Kjell Engebretsen (A) [18:10:18]: (ordfører for saken): Stortinget har tidligere i dag debattert merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004. Mye av debatten da var rettet inn mot regnskapet for 2004. Jeg ser ikke all verdens behov for å gjenta den debatten i hele sin lengde og bredde, og antar at debatten om denne saken kan bli noe mer innskrenket, eller redusert, enn det vi har lagt opp til. Noen merknader har jeg likevel.

Stortinget har hatt mange og til dels alvorlige merknader til Forsvarets regnskap i flere år, basert på Riksrevisjonens funn og Riksrevisjonens rapporter. Regnskapet for 2003 var heftet med så mange feil og mangler at det ikke kunne godkjennes av Riksrevisjonen. Etter en ny lov skal ikke lenger Riksrevisjonen godkjenne regnskapene. Stortinget er derfor henvist til å tolke de formuleringer som framkommer i revisjonsrapporten.

For regnskapet for 2004 uttaler Riksrevisjonen bl.a.:

«Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet for Forsvarets militære organisasjon (FMO) og gjennomføringen av budsjettet, og kan ikke bekrefte at regnskapet for FMO er uten vesentlige feil og mangler, selv om det er forbedringer fra 2003.»

For dem av oss som ikke er godt inne i de militære forkortingene: FMO er forkortelsen for Forsvarets militære organisasjon.

Selv om det altså er forbedringer, finner vi igjen en del av de forholdene som ble påpekt tidligere år. Det er fremdeles omfattende feil ved lønnsutbetalinger, også til personell som tjenestegjør ved militære operasjoner i utlandet. Saldo fra nedlagte kasser er fremdeles ikke på plass, og det var ca. 20 000 uoppgjorte poster ved utgangen av 2004. Av disse er ca. 1 300 fra tidligere år – fra 2003. Dette dreier seg om et samlet beløp på ca. 85–86 mill. kr i Forsvarets favør.

Når det gjelder anskaffelser, ser vi i en viss utstrekning mangelfulle registreringsprotokoller, manglende underlagsdokumentasjon og manglende registreringsrutiner. Våpenkontrollen er ikke slik den burde være på alle områder. Det er en viss mangel ved registrering av tapte våpen, det er ikke ført våpenregister for visse utenlandsoperasjoner, og Riksrevisjonen har anslått verdien av disse våpnene til ca. 3 milliarder kr, som det – iallfall da Riksrevisjonen skrev sin rapport – ikke var ordentlig oversikt over. Det er avdekket betydelige mangler ved materiellforvaltningen, og det er foretatt avskrivning av materiell uten de nødvendige fullmakter.

I 2004 var det 1 000 nye inkassosaker, med et totalt inkassosalær på noe over 2 mill. kr og ca. 3 mill. kr i morarenter. Ved utgangen av 2004 var imidlertid inkassosaker redusert betraktelig, og var nesten ikke til stede lenger. Pr. 31. desember 2004 var det noe i underkant av 3 000 forfalte regninger, og det utgjør et beløp på drøyt 190 mill. kr.

I praksis betyr dette et forbruk i 2004 som kommer til uttrykk i regnskapet for 2005. Dette er et forhold som det ble pekt på under behandlingen av regnskapet for 2003, og det ble da forsikret om at dette var en ordning som var avviklet. Det er altså slik at man nå viderefører betydelige ubetalte regninger fra foregående år, regninger som er forfalt til betaling, og overfører dette til regnskapet for neste år. Det skal avvikles, og jeg regner med at dette er det siste året vi ser dette.

Når vi ved Stortingets behandling av regnskapet i Forsvaret og visse andre forvaltningsmessige forhold framsetter kritikk mot dette, er det nettopp det det er – kritikk av regnskap og visse forvaltningsmessige forhold. De som ønsker å ta denne kritikken til inntekt for en generell kritikk av Forsvaret, og utviklingen av Forsvaret, tar altså helt feil. Dette er en kritikk som retter seg helt snevert inn mot regnskapet og visse forvaltningsmessige deler. Det må ikke tas til inntekt for at man kritiserer utviklingen av Forsvaret, osv. Det gjør altså ikke flertallet i Stortinget. Men Forsvaret må, i tillegg til å utvikle vår forsvarsevne nasjonalt og internasjonalt, ha kontroll og oversikt over sine økonomiske systemer.

Det kan reises, og er reist, spørsmål ved hvorfor Stortinget, med alle de feil og mangler som er avdekket i regnskapet for 2004, velger å legge rapporten fra Riksrevisjonen ved protokollen. Dette betyr ikke uten videre at vi er tilfreds med eller føler oss ubetinget beroliget av de svar og opplysninger Forsvarsdepartementet har kommet med. Fra flertallets side er grunnen til behandlingsmåten i Stortinget at Stortinget under behandlingen av regnskapet for 2003 vedtok å be Regjeringen fremme en egen sak om hvordan Regjeringen skal gjenvinne styringen over Forsvarets økonomi. Stortingsflertallet er innstilt på å avvente denne saken, som i henhold til Stortingets vedtak av 5. april skal legges fram uten unødig opphold, før man eventuelt fatter andre typer vedtak.

Martin Engeset (H) [18:17:44]: Riksrevisjonen har de seneste år tatt opp flere kritikkverdige forhold knyttet til regnskapet for Forsvaret totalt sett. Så også denne gangen.

Av etatene under Forsvarsdepartementet er det kun Forsvarets militære organisasjon, forkortet FMO, som har fått vesentlige merknader, og Riksrevisjonen kan ikke bekrefte at regnskapet for FMO ikke er uten vesentlige feil og mangler. Det er grunn til å understreke at det er regnskapet for FMO som får denne konklusjonen, ikke Forsvarsdepartementets regnskap. Her har det åpenbart vært en del både bevisste og ubevisste misforståelser, både i media og blant politikere.

La meg først av alt understreke at det er alvorlig at Riksrevisjonen ikke har funnet å kunne bekrefte regnskapet for FMO, men samtidig er det gledelig å konstatere at Riksrevisjonen i sin uttalelse påpeker at det på flere områder har vært en positiv utvikling i regnskapet sammenlignet med forhold tatt opp i antegnelsene for 2003. Tre av fire etater under Forsvarsdepartementet har ingen vesentlige merknader, og Riksrevisjonen merker seg en positiv utvikling i Forsvarsbyggs generelle økonomiforvaltning.

La meg komme inn på enkelte av de områder hvor Riksrevisjonen har merknader. For det første: Lønn. Riksrevisjonen har «avdekket omfattende feilutbetalinger av lønn», heter det, man «ser alvorlig på manglende intern kontroll» og «forutsetter at nødvendige tiltak blir iverksatt», eventuelt fullført og fulgt opp.

Med det som utgangspunkt er det hyggelig å kunne gjøre oppmerksom på noe som også fremgår av merknader vi har i innstillingen, at lønnsregnskapet nå for første gang i Forsvarets historie er dokumentert avstemt – altså for første gang i Forsvarets historie, ikke for første gang de siste fire år. Dette er mulig grunnet det nye lønns- og regnskapssystemet, som således viser at det var riktig og nødvendig å innføre dette.

I forhold til temaet «horisontal samhandel og sporbarhet», konstaterer Riksrevisjonen at det har vært

«mangelfull sporbarhet i regnskapet inntil oktober 2004. Tiltak iverksatt i 2004 har medført forbedringer fra 2003 til 2004».

Her viser altså Riksrevisjonen til en dokumentert forbedring.

Når det gjelder omstillingen, ser Riksrevisjonen det slik at FMO innenfor et kort tidsrom har stått overfor store utfordringer i forhold til endring i organisasjonen og nytt regnskapssystem. «Riksrevisjonen ser positivt på den utviklingen som nå finner sted omkring regnskapsføringen i FMO.»

Når det gjelder Program Golf, mener Riksrevisjonen at Golf LP legger et betydelig bedre grunnlag for fullstendig pålitelig og nøyaktig bevilgningsregnskap, og sier videre at først «når Golf LP 2 er gjennomført med blant annet løsning for internregnskap, kan det forventes at FMO har tilgjengelig et hensiktsmessig verktøy for å oppfylle kravene til økonomistyring og kontroll».

Etter å ha lest innstillingen grundig flere ganger slår det meg at flertallet forholder seg gjennomgående svært tendensiøst negativt til Riksrevisjonens rapport, ved kun å trekke frem kritikken og i tillegg forsterke denne vesentlig i forhold til Riksrevisjonens uttalelse. Riksrevisjonens uttalelse og rapport er balansert og legger betydelig vekt på å understreke de positive utviklingstrekk og forbedringer fra 2003. I tillegg legger Riksrevisjonen i sin uttalelse vekt på at Forsvaret ikke vil ha gode løsninger på en del områder før Golf LP 2 er innført, hvilket er en underbygging av hva forsvarsministeren har påpekt i både høringer, debatter og media.

Avslutningsvis føler jeg behov for å gi honnør til alle de medarbeidere i Forsvarsdepartementet som har lagt ned et betydelig arbeid for å bidra til at Forsvaret skal greie å arbeide seg ut av problemene og sikre god kontroll, gode rutiner og ikke minst opprettholde en god forsvarsevne.

Carl I. Hagen (FrP) [18:23:00]: Det har vært flere debatter tidligere om forsvarssaker, så jeg vil bare nøye meg med å si noen få ord om ansvarsforholdene, som jeg også har påpekt tidligere. Det har hele tiden, etter vår oppfatning, vært departementet og forsvarssjefen som har hatt det reelle, øverste ansvaret for å følge og utøve økonomistyringen i Forsvaret. Riksrevisjonen har gjentatte ganger, også når det gjelder denne saken, påpekt mangelfull styring og kontroll. Og utviklingen i den senere tid har heller ikke, etter vår oppfatning, vist at vi skal være optimister med hensyn til om det nå er full styring og kontroll. Jeg forstår at statsråden ikke kan love at 2005-regnskapet vil være i samsvar med det som er budsjettet for 2005.

Det er jo hele hensikten med den måten som et statsbudsjett er bygd opp på, at det skal være løpende kontroll. Dersom det viser seg at regnskapet ikke er i samsvar med budsjettet, skal det ved uforutsette omstendigheter foretas endringer, eventuelt i budsjettet om høsten. Derfor synes jeg det er illevarslende at man i en annen sak har nevnt at fordi inntektene eventuelt kan svikte som følge av endrede fullmakter, skulle det ha noe med virksomheten i Forsvaret å gjøre. Det er ikke slik at inntektskapitlene er styrende for utgiftskapitlene – det er ofte slik i en bedrift og i en personlig økonomi – men det er selvstendige bevilgninger på hver side, som, etter vår oppfatning, ikke må blandes sammen. Ansvaret for hovedstyringen ligger på departement, statsråd og forsvarssjef. Vi fastholder det i en særmerknad i den foreliggende sak. Vi beklager sterkt at man har forsøkt å velte ansvaret over på underordnede, som var like sjokkerte og forbauset over merforbruket i 2004 som de som satt på toppen. Vi mener fortsatt at den beskrivelsen vi har gitt i tidligere saker, er korrekt.

La meg også for ordens skyld – det har vært diskutert i en del medier hvorledes Stortingets opposisjon har kommet med sterk kritikk, og man har hevdet at den ikke er fulgt opp på en logisk måte med konkrete forslag – slå fast vårt syn, det gjorde vi for noen måneder siden: Vi har ikke tillit til den sittende statsråds evne til å få god nok styring med økonomien og andre ting i Forsvaret. Men vi kan ikke fremme det forslaget vi tidligere har fremmet, hver eneste gang det er en forsvarssak til behandling i denne sal. Det har ikke skjedd noe siden vi sist fremmet et slikt forslag, som skulle gjenreise den manglende tillit fra Fremskrittspartiets side. Vi ser selvsagt ingen grunn til å fremme det samme forslag i hver eneste sak. Det ville være et utidig mas, og det er årsaken til at vi ikke gjør det.

Ågot Valle (SV) [18:26:31]: (komiteens leder): I likhet med saksordføreren føler jeg vel at mye av det som kunne vært debattert her, allerede er debattert tidligere i dag. Men jeg skal nå komme med noen merknader.

Jeg vil bare understreke det som saksordføreren sa, at det er regnskapet for 2004 som vi har oppe til behandling. Det er et faktum at stortingsflertallet i den forbindelse kommer med kritikk, slik også Riksrevisjonen har gjort, og slik det er blitt gjort tidligere år.

Jeg må understreke at det er ganske sterkt når Riksrevisjonen slår fast at man ikke kan bekrefte at regnskapet for Forsvarets militære organisasjon er uten vesentlige feil eller mangler. Det er faktisk ganske sterkt språk fra Riksrevisjonens side. Og regnskapet for Forsvarets militære organisasjon utgjør jo faktisk en stor del av Forsvarsdepartementets regnskap.

Jeg hørte i debatten tidligere i dag at man tolket mye av det som har kommet fram i Riksrevisjonen rapport, som en slags frifinning fra Riksrevisjonens side. Men med denne stadfestinga er det ikke mulig å si det. Det er altså igjen grunn til å spørre seg om statsråden har kontroll og styring på bakgrunn av det som kommer fram, sjøl om det er riktig at man på noen områder kan vise til framgang.

Det som jeg synes er alvorlig, er at det avdekkes en urovekkende mangel på våpenkontroll. Det gjelder mangelfull oppdatering av registre for tapte våpen. Da må man altså spørre seg – jeg håper også statsråden spør seg – om det er våpen på avveie det er snakk om.

Videre er det mangelfull våpenkontroll i Luftforsvaret, mangelfullt samarbeid mellom Forsvaret og politietaten og ikke minst manglende regnskap når det gjelder det materiellet som blir brukt i utenlandsvirksomheten.

Ved revisjon av lønn til personell i Forsvaret i utlandet avdekkes det omfattende feilposteringer. Da er vi tilbake til det SV har vært innom mange ganger, sist i forbindelse med statsregnskapet for 2003 og også i debatten tidligere i dag, nemlig at det ikke er mulig å få en oversikt over hva internasjonale operasjoner faktisk koster. Det er grunn til å spørre seg om det er merkostnader utover det som kommer fram i kap. 1792. I hvert fall er det slik at dersom det er merkostnader, får ikke overskridelsene her noen konsekvenser. Det får bare konsekvenser for de to som ble utpekt til syndebukker. Jeg viser her til Kjetil Bjørklunds innlegg tidligere i dag. Og jeg vil, som representanten Carl I. Hagen, understreke at ansvaret ligger hos forsvarssjefen og statsråden.

Det er igjen grunn til å se på om mange av de problemene Forsvarsdepartementet har, kommer av at man har gjennomført omstillingsprosesser uten tilstrekkelig forankring i organisasjonen. Det er noe vi har påpekt tidligere, men jeg vil gjerne gjenta det. Det ble altså innført et meget komplisert regnskaps- og lønnssystem uten kompetanseutvikling – og jeg understreker: uten kompetanseutvikling. Med andre ord: Siden kompetansen var vekk, var det mindre muligheter for kapitteleierne til å kunne følge med.

Internfakturering – eller horisontal samhandel, som det så vakkert heter – er et annet moment. Det er grunn til å spørre seg om det har vært innført på sviktende grunnlag. I alle fall opplyser Riksrevisjonen om manglende sporbarhet inntil oktober 2004.

Jeg vil understreke at Forsvaret er en organisasjon som kanskje mer enn noen annen organisasjon trenger tillit og legitimitet. Derfor er det viktig at statsråden har kontroll, og derfor er det utrolig viktig at Regjeringa på en tilfredsstillende måte følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med Innst. S. nr. 145 for 2004–2005. Saksordføreren har vist til det tidligere, og det skulle være nok.

Modulf Aukan (KrF) [18:31:36]: Eg viser til saksordføraren si balanserte framstilling.

Riksrevisjonen uttalte i Dokument nr. 3:8 at dei vil kritisera meirforbruket på ca. 1,15 milliardar kr. Kristeleg Folkeparti er samd i det. Dette kan ein ikkje akseptera. Vi finn det alvorleg at Riksrevisjonen ikkje har bekrefta at rekneskapen for Forsvaret sin militære organisasjon er utan vesentlege feil og manglar, men er nøgde med at Riksrevisjonen i fråsegna si peikar på at det på fleire område har vore ei positiv utvikling i rekneskapen, samanlikna med forhold tekne opp i merknadene til rekneskapen for 2003.

I St.meld. nr. 29 for 2004–2005, Om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004, som vi behandla tidlegare i dag, vert det gjeve ei nøyen forklaring på årsakene til overskridingane. Dette er ei forklaring som samsvarer med dei årsakene forsvarssjefen oppgav i årsrapporten sin.

Forklaringane på årsakene i meldinga baserer seg faktisk på forklaringane på årsakene i forsvarssjefen sin årsrapport. Forsvarssjefen har gjort eit svært grundig arbeid med å finna dei faktiske og reelle årsakene til meirforbruket. Alle delar av Forsvarets militære organisasjon har gjeve innspel til denne rapporten.

Forsvarsdepartementet har altså konkludert med at forsvarssjefen sine forklaringar på årsakene er riktige, og baserer seg på desse i stortingsmeldinga. At det er semje mellom departement og etat om årsakene, bidreg til å underbyggja konklusjonane og gjev eit godt utgangspunkt for det pågåande arbeidet med å gjennomføra tiltaka.

I meldinga vert det peika på at det alt vesentlege av meirforbruket har skjedd innanfor FLO og Hæren. Utilstrekkeleg økonomistyring og kontroll er hovudårsakene til meirforbruket. Riksrevisjonen seier at den einskilde eininga i Forsvaret har eit sjølvstendig ansvar for å halda oversikt over einingane sine samla forpliktingar. Vi er også einige i at det må vera slik. Det kan ikkje ha vore god nok oppfølging av dette i Hæren og i FLO.

Komiteen er nøgd med at Forsvarets forskningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsbygg har teke imot revisjonsbrev for 2004 utan merknader. Kristeleg Folkeparti er òg nøgd med å kunna konstatera ei svært positiv utvikling i Forsvarsbygg si økonomiforvaltning.

Eg vil òg visa til at Riksrevisjonen uttaler i Dokument nr. 3:8 for 2004–2005:

«Til tross for at det er lagt til rette for god styringsdialog mellom departementet og FMO, konstaterer Riksrevisjonen at FMO i 2004 endte opp med en betydelig overskridelse, ca. 1,15 mrd. kroner, av gitte bevilgninger.»

Riksrevisjonen meiner altså at overskridinga skjer trass i at det er lagt til rette for god styringsdialog mellom departementet og Forsvaret sin militære organisasjon. Eg vil vidare visa til at Riksrevisjonen seier følgjande:

«Riksrevisjonen vil bemerke at FMOs enheter uansett har et selvstendig ansvar for å ha oversikt over enhetens samlede forpliktelser.»

Kristeleg Folkeparti ser alvorleg på at det er avdekt omfattande feilutbetalingar av lønn, og sluttar seg til Riksrevisjonen sin føresetnad om at nødvendige tiltak vert fullførte eller vert sette i verk. Desse medlemmene har merka seg at lønnsrekneskapen samla er avstemd mot rekneskapen for heile 2004, noko som er gjort mogleg på grunn av det nye lønns- og rekneskapssystemet.

Vi er glade for opplysninga i brev frå Forsvarsdepartementet til Stortinget sin forsvarskomite av 26. mai 2005 om at Forsvaret sin lønnsadministrasjon i Harstad har gjennomført ei avstemming av lønnsrekneskapen akkumulert hittil i 2005, pr. 19. mai 2005, og at lønnsrekneskapen aldri tidlegare har vore dokumentert avstemd.

Avstemminga omfattar lønnsmelding, lønns- og trekkoppgåverapport, mot lønnsartar, lønnsslipp, og forskotstrekk. Eg ser positivt på at lønnsrekneskapen vil verta avstemd kvar månad framover, og at alle tre avstemmingsområda no er på plass.

Marit Arnstad (Sp) [18:37:43]: Senterpartiet er ikke representert i kontrollkomiteen og har derfor ikke deltatt i behandlingen av denne saken i komiteen. Men vi vil i det alt vesentlige slutte oss til de merknadene som framkommer fra flertallet i innstillingen.

Vi mener i likhet med flertallet at det er alvorlig at Riksrevisjonen ikke har funnet å kunne bekrefte at det ikke er vesentlige feil og mangler ved FMOs regnskap. Vi mener også det er alvorlig at det pr. utgangen av desember var forfalte krav på nærmere 200 mill. kr, og vi er usikre på hva som skjer i forhold til om det kommer til å bli dratt videre inn i 2005-regnskapet. Det er også alvorlig at en her har et ufullstendig materiellregnskap, som gjør at en til sammen har en manglende kontroll, iallfall av disponeringen av materiell, på oppimot 3 milliarder kr.

Jeg har merket meg at departementet og Regjeringen i ettertid har valgt å bruke aktivt det som blir sagt fra Riksrevisjonen når det gjelder de neste fasene av Program Golf. Det finner jeg interessant i forhold til spørsmålet om den videre behandlingen av det programmet. Det sies fra Regjeringens side at for å tilfredsstille de øvrige deler av økonomisystemet knyttet til internregnskap og merknader fra Riksrevisjonen må de neste fasene av Program Golf innføres. Det står litt i kontrast til Regjeringens holdning til at Stortinget på sjølstendig grunnlag skal kunne avgjøre de ulike fasene av Program Golf, og at det derfor ikke er nødvendig å legge fram Program Golf i sin helhet for Stortinget, og heller ikke å gi Stortinget et samlet overslag over antatte kostnader knyttet til Program Golf.

Det er jo slik at hvis Regjeringen tar på alvor det de sier om Program Golf, og også det Riksrevisjonen har kommet med av kommentarer, vil en i realiteten ikke kunne stoppe prosessen underveis. En vil i realiteten ikke ha noen sjølstendig mulighet for Stortinget til å kunne stanse prosjektet fra fase til fase. Dersom Regjeringens merknader skal tas på alvor, må hele programmet gjennomføres. Da syns jeg det hadde vært bare rett og rimelig at også Stortinget hadde fått seg forlagt en oversikt over alle faser i programmet og også en oversikt over de antatt totale kostnadene knyttet til programmet.

Kjell Engebretsen (A) [18:40:32]: Jeg gav jo uttrykk for i stad at jeg ikke skulle forlenge denne debatten noe særlig, og beklager at jeg tar ordet igjen. Det hadde jeg ikke gjort hvis det ikke hadde vært for min gode venn representanten Engeset. Han mener at det er «tendensiøst» at flertallet tar tak i den kritikken som riksrevisor kommer med, og at vi ikke er mer balansert i vår framstilling. Det er jo kritikken i denne saken som er av betydning. Det er naturligvis millioner av ting i Forsvaret som er aldeles utmerket, og som det ikke finnes en feil ved, men det er når det oppstår visse feil, at man reagerer.

Jeg må spørre representanten Engeset om vi bør nøye oss med at det er en del feil og mangler, og i stedet fokusere litt mer på det som er bra. Den rollen som Stortinget har i denne saken, er ikke slik. Her tar man altså for seg de feil og mangler som Riksrevisjonen finner, påpeker dem, har den nødvendige valør av kritikk og forsøker å balansere det på den måten det skal være. Jeg tror også at forsvarsministeren og hennes folk forstår denne kritikken.

Statsråd Kristin Krohn Devold [18:42:18]: Jeg vil understreke nettopp noe som saksordfører Kjell Engebretsen sa, viktigheten av en balansert framstilling av Riksrevisjonens merknader.

Jeg har flere ganger tidligere vært inne på at Forsvarsdepartementet anser Riksrevisjonens revisjon å være viktig for departementet. Ikke minst gir det oss en viktig pekepinn på hvor vi må forbedre oss, og det gir viktig oppmuntring når man har oppnådd resultater. Derfor er jeg svært glad for at forsvarskomiteen i en tidligere debatt understreket det og gav honnør til alle de ansatte som har vært med på å oppnå de positive resultatene som også Riksrevisjonen har påpekt.

Det er også viktig i et balansert bilde å minne om at Riksrevisjonen ikke hadde vesentlige merknader verken til regnskapet for Forsvarsdepartementet, Forsvarsbygg, Nasjonal sikkerhetsmyndighet eller Forsvarets forskningsinstitutt – de andre etatene under Forsvarsdepartementet. Og det er viktig å si at til tross for fortsatt kritikk av Forsvarets regnskap har det vært en positiv utvikling.

Jeg kunne tenke meg å knytte noen merknader til et par områder, men jeg er helt enig med saksordfører Engebretsen i at svært mye ble kommentert i den debatten vi hadde tidligere i dag.

Det som er viktig å understreke, er at i 2004 ble økonomiregnskapet for første gang avstemt som helhet. I 2004 ble også økonomiregnskapet for første gang avstemt mot lønnsregnskapet. Dette er to avstemminger som gir muligheter for kontroll, og som ikke på noe tidspunkt tidligere har vært mulig i Forsvarets regnskap, fordi man ikke har hatt et enhetlig, samlet regnskapssystem som har tilfredsstilt økonomireglementet.

I tillegg er det gledelig at Forsvarets lønnsadministrasjon i Harstad nå har gjennomført en avstemming av lønnsregnskapet pr. 19. mai 2005, som da har akkumulert månedene hittil i 2005. Grunnen til at dette punktet nevnes spesielt, er at man i 2004 ikke var i stand til å foreta en slik tredje type avstemming, men at man altså nå er i mål i 2005. Det er gledelig, og det er et tema som Riksrevisjonen har vært opptatt av.

Forsvarets driftsenheter har gjennomgått alle organisasjons- og personelldata, slik at grunnlagsdataene for ansatte i egen avdeling skal være korrekte. Det er for å sikre at feilutbetalinger og belastninger i lønnsregnskapet skal unngås. Også dette har vært et punkt som Riksrevisjonen har vært opptatt av, og der forsvarssjefen i løpet av denne våren har iverksatt de nødvendige tiltak. Forsvarssjefen har også i vår begrenset antall personer med bestiller-, anviser- og attestasjonsfullmakter til et forsvarlig minimum, også dette for å sikre bedre kontroll med inngåelse av forpliktelser og belastning av tildelte midler. Forsvarssjefen opplyser også at det nå er etablert beholdningsoversikt, og at materiellet er talt ved de norske styrkene i Afghanistan. Det er gitt pålegg om at det skal etableres beholdningsoversikter også ved de øvrige utenlandsenhetene, og det er gitt beskjed om at materiellet skal telles. Jeg vil dessuten understreke at hovedtyngden av materiellet i utlandet er i daglig bruk gjennom løsning av de operative oppdrag den enkelte avdeling har. Det at materiellet ikke er dokumentert korrekt, betyr ikke at materiellet er ute av kontroll. Det er en viktig forskjell. Det er også iverksatt tiltak for å rette opp forholdet.

Det er også viktig å presisere, som saksordføreren var inne på, at de ca. 1 000 inkassosaker som er registrert i løpet av hele året, er noe annet enn de inkassosaker som var ved årets slutt, og som var et betydelig lavere tall fordi det var et fortløpende arbeid den enkelte måned med å få bukt med inkassosakene og rett og slett å få dem bort. Det betyr at det har vært en positiv utvikling med hensyn til antall inkassosaker gjennom hele 2004, og at det ble klargjort ved årets slutt.

Jeg vil gjerne presisere ett punkt der jeg tror det er en liten misforståelse i innstillingen, og det knytter seg til P-kontoordningen, som er avsluttet. Det er en ordning der det var et mellomregnskap, og Forsvarets ulike avdelinger hadde ulikt tidspunkt for når man regnskapsførte et mellomværende. Den ordningen ble avsluttet i løpet av 2004 og er noe annet enn de utestående regningene som Forsvaret hadde ved årsskiftet på 190 mill. kr. Det er uoppgjorte regninger til eksterne og skyldes at man i slutten av desember ikke rakk å betale en del regninger. De ble dermed liggende over til januar, slik også nok en del andre bedrifter og foretak opplever ved årets slutt, selv om målet er å la det tallet være på et minimum og helst i null. Men det er altså noe annet enn P-kontoordningen.

Avslutningsvis vil jeg gjerne understreke at revisjonen av 2004-regnskapet må ses i lys av et nytt og omfattende informasjonstilfang som har blitt mulig gjennom det nye lønns- og regnskapssystemet. Det betyr i klartekst at vi nå kan oppdage feil og mangler som kan ha ligget i regnskapet bestandig, men som først nå kan avdekkes, fordi vi kan avstemme regnskapet. Vi kan avstemme mellom lønn og regnskap, og vi kan, slik forsvarssjefen har redegjort for, nå også avstemme innen lønn. Så tekniske forbedringer i nytt regnskapssystem gjør også at Riksrevisjonen har anledning til å stille strengere krav til Forsvaret enn de som tidligere har vært stilt, fordi man nå er i stand til å oppfylle økonomireglementet.

Inge Lønning (H) [18:48:46]: Jeg har med interesse lyttet til debatten, og jeg lyttet med særlig interesse til saksordførerens første innlegg, som jeg synes var forbilledlig balansert og nyansert, og slik sett var et godt eksempel på en kritisk tilnærming i ordets egentlige forstand. Derfor ble jeg litt overrasket over saksordførerens annet innlegg, som gav uttrykk for en dessverre svært utbredt språklig misforståelse, nemlig at ordet «kritikk» betyr å gi uttrykk for misnøye. Det greske ordet som ligger i bunnen, betyr å skjelne, å nyansere, og det er noe annet enn å gi uttrykk for misnøye. Derfor synes jeg saksordføreren skulle ha holdt seg til sin opprinnelige innfallsvinkel og ikke nærmet seg det som har vært uttrykt fra de tre andre partiene på opposisjonssiden også i denne debatt, nemlig misnøye.

Hvis Riksrevisjonens arbeid skal være nyttig både for Stortinget som oppdragsgiver og for forvaltningen, må jo forutsetningen være at man er villig til å vektlegge alle sider, også de sidene som gir uttrykk for at vi er på riktig vei, og at kontrollmulighetene faktisk er blitt vesentlig bedret i forhold til det de tidligere har vært, når det gjelder vurderingen av Forsvarets regnskaper. Bare på den måten kan Stortinget utøve sin funksjon som kritisk overvåker av forvaltningen og av ministeren.

Så til sist: Jeg la merke til med en viss undring at representanten Carl I. Hagen holdt et forsinket innlegg til den saken som ble behandlet i formiddagsmøtet. Det er jo bedre sent enn aldri, selvfølgelig, men jeg synes ikke det bidrog noe særlig til klargjøring av hva ansvarsforholdet egentlig dreier seg om i denne sammenheng. Selvfølgelig er det full enighet i denne sal om at det parlamentariske ansvar ligger ett eneste sted, nemlig hos statsråden. Selvsagt. Men det forhindrer jo ikke at ledelsesansvaret så vel hos politisk ledelse, statsråden, som hos forsvarssjefen, som har det øverste ansvar for den militære organisasjon, også innebærer ansvaret for å sørge for at de som sitter med det delegerte ansvar, blir holdt ansvarlige når ting går galt. Det er etter mitt skjønn å speilvende problemstillingen når man fremstiller det slik at forsvarssjefen eller statsråden har forsøkt å velte sitt ansvar over på andre. Det er en helt åpenbar misforståelse. Det de har gjort, er å utøve sitt ledelsesansvar slik som ledelsesansvar skal utøves, mens det i realiteten er de tre opposisjonspartiene, som insisterer på å hakke på dette om igjen og om igjen, som vil frikjenne dem som sitter med ansvaret for de enhetene som har pådratt seg alvorlig overforbruk, og frita dem for ansvar. Det kan umulig være Stortingets oppgave, for det vil i virkeligheten si at Stortinget undergraver forsvarssjefens mulighet for å utøve det ledelsesansvar som forsvarssjefen er tillagt.

Kjell Engebretsen (A) [18:53:16]: Jeg tar tilbake alt jeg har sagt om ikke å forlenge debatten.

Jeg gir meg ikke i kast med teologiprofessoren når det gjelder definisjon av ord og begreper. Min forståelse av begrepet «kritikk» er nå min forståelse av det. Om den kommer i kollisjon med det akademiske miljø, så lever jeg med det.

Det som er vår rolle, og som jeg forsøkte å si, er å påpeke feil og mangler. Jeg mener at når man sier at vår forståelse og oppfølging av Riksrevisjonens merknader er tendensiøs, så er min oppfatning at det er feil. Det er etter min vurdering de feil og mangler som måtte framkomme, kontrollfunksjonen i dette hus tar tak i. Så kan man ha en type debatt om hvordan samfunnet utvikler seg på de ulike områder, på godt og vondt, naturligvis, men jeg tror kontrollfunksjonen har dette litt kjedelige vesen.

Så til forsvarsministeren. Jeg ser jo at dette med P-nota er avklart. Det jeg forsøkte å si, sikkert ikke spesielt velformulert, var at effekten blir den samme ved at man nå har liggende ubetalte regninger på drøyt 190 mill. kr som man ikke betaler på fjorårets budsjett – det kommer ikke inn i fjorårets regnskap, men overføres til neste års regnskap. Drøyt 190 mill. kr som skulle ha vært belastet i 2004, vil nå bli belastet 2005-regnskapet.

Så ser jeg naturligvis at en så svær virksomhet som Forsvaret ikke vil klare å betale alle sine regninger innen årsskiftet. At det vil ligge regninger her, ser jeg også. Men det som påpekes fra Riksrevisjonens side, er at dette var forfalte regninger, ikke regninger som ramlet inn i postkassen umiddelbart før man begynte å feire nyttår. Det var regninger som hadde ligget der en stund, og som var forfalt til betaling. Da mener jeg at man burde ha klart å få det unna, og jeg ser dette på samme måten som ordningen med P-nota, at man overfører utgiftene til neste år på denne måten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett. – Det anses vedtatt.