Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiten vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Reidar Sandal (A) [19:39:11]: (ordførar for saka): Det er for tida ein sterk auke i søknadene om å opprette private vidaregåande skular. Utan tvil kan dette gjere det vanskelegare for fylkeskommunane å gi eit kvalitativt godt tilbod i dei offentlege skulane. Dette er bakgrunnen for at tre stortingsrepresentantar for Senterpartiet har fremma forslag om ei styrkt finansiering av vidaregåande opplæring.

Eigentleg har saka to ulike dimensjonar. Den eine er av finansiell karakter og handlar om å få i stand ei betre finansiering, slik at den fylkeskommunalt åtte og drivne delen av vidaregåande opplæring ikkje blir skadelidande. Den andre sida av saka er av utdanningspolitisk karakter og gjeld kva som skal vere lovgrunnlaget for godkjenning av søknader om å få starte private vidaregåande skular.

Komiteen har delt seg under behandlinga av saka. Det er, som vanleg, Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som står bak innstillinga. Fleirtalet konstaterer at den finansieringa som eksisterer, er uakseptabel. Ho fører nemleg til større uttrekk enn det ein fylkeskommune sparer dersom private skular overtek ein del av elevane frå den offentlege skulen. Dessutan blir det poengtert at fylkeskommunane har ansvar for å oppfylle retten til vidaregåande opplæring og må av den grunn ha stor nok kapasitet for å kunne møte elevane sine ulike val.

I kommuneproposisjonen for 2006 blir det gjort greie for at trekksatsen for justering av inntektsramma blir redusert til 80 pst. av gjennomsnittskostnaden pr. elev. Det er ei forbetring i forhold til noverande praksis. Regjeringa skal dessutan vurdere om det bør bli innført fleire trekksatsar. Dessutan blir det i proposisjonen peikt på at ei arbeidsgruppe skal vurdere moglege endringar i korreksjonsordninga.

Fleirtalet ønskjer at Regjeringa har høgt tempo under behandlinga av denne saka, fordi den er prinsipielt viktig, og fordi den har mykje å seie for den fylkeskommunale økonomien. På dette grunnlaget blir det fremma eit forslag om at det i statsbudsjettet for 2006 skal presenterast ein ny modell for uttrekk og korreksjonsordning for private skular.

Regjeringspartia er ueinige i dette, og står av den grunn ikkje bak det forslaget som komitefleirtalet fremmar. Framstegspartiet har ei heilt anna tilnærming i saka og foreslår at det blir innført ei stykkprisfinansiering i grunnskule og vidaregåande opplæring.

Det andre hovudspørsmålet som blir teke opp i saka, gjeld godkjenning av søknader om private vidaregåande skular. I vurderinga av dette spørsmålet finst det klare politiske skiljelinjer. Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ifølgje lova skal private skular ikkje godkjennast dersom det fører til «vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket». Fleirtalet i komiteen meiner at denne formuleringa er for svak. Det bør leggjast avgjerande vekt på synspunkta til fylkeskommunane. Dersom konsekvensen av privat skuledrift blir negativ for skulestrukturen eller opplæringstilbodet i den aktuelle fylkeskommunen, bør godkjenning ikkje bli gitt.

Etter gjeldande lov har fylkeskommunen som skuleeigar ansvaret for den vidaregåande opplæringa i sitt geografiske område. Det blir umogleg for fylkeskommunen å forvalte ansvaret for opplæringa dersom ein ikkje har reell påverknad på godkjenninga av nye og konkurrerande tilbod.

Fleirtalet foreslår på dette grunnlaget at Regjeringa fremmar forslag om lovendring. Godkjenning av private vidaregåande skular skal vere avhengig av at den aktuelle fylkeskommunen gir si tilslutning til etableringa. Kravet bør skjerpast i forhold til gjeldande lov, meiner fleirtalet i komiteen. Regjeringspartia og Framstegspartiet avviser det nemnde forslaget.

Eg skulle gjerne sett at innstillinga frå kommunalkomiteen hadde fått tilslutning i Stortinget i kveld, men eg innser at resultatet kan bli annleis.

Peter Skovholt Gitmark (H) [19:43:58]: Den nye loven om frittstående skoler som Regjeringen har fått gjennomslag for, gjør at man ikke lenger trenger å representere et alternativt pedagogisk eller religiøst opplegg for å få lov til å starte opp og drive en skole. Der man tidligere måtte tilby elevene en alternativ religiøs eller pedagogisk skole, holder det i dag å tilby elevene en god skole. Dette har ført til økt mangfold i skolesektoren, det har ført til en positiv kamp om elevene, og det har gitt den enkelte elev mye større grad av valgfrihet.

Det er imidlertid helt riktig som forslagsstillerne sier, at flere fylker nå opplever en sterk økning i antall søknader om etablering av nye frittstående skoler. Det er også riktig at svært mange av disse skolene vil konkurrere med det eksisterende offentlige tilbudet. Det er nettopp den økte konkurransen og det økte mangfoldet mellom skolene som er selve poenget med den nye friskoleloven. Der hvor elevene tidligere bare hadde én skole å velge, har de nå kanskje to. Der hvor skolene før ikke trengte å gjøre en innsats for å tiltrekke seg elever, er de i dag helt nødt til å skjerpe seg for å vinne elevenes gunst. Der hvor det tidligere i praksis bare var én linje og én fagretning å velge, er det i dag på mange steder et vidt spekter av ulike fag- og linjeretninger å velge mellom. Her ligger «i dag» fram i tid. Det er absolutt å håpe at «i dag» blir så raskt som mulig.

Forslagsstillerne uttrykker i sitt forslag en sterk bekymring for hvilke konsekvenser den økte graden av valgfrihet og mangfold for elevene vil kunne ha for de allerede eksisterende offentlige videregående skolene. Dette må være feil fokus å ha. Problemstillingen må ikke være om de offentlige skolene taper elever til fordel for de nye friskolene, men snarere om elevene kan være sikre på at den skolen de ønsker å gå på, også er en god skole som holder god kvalitet, og som er til det beste for dem. Hvorvidt skolen er en friskole eller en offentlig skole, må være fullstendig likegyldig. Dersom de offentlige videregående skolene taper elever til fordel for friskolene, må det ikke være friskolenes skyld, men snarere må de offentlige skolene innse at de har et tilbud elevene ikke ser som attraktivt nok.

Når det gjelder forslagsstillernes punkt 1, om å endre dagens modell for utregning av rammetilskuddet for økningen av elever på friskoler, har Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2006 foreslått at trekksatsen for justering av inntektsrammen blir redusert til 80 pst. av gjennomsnittskostnaden pr. elev, slik at den samsvarer bedre med kommunesektorens innsparinger for elever i frittstående skoler.

Det er forholdsvis store forskjeller i kostnadene for de 15 ulike studieretningene. Dersom elevtallsveksten i videregående friskoler i all hovedsak kommer på de billigste studieretningene, foreslår Regjeringen videre at det innføres to eller flere trekksatser, slik at det blir symmetri mellom det staten trekker inn fra kommunene/fylkeskommunene, og kommunenes/fylkeskommunenes innsparinger ved at elevene går i statlige eller private skoler.

Korreksjonsordningen er en del av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. I korreksjonsordningen omfordeles midler fra kommuner og fylkeskommuner med en stor andel elever i frittstående skoler og statlige skoler, til kommuner og fylkeskommuner med lavere andel elever i frittstående og statlige skoler.

Fylkeskommunen har etter opplæringsloven ansvar for å planlegge og bygge ut videregående opplæring med hensyn til nasjonale mål. Samtidig lovfester friskoleloven retten til godkjenning og etablering av frittstående videregående skoler, forutsatt at lovens vilkår er oppfylt. Regjeringen ser det som svært viktig at det er balanse mellom hensynet til fylkeskommunens overordnede ansvar etter opplæringsloven og hensynet til muligheten til å etablere frittstående videregående skoler. Det ivaretas i dag ved at retten til godkjenning etter friskoleloven ikke gjelder dersom etablering av en frittstående videregående skole vil medføre «vesentlige negative konsekvenser for vertsfylket».

Fylkeskommunens konkrete innflytelse på avgjørelser og søknader om godkjenning følger av friskolelovens krav om at vertsfylket alltid skal gis anledning til å uttale seg i forbindelse med slike søknader. Hva som må til for at vesentlighetskravet skal anses oppfylt, vil bero på en konkret vurdering.

Arne Sortevik (FrP) [19:49:18]: Dette er en omkamp om friskoleloven. Fremskrittspartiet ser ingen grunn til å ha den omkampen, derfor skal jeg være rimelig kort.

Det er selvfølgelig fullstendig uten sammenheng med virkeligheten at vi nå står foran en masseflukt og en masseforflytning av elever innenfor videregående utdanning. Slik vil det ikke bli. Men det er stor interesse for de mange friskolene som har søkt om å få starte videregående opplæring, og vi håper at direktoratet nå snart somler seg til å gi alle de elevene som venter på avklaring, en avklaring før sommeren setter inn.

Det som er avgjørende viktig, og som Fremskrittspartiet legger avgjørende vekt på, er å få konkurranse og mangfold i undervisningstilbudet. Med mangfold følger kvalitet i undervisningen. Vi legger altså avgjørende vekt på det som tjener elevene og foreldrene, mens det synes som om forslagstillerne legger avgjørende vekt på å beskytte en bestemt gruppe skoleeiere, altså de som har tilnærmet monopol i dag, og som blir utfordret av den nye friskoleloven. Vi avviser flertallsinnstillingen fra komiteen, og vi vil avvise initiativet fra forslagsstillerne.

Hvis ærendet er å legge vekt på det som tjener elevene, bør man følge Fremskrittspartiets forslag, som jeg herved tar opp, et forslag som vil la pengene følge elevene. Da blir alle elevene likestilt, og vi verner om retten til valgfrihet, som etter Fremskrittspartiets syn er en viktig og en avgjørende rett å verne for elever og foreldre. Da vil alle elever være likestilt, og det vil være opp til de ulike skoledriverne, når de presenterer og driver sitt tilbud, å rekruttere interesserte elever til sitt skoletilbud. Det er å legge forholdene til rette for mangfold og kvalitet, og det er å likebehandle alle elever.

Presidenten: Skal representanten ta opp forslag?

Arne Sortevik (FrP) [19:51:38]: Det gjorde jeg – i en innskutt bisetning.

Presidenten: Det var elegant – gjelder det både forslag nr. 1 og forslag nr. 2?

Arne Sortevik (FrP) [19:51:40]: Ja.

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp de forslagene det ble referert til.

Karin Andersen (SV) [19:52:00]: I denne saken går det en ideologisk skillelinje mellom venstresiden og høyresiden. Men jeg reagerer når representanter for Høyre forsøker å framstille som om det før man fikk en ny friskolelov, bare var én linje i den videregående skolen, og der måtte liksom alle gå. Det er med skam å melde fullstendig feil. Det er mange linjer å velge mellom. Det skal være mange linjer å velge mellom. Og det er slik at det er fylkeskommunene som faktisk har ansvaret. Jeg merker meg at Fremskrittspartiet omtaler fylkeskommunen som en monopolist. Fylkeskommunene er altså blitt pålagt ansvaret for å sikre videregående utdanning i full bredde til alle elever, både med fagopplæring og med allmenn studiekompetanse. Fylkeskommunene prøver etter søknaden fra elevene å legge til rette for dette over hele landet, og med så stor bredde i tilbudet som overhodet mulig.

Nå har vi sett en stor søkermasse fra de private videregående skolene, og det er bekymringsfullt hvis de blir godkjent, for poenget er at fylkeskommunenes ansvar for å gi et tilbud til disse elevene forsvinner ikke om det blir godkjent en privat videregående skole. Så i det øyeblikket den skolen finner ut at dette har man ikke tenkt å drive med lenger, ja, så sitter fylkeskommunene der med det ansvaret. Det har jo også vært sånn at fylkeskommunene har kapitalutgifter knyttet til infrastrukturen de har. Fylkeskommunene har utgifter knyttet til lærerlønninger. Fremdeles er det over 30 pst. av lærerne i videregående skole som har en personlig ordning med uoppsigelige arbeidskontrakter. Dette er lærere som fylkeskommunene ikke kan få sagt opp sjøl om departementet skulle finne på å si ja til mange private videregående skoler og det ikke er disse lærerne som får jobb i de skolene. Det betyr at man sitter igjen med veldig store utgifter, og samtidig er man like forpliktet til å gi et bredt tilbud til de elevene som til enhver tid måtte søke en offentlig skole. Og for å kunne ivareta det ansvaret i sin helhet må man faktisk ha ansvaret for skolestrukturen. Det er det viktigste grepet man har. Fordi man ikke har ubegrensede ressurser til dette, må man husholdere med pengene slik at man greier å møte flest mulig av elevene i deres ønsker og tilby en kvalitet som er god.

Det er positivt at Regjeringen har erkjent at uttrekket fra fylkeskommunene slik det er i dag, er for høyt, jf. noen av de argumentene jeg brukte i sted. Det er bekymringsfullt at Regjeringen ikke ser at den som blir pålagt en slik omfattende oppgave som det er å skulle gi videregående skole i full bredde til alle elever, ikke da også skal ha full myndighet over skolestrukturen, slik at man er i stand til å ivareta den oppgaven på en god måte.

Jeg skal også gjøre en liten visitt til det systemet som man bygger opp for skoler, for man har hatt mange lange pekefingrer overfor kommuner og fylkeskommuner fordi de ikke er effektive nok, og så henviser man da f.eks. til rasjonalisering av skolestrukturen som en alternativ måte å drive mer effektivt og rasjonelt på. Samtidig etablerer man altså et finansieringssystem for private skoler. Slik det er i dag, får man den private skolen godkjent bare alle fagplanene er i orden, alle delene i søknaden er i orden. Dermed vil man med statlig finansiering opprettholde en skolestruktur som Regjeringen mener er ineffektiv og altfor kostbar hvis det er fylkeskommunene eller kommunene som driver den, men så lenge det er statlige skoler, er det helt greit å opprettholde en ineffektiv og altfor kostnadskrevende struktur.

Jeg hadde ønsket meg en regjering som hadde hatt som ambisjon å tilby de aller beste skolene gjennom det offentlige. Når Johan Bauer kommer med sine tilbud om gratis PC til alle elever, skoleturer, kontaktlærer, så skulle det offentlige har svart ja, dette er vår ambisjon med den offentlige skolen også, dette skal vi faktisk tilby elevene, for dette er bra. Men det sier denne regjeringen at de ikke har råd å tilby elevene i den offentlige skolen. Og det er da jeg konkluderer med at Regjeringen ønsker at det offentlige skal framstå som noe annenrangs og ikke å være i stand til å konkurrere med denne typen private tilbud.

Anita Apelthun Sæle (KrF) [19:57:11]: Det er sant det representanten Karin Andersen seier, at det går eit ideologisk skilje i friskolesaka. Men det undrar meg at dei er redde for at det skal verta for mange friskolar, for berre 1,9 pst. av grunnskoleelevane går i dag på friskolar, og berre 4 pst. av elevane i vidaregåande skolar går på friskolar. Det er ekstremt lite. Det er lite samanlikna med situasjonen i dei fleste landa i vår nærleik. Det er mindre enn i Sverige. Det viser at det må ha vore svært vanskeleg å oppretta slike skolar i dei mange åra med Arbeidarpartiet i regjeringskontora. Og Arbeidarpartiet har i regjering trenert friskolesøknader slik at sjølv Montessori-skolane hadde problem med å verta godkjende. Eg seier ikkje at det var i Reidar Sandal si tid som minister, men slik er det iallfall naturlegvis ikkje no.

Vi har etter mitt syn bruk for fleire friskolar, fordi

• friskolane er eit positivt supplement til ein naturlegvis god offentleg skole

• friskolane viser at det går an å få eksellente resultat, faktisk med mindre midlar enn det den offentlege skolen har

• foreldreretten krev det, rett og slett

• menneskerettane føreset slike borgarrettar

• fleire friskolar på vidaregåande nivå kan hjelpa oss til å gje eit skikkeleg tilbod til dei store ungdomskulla som no treng slikt tilbod

• friskolane ikkje minst er eit alternativ som mange ynskjer og har bruk for

Eg har sjølv vore støtteperson for ei mor på leit etter ungdomsskole til sonen, som strevde med konsentrasjonsproblem og mobbing. Ein av friskolane i Bergens-området vart eit trygt og tilpassa tilbod, betre enn det offentlege i det heile kunne tilby. Eg er glad for at denne guten får eit godt tilbod, og det er det som er vitsen, det er eit tilbod tilpassa til han.

Naturlegvis burde vi som politikarar behandla alle barn i Noreg likt, iallfall tilnærma likt, og det er etter mitt syn urimeleg at barn som går på friskolar, får mindre støtte frå fellesskapet enn andre barn. Noko er gjort i siste periode, men målet er ikkje nådd.

Mange stader er tilskottet til friskolar nede i 60 pst. av det ein elev i ein offentleg skole får, på grunn av at kapitalkostnadene ikkje vert dekte fullt ut. Det er urimeleg. Friskolebarn skal også ha klasserom og pult. Eg vonar at Regjeringa i neste periode får gjennomført det som Sem-erklæringa hadde som målsetjing på dette området.

Regjeringa har foreslått å trekkja ut berre 80 pst. av totalkostnadene når ein elev forlèt offentleg skole til fordel for ein friskole. Det er faktisk forstandig. Det vert ikkje alltid billegare å driva ein skole eller ein klasse om ein elev vert borte.

Forslaget til vedtak I er dermed som å slå inn opne dører. Forslaget om å gje fylkesmannen omtrent vetorett mot nye og kanskje gamle friskolar er typisk A4-tenking. Fridom, rett til å vera annleis og foreldreretten vert underminert. Det undrar meg at Senterpartiet kan stå for dette.

I motsetnad til dei sosialistiske partia maktar Kristeleg Folkeparti å ha to tankar i hovudet på same tid. Vi arbeider for ein trygg, god og sterk offentleg skole, vi legg til rette for at friskolane skal få vekst og rom, og vi satsar på lærarane og på eit gedigent kunnskapsløft.

Eg anbefaler å stemma mot innstillinga og for forslag nr. 1.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [20:01:52]: Fylkeskommunene har etter opplæringsloven ansvaret for å planlegge og bygge ut videregående opplæring. Regjeringens endring av privatskoleloven til en friskolelov har ført til et stort antall nye søknader om opprettelse av frittstående videregående skoler. Mange av søknadene er innvilget, mot fylkenes anbefaling – bortsett fra Oslo.

Det er litt underlig å høre på representanten Apelthun Sæle, som snakker om ideologi i denne sammenhengen, mens hennes egen fylkesordfører i Hordaland går sterkt imot disse frittstående skolene. Det handler ikke om ideologi i den forstand som representanten snakker om i denne sammenhengen. Det handler om rettferdighet i forhold til finansiering av det – først og fremst det.

Fylkeskommunenes høringsuttalelser er klare på at etablering av nye frittstående skoler vil få negative konsekvenser for det offentlige tilbudet. Det er faktisk det som er begrunnelsen fra fylkeskommunene.

Begrepet «vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket» er en grunn til ikke å godkjenne. Uttrekkssystemet, slik vi på en klar måte har beskrevet det i dokumentet, får negative konsekvenser, men tydeligvis ikke vesentlige negative konsekvenser, ifølge regjeringspartiene. Departementet mener tydeligvis heller ikke at det store antall søknader som er innvilget, vil få vesentlige negative konsekvenser, siden mange av dem er innvilget.

I forarbeidet til endringene i friskoleloven framgår det at dersom etableringen av en frittstående skole vil føre til en permanent og vesentlig mer kostnadskrevende skoledrift for vertsfylket, gir det grunnlag for ikke å godkjenne søknaden, likeledes dersom etableringen fører til at fylkeskommunen ikke kan tilby enkelte opplæringstilbud. I praksis vil det være svært vanskelig for en fylkeskommune å kunne dokumentere alle effekter av en nyetablering, et forhold som for øvrig er godt beskrevet i det dokumentet vi behandler. I tillegg til at nyetablering av frittstående skoler vil føre til økt overkapasitet i fylkeskommunenes skolebygg, økte skysskostnader og trekk i rammetilskuddet, viser fylkeskommunene at de vil måtte bygge ned det fylkeskommunale tilbudet tilsvarende de nye plassene som etableres, alternativt at skolene får redusert bredden i det tilbudet de i dag har. I mange fylker vil det i praksis ramme dagens gode, desentraliserte tilbudsstruktur.

Det er jo interessant at både Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre her i Stortinget ikke deler den virkelighetsbeskrivelse som de samme partiene har lokalt.

Det er åpenbart at departementet har en svært høy terskel for å avslå en søknad. Så vidt jeg vet, er det ikke gitt avslag på en eneste søknad om etablering av friskole, selv om fylkeskommunenes uttalelser om negative konsekvenser er tydelige nok. Det må jo være et tankekors for regjeringspartiene med tanke på lokaldemokratiet at fylkeskommunenes uttalelser og varsku om framtidige negative konsekvenser så totalt blir ignorert, samtidig som de samme partier snakker om styrket lokaldemokrati.

Det er, slik fylkeskommunene påpeker, en reell fare for at en vekst i antall frittstående skoler vil medføre en reduksjon i det offentlige opplæringstilbudet. Det vil ramme flertallet av elevene, som vil få et både kvalitativt og kvantitativt dårligere tilbud. Det samsvarer jo dårlig med regjeringspartienes ord om økt valgfrihet.

Representanten Sortevik fra Fremskrittspartiet snakket om valgfriheten. Dersom fylkeskommunen må legge ned studieretninger ved distriktsskoler, reduserer det virkelig valgfriheten for de aller, aller fleste elevene, som da eventuelt må gå på en videregående skole et annet sted. Så når vi snakker om valgfrihet, er det jammen viktig å ta høyde for at de aller fleste elevene skal få lov til å velge skole. Men når fylkeskommunen må redusere tilbudet, og kanskje fjerne linjer eller studieretninger, så reduserer man jo faktisk valgfriheten for svært mange elever.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [20:06:44]: Her fikk vi omkampen demonstrert fra en av forslagsstillerne.

La meg minne om at denne forferdeligheten som forslagsstillerne beskriver og gjentar her fra talerstolen, har vårt nærmeste naboland, Sverige, levd godt med i over ti år. Der er det så vidt jeg vet, sosialdemokratisk styre. Jeg har ikke oppfattet at det har vært gjort noe forsøk på å endre den endringen i skolelovgivningen som kom i Sverige for ti år siden. Der er det fri etablering. Der er det en finansiering som følger eleven, og det er faktisk også tillatt for skoledrivere i det sosialdemokratiske Sverige å tjene penger på sin skolevirksomhet.

Jeg vil også minne om at elever som går i frittstående skoler, får med seg 85 pst. av driftsutgiftene i offentlig skole. Det er altså en grov forskjellsbehandling av elever som vi slett ikke vil være med på.

La meg også gjenta at det ikke er snakk om en massevandring. Det er igjen basert på erfaringer fra Sverige, der det store flertall, den alt overveiende del av elevene, faktisk fortsatt går i offentlig skole. Nå er prosenten i friskoler i Sverige noe høyere etter ti år enn det vi ser i Norge, og vi vil få en tilsvarende utvikling, men det vil altså ligge innenfor 5–7 pst. Så det er ingen stor masseforflytning, og heller ingen stor ulykke.

Når det er sagt, vil jeg understreke at Fremskrittspartiet selvfølgelig også er opptatt av å styrke kvaliteten i den offentlige skolen. Sammen med Regjeringen har vi vært med på løft for kompetanseutvikling blant lærere, vi har vært med på å løfte frem penger til utvikling og opprustning av skolebygg, og vi har vært med – det har jo de aller fleste partiene – på den innholdsmessige endringen i den offentlige skolen gjennom St.meld. nr. 30 for 2003-2004, som vi behandlet for nesten nøyaktig et år siden, den 17. juni i fjor. Så vi i Fremskrittspartiet satser også på den offentlige skolen, og er opptatt av at vi skal ha kvalitet i den offentlige skolen.

Med vår finansieringsmodell vil det også bli konkurranse de offentlige skolene imellom. Det mener vi vil bidra til utvikling av mangfold og utvikling av kvalitet. Velger vi Fremskrittspartiets finansieringsløsning, hvor pengene følger eleven, hvor eleven blir kunde – ja faktisk kunde, vi bruker det uttrykket – er det slik at skoledriverne, også når de er offentlige, må anstrenge seg for å skaffe seg elever, og eleven bør kunne velge fritt over hele landet. Det har vi også i flere sammenhenger foreslått, og vi kommer til å foreslå igjen at vi får et nasjonalt fritt skolevalg over hele landet, for alle elever. Slik kan det være når de har pengene med seg. Da vil det også være tilbud av god kvalitet å velge over hele landet.

Inge Lønning (H) [20:10:02]: Representanten Sortevik har åpenbart rett i at dette Dokument nr. 8-forslaget er en omkamp om en sak som er avgjort i denne stortingsperioden. Men det er et par innslag i denne omkampen som er egnet til å forundre.

På den ene siden har Arbeiderpartiet etter at friskoleloven ble vedtatt, lagt seg på den linje at man er tilhenger av den tidligere privatskoleloven, til forskjell fra den nye friskoleloven. Det er et helt nytt standpunkt fra Arbeiderpartiets side, for tidligere var man rabiat motstander av privatskoleloven. Men det er jo en ærlig sak å omvende seg.

I privatskoleloven ble det imidlertid i forrige stortingsperiode gjort den endring at man presiserte at fylkeskommunene eller primærkommunene ikke skal ha avgjørende innflytelse, men rett til å uttale seg. Den endringen ble riktignok vedtatt mot Arbeiderpartiets stemmer, men derimot med Senterpartiets stemmer. Og da må jeg si at det forbauser meg virkelig at man nå går inn for et vedtak som vil tillegge fylkeskommunene absolutt vetorett, «avgjerande innverknad». Det må bety at Senterpartiet i dag har det stikk motsatte standpunkt av det partiet hadde i forrige stortingsperiode.

Da må man undres om det er et ledd i Senterpartiets ideologiske hamskifte, og at det skyldes at man har flyttet fra den ene til den andre siden i norsk politikk, nemlig den som er tilhenger av mest mulig offentlig regulering og mest mulig offentlig styring av folks valg.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [20:12:23]: Representanten Lønning må følge usedvanlig dårlig med i det som skjer i Stortinget, dersom han ikke har registrert at Senterpartiet faktisk ønsker den gamle privatskoleloven tilbake igjen. Vi forsvarer den gamle privatskoleloven med foreldreretten. Det har vi gjort her i Stortinget nå i vår, faktisk flere ganger, også i spørretimen overfor statsministeren.

Foreldreretten mener vi er svært vesentlig. Men nå kommer det en annen lov, som ikke handler om foreldreretten i det hele tatt. Foreldreretten handler faktisk om at en skal kunne ha et skoletilbud til foreldre som av overbevisningsgrunner ikke kan sende barna sine til den offentlige skolen. Derfor ønsker vi privatskoleloven.

Men den loven som denne regjeringen har lagt til grunn, er faktisk en helt annen lov, der man kan opprette en skole som er helt identisk med den offentlige skolen, har identiske læreplaner, men drives av private. Et slikt skolesystem ønsker faktisk ikke Senterpartiet å støtte. Men vi står klart ideologisk på privatskoleloven og foreldreretten til å kunne sende barna til en privatskole fordi en av overbevisningsgrunner ikke kan sende dem til den offentlige skolen. Det står vi virkelig fast på.

Inge Lønning (H) [20:14:14]:Jeg har ikke uoverstigelige problemer med å følge med i de innstillinger som avgis av Stortingets komiteer, heller ikke den innstilling som ligger til grunn for behandlingen av denne sak.

Derimot har jeg følelsen av at representanten Skjælaaen har en veldig kort hukommelse. Det kan jo skyldes at det ikke var han som representerte Senterpartiet i fagkomiteen, nemlig KUF-komiteen, i forrige periode, men en annen representant.

Men når det er slik at Senterpartiet er en varm tilhenger av privatskoleloven, går jeg ut fra at det betyr den privatskoleloven som Senterpartiet var med på å presisere så sent som i forrige stortingsperiode, nettopp for å avskjære den mulige forståelse at det er de lokale offentlige myndigheter som har vetorett når det gjelder etablering av private skoler.

Da gjenstår for meg det vanskelige spørsmål: Hvordan kan representanten Skjælaaen da hevde at man står på det samme standpunktet i dag, samtidig som han er medforslagsstiller til et forslag som nettopp vil tillegge de regionale og lokale skolemyndigheter vetorett, absolutt vetorett? Det går for meg å se til ikke i hop.

Presidenten: Representanten Rune J. Skjælaaen har hatt ordet to gonger tidlegare, og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [20:15:57]: Da vil jeg bare minne representanten Lønning om at dette er en annen lov. Friskoleloven er altså en annen lov enn privatskoleloven. Det utgjør faktisk den store forskjellen.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [20:16:17]: (leiar i komiteen): Avslutninga av denne debatten tok ein overraskande runde, noko som gjer at eg finn grunn til å ta ordet for å seia to ting.

For det fyrste er vi i Senterpartiet nøgde med at Regjeringa delvis har komme oss i møte allereie, fordi dei no føreslår eit lågare uttrekk frå fylkeskommunen enn dei har gjort før, og vi avventar ei vidare oppfølging av det. Vi hadde gjerne sett at vi hadde fått eit vedtak her i dag om at det skulle skje i samband med statsbudsjettet for 2006, for det hastar.

For det andre har eg lyst til å seia til representanten Inge Lønning: I dei fylkeskommunane som har ansvaret for eit desentralisert vidaregåande tilbod som tek i vare elevane der dei bur, og som òg tek i vare den foreldreretten som skal takast i vare, og som ligg i at foreldra skal ha moglegheit til å velja ein offentleg skule for barna sine, går det no føre seg store debattar om korleis dei skal stella seg til alle søknadene som gjeld friskular. I Rogaland er det t.d. slik at alle parti, med unnatak av Framstegspartiet, har gitt klår melding om korleis dei ser på situasjonen slik han er, at dei kan risikera å måtta ta over friskular som dei eigentleg ikkje ynskjer. No drøftar dei ein alternativ strategi. Dei vil altså komma med eit mottrekk. Dei vil satsa på den offentlege skulen for å møta alle desse søknadene.

Eg ber representanten Lønning følgja med på dei debattane som skjer rundt omkring i fylka. Det kan vera at det dukkar opp ein liknande debatt internt i Høgre som den vi har hatt i dag på tvers av partia.

Presidenten: Representanten Inge Lønning har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Inge Lønning (H) [20:18:57]: Representanten Skjælaaen har selvfølgelig rett i at privatskoleloven er én lov og friskoleloven er en annen lov, selv om de regulerer de samme forhold, og selv om begge ble vedtatt av et flertall her i Stortinget. Men det kan jo ikke føre til at politiske partier skifter ut sine prinsipper, fordi det er to forskjellige lovtekster. Prinsippene er formodentlig de samme, i hvert fall forhåpentlig. At det er diskusjon i fylkeskommunene, ja bevares, selvfølgelig er det det. Men det er jo ikke det saken dreier seg om. Det man har fremsatt forslag om, er at fylkeskommunen skal ha det siste og avgjørende ordet, altså at fylkeskommunen faktisk skal kunne nekte enhver søker. Ideologisk sett er det, med respekt å melde, det stikk motsatte standpunkt av det Senterpartiet hadde så sent som for fire år siden.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [20:20:03]: Det er vel slik av nokon kvar må ta innover seg den utviklinga som skjer, og vurdera sine standpunkt i forhold til det. Vårt standpunkt når det gjeld friskulelova, vart avklårt i vinter, og det står fast. Så har vi sett korleis talet på ulike søknader har poppa opp, og har av omsyn til å ta i vare ein god og desentralisert skule i det enkelte fylket funne det nødvendig å fremma det forslaget som vi har sett fram i dag.

Så har eg heilt klårt oppfatta det slik at Høgre – kanskje ikkje Høgre, men i alle fall Kristeleg Folkeparti – må ha endra sine prinsipp. Eg har forstått det slik at Høgre òg har endra sine prinsipp no i denne perioden ved å endra privatskulelova, som altså galdt skular som innebar alternativ pedagogikk eller la vekt på livssyn, til den skulelova som i dag er vedteken, og der dei prinsippa som låg til grunn for den, er heilt annleis enn dei som låg til grunn for privatskulelova.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.