalen fastsetter en hovedregel om at to og to vaktområder skal ha felles betjening om nettene og i deler av helgene. Etter avtalen skulle Veterinærforeningen ikke delta i å velge ut de konkrete områdene som skal ha felles betjening. Dette har partene avtalt at staten skal gjøre. Vi i komiteen har merket oss en del godt begrunnede innsigelser mot den inndeling av områder med felles betjening som er gjort av departementet. Men i foreningens uravstemning sa mer enn 90 pst. av veterinærene ja til avtalen, og dermed sa de også ja til hovedregelen om fellesbetjening av to og to vaktområder.

Når vi er inne på dette med vaktområder og innretting av dem, syns jeg det er positivt at det er en samlet komite som står bak forslaget om å sette ned et utvalg, også med uavhengige representanter, for å gjennomgå størrelse på og antall vaktområder for veterinærer, samt en tilpasning av bemanning av områdene etter behov, og at en tar utgangspunkt i de økonomiske rammene. De er økt betydelig under denne regjeringa.

Statsråd Lars Sponheim [11:23:07]:Næringskomiteen har gitt spørsmålet om vaktordninger for veterinærer en grundig gjennomgang i den innstillingen som i dag er til behandling.

Prosessen fram mot en avtale med Den norske veterinærforening, DNV, om klinisk veterinærvakt var svært krevende, og jeg er glad for at vi nå har en undertegnet avtale. Siden Stortinget fikk proposisjonen om veterinærvakt til behandling, har vi registrert en økende praktisk oppslutning om den avtalte vaktordningen som 91 pst. av veterinærene sa ja til i uravstemningen. Men det er fortsatt i underkant av 30 av landets 161 vaktområder hvor det ikke er noen veterinærer som vil være med i vaktordningen.

Komiteen har vært opptatt av tiltak som kan få ordningen til å fungere bedre, spesielt endringer i den geografiske inndelingen av områdene som den enkelte veterinær skal betjene. Komiteen har i innstillingen anmodet departementet og DNV om å vurdere snarlige endringer i inndelingen. Jeg er derfor glad for å kunne meddele Stortinget at Den norske veterinærforening og departementet i går, 18. mai, skrev under en avtale om visse justeringer i den avtalen vi inngikk i februar. Målet med disse endringene er å legge til rette for full deltakelse i veterinærvakten og dermed fremme avtalens formål om at denne ordningen skal fungere i hele landet. Gjennom de endringene vi ble enige med DNV om i går, er det bl.a. gitt større fleksibilitet til Mattilsynet for å finne gode geografiske avgrensninger på de enkelte områdene som skal betjenes av en veterinær. Jeg legger til grunn at Mattilsynet og veterinærene nå i fellesskap vil søke løsninger som gjør at vi om kort tid har en velfungerende vaktordning over hele landet.

En utfordring knyttet til den vaktavtalen vi har i dag, er at den går svært langt i å detaljregulere hvor mange veterinærer som skal være på vakt på de ulike tidspunkter av døgnet og i de ulike vaktområdene. Dette gir liten fleksibilitet når det gjelder å bemanne vaktordningen etter behov, eksempelvis ut fra sesongmessige svingninger og lokale forhold. Jeg vil derfor med utgangspunkt i merknadene fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – som har et flertall bak seg i denne sal – vurdere nøye hvor langt vi skal gå i detaljregulering av vaktordninger i framtidige sentrale avtaler. Også med tanke på å gi kommunene den innflytelsen de bør ha i en framtidig kommunal løsning, er det viktig at kommunene ikke overtar avtalemessige bindinger som hindrer fleksibilitet og gode lokale løsninger.

Vi har en stund nå vært i dialog med DNV for å forsøke å bli enige om et mandat for en bredere utredning av vaktordningene, både når det gjelder antall og størrelse på vaktområder og tilpasning av bemanningen i disse etter behov. Jeg er derfor svært tilfreds med at komiteen gjennom sitt forslag til romertallsvedtak har lagt klare rammer for den utredningen som Regjeringen nå skal gjennomføre. Jeg registrerer at komiteen – som jeg – mener at vaktavtalen gir veterinærene en god økonomisk uttelling. Den økonomiske rammen for den inngåtte avtalen vil være basis for den utredningen vi nå skal sette i gang. Det ligger etter min vurdering godt til rette for at vi nå raskt skal kunne komme i gang med et viktig arbeid med sikte på å få en framtidsrettet vaktordning som også er tilpasset en smidig ansvarsoverføring til kommunene.

Komiteen har oppfordret oss til å vurdere om ressursene til veterinærvakt kan utnyttes bedre ved å se Mattilsynets forvaltningsvakt og den kliniske vaktordningen i sammenheng. Ved matforvaltningsreformen var det et viktig mål å skille mellom offentlige forvaltningsoppgaver og privat næringsvirksomhet. Jeg registrerer videre at Mattilsynets behov for å være tilgjengelig for publikum utenom ordinær arbeidstid i økende grad er knyttet opp mot andre behov enn dyrehelsemessig beredskap, eksempelvis bistand til klarering av sjømat for eksport. Disse forholdene tilsier at jeg tror vi bør være varsomme med å samordne Mattilsynets vaktordninger med klinisk veterinærvakt. Etter min vurdering er det mer aktuelt å se midlene til klinisk veterinærvakt og de 10 mill. kr som i dag brukes til en spesialisert vaktordning for kjæledyr, i sammenheng, når vi nå skal utrede hvordan vi best skal spinne samfunnets sikkerhetsnett for å sikre at brukerne har tilgang på veterinærtjenester utenom ordinær arbeidstid.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte når utredningen er avsluttet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Inge Ryan (SV) [11:27:58]:Det er gledelig å høre at det er god dialog mellom statsråden og veterinærene, og at man allerede har kommet i gang med tilpasning av avtalen i forhold til å få den mer funksjonell. Vi vet at det utvalget som nå skal jobbe, skal jobbe fram til utgangen av oktober. Det vil vel ta noe tid, vil jeg tro, fra utvalget er ferdig og til man har kommet i gang med nye vaktområder.

Mitt spørsmål til statsråden er: Føler statsråden seg trygg på at den veterinære beredskapen vil bli ivaretatt på en tilfredsstillende måte fram til den nye inndelingen er på plass?

Statsråd Lars Sponheim [11:28:53]:La meg først si at det er veldig alvorlig å stå på Stortingets talerstol og være veldig trygg på konsekvenser av forhold som en ikke rår over, og bestemme at alle veterinærer kjører vakter over hele landet. Jeg følte meg ganske trygg på at det ville være på plass da vi hadde en underskrevet avtale allerede i februar, hvor nesten alle veterinærer sa ja til den avtalen som regulerte disse vaktdistriktene. Men når vi nå er ferdig med denne behandlingen i Stortinget, og når Stortinget enstemmig og så tydelig sier at nå er de pengene som skal legges på bordet, lagt på bordet – det er en god økonomisk ordning for veterinærene som er lagt under de problemer som har vært hele tiden – og vi har fått en ny justering av avtalen pr. i går med å ta tak i de mest vanskelig håndterbare vaktområdene, så legger jeg til grunn at disse vaktene blir håndtert og kjørt av veterinærer over det ganske land, også i de områdene som er sentrale områder, og som ikke er gjenstand for de justeringer som har skjedd nå.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:30:17]:La det ikke være tvil om at det er et enstemmig storting som slutter seg til den avtalen som er inngått, slik det er helt vanlig når det blir inngått en avtale mellom regjeringen og parter i yrkesorganisasjonene. Dermed er også rammen for inneværende år lagt på plass, og skal følges. Innenfor de økonomiske rammene skal man finne en tilfredsstillende vaktordning, og jeg er, i likhet med foregående taler, svært tilfreds med at det er inngått en ny avtale, eller justeringer i avtalen, og at man har funnet fram til en tilfredsstillende løsning.

Og så vil jeg si følgende: Når statsråden i sitt innlegg henviser til II og sier at også der er det lagt klare rammer, forutsetter jeg at statsråden, med sin lange fartstid i dette huset, er i stand til, selv om man skal ta utgangspunkt i de økonomiske rammene, å skjelne mellom begrepene «innenfor den økonomiske rammen» og «med utgangspunkt i den økonomiske rammen».

Statsråd Lars Sponheim [11:31:29]: Den økonomiske ramme for staten når det gjelder å kjøpe eller stille til disposisjon veterinærer på vakt utenom arbeidstid, har fra det tidspunkt da denne regjering tiltrådte, i 2001, økt fra 40 mill. kr til nær 80 mill. kr i året, og det har skapt grunnlaget for det vi kan si er en god økonomisk ordning for veterinærene, og det har Stortinget sluttet seg til. Det er jeg godt fornøyd med, og nå viser vi, og ikke minst gjennom de justeringer som ble gjort i går, at det er mulig innenfor den økonomiske ramme å ha en god veterinærdekning over hele landet til alle tider.

Så er det viktig for meg at Stortinget med dette har sagt – og jeg sa vel i mitt innlegg at avtalen er med basis i den vedtatte økonomiske ramme – at avtalen har et nivå som er akseptabelt. Jeg har ikke sagt at den skal stå fast på dette nivået for all framtid, det skal forhandles videre på det grunnlaget. Men det vi har gjort i noen år nå, er å få et annet nivå på den økonomiske rammen for vaktordningen, at den er sammenliknbar med rammen for leger på vakt, og så skal det være så å si normale forhandlinger i framtiden på det rammegrunnlaget. Det bør ikke være de store hoppene fra nå og framover, men normale justeringer.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.