Christopher Stensaker (FrP) [14:30:04]: (ordfører for saken): I 2004 var det en generell nedgang i eksporten til flere av de tradisjonelle mottakerne av norsk forsvarsmateriell. Verdien av den samlede eksporten av våpen og militært materiell i 2004 var litt i overkant av 2 milliarder kr, mot litt i overkant av 3 milliarder kr i 2003. I hovedsak var mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge medlemsland i NATO, i tillegg til Sverige og Finland.

Man kan godt måle våpeneksport i kroner og øre eller kuler og krutt, og hvilke land som mottar slik eksport, men problemet er ikke så enkelt. Så lenge potensielt ustabile land, grupper eller enkeltindivider innehar våpen og er villige til å bruke dem, bør Norge og allierte også ha muligheten til å forsvare seg.

Man må gjerne ønske en bedre verden og fred på jord, men det holder ikke å anmode partene i en konflikt om å holde fred, uten at det også fra verdenssamfunnet er vilje til, om nødvendig, å bruke makt for å stoppe kamphandlinger som går ut over uskyldige. Det er ikke så enkelt at verden blir snill og god bare man stopper handel med våpen eller begrenser denne sterkt.

En samlet komite er tilfreds med at meldingen nå er mer detaljrik enn tidligere meldinger, og at det i 2004 er foretatt en gjennomgang av eksportkontrollregelverket, noe som har ført til at det er blitt foretatt en rekke endringer i eksportkontrollforskriftene.

Komiteen er også tilfreds med at det nå, i tilknytning til årets melding, er iverksatt en rekke tiltak for å gi økt informasjon om og innsyn i eksporten av forsvarsmateriell. Dette er viktig for å unngå at denne eksporten mistenkeliggjøres.

Denne gjennomgangen har også vært viktig med sikte på styrking av kontrollen i tilknytning til terrorisme. Det er viktig at det føres en bedre kontroll med eksport av sensitive varer og teknologi og tjenester som kan benyttes til terrorformål. I dag er det en utvikling der man ikke vet hva en fiende eller terrorist vil bruke i sin kamp for å oppnå et mål. Men det må ikke forhindre oss i å gjøre det som kan gjøres, for å hindre at konvensjonelle våpen og ammunisjon ikke havner i hendene på folk som gjerne dreper for å oppnå et mål. Vi står også overfor personer og grupper som kynisk tar i bruk ny teknologi for å framstille våpen med det formål å ramme uskyldige personer.

Den tiden vi visste hvor fienden var, er forbi, men det må allikevel ikke få oss til å se spøkelser i hver krok. Det er viktig at man tar sine forholdsregler, og at vi blir forsiktigere med hvem vi selger våpen til.

Det er et ordtak som sier at «Ingen har fred lenger enn naboen vil», og dette er hva man må forholde seg til, enten det dreier seg om politikk, religion, stammer, folkegrupper, fattig og rik eller kamp om land og vann. En stadig økende folkemengde og forskjell mellom fattig og rik gjør ikke situasjonen lysere.

Komiteen er tilfreds med at forskriftsendringene angående våpeneksport har tatt sikte på å forenkle regelverket og gjøre det mer tilpasset dagens utfordringer. Disse endringene tar sikte på å styrke kontrollen med alle varer, også varer som ikke står på kontrollistene, til land som er under våpenembargo vedtatt av Tryggingsrådet i FN.

Multilateral eksportkontroll i de siste årene har blitt et stadig viktigere virkemiddel i arbeidet for å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen og oppbygging av konvensjonell militær kapasitet som kan true stabiliteten og sikkerheten i et område. Det er derfor gledelig at de fleste industriland, og dermed de største leverandører av sensitive varer og teknologi, deltar i samarbeidet. I den forbindelse er det viktig at det utveksles relevant informasjon, med utvikling av kontrollister over varer og teknologi som er relevant i terrorsammenheng.

Komiteen er også glad for at det nå er igangsatt et intensivt arbeid med sikte på å styrke det internasjonale samarbeidet for å hindre terrorister i å få tilgang til utgangsstoffer for kjemiske våpen, biologiske agens eller produksjons- og spredningsutstyr.

Mange av de væpnede konflikter i verden blir mer blodige og langvarige gjennom tilførsel av smuglede våpen, særlig slike som det er lett å lage, gjemme og lett å smugle, herunder også sprengstoff. Noe som også bekymrer, er at det finnes en mengde uregistrerte og ulovlige våpen som utgjør et alvorlig problem i konfliktområder, særlig i land med ustabilt styre og i land med borgerkrig. Dette er et globalt sikkerhetsproblem. Det er derfor viktig å utvikle tiltak mot ulovlig våpenhandel, bl.a. ved bedre grensekontroll mot land der konflikter pågår.

Eksportkontroll og ulovlig internasjonal handel med håndvåpen er dagsaktuelle spørsmål i FN, EU, OSSE og Wassenaar-samarbeidet. Komiteen er glad for at det er vedtatt substansielle retningslinjer for å styrke deltakerlandenes kontroll med leveranser av håndvåpen og lette våpen.

Høsten 2003 vedtok generalforsamlingen i FN å starte forhandlinger i 2004 om en internasjonal avtale om merking og sporing av håndvåpen, noe som etter komiteens syn vil bedre kontrollen med denne type våpen. Komiteen mener også at arbeidet med å fjerne uregistrerte våpen må inngå i det internasjonale samarbeidet.

Derfor er det gledelig at Norge har gjennomført innsamling av uregistrerte og ulovlige våpen, som, i tillegg til til terror, også kan brukes til kriminell virksomhet, og vi håper at andre land vil følge eksempelet. Det er også viktig at norske militære våpenlagre sikres bedre, ved bl.a. å benytte fjellagring i større grad.

Til slutt: Fremskrittspartiet er av den formening at den virkelige trusselen i dag er ikke den vi forbinder med konvensjonelle våpen, men de våpen man ikke kan se, og ikke vet hvor rammer. Jeg tenker her på fanatiske grupper, som for å oppnå sine mål kan tenke seg å benytte kjernefysiske, kjemiske og bakteriologiske våpen og sprengstoff som stort sett rammer uskyldige. De skyr ingen midler for å oppnå seier for sin sak, hva nå det enn måtte være. Derfor er det bedre å være føre var enn etter snar. Men det aller farligste er å lukke øynene og håpe på at alt er i orden når vi åpner dem igjen.

Bjørn Jacobsen (SV) [14:38:09]: Det som har skjedd internasjonalt sia sist vi diskuterte denne saka, er at det er komme initiativ frå Storbritannia om at dei truleg vil støtte opp om Arms Trade Treaty – ATT – altså ein våpenkonvensjon. Eg skal på ingen måte dra i gang den debatten, men eg synest at det som har skjedd sia sist vi hadde den debatten her i huset, er interessant. Dette vil vi frå SV si side komme tilbake til, og vi håper sjølvsagt på å få støtte frå dei andre partia og sjølvsagt òg frå Regjeringa til at det å få til ein internasjonal våpenkonvensjon er eit viktig arbeid.

Dei siste tala frå det svenske instituttet SIPRI viser også at vi på ein måte går i feil retning. Det blir produsert og det blir selt meir våpen enn nokon gong, sjølv om eg også har registrert at våpensalet i Noreg for så vidt har gått ned det siste året. Eg skal ikkje dra i gang nokon debatt om det, men det føregår iallfall eit arbeid om våpenkonvensjonen. Det ser vi i SV fram til at vi skal få behandla grundigare seinare her i salen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.