Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe.

Vidare vil presidenten føreslå at det blir gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er å sjå på som vedteke.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [22:17:53]: (ordfører for saken):Stortinget slutter seg i dag til den framforhandlede reindriftsavtalen. Rammen for reindriftsavtalen i år er på 92,5 mill. kr, eksklusiv midler til tiltak mot radioaktivitet. Dette tilsvarer en reduksjon på 2,5 mill. kr i forhold til fjorårets reindriftsavtale.

Stortinget er opptatt av en bærekraftig reindrift. Det vil si at det skal være en økologisk bærekraft, en økonomisk bærekraft og en kulturell bærekraft. Økologisk bærekraft forutsetter at det legges avgjørende vekt på å forvalte beitegrunnlaget, slik at beitebalansen sikres. I områder der det har vært overbeiting, må balansen gjenopprettes. Dette for å gi næringen utviklingsmuligheter på kort og lang sikt. Økonomisk bærekraft forutsetter at det stilles krav om produktivitet, inntjeningsevne, kostnadseffektivitet, inntektsnivå og inntektsfordeling. Det stiller også krav om at det er et rimelig forhold mellom næringens ressursgrunnlag og det antall mennesker som skal finne inntekts- og sysselsettingsmuligheter i reindriften med de markeds- og sysselsettingsmuligheter som er til stede.

Når det gjelder kulturell bærekraft, har reindriften en avgjørende betydning for bevaring og utvikling av samisk bosetting, kultur og språk. Man må sikre en stabil sysselsetting og inntekt i næringen. Klare rammebetingelser for den enkelte næringsutøver gjør at reindriften vil kunne styrke sin posisjon som sentral bærer av samisk kultur.

Det er en utfordring å få til økt verdiskaping for næringsutøverne. Erfaring fra tidligere år som det er viktig å peke på, er at det er utfordringer knyttet til samordning mellom produksjons- og omsetningsleddene. For å få omsatt kjøttet må distribusjons- og markedskanalene sikres og fungere optimalt.

Når det gjelder forvaltningen av reindriftspolitikken, har denne stått overfor store endringer de siste årene. Det har vært en omlegging fra ordninger som i stor grad har vært faste beløp pr. driftsenhet, til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Det har vært fokusert på å legge til rette for økt produksjon og verdiskaping fra næringen, ut ifra et ønske om større økonomisk bærekraft. Erfaringene fra dette viser at dette har vært en stimulans til økt slakteuttak av rein. Dette er da også underbygd i årets avtale med større næringsrettet fokus og en tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovednæring.

Komiteen har merket seg at selv med et svært godt slakteresultat er reintallet i Vest-Finnmark pr. 1. april 2005 beregnet til om lag 90 500 rein. Dette gir en differanse på 26 200 rein i forhold til det fastsatte reintallet. Differansen er betydelig, og den viser at de tiltak som er basert på frivillighet, ikke har gitt den ønskede reduksjon. Komiteen finner dette svært alvorlig. De ulike økonomiske stimuleringstiltak som er blitt iverksatt, har vist seg ikke å ha den tilstrekkelige effekt. I Vest-Finnmark reinbeiteområde er situasjonen slik at det økologiske og materielle grunnlaget er alvorlig truet. Dette er svært alvorlig, og det er egentlig behov for tiltak som ville kunne fått virkning allerede fra kommende slaktesesong. Komiteen er enig med departementet i at arbeidet med å få ned reintallet skal ha høy prioritet.

Stortinget har fått seg forelagt en ny lov om endringer i reindriften, Ot.prp. nr. 99 for 2004–2005. Næringskomiteen har på tampen av sesjonen ikke funnet det mulig å få behandlet den saken. Men vi regner med at departementet fortsetter dialogen med berørte parter, slik at man samlet kan gå videre i dette viktige arbeidet.

Fremskrittspartiet har et forslag, nr. 1 i innstillingen. I og med at vi ikke har fått mulighet til å behandle den nye odelstingsproposisjonen nå, og Stortinget vil behandle den i høst, vil jeg oppfordre Fremskrittspartiet til å vurdere å gjøre forslaget om til et oversendelsesforslag.

Aud Gaundal (A) [22:22:42]: I tillegg til det saksordføreren har sagt, er det for oss i Arbeiderpartiet viktig å understreke en del momenter.

Reindriftsnæringa har og skal fortsatt ha stor betydning for opprettholdelse og utvikling av et levende samisk samfunn, økonomisk, sosialt og kulturelt. Det er derfor viktig at næringsutøverne sikres inntekt, ikke minst gjelder det omsetning av reinkjøtt. Det er gledelig å registrere at de tiltakene som er gjort, har bedret slakteri- og markedstilgangen. I tillegg til at det er med på å sikre økonomien, er det også nødvendig i forhold til de økologiske rammebetingelsene næringa driver innenfor.

Det har vært og vil sannsynligvis fortsatt være stor oppmerksomhet omkring situasjonen i Vest-Finnmark. At man der har en økning på 26 pst. når det gjelder slakting, er bra. I tillegg kommer det private uttaket, som ennå ikke er kjent. Det gjenstår å videreføre nedslaktinga, slik at antall rein kommer nærmere de naturgitte forutsetningene. Det er derfor nødvendig å fortsette tiltak som reduserer reintallet. Slik det påpekes i St.prp. nr. 63, er differansen mellom antall rein og det reintallet det bør være, på over 26 000 dyr.

Avisen Nordlys skriver tirsdag 31. mai dette år at slitasjen på reinbeitene har forverret seg kraftig, og at kapasiteten er langt dårligere enn da vedtaket om et øverste reintall på 64 000 dyr ble satt.

Avisen skriver videre:

«Forskere og forvaltning mente det var nødvendig å redusere belastningene på de slitte beitene. I stedet økte den dramatisk, og i fjor høst ble det åpenbart at problemene også har meldt seg på de frodige sommerbeitene. Flere av flokkene som dro østover fjor vår var i dårlig forfatning, og i følge slakteriene var både vekter og kjøttkvalitet dårligere enn året før.»

I tillegg til å ta tak for å rette opp dette, både når det gjelder dyrehelse og økologi, er det nødvendig å få vekk støyen fra næringa. Det er mye positivt i næringa som ikke har mulighet til å komme fram, fordi situasjonen i Vest-Finnmark overskygger alt. Vi ser at det kan være behov for virkemidler som kan virke allerede fra kommende sesong.

I Arbeiderpartiet beklager vi at vi i komiteen ikke fikk tid til å behandle Ot.prp. nr. 99 for 2004-2005 om lov om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift.

Arbeiderpartiet ser at det er nødvendig å få tatt noen grep, slik at man kommer videre for å få ned antall rein, men at man også samtidig må arbeide for å få alternativ næringsvirksomhet i disse områdene. Vi har i ettertid merket oss at bl.a. Sametinget mener det er behov for konsultasjoner, og antar at Regjeringa vil gjennomføre slike drøftinger før saken igjen kommer til Stortinget. Tiltak for å redusere antall rein kan være vanskelig å få til, men det er svært nødvendig.

Verdiskapingsprogrammet for reindrift er et viktig redskap for å få større verdiskaping i næringa, og det er derfor bra det videreføres. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi har en næring som økonomisk går bra, men den skal være i takt med naturens tålegrense.

Ivar Kristiansen (H) [22:26:21]: Så vel saksordføreren som representanten Gaundal har på mange måter gitt bidrag til debatten som er nokså sammenfallende med det som er komiteens omforente standpunkt, i særdeleshet når det gjelder den odelstingsproposisjonen som komiteen ikke rakk å behandle, om endringer i reindriftsloven.

Jeg tror det er viktig, som de to foregående talerne gjorde, å slå fast at Stortinget har den samme målsetting som tidligere, nemlig å få en balanse i økosystemet på Finnmarksvidda, og at begrepene «bærekraft» og «bæreevne» i økologisk sammenheng fortsatt er det overordnede målet. De tilpasninger som er nødvendige, og som forelå i forslags form fra statsråden, for å få det på plass, forventer vi blir gjennomført. Liksom andre som har tatt ordet, er jeg overbevist om at de nødvendige drøftinger som skal til for å få dette på plass, vil være i alles interesse.

Selv om reindriftsnæringen ofte blir negativt omtalt i media og i den politiske debatten, er det ingen tvil om at vi ser tendenser til en positiv utvikling. Det er ingen tvil om at vi ser en betydelig økt nedslakting av rein. Det er ingen tvil om at vi ser en økt verdiskaping innenfor reindriften. Vi ser en klar økning i vederlag for eget arbeid og egen kapital innen reindriftsnæringen. Vi så en enestående økning fra 2002 til 2003, på hele 14 pst. Vi får en ytterligere økning når vi får alle tall på plass for 2004. I denne sammenheng, selv om det som sagt er mange negative presentasjoner, er det liten tvil om at økonomisk sett er reindriftsnæringen langt mer bærekraftig enn norsk landbruksnæring for øvrig. Det er vel verdt å ta med seg i den videre debatten.

Selvfølgelig er det viktig fortsatt å stimulere til økt slakteuttak. Det har man nå fått på plass i avtalen. Men jeg vil også understreke at de tiltak som har vært gjennomført i forbindelse med markedsføringskampanjer de siste par år, åpenbart er den viktigste sporen til økt verdiskaping, til økt økonomisk resultat, og som gjør at man faktisk vil være bedre i stand til å få kontakt mellom det store tilfang av råvarer innenfor reindriftsnæringen og det store markedet vi har i landet for disse edle naturproduktene, et marked som faktisk tidvis sliter veldig sterkt for å klare å få tak i disse edle produktene. For dem som måtte sitte med det inntrykk at reinkjøtt er en trussel innenfor kjøttvaremarkedet, vil jeg si at det kan neppe være slik at 0,5 pst. av det totale kjøttilbudet som reindriftsnæringen tilbyr via reinkjøtt, representerer en trussel. Men fortsetter denne typen stimuleringstiltak for økt verdiskaping og en enda større konsentrasjon på markedsføring, tror jeg vi vil se en situasjon der alle de økonomiske pilene fortsatt kan peke i rett retning, og det er sannelig både nødvendig og et sterkt behov for det når det gjelder næringsutviklingen på Finnmarksvidda i særdeleshet, og innenfor norsk reindriftsnæring spesielt, men også i kombinasjon av den samiske kultur og norsk reindriftsnæring.

Øystein Hedstrøm (FrP) [22:30:55]: Etter at reindriften ble et statlig satsingsområde gjennom etableringen av en reindriftsavtale i 1976, har erfaringene gjennom alle disse årene med et statssubsidiert gjennomregulert system gjennomgående vært negative. Til tross for betydelige kapitalinnsprøytinger hvert år og mange tiltak har utviklingen gitt et høyt antall dyretragedier, en økologisk katastrofe i form av nedbeitet natur, et for høyt antall yrkesutøvere og for det meste lave kjøttpriser og omsetningsproblemer.

Siden behandlingen av stortingsmeldingen om en bærekraftig reindrift har Fremskrittspartiet gått imot de etablerte tilskudds- og reguleringsordninger innenfor reindriften. Vi har fått rett i vår dystre spådom om hvordan næringen ville utvikle seg hvis politikken ikke ble endret. Helt frem til behandlingen av fjorårets reindriftsavtale har det ikke vært mulig å samle et flertall i Stortinget bak forslag eller merknader som kunne bety forbedringer. Næringskomiteens medlemmer har gjennom de årlige debatter gitt uttrykk for sine meninger og påpekt problemene. I alle disse årene har problemene bare vokst og til slutt antatt betydelige dimensjoner. Dette har gitt inntrykk av handlingslammelse og undergravet Stortingets troverdighet.

Det var derfor en oppmuntring når et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i fjor fikk samlet seg om en flertallsmerknad om å ta i bruk sterkere virkemidler for å få ned reintallet. Det ble forventet at denne saken skulle gis høy prioritet fra Regjeringens side.

Representanten Gaundal sa i debatten:

«For Arbeiderpartiet er det nå viktig å si fra om at hvis de tiltakene som nå settes i gang og er satt i gang, ikke reduserer antall rein, må vi gå over fra frivillige til ufrivillige tiltak.»

Representanten Ryan sa:

«Vi vurderte faktisk om vi skulle støtte Fremskrittspartiets forslag, som er meget tøft, men vi ønsker å vente et år for å gi Regjeringen og statsråden mulighet til å gjøre det som Stortinget har bedt om.»

Og representanten Enoksen sa:

«Jeg har ikke behov for å bruke lang tid. Jeg har bare lyst til å understreke også fra vår side at det er et arbeid som må prioriteres, og hvor statsråden må ta i bruk de midler som er nødvendige for å få dette gjennomført.»

Foreløpige tall pr. 1. april for Vest-Finnmark ligger på 90 500 rein, noe som fortsatt er altfor høyt sammenliknet med de oppsatte mål for å utvikle en bærekraftig reindrift. Det kan vi være enige om. Det bør nå være åpenbart for alle og enhver at frivillighetslinjen er mislykket, og at andre og sterkere virkemidler nå må settes ut i praksis. Og det haster med å etablere alternativer: det som er mulig etter reindriftsavtalen og gjeldende reindriftslov for å få redusert antallet rein. Dette arbeidet må nå få høyeste prioritet, og ikke bremses i påvente av en ny reindriftslov. Det er av stor viktighet at tingene skjer parallelt, slik at nødvendige tiltak settes inn allerede fra kommende slaktesesong.

Regjeringen har signalisert at den vil legge frem forslag til en ny reindriftslov og et nytt prinsipp for reintallsreduksjon basert på den enkelte siida. Dette kan nok ha mye for seg, men det kan ta tid å få siidagrensene fastlagt, fordi dette bygger på et gammelt samisk system med fordeling av beiteområder. Dette må ikke bli en ny hindring slik at økonomiske sanksjonsmuligheter eller nødvendige tvangstiltak i form av tvangsslakt ikke kan benyttes, hvis det skulle være nødvendig for å nå de oppsatte mål.

Det er også viktig nå at den bebudede loven ikke får et innhold som fremelsker en utvikling mot flere små driftsenheter som ikke kan ha økonomisk bærekraft. Regjeringen må derfor snarest sikres troverdige virkemidler i form av effektive tiltak der det også i sterkere grad åpnes for tvangsmessig reduksjon av reinflokkene.

Jeg fremmer i den anledning følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag i den bebudede reindriftsloven, som muliggjør bruken av tvangstiltak slik at antallet rein kan tilpasses det fastsatte reintallet i Vest-Finnmark til 64 3000 dyr over en kortere tidsperiode og senest innen 1. april 2006.»

Jeg håper på bred oppslutning om forslaget. Saksordføreren har foreslått at det gjøres om til et oversendelsesforslag, men jeg velger likevel å opprettholde forslaget.

Jeg tar også opp Fremskrittspartiets forslag som er referert i innstillingen.

Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har teke opp dei forslaga han refererte og refererte til.

Inge Ryan (SV) [22:36:04]: Reindrift er en balanse mellom økonomi, økologi og kultur. Det er ingen tvil om at for en minoritet som samene er reindriften helt vesentlig, og at vi derigjennom har viktige kulturtradisjoner å ivareta.

Jeg kunne ha snakket mye om det, men jeg skal heller hoppe litt over på det med økonomi og økologi.

Også vi i SV er bekymret for reintallet på Finnmarksvidda. Det er riktig som representanten Hedstrøm sa, at vi i forrige debatt om det har gitt klart uttrykk for at vi ønsker at man må prioritere arbeidet med å få ned reintallet, og vi registrerer at departementet og Regjeringen har jobbet veldig aktivt med å få det til.

Nå viste det seg at vi fikk en sak helt på slutten av året som var såpass omfattende at også vårt parti, SV, valgte å si at vi måtte utsette den saken fordi den var av så stort omfang at vi ønsket lengre tid på den før vi kunne ta en endelig beslutning, bl.a. med høringer og diverse informasjonsinnhenting. Men det betyr ikke at man ikke må fortsette det arbeidet som man har startet på for å finne frivillige gode løsninger sammen med reindriftsutøverne for å få ned reintallet, som nå er på ca. 90 500.

Det andre området er økonomi. Det er ingen tvil om at man har slitt med dårlig økonomi i reindriftsnæringa, til tross for at man har et flott produkt som etterspørres. Derfor må det i det neste året etter vår mening prioriteres å få enda mer fart på markedskanalene og enda mer markedsføring av reinkjøtt. Vi vet at det har vært jobbet aktivt også fra Regjeringa og departementet med diverse kampanjer for å få disse varene ut i butikkene og få dem markedsført, bl.a. i de mer tettbygde strøk som ikke normalt har tilgang på reinkjøtt. Vi i SV setter pris på at man har en så offensiv holdning til det, slik at man for det første kan få avsetning på reinkjøtt, men også en pris på det som gjør at økonomien i næringa bedres.

Helt til slutt vil jeg gi uttrykk for at vi syns at dialogen med reindriftsutøverne er usedvanlig viktig, og i og med at komiteen var på en befaring i Finnmark, fikk vi sjansen til å treffe en del av dem. Vi har også fått sjansen til å møte en del av dem her i Stortinget, og jeg tror at det framover, når vi skal ta en del av de krevende valgene, er usedvanlig viktig at vi har en god dialog med dem som driver i næringa.

Odd Roger Enoksen (Sp) [22:39:13]: I og med at representanten Hedstrøm var så elskverdig at han siterte mitt innlegg fra i fjor, kunne jeg for så vidt være enda kortere i år og bare henvise til det jeg sa i innlegget for et år siden, for det står fortsatt ved lag.

Statsråden skal ha honnør for at han har prioritert og lagt vekt på arbeidet med å få ned reintallet. At det ikke lykkes, skal ikke statsråden ha ansvaret for. Det er særdeles problematisk å få dette til. Desto viktigere er den enstemmige støtten som Stortinget nå signaliserer til statsrådens arbeid, og jeg vil også bruke denne anledningen til å oppfordre utøverne i reindriftsnæringen til å forstå alvoret i situasjonen.

Næringskomiteen hadde av tidsmessige grunner ikke mulighet til å behandle de lovendringene som statsråden la fram forslag om, men det er ingen tvil om at det er sterk støtte i Stortinget til at de nødvendige tiltak for å få ned reintallet må settes i verk. Dermed har utøverne i næringen fått enda en mulighet til å forstå at frivillighet tross alt vil være bedre enn eventuelle tvangsmidler, og jeg vil bare avslutningsvis oppfordre utøverne i reindriftsnæringen til nå å bruke denne muligheten til gjennom frivillige avtaler å prøve å få til en reduksjon i reintallet.

Statsråd Lars Sponheim [22:40:54]: Det er et mål for Regjeringen å legge til rette for en bærekraftig reindrift. I dette ligger at næringen, så langt det er mulig, skal stå på egne ben også økonomisk sett.

Årets reindriftsavtale innebærer en reduksjon av rammen med 2,5 mill. kr. Dette er etter mitt syn et skritt i riktig retning og et uttrykk for at det ligger til rette for en økning i de produksjonsbaserte inntektene ved i større grad å realisere de verdier reinflokkene representerer.

Avtalepartene har i tråd med dette lagt opp til å videreføre de produksjonsavhengige tilskuddene. I reindriften har vi ikke problemer med overproduksjon, og det er ønskelig med økt slakting i områder med stort beitepress for å oppfylle målsettingen om at reindriften også skal være økologisk bærekraftig.

Siktemålet må videre være å stimulere til en så stor økonomisk avkastning for den enkelte reineier som mulig ut fra det gitte ressursgrunnlaget. Verdiskapingsprogrammet for rein er i denne forbindelse viktig.

Reindriftsnæringen er et sentralt element i samisk kultur. For å beholde en slik posisjon og i seg selv være kulturelt bærekraftig er det nødvendig at den kan vise til nettopp produksjon og verdiskaping. Uten et solid økonomisk fundament vil reindriften langt på vei miste innhold og konsistens og dermed svekke grunnlaget for den særlige beskyttelse reindriften og samisk kultur har. Jeg er glad for at komiteen gir uttrykk for tilsvarende oppfatninger.

Når det gjelder ressurssituasjonen, har særlig reintallstilpasningen i Vest-Finnmark stått i fokus. Som det framgår av proposisjonen, har vi ikke lyktes med å nå målet om et reintall på 64 300 pr. 1. april i år. Med et reintall på ca. 90 500 må vi dessverre erkjenne at vi er langt unna dette, til tross for at det ikke har vært slaktet så mye rein på mange år som det ble gjort siste sesong.

På denne bakgrunn, og ut fra klare vurderinger fra Stortinget, ble det 27. mai 2005 fremmet en odelstingsproposisjon om visse endringer i reindriftsloven. Formålet var å få bestemmelser i loven som kunne gi et lovbasert grunnlag for reintallstilpasning som kunne ha effekt på kort sikt, herunder å gi myndighetene et langt mer nyansert sanksjonsapparat enn bestemmelsene i dagens lov om tvangsslakting – dette i påvente av den mer omfattende revisjon av reindriftsloven som er under arbeid.

Jeg tar til etterretning at Stortinget finner det vanskelig å behandle en slik sak på kort tid og på det framlagte grunnlag. Det betyr at vi neste år ikke vil ha tilstrekkelige virkemidler for å få en nødvendig reintallstilpasning i Finnmark.

Jeg er likevel glad for at komiteen klart sier at mulighetene for en reintallstilpasning gjennom økonomiske stimuleringstiltak nå i all hovedsak må anses som uttømt. Videre konkluderer komiteen med at den videre oppfølging må ta utgangspunkt i reindriftslovens bestemmelser. Komiteen påpeker at lovtiltak er nødvendig så snart råd er, og at denne oppgaven må ha høy prioritet. Jeg vil sørge for en rask oppfølging av Stortingets klare vurderinger. Jeg legger videre til grunn at reindriftens og de samiske organisasjoner legger Stortingets enstemmige vurderinger til grunn for det videre arbeidet.

Arealsituasjonen i reindriften er også et forhold som krever konstant oppmerksomhet og årvåkenhet. Jeg konstaterer at komiteen i sine merknader kommer inn på disse spørsmålene. Jeg kan forsikre om at vern av reindriftens arealer vil vektlegges sterkt fra min og Regjeringens side.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Hedstrøm (FrP) [22:44:29]: Det er knyttet store forventninger til den nye reindriftsloven som det er meldt skal komme i slutten av dette året. Man jobber da ut fra et nytt prinsipp for reintallsreduksjon, at det skal tilpasses den enkelte siida. Det tar tid å fastlegge siidagrensene, og det kan være andre rettighetsspørsmål. Dette bygger jo på et gammelt samisk system.

Når vi nå får en ny lov, er det veldig viktig å få klart frem at den må fungere effektivt relativt raskt, både når det gjelder sanksjonsmuligheter og eventuelle muligheter til å innføre tvangstiltak hvis det skulle bli nødvendig. Så mitt spørsmål til statsråden er: Vil denne loven kunne fungere effektivt fra dag én, eller etter relativt kort tid, og ikke være avhengig av en langdryg prosess, rettighetsspørsmål og siidagrenser, som gjør at vi – nok en gang – ikke ved hjelp av loven kommer videre med å få redusert reintallet?

Statsråd Lars Sponheim [22:45:51]: Jeg gav uttrykk for i vinter da vi arbeidet på det hardeste med gjennom frivillige veier å få slaktet ned så mye rein at vi kunne komme nærmest mulig og aller helst ned på måltallet på 64 300 rein pr. 1. april, at hvis vi får tallet lavt nok ned og ikke må iverksette tvangstiltak innenfor dagens lovgrunnlag, vil jeg levere en ny reindriftslov basert på siidaprinsippet innen årsskiftet. Nå ble ikke det situasjonen. Vi fikk et altfor høyt reintall, og jeg så meg nødt til så fort vi hadde tallene på plass og hadde gjort lovjobben, å fremme en endring i dagens lov for å ha nødvendige tvangstiltak på plass til høsten. Så tar jeg til etterretning at komiteen ikke så noen mulighet til å behandle det og gi Regjeringen disse virkemidlene på kort sikt.

Nå er vi nok i en situasjon hvor Regjeringen fortløpende må vurdere å gjennomføre konsultasjoner og fremme endringer i dagens lov til høsten, og parallelt med det arbeide med en ny lov. Det vil nok ta noe lengre tid før det kan bidra til den nødvendige reintallstilpasningen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til replikk.

Fleire har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 11.