Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Roar Bredvold (FrP) [18:02:33]: (ordfører for saken): St.prp. nr. 70 for 2004-2005 omhandler to temaer. Det første er om endringer i «Regulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mannskap». Med basis i lønnsoppgjøret for statstilsatte blir dimisjonsgodtgjørelsen til vernepliktig mannskap foreslått økt med 1 500 kr fra 1. juli 2005. Disse merutgiftene er utregnet til 6 750 000 kr.

Disse justeringer har gjennom en årrekke blitt regulert med basis i lønnsoppgjøret for tilsatte i staten, og har i tråd med forsvarskomiteens syn blitt lagt til grunn for den regulering som blir gitt i laveste lønnstrinn for voksen, ufaglært arbeidskraft. Disse årlige reguleringer med basis i lønnsoppgjøret er et forsøk på å sikre de vernepliktige en rimelig god levestandard.

Både Stortinget og de vernepliktige er opptatt av å styrke dimisjonsgodtgjørelsen. Derfor er hele den foreslåtte summen blitt foreslått brukt nettopp til dimisjonsgodtgjørelse. Forslaget til regulering er basert på meklingen mellom staten og organisasjonene med en økning på 2,04 pst. som resultat. En enstemmig komite støtter dermed forslaget.

Den andre saken omhandler endring i gradsnivå for militære embeter. I Innst. S. nr. 198 for 1995-1996 til St.prp. nr. 38 for 1995-1996 ble den nedre grense for militære embeter fastsatt til gradsnivået oberst/kommandør. I denne proposisjonen gav departementet uttrykk for at man ville vurdere en ytterligere oppjustering av nedre grense for militære embeter. Komiteen har merket seg at departementet nå foreslår å endre gradsnivået for utnevnelse av militære tjenestemenn til embetsmenn fra oberst- til brigadernivå. Komiteen har videre merket seg at antall offiserer av høyere grad har hatt en mer merkbar økning enn hva den gamle strukturen hadde. Vi ser også at lønnsnivået i Forsvaret har vokst dramatisk de siste år, på tross av at vi har en nedgang i antall steder hvor Forsvaret er, samt at antall soldater – og dermed aktiviteten – har blitt redusert.

Komiteen finner det derfor naturlig at gradsnivå hos offiserer reflekterer ansvars- og myndighetsomfanget vedkommende er satt til å ivareta. Komiteen har ellers innhentet uttalelser fra de ulike arbeidstakerorganisasjonene samt departementets syn.

På grunnlag av dette ønsker komiteen at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken, da vi bl.a. ønsker en ytterligere vurdering av gradsnivået for militære embeter.

Gunnar Halvorsen (A) [18:05:42]: Verneplikten blir vel i enda noen år viktig for det norske forsvaret. Gjennom verneplikten rekrutterer Forsvaret mannskap til sine profesjonelle avdelinger, til utenlandsoppdrag og til befalsutdanning. Samtidig som vi ser at verneplikten er viktig for Forsvaret, vet vi at fra og med i år er det i underkant av 10 000 unge menn og kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten. Tallet er kanskje så lavt som 8 000.

Vi har altså gjennom min tid i forsvarskomiteen vært vitne til at det blir en stadig mindre prosentandel av de unge som gjennomfører verneplikten. Mindre enn 40 pst. avtjener verneplikt. Jeg tror likevel det er, og har vært, en riktig utvikling fordi det er Forsvarets behov som må være avgjørende for hvor mange som skal tas inn til tjeneste. Av et ungdomskull på 55 000–60 000 blir det altså bare 17–18 pst. som avtjener verneplikt. Dette er på mange måter urettferdig. Spørsmålet er om verneplikten i det hele tatt er rettferdig og riktig i framtiden, men det er en annen debatt.

Det er viktig at de som gjennomfører førstegangstjenesten, føler at de får noe igjen for det. Det er derfor jeg med glede har vært vitne til at statushevende tiltak for vernepliktige er i ferd med å slå igjennom. Dimisjonsgodtgjørelsen er kraftig hevet de siste årene, og mulighet for utdanning i løpet av tjenesten er nå på plass. Vi kan også legge til at vernepliktige i framtiden vil få pensjonsgodtgjørelse for gjennomført vernepliktstjeneste.

Regjeringen foreslo i St.prp. nr. 70 å heve dimisjonsgodtgjørelsen igjen. Arbeiderpartiet slutter seg til dette. Men det må ikke bli slik at vernepliktige får alle godene etter at tjenesten er over. Selv ikke økt dimisjonsgodtgjørelse kan kompensere for en tjeneste som for mange føles meningsløs.

Komiteen har også uttrykt enighet når det gjelder forslaget om å endre gradsnivået for militære embeter. Graden for embetsmannsstatus for militære foreslås endret fra oberst til brigader, bl.a. for å få til en bedre likestilling mellom de militære og de sivile lederstillingene i Forsvarsdepartementet.

Medlemmene i forsvarskomiteen har merket seg veksten i militære stillinger knyttet til gradene oberst og oberstløytnant. Utviklingen synes ikke å være i overensstemmelse med reduksjonen i Forsvarets organisasjoner.

Førsteamanuensis Nils Naastad ved Luftkrigsskolen skriver i en kommentar fra 2004 at Luftforsvarets ledere for tiden utgjør 28 brigaderer og generaler samt 44 oberster. Naastad viser til statskalenderen for 1972, der han finner at Luftforsvaret den gangen disponerte 10 generaler og 35 oberster – det har altså vært en økning på 60 pst. Utviklingen i Hæren er den samme. Statskalenderen fra 2002 viser at det var 33 mann fra brigader og oppover, i tillegg til 69 oberster. Tallene fra 1972 viser henholdsvis 15 generaler og 80 oberster – men den gangen hadde Norge fremdeles en hær.

Det er uheldig at Forsvarsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad har trukket interesseorganisasjonene inn i prosessen. Hadde det vært gjort før denne proposisjonen ble fremmet, ville saken trolig fått tilslutning og blitt avsluttet her i dag. Nå må forslaget behandles enda en gang. Men da vil ikke jeg kunne gi min støtte fra denne talerstol.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.