Carl I. Hagen (FrP) [10:02:14]: (ordfører for saken):Presidentskapet har drøftet lønningene til Høyesteretts medlemmer etter at også godtgjørelsene til Stortinget og Regjeringen tidligere er behandlet. Det er et enstemmig presidentskap som bemerker at det er av den største betydning for Høyesteretts tillit og autoritet at det ikke kan reises tvil om domstolens faglige kompetanse.

Vi sier også enstemmig at av hensyn til domstolens uavhengighet og arbeidsmengden i Høyesterett vektlegges at dommerne ikke lenger skal ha andre arbeids- og inntektsforhold som kan rokke ved dette. Dette er en relativt ny praksis, som Presidentskapet gir sin tilslutning til. Det legges derfor også vekt på å opprettholde et lønnsnivå i Høyesterett som kan ivareta disse hensynene. Presidentskapets flertall, alle unntatt Olav Gunnar Ballo, mener at tilpasningen til sammenlignbare avlønninger i statens lederlønnssystem med dette blir videreført.

Vi konstaterer også at lønnen for høyesterettsjustitiarius, som nå foreslås justert opp av Presidentskapet, blir den samme avlønning som for Stortingets president og for statsministeren. Lederne for de tre statsmakter er derfor likebehandlet, og det er en viss prinsipiell begrunnelse for dette. Dette er altså en videreføring av den praksis som har vært en stund.

Jeg vil også få lov til for egen del å legge til at i visse diskusjoner om godtgjørelser til lederne i de tre statsmakter er det av og til en form for kritikk fra dem som ofte omtales som den fjerde statsmakt, nemlig media. Jeg vil gjerne få lov til å bemerke at det av og til kan stilles spørsmål om ikke betegnelsen «den første statsmakt» ville være mer korrekt. I så måte vil jeg bare konstatere at når det gjelder lederlønningene i media, så ligger de skyhøyt over lederlønningene for de tre konstitusjonelle statsmakter.

Olav Gunnar Ballo (SV) [10:04:51]: Vurderingen av reguleringen av lønnen for Høyesteretts medlemmer har sin klare parallell til vurderingen av godtgjørelse for stortingsrepresentanter og Regjeringens medlemmer.

Det SV hele tiden har argumentert for, er at vi skal ha en generell lønnsutvikling i dette samfunnet som ikke er annerledes for Regjeringens og Stortingets medlemmer, eller for den saks skyld for høyesterettsdommere, enn den er i det øvrige samfunnet. Ellers vil vi få en lønnsutvikling der den som fra før av er best gasjert, stadig får høyere avlønning – med stadig større forskjeller – enn i den øvrige delen av samfunnet.

Det som har vært brukt som argument her for å gi Høyesteretts medlemmer en relativt sett høyere lønnsøkning, er rekrutteringen av medlemmer til Høyesterett og sammenligning med andre typer juridisk arbeid. Etter SVs syn foreligger det ingen problemer med å rekruttere medlemmer til Høyesterett. Det er tvert imot svært attraktivt å sitte i Høyesterett. Det som etter SVs syn er et langt større problem, er avlønningen av en del skrankeadvokater og forretningsadvokater. Der burde man ha gjennomgått hele systemet for å sikre seg mot at man får en lønnsutvikling som den man har sett. Vi mener derfor at det blir helt galt å søke å utligne forskjeller i forhold til andre som er for høyt gasjert, ved å lønne Høyesteretts medlemmer stadig høyere, og vi vil advare mot en slik utvikling.

Vi foreslår altså dermed at man avlønner og regulerer Høyesteretts medlemmers lønn tilsvarende den gjennomsnittlige lønnsutviklingen siste år, som var på 3,3 pst., og fremmer forslag i tråd med det.

Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo har tatt opp det forslaget han refererte til.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:07:08]: Senterpartiet er ikkje representert i Presidentskapet, og vi har difor ikkje hatt høve til å synleggjera noko standpunkt i denne saka i innstillinga.

Ut frå dei debattane som har vore tidlegare i haust, og som gjeld nivået på godtgjersler og leiarløningar, vil eg tilrå Senterpartiet si stortingsgruppe å stemma for SV sitt forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.