Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [14:27:07]: (ordførar for saka): Eg kan lova at dette ikkje skal verta eit langt innlegg.

Kredittmeldinga 2004 gjev ein omtale av finansiell stabilitet, regelverksutvikling og forvaltingssaker på finansmarknadsområdet, verksemda til Noregs Bank, Kredittilsynet, Folketrygdfondet og Det internasjonale valutafondet i 2004.

I samband med komitebehandlinga av Kredittmeldinga 2004 vart det halde open høyring med sentralbanksjefen måndag den 23. mai i år.

I det alt vesentlege er det ein samla komite som tek til orientering det Regjeringa skriv i Kredittmeldinga.

I kapitlet om finansiell stabilitet går det fram at det framleis er ein sterk auke i hushalda si gjeldsoppbygging. Dersom utviklinga held fram, vil hushalda si gjeldsbelasting i løpet av 2005 passera nivået frå slutten av 1980-åra. Dei vonde spora frå denne perioden skremmer. Ein samla komite uttrykkjer difor at dei har merka seg dette. Dei har vidare merka seg at Finansnæringas Hovudorganisasjon og Sparebankforeininga har oppmoda sine medlemer til at det i samband med behandlinga av lånesøknader vert gjeve nødvendig og forståeleg informasjon om konsekvensane ved ein eventuell framtidig renteauke.

Landet vårt er inne i ei god økonomisk utvikling. I denne situasjonen er det spesielt viktig at bankar og finansinstitusjonar forvaltar midlar og kompetanse på ein måte som gjer at hushald og enkeltpersonar framleis kan ha ei god og trygg økonomisk framtid, sjølv om rentenivået på eit eller anna tidspunkt skulle stiga.

Eg tek det som ein sjølvsagd føresetnad at bankar og finansinstitusjonar er seg dette ansvaret bevisst.

Morten Lund (Sp) [14:29:22]:Debatten i 2001 om rentepolitikken var nødvendig. Den har gitt resultater – den har gitt gode resultater. Kursen har vært lagt om. Man har i hovedsak tatt hensyn til sysselsettingen og til næringslivet. Det næringslivet sier i dag, er at en stabil kronekurs er den viktigste rammebetingelsen for norsk næringsliv. Det tror jeg næringslivet har ment hele tiden, men man har lært noe i de to tapsårene.

Framover tror jeg vi må legge vekt på å få bedre prognoseverktøy for å kunne styre renten og kronekursen. SSB har lagt fram sin prognose, som sier noe helt annet enn det Regjeringen presenterte i revidert nasjonalbudsjett. De sier at vi nå kan få en rentevekst som er 25 pst. av det Finansdepartementet har spådd. Jeg tror det er viktig at de prognosene som en legger fram – hvis en først skal legge dem fram – er så riktige som mulig. Jeg er redd for at den prognosen som er lagt fram av Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett, er en bønn til spekulanter om å konsentrere seg om den norske kronen. Det vil være uheldig for norsk næringsliv.

Jeg tror man trenger mer enn renteredskapet for å sikre stabil kronekurs. Det å kunne ha mulighet til å vurdere en intervenering ved salg eller kjøp av kroner tror jeg er viktig. Det er positive erfaringer med dette, ifølge det svaret vi fikk fra Norges Bank da vi spurte om det, i de landene som har brukt det den senere tiden, med tanke på å ha en stabil kronekurs.

Jeg tror også at vi innenfor finanspolitikken den senere tid har lagt til side et redskap som kan bli viktig i framtiden, nemlig aktiviteten i offentlig sektor. Hvis målet er å redusere den og holde den stabil, uansett hvordan konjunkturene ellers er, tror jeg vi mister et redskap. Økt aktivitet i offentlig sektor ville ha gitt langt flere arbeidsplasser på kort tid og en annen utvikling når det gjelder både priser og det som henger sammen med det.

Øystein Djupedal (SV) [14:31:46]: Noen korte kommentarer om årets kredittmelding, særlig knyttet til pengepolitikken, som etter SVs mening nå praktiseres med fornuft.

I utgangspunktet er det i mandatet til Norges Bank fire forhold som skal vektlegges. I starten av denne perioden var det bare inflasjon som ble vektlagt. Det førte til et svært uheldig resultat våren 2002, som gjorde at både regjering og storting måtte påpeke at mandatet nok var bredere enn slik Norges Bank inntil da hadde praktisert det. Etter den tid har det blitt bedre.

Det vi likevel ser, er følgende forhold: Valutakursen er betydelig sterkere mot euro enn den var i starten av perioden. Vi ser nå igjen at den norske valutaen er sterk i forhold til konkurrerende valutaer. Det er uheldig for norsk eksportindustri, selv om det er til gagn for norske forbrukere som nå er på vei til Syden etter en dårlig sommer så langt i Norge.

Det som er viktig, er at man ikke bare vektlegger inflasjonen. Inflasjon er ett av fire forhold. Produksjon og sysselsetting, som er to andre forhold, har nå også fått en egen omtale, en egen overskrift, i kredittmeldingen. Det er jeg glad for, for det viser at dette er et viktig element i forståelsen av hvordan renten skal fastsettes. Det siste er valutakursen, og valutakursen er som sagt for sterk, men det lar seg ikke løse på svært kort sikt.

Det som det også er viktig å nevne, er et forhold som jeg tok opp med sentralbanksjefen i den åpne høringen, som ikke skal berøres på annen måte i dag enn ved å si at jeg mener det kan være viktig at man i større grad får åpenhet om Norges Banks rentefastsettelse. Sentralbanksjefen svarte i den åpne høringen at det hadde også de tenkt igjennom, men de mente at det kanskje var åpenbare svakheter ved dette. Det får sentralbanken komme tilbake til. Men jeg ber finansministeren vurdere om ikke det er viktig, når man nå ønsker en større grad av åpenhet rundt grunnlaget for rentefastsettelse. Selv om de ulike styremedlemmene ikke er heltidsansatte og har dette som heltidsbeskjeftigelse, mener jeg likevel det kan være riktig at de skal få lov til å gå ut, når de har avvikende syn i forhold til det sentralbanken har. Dette er praktisert med stor suksess i enkelte andre land. Jeg tror også at Norges Bank som helhet vil tjene på det.

En siste kommentar til den lave renten, som også saksordføreren var inne på: Lav rente er stort sett til gagn for land og folk, men lav rente kan også gjøre at mange tar opp lån som de ikke kan betjene, og at banker er fristet til å gi ut større lån enn det enkelte er i stand til å betjene. Det gjør at vi har mange med gjeldsproblemer i Norge som også vil få stigende gjeldsproblemer i det øyeblikk renten vil stige. Og renten vil stige – det vet alle – man vet bare ikke når. Det påligger derfor banker og kredittinstitusjoner et spesielt ansvar for å være aktsom ved utlån. Spesielt gjelder dette alle mulige slags kortselskap og andre selskap, som jo har meget høy rente på sine utlån.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.