Ulf Leirstein (FrP) [11:04:58]: På Stortingets siste møtedag før juleferien skal vi behandle nysalderingen. Det er på mange måter nå «oppgjørets time» har kommet. Anslagene for statens inntekter og utgifter skal nå tilpasses det vi tror blir resultatet, og slik sett behøver vi ikke vente i spenning til statens regnskaper kommer på nyåret en gang. Stortinget har jo det privilegium at man først behandler budsjettet for kommende år i desember året før, for deretter å revidere budsjettet i juni, og så avslutte året med å tilpasse budsjettet til anslagene for faktiske inntekter og utgifter.

Jeg viser til at det oljekorrigerte underskuddet nå anslås til 70,6 milliarder kr, som utgjør en reduksjon av underskuddet på 3,7 milliarder kr siden budsjettet ble vedtatt høsten 2005. I tidligere år har avviket vært enda større. For statens inntekter har anslagene vært enda mindre treffsikre. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 283 milliarder kr, som er 78,5 milliarder kr høyere enn i saldert budsjett for 2005.

Dette betyr at man pr. i dag anslår at man får nesten 80 milliarder kr mer i inntekter fra petroleumsvirksomheten enn det man antok da nasjonalbudsjettet ble vedtatt i desember i fjor. Netto kontantstrøm er sågar nesten 23 milliarder kr mer enn det som Stortinget budsjetterte med i juni i år.

Slik Fremskrittspartiet ser det, viser dette på en glimrende måte at det å budsjettere på krona og tro at man treffer eksakt, ikke lar seg gjøre. Dette underbygger derfor også vår påstand om at man faktisk kan tillate seg en noe mer ekspansiv bruk av statens inntekter enn det den til enhver tid sittende regjering mener er forsvarlig, og at man kan tillate seg alternativ plassering av midler, for eksempel i realkapital framfor fondsplassering i utlandet.

Når Fremskrittspartiet har sagt at vi kan foreta noen fornuftige investeringer uten at dette setter kronekurs og rente i fare, hagler det som vanlig med en rekke motargumenter fra de øvrige partier. Men når vi i dag behandler nysalderingen, viser jo de usikre anslagene for statens inntekter og utgifter at man faktisk kan tillate seg en noe annen disponering enn det man året før tror er fasiten.

Vi kan konstatere at når man foretar en nysaldering av budsjettet, er det åpenbart ikke like viktig å forholde seg til den samme stramheten som i det opprinnelige budsjettet. Undertegnede konstaterer derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært statsbudsjett.

Da blir også merknaden i dagens innstilling fra de tidligere regjeringspartiene noe underlig. Vi kan se av innstillingen følgende merknad fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

«Disse medlemmer er overrasket over at Fremskrittspartiet (…) fortsatt ikke har tatt inn over seg at bruken av oljepenger påvirker renten og kronekursen.»

Denne merknaden blir ekstra underlig all den tid de tre partiene i dagens innstilling faktisk er med på store endringer av budsjettet på flere områder, når det gjelder både anslaget for hva staten faktisk vil få av oljeinntekter for 2005, og nye utgifter som nå skal bevilges. Det er faktisk ikke slik at det kun er den sittende regjerings anslag for inntekter og utgifter som er fasiten på hva man kan tillate seg å bruke. Nysalderingen viser med all tydelighet nettopp Fremskrittspartiets poeng gjennom flere år.

La meg så kommentere noen forhold i proposisjonen fra Regjeringen.

Anslaget for samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge i saldert budsjett har økt med ca. 35,3 milliarder kr. Inntektsprovenyet fra tobakksavgiften foreslås nedjustert med 9,1 pst. Jeg har i den sammenheng lyst til å bemerke at Regjeringen ikke har gode tall for salg av tobakk gjennom grensehandel, tax free eller smugling. Regjeringen burde derfor interessere seg mer for sammenhengen mellom sviktende avgiftsbelagt omsetning og størrelsen på avgiftene.

Inntektsprovenyet for engangsavgift for motorvogner foreslås oppjustert med hele 13,4 pst., uten at det levnes én kommentar fra Regjeringen.

La meg henvise til kap. 732 post 81 Tilskudd til store byggeprosjekter. Jeg merker meg at Regjeringen foreslår å bevilge 2,9 milliarder kr over inneværende års budsjett i stedet for å følge Stortingets vedtak om å bevilge disse midlene over en periode på tre år. Fremskrittspartiet er noe forundret over dette forslaget, all den tid Stortinget nå akkurat har hatt til behandling statsbudsjettet for 2006. Bevilgninger av denne størrelse burde blitt håndtert i form av en bevilgning i neste års statsbudsjett. Etter de debatter som har vært de senere år, der en antyder at en ikke kan bruke mer enn en eksakt sum penger fastlagt av den til enhver tid sittende regjering, for å unngå inflasjon og renteoppgang, settes denne bevilgningen fra Regjeringens side i et noe underlig lys. Men når det er sagt, får selvfølgelig denne bevilgningen støtte fra Fremskrittspartiet. Dette viser igjen vårt poeng at man faktisk kan foreta fornuftige investeringer innenlands uten at det setter landets økonomiske utvikling i fare.

Fremskrittspartiet fremmer i forbindelse med dagens sak forslag om at staten skal slette 1 milliard kr av sykehusenes gjeld. Vi mener det er uheldig at Regjeringen ikke sletter noe av sykehusenes gjeld. Vi frykter at konsekvensen blir at dette i neste omgang går ut over pasientbehandlingen, ettersom kravet om balanse innen utgangen av 2006 står fast. For å bedre sykehusenes økonomiske situasjon foreslår vi ettergivelse av deler av sykehusgjelden.

Jeg tar opp forslaget fra Fremskrittspartiet som er gjengitt i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [11:10:57]: Jeg har bare noen korte merknader knyttet dels til det forslaget Fremskrittspartiet har lagt ut i salen i dag, men også til representanten Ulf Leirsteins innlegg, som jeg mener med all tydelighet viser at Fremskrittspartiet ikke har forstått hvorfor det er viktig å vise moderasjon i bruken av oljepenger fra det vi nå kaller Statens pensjonsfond.

Problemet er ikke at man, som representanten Leirstein sier, ikke klarer å budsjettere på krona. Problemet knytter seg til at Fremskrittspartiet alltid vil ønske å bevilge noe mer. Det er når man alltid skal bevilge noe mer til veldig mange formål, at man bidrar til å øke presset i norsk økonomi.

Når Høyre er opptatt av å vise tilbakeholdenhet i bruken av pengene fra Pensjonsfondet, knytter det seg til to forhold. Det knytter seg til at vi er opptatt av at de som kommer etter oss, skal ha et best mulig utgangspunkt og settes bedre i stand til å kunne finansiere våre pensjoner. Det knytter seg også til at det er viktig å føre en politikk som ikke øker presset på renten.

Det er sosialt å vise tilbakeholdenhet med penger fra Pensjonsfondet, ikke bare fordi lav rente er viktig for familier med store lån, men også av hensyn til dem som kommer etter oss. Det er ikke slik at det bare er de tidligere og nåværende regjeringspartiene som er opptatt av at det skal vises tilbakeholdenhet, men alle som følger norsk økonomi, enten det er OECD eller andre, ber om – ikke nødvendigvis ber om, men anbefaler – at det vises tilbakeholdenhet i bruken av pengene fra Pensjonsfondet, med nettopp den samme begrunnelse som jeg nå har gitt. Så Fremskrittspartiet står ganske isolert i forhold til sine teorier om økt pengebruk.

Når det gjelder forslaget som Fremskrittspartiet har levert ut i dag, om å bevilge penger slik at sosialhjelpsmottakere kan få en tusenlapp ekstra i juletiden, er det ikke vanskelig å ha sympati for det forslaget. Jeg tror at alle som følger og er en del av den store julehandelen, har stor sympati for at mennesker som lever med dårligere økonomisk grunnlag enn det de fleste av oss gjør, og som er fattige, og særlig de med barn, kunne hatt behov for å ha det noe romsligere nå i tiden før jul. Men det er litt spesielt at Fremskrittspartiet fremmer dette forslaget i nysalderingen, og at dette ikke er et forslag som Fremskrittspartiet har lagt frem tidligere.

Når Høyre velger å gå imot dette, er det to grunner til det. For det første mener vi at det er riktig at kommunene skal ha ansvaret for sosialhjelpen, og vi vet at veldig mange kommuner tar hensyn til at alle er i en litt spesiell situasjon rett før jul. Mange kommuner viser noe større romslighet i desember måned enn det de gjør ellers i året. Vi tror at kommunene er nærmere til å foreta den vurderingen enn det staten er. Dernest har Regjeringen selv varslet at man skal ha en gjennomgang av velferdsordningene. Fra Høyres side vil vi anbefale at man i den gjennomgangen ser også på dette forslaget. Det kan tenkes at det bør legges noe sterkere føringer i forhold til utbetalingen av sosialhjelp, særlig knyttet til julen. Så med den begrunnelse og et ønske om at dette vurderes av Regjeringen i den gjennomgangen man skal ha, vil jeg anbefale at Høyres stortingsgruppe går mot forslaget.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [11:15:25]: Jeg har skjønt at man på Stortingets siste arbeidsdag skal prøve ikke å debattere altfor mye. Men det blir ganske fristende, når vi ender i denne debatten en gang til – vi har gjort det noen ganger i høst.

Nå blir altså Fremskrittspartiet av representanten Sanner beskyldt for at vi ønsker mer til alle mulige formål. Det er ikke så veldig mange uker siden vi hadde debatten om statsbudsjettet, og da ble vi beskyldt for å være helt umenneskelige og helt håpløse, på grunn av alle de stedene vi kutter. Så det blir noe hult i den argumentasjonen.

Det er noe underlig at man skal vise til Statens pensjonsfond, som det nå korrekt skal hete, uten at man vil øremerke, men nå får man jo muligheten til å stemme over dette etterpå i dag.

Med Fremskrittspartiets opplegg for kommende år ville Statens pensjonsfond få overført 300 milliarder kr, mens man med det opplegget som er vedtatt, overfører 316 milliarder kr. Tror representanten Sanner at det som utgjør forskjellen mellom dagens situasjon med dagens rente- og kronekurs og en dommedagssituasjon, er de 16 milliarder kr i differanse?

Jan Tore Sanner (H) [11:16:36]: Jeg tror ikke på dommedag, i hvert fall ikke rett i forkant av julen, og jeg tror heller ikke at et forslag om å bruke 16 til 20 milliarder kr mer neste år, slik Fremskrittspartiet foreslår, vil innebære noen dommedag i norsk økonomi. Heldigvis vil det ikke gjøre det.

Men det er nå allikevel slik at alle som følger norsk økonomi, er av den oppfatning at økt bruk av oljepenger – om man da velger å kalle det Statens pensjonsfond, slik vi gjør, eller oljefondet, slik Fremskrittspartiet gjør – vil føre til økt press og økt rente. Det er ingen tvil om at det er en usosial politikk. Økte renter rammer barnefamilier, og det rammer folk med store lån. Det er også slik at folketrygden er underfinansiert. Det er behov for mer penger på Pensjonsfondet, ikke mindre, slik Fremskrittspartiet foreslår.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:17:52]: Først en liten replikk til representanten Sanner. Det blir svært lite julepresanger av sympati. Høyre har sikkert stor sympati med dem som mottar sosialhjelp, men det hjelper veldig lite, i hvert fall denne julen.

Denne morgenen hadde jeg en telefonsamtale med Finansnæringens Hovedorganisasjon for å snakke litt om bankenes utlån i 2005. Det viser seg at pr. oktober 2004 hadde bankene 1 289 milliarder kr i utlån, mens det i oktober 2005 var 1 467 milliarder kr. Det er altså en økning på ca. 180 milliarder kr. Disse 180 milliarder kr er 100 milliarder kr mer enn beregnet, og det var i hovedsak økning til husholdningene, på 13 pst. Dette har resultert i 1,1 pst. reell prisvekst. Renten har vært stabilt lav, kronekursen har vært stabil, og næringslivet har gått godt. En drastisk økning i utlån har med andre ord ikke hatt registrerbart negativt utslag på norsk innenlandsøkonomi, og har uansett ikke satt norsk økonomi i fare.

Hva vitner det videre om? Det vitner om at finans ikke er eksakt vitenskap, og det å framstille all bruk utover Regjeringens estimater som uansvarlig, er i beste fall arrogant, og muligens også kunnskapsløst.

Alt dette står i grell kontrast til de mange advarslene som de øvrige partiene kom med da Fremskrittspartiet ønsket å investere noen flere milliarder kroner i infrastruktur og nødvendig materiell til skoler, politi, sykehus og Forsvaret.

Jeg må også gjenta det representanten Leirstein sa, for dette står også i grell kontrast til merknaden i innstillingen fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, som forsøker å belære Fremskrittspartiet i økonomisk politikk. Faktisk er det slik at stadig flere økonomer og finansmiljøer støtter opp om Fremskrittspartiets økonomiske tenkning. Det er sikkert trist for Høyre, men det burde Høyre ta innover seg. Det er derfor å håpe at de øvrige ikke-sosialistiske partiene etter hvert slipper den tvangstrøyen som Finansdepartementet satte på dem den gangen de satt i regjering.

Heikki Holmås (SV) [11:20:23]: Jeg ville gjerne ta ordet for å kommentere det forslaget fra Fremskrittspartiet som er lagt fram her i dag.

Det er en kjent sak at regjeringspartiene er tilhengere av å øke sosialhjelpssatsene, noe som er nedfelt i regjeringserklæringen. Vi finner det kanskje litt spesielt at dette er en ting som ikke ble tatt opp da komiteen behandlet dette, men at det kommer over bordet og i realiteten gir små muligheter for de forskjellige partiene til å vurdere disse forslagene på en ordentlig måte. Uansett er vi tilhengere av at folk skal få mer å rutte med i forbindelse med julen, og dette er også praksis i flere av landets kommuner. Både i Oslo og Bergen, og i andre kommuner som jeg kjenner til, har man en praksis der sosialhjelpssatsene og utbetalingene økes nettopp i forbindelse med julen.

Jeg håper at dette i arbeidet videre framover, både når vi skal behandle fattigdomsmeldingen, og i forbindelse med behandlingen av NAV-reformen – som vi ser at Fremskrittspartiet foreslår å foregripe litt her i dag – kan bety et videre engasjement fra Fremskrittspartiet på akkurat det området. Det er altså sånn at verken i Bergen eller i Oslo har Fremskrittspartiet vært pådriver for å øke sosialhjelpssatsene i takt med den øvrige utviklingen, bl.a., men de kommer altså med et forslag over bordet her om en helt spesiell juleutbetaling.

Vi ønsker en helhetlig gjennomgang av det arbeidet som gjøres overfor fattige, i forbindelse med den fattigdomsmeldingen som vi vil komme med i løpet av neste år, og en helhetlig gjennomgang av hvordan dette skal organiseres, når vi skal behandle den nye velferdsetaten. Samtidig oppfordrer vi kommuner over hele landet til nettopp nå i disse juletider å være behjelpelige og gjøre den individuelle vurderingen overfor den enkelte mottaker og søker av sosialhjelpsstønad for å sørge for at det også for fattige her i landet skal kunne være mulig å feire jul og ha råd til presanger og ha råd til julemiddag, på en ordentlig og anstendig måte.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:23:01]: Jeg skal også fra Kristelig Folkepartis side få lov til å kommentere forslagene. Vi kommer ikke til å støtte dem, selv om intensjonen i forslagene er god. Men som nevnt av representanten Holmås, har Regjeringen varslet en gjennomgang av velferdsordningene. Jeg har selv utenfor dette huset vært i debatt med finansministeren om akkurat det temaet. Så får vi se om det som der ble sagt, også blir fulgt opp i handling etter hvert.

Jeg vil vel si at jeg er litt overrasket, fordi der Fremskrittspartiet sitter med mulighet til å gjøre noe med satsene, har de altså ikke gjort noe med dem. I denne byen, hvor Fremskrittspartiet sitter med sosialbyråden, var det altså Kristelig Folkeparti og Venstre som i budsjettforhandlingene sørget for at det ble en satsøkning i sosialhjelpen. Det lå ikke inne i forslaget fra Fremskrittspartiets egen byråd. Da er det vel hyggelig for Fremskrittspartiet her på huset å konstatere at andre partier i tilfelle bidrar til at dem man ønsker å tilgodese med de forslagene som foreligger her, blir tilgodesett, men i utgangspunktet altså ikke med Fremskrittspartiets egen hjelp.

Så er det også slik som flere har vært inne på, at det utvises fleksibilitet av sosialkontorene før jul. Det er praksis også i svært mange av de bydelene som er i denne byen. Det håper vi at de gjør, at man ikke ser på dette statisk. Sosialtjenesteloven er ikke statisk, og bør heller ikke være det.

Når det så gjelder representanten Sanners oppfatning av dommedag, får jeg heller komme tilbake til det ved en annen anledning, når vi nærmer oss en annen høytid, kanskje.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:25:11]: Det høres på en del av innleggene her at Fremskrittspartiet har tråkket på noen ømme tær.

Om få dager er det jul, og de fleste reiser hjem fra Stortinget for å feire en forhåpentligvis stille og fredfull julehøytid. Det kan selvfølgelig være slik at ikke alle av oss oppnår det. I den grad det skulle skje, er det ikke fordi vi mangler mat i kjøleskapet eller penger til julegaver. Vi er, sammen med de aller fleste i dette landet, så heldige at vi er bemidlet, slik at vi ikke lider noen nød i julen. Dessverre er det ikke slik for alle. Noen går inn i julen uten mat i kjøleskapet og uten å ha råd til å kjøpe pakker til sine nærmeste. Verst er det selvfølgelig for dem som har små barn, og som ikke har råd til å gi dem julegaver slik vennene deres får.

Jeg snakker om de 135 000 menneskene i Norge som mottar sosialhjelp i verdens rikeste land. I julemåneden er det slik at alle lønnsmottakere får litt ekstra å rutte med til jul gjennom at de får halv skatt i desember. Det betyr at de får økt sin netto kjøpekraft med ca. 25 pst. Det er nettopp for at de skal kunne bruke litt ekstra til jul, både for å kunne kjøpe julegaver til sine nærmeste, for å kunne pynte huset litt til jul og for å kunne nyte god julemat.

Sosialhjelpsmottakere betaler ikke skatt av det de mottar i sosialhjelp. De får kun til det mest nødvendige livsopphold. Derfor mener Fremskrittspartiet at denne gruppen, for å kunne unne seg og sin familie litt av det vi andre tar for gitt, skal få økt utbetalingen til jul med 25 pst., eller i overkant av 1 000 kr, som det vil utgjøre. Det er ikke all verden, men det kan være med på å utgjøre det som skal til for at også denne gruppen skal kunne nyte en fredfull jul, slik som vi andre.

Arbeiderpartiet og spesielt SV har holdt fanen høyt for fattigdomsbekjempelse. I valgkampen var det ikke måte på hva de skulle gjøre hvis de fikk makta. De har fått makta, men foreløpig har de ikke løftet en eneste finger for å gjøre noe for å holde ord. Nå kan altså ord gjøres om til handling med Fremskrittspartiets forslag til vedtak.

Når det gjelder det å være sosialhjelpsmottaker, har altså Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, regnet ut at normen for å leve et anstendig liv må være 6 500 kr i måneden. Sosialhjelpsnormen er altså 4 140 kr. Karin Andersen sa i Stavanger Aftenblad at «folk kan jo prøve å klare seg på 4140 kroner en måned».

Nå har altså SV anledning til å stemme for et forslag som kan gjøre at den delen av dem som trenger det mest, de som står lavest på rangstigen, kan få et løft. Valget er ganske enkelt. Det står om å sette enten 316 milliarder kr eller 315 830 milliarder kr inn i Pensjonsfondet for at den norske befolkningen skal få en god alderdom. Men det er altså noen som i dag er på plassen utenfor her, som trenger den hjelpen nå. Da nytter det ikke å si, slik representanten Sanner gjør, at de har sympati for forslaget. Det er slik at det ikke er ett kjøleskap i dette landet som blir fylt med mat ved sympati. Det blir ikke én pakke under juletreet av sympati. Til det kreves det penger. De pengene kan flertallet i denne salen gi hvis de ønsker det. Viljen til handling er tydeligvis ikke til stede, men viljen til å komme med synspunkter og ord er ganske kraftig i denne salen. Jeg er også rimelig imponert etter å ha vært litt over åtte år i denne salen og hørt Høyre prate om press i økonomien. Jeg tror for øvrig at det ikke blir store presset i økonomien om vi gir dem som er nederst på rangstigen, litt ekstra til jul og mat i kjøleskapet. Det er forunderlig å høre at den regla fortsatt hevdes, etter å ha sittet i en Høyre-dominert regjering som har brutt handlingsregelen til de grader, uten at renten har økt.

Det står også i Stavanger Aftenblad at Karin Andersen sier at kampen mot fattigdom er hennes store politiske prosjekt. Og hun er leder i sosialkomiteen. Jeg lurer på hvordan det går med de små prosjektene hennes, hvis de store prosjektene slår ut på denne måten, at man ikke løfter en finger og gjør noen ting.

I vårt forslag nr. 4 ber vi om at man i forbindelse med behandlingen av Ny arbeids- og velferdsforvaltning, NAV, gjør sosialhjelpen til et statlig ansvar, som SV også ønsker.

Det står også i Stavanger Aftenblad at lederen for Stortingets sosialkomite, Karin Andersen fra SV, vil heve og lovfeste sosialhjelpssatsene og gjøre hjelpen statlig.

Jeg lurer på om det er det som kommer til å skje nå i framtiden. I hvert fall ligger også dette forslaget framme her, og SV har full anledning til å stemme på det hvis det er det de ønsker. Eller er det også her mer ord som er beregnet på festtaler? Men for at ikke det skal være en brems for at vi skal få vedtatt det som er virkelig viktig, nemlig å få hevet sosialhjelpssatsene i julen, så er det ingen kobling mellom forslagene nr. 2, 3 og 4.

Jeg tar opp forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:31:56]: (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg viser til behandlingen av omdisponeringer på 2005-budsjettet i de enkelte innstillingene fra de ulike fagkomiteene i Stortinget og den debatt som har vært i Stortinget om det, og til den innstilling som foreligger fra finanskomiteen til behandling her i dag.

På høstsesjonens siste dag er det grunn til å konstatere at vi har hatt en noe annerledes budsjettbehandling i høst enn det vi har hatt tidligere år. Det gjelder innhold – vi har sett vedtatt et budsjett hvor man har valgt å prioritere velferd framfor skattelette. Men vi har også sett en annen prosess, ved at vi har et avklart flertall i Stortinget som har gjort at behandlingen har vært sammenhengende med utgangspunkt i Regjeringens forslag og den beslutning som Stortinget har tatt når det gjelder 2006-budsjettet.

Vi har i løpet av fjoråret og i løpet av året hatt en rekke behandlinger av budsjettet for 2005. Jeg har ikke registrert at Fremskrittspartiet på noe tidspunkt har engasjert seg for at man skulle foreta en økning i sosialhjelpssatsene for desember måned i 2005.

Vi har hatt en bred behandling av budsjettet for 2006. Jeg har ikke registrert at Fremskrittspartiet på noe tidspunkt har tatt til orde for at vi skulle legge til rette for en særskilt økning av sosialhjelpssatsene for desember 2006.

Derimot har jeg de siste årene registrert at Fremskrittspartiet har foretatt betydelige kutt på områder som skaper problemer for dem som har økonomiske vanskeligheter. Mest typisk er kutt i arbeidsledighetstrygden, som innebærer en nedgang i inntektsgrunnlag for dem som er arbeidsledige ett år, på rundt 25 000 kr. Men også i det budsjettet som vi nettopp har gått gjennom for 2006, ser vi kutt fra Fremskrittspartiet. Dagpengene kuttes med over 1 milliard kr, Aetat kuttes med 565 mill. kr, arbeidsmarkedstiltakene med 472 mill. kr, supplerende stønader til personer over 67 år kuttes med 157 mill. kr osv.

Så er det slik at økonomisk sosialhjelp er et skjønnstema som vurderes av den enkelte kommune. La meg understreke veldig sterkt det flere av talerne har vært inne på, at det er viktig at kommunene i sin skjønnsutøvelse legger til rette for at de som har økonomiske problemer, skal kunne feire jul og andre høytider på en verdig måte. Derfor forutsetter vi at kommunene legger til rette for det gjennom utøvelsen av sitt skjønn, og dette registrerer jeg at også arbeids- og integreringsministeren har gitt uttrykk for i media i dag.

Men da er det også viktig at det legges til rette for at kommunene har et økonomisk rom for å bidra til en bedre velferdssituasjon for befolkningen i kommunen. Og det som har preget budsjettbehandlingen i høst, er at flertallet i Stortinget har gått inn for å øke kommunenes frie inntekter til 5,7 milliarder kr. Det er jo ikke slik at Fremskrittspartiet har vært pådriveren for å øke kommunenes handlingsrom, så de skulle ha et økt grunnlag også for å styrke velferdspolitikken overfor dem som har størst økonomiske problemer.

Arbeiderpartiet, i likhet med de andre partiene som utgjør grunnlaget for den nye regjeringen, mener at det aller viktigste er å fjerne årsakene til fattigdom. Det betyr at vi må ha en mer målrettet politikk for å skape arbeid. Fremskrittspartiets bidrag har jo ikke vært å legge til rette for å styrke arbeidsmarkedstiltakene. Tvert imot – de har gått inn for å redusere dem. Fremskrittspartiets bidrag har jo ikke vært at de som har arbeidsledighetstrygd og er nødt til å leve på det, skal få en bedre økonomisk situasjon. Tvert imot – de har kuttet dramatisk. På det andre området som er særskilt viktig i forhold til dem som har økonomiske problemer når det gjelder bolig, har ikke jeg registrert at Fremskrittspartiet er pådriveren for f.eks. å styrke Husbankens ordninger – tvert imot.

Den nye regjeringen vil i 2006 legge fram en handlingsplan mot fattigdom. Vi har allerede sett en kraftig styrking av de tiltakene i løpet av den korte perioden som Regjeringen hadde til disposisjon for å legge fram sin tilleggsproposisjon. Det er varslet ytterligere tiltak neste år. Det er jo ikke slik at Fremskrittspartiet har vært pådriveren i disse sakene. Tvert imot ville den politikk som Fremskrittspartiets talere i dag har tatt til orde for, skape økte økonomiske problemer, og flere fattige.

For det første på grunn av en økonomisk politikk som ville føre til at kostnadspresset i økonomien ble økt og flere ble arbeidsledige i den konkurranseutsatte delen av næringslivet. Det ville skapt økte økonomiske problemer. Og Fremskrittspartiets svar er at de har kuttet arbeidsledighetstrygden.

For det andre ville det ført til økt rente, og det ville jo være vel og bra for dem av Fremskrittspartiets velgere som har mange penger i banken og ville få økte renteinntekter. Men hvis vi bekymrer oss for dem som har økonomiske problemer, og som har problemer med å klare sin gjeldsbelastning, er resultatet av Fremskrittspartiets politikk at de ville få betydelig vanskeligere økonomi.

Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet etter det siste kommunevalget har kommet i styringen i flere kommuner. I kommuner hvor Fremskrittspartiet sitter i en dominerende posisjon og har ordføreren, er det jo ikke slik at Fremskrittspartiet er pådriveren for å bedre situasjonen for dem som får økonomisk sosialhjelp. Ta Nøtterøy som ett eksempel. Der har man lave satser for økonomisk sosialhjelp. Det er kommet forslag flere ganger i kommunestyret om at man skal øke dem, men det er jo ikke slik at Fremskrittspartiet har støttet det. Tvert imot – Fremskrittspartiet har sørget for at de forslagene er blitt stemt ned, og Nøtterøy er ikke en fattig kommune som sliter med store økonomiske problemer og er oppført på Robek-listen. Nøtterøy kommune har overskudd og økonomisk handlingsrom for å kunne øke satsene for økonomisk sosialhjelp dersom man ønsker det. Men Fremskrittspartiet har ikke ønsket det, på grunn av at de ikke har vært villige til å prioritere det.

Da synes jeg at det er naturlig mot avslutningen av denne debatten å konstatere at Fremskrittspartiet de siste årene har foretatt massive kutt som har ført til at de som har økonomiske problemer, får større problemer. Fremskrittspartiets politikk vil bety at de økonomiske problemene for dem som har økonomiske vanskeligheter, blir større, ved at det blir flere fattige, og ved at det blir høyere rente. Fremskrittspartiet har i de kommunene hvor de har muligheten for å utøve skjønnet når det gjelder økonomisk sosialhjelp, ikke vært pådrivere for å øke sosialhjelpssatsene. Tvert imot ser vi flere eksempler på det motsatte – at det er deres flertall som har sørget for å holde dem nede.

Fremskrittspartiet har ikke fremmet noe forslag om å øke satsene for økonomisk sosialhjelp under behandlingen av budsjettet og oppfølgingen for 2005, de har ikke fremmet forslag om det under behandlingen av budsjettet for 2006, de har ikke fremmet forslag om det under den siste behandlingen av omdisponering av budsjettet for 2005 som vi nettopp har behandlet, og de har ikke fremmet forslag om det i komiteens innstilling til nysalderingen, som ligger til grunn for behandlingen i dag.

Så kan det alltid være bra at man kommer på bedre tanker. Og man bør justere seg ganske betydelig for å få rettet opp en del av de tingene som er gjort på andre områder.

Jeg konstaterer at den nye regjeringen har som en av sine viktigste ambisjoner å fjerne årsakene til fattigdom og på den måten legge til rette for at folk kan leve et bedre liv. Det vil man også følge opp gjennom den handlingsplanen som vil bli lagt fram i løpet av neste år.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling. Vi er opptatt av at kommunene utviser et rimelig skjønn i forbindelse med økonomisk sosialhjelp, slik at de som har økonomiske problemer, får økonomisk mulighet til å feire jul på en skikkelig måte. Det må kommunene bidra til. Det er en av årsakene til at den nye regjeringen bidrar til å styrke kommunesektorens økonomi.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [11:40:21]: Selv representanter for Fremskrittspartiet tar vel neppe ordet «Fremskrittspartiet» så mange ganger i sin munn når de står på denne talerstolen, som det representanten Schjøtt-Pedersen nå gjorde. Hadde jeg ikke lyttet til innholdet i det han sa, hadde jeg nesten blitt litt rørt.

Vi kunne godt hatt en lang debatt om hva som faktisk hjelper arbeidsledige. Jeg registrerer at noen har en veldig tiltro til at det er kun arbeidsmarkedstiltak som hjelper dem, mens Fremskrittspartiet ønsker en offensiv næringspolitikk og har fokus på reduserte skatter og avgifter, som bl.a. gir næringslivet bedre rammevilkår, slik at flere kan beholde en jobb og flere kan komme i en jobb.

Ellers så er debatten noe underlig. Ifølge representanten Schjøtt-Pedersen er det altså slik at de som angivelig har engasjert seg i dette spørsmålet, nå skal stemme imot å øke satsene, mens de som angivelig ikke har engasjert seg, skal stemme for. Er det slik at det kun er på grunn av at det er Fremskrittspartiet som fremmer dette forslaget, at man ikke ønsker å stemme for det representanten Schjøtt-Pedersen angivelig har engasjert seg veldig for tidligere?

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:41:41]: Jeg registrerer at det jeg sier, rører representanten Leirstein.

Fremskrittspartiets næringspolitikk betyr at det blir et massivt frafall av arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor på grunn av at kostnadsnivået øker så mye at det konkurranseutsatte næringslivet blir utkonkurrert, og at et betydelig antall arbeidsplasser derfor vil bli rammet av konkurs. De som da kommer ut i arbeidsledighet, blir rammet av Fremskrittspartiets bidrag til å få vedtatt betydelige kutt i arbeidsledighetstrygden, noe som den nye regjeringen nå søker å rette opp.

Så er det slik at det er kommunene som fastsetter satsene for sosialhjelp. Det er ikke Stortinget som vedtar dem. Flertallet i Stortinget har fulgt opp Regjeringens forslag om å styrke kommunesektorens økonomi. Det gir kommunene større rom for også å vurdere tiltak på det området. Vi mener at det er viktig at man bidrar til at de som har økonomiske problemer, får mulighet til å feire jul på en skikkelig og verdig måte. Jeg håper at også de kommunene hvor Fremskrittspartiet sitter med ordføreren, vil bidra til det. Så langt har de ikke gjort det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:43:04]: Til representanten Heikki Holmås: Dette er altså ikke et forslag om en generell økning i sosialhjelpssatsene. Fremskrittspartiet innser også at det har helt andre konsekvenser enn et engangstiltak.

Dette er et engangstiltak for å hjelpe folk som har det vondt i julehøytiden. Det er det vi snakker om – et engangstiltak som vil koste estimert 170 mill. kr eller fem timers inntekter fra petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Det er det vi snakker om. Vi kommer gjerne tilbake i Fremskrittspartiet også for å drøfte en generell økning i sosialhjelpssatsene, men vi snakker om et konkret løft til dem som har det verst, til dem som er lavest på rangstigen, dem som SV snakket så varmt om i valgkampen. Og så sier de her i salen at det er useriøst. Enkelte mener sikkert at det er populistisk. Så sier de at det er umulig å få gjort noe på kort sikt, og så vil man ikke nå målgruppen.

Ja, man kan finne mange unnskyldninger for ikke å hjelpe. Man kan ha sympati for forslaget. Man skal gjennomgå det på sikt. Men er det useriøst å handle raskt? Er det populistisk å ville at de svakest stilte skal ha en verdig julehøytid? Eller ligger det noe annet bak, nemlig at man har sine tidsfaser, så man altså ikke kan handle raskt, fordi det ikke passer inn i departementets stil eller Stortingets måte å arbeide på? Eller passer det ikke med partiet som fremmer forslaget?

Jeg har selv erfaring fra departement. Jeg vet at det er mulig å snu seg rundt veldig raskt. Når man vil, når det er politisk vilje, kan man faktisk gjøre noe over natten. Den politiske viljen er tydeligvis ikke til stede her, men det vil sikkert være veldig mye politisk vilje den dagen den rød-grønne regjeringen fremmer noe for Stortinget. Da blir det mye skryt fra denne talerstolen, men det hjelper ikke mye for dem som lider i denne julen.

Så la oss akseptere, da, at mye av de pengene vi foreslår, ikke går til ribbe, julepresanger eller juletrær. Kanskje noen vil drikke dem opp, kanskje noen vil spille dem bort – hva vet vi? Poenget er at vi skal gi dem verdigheten tilbake, og at de kan få lov til å disponere litt mer, slik vi alle kan i desember måned før jul. Det er målsettingen med dette.

Statsråd Hanssen uttalte på TV sist søndag at det ikke var tilstrekkelig med tid til å få hjulpet denne gruppen før jul – det var på søndag – men Regjeringen skulle se hva den kunne gjøre til neste jul. Til det er å si at julen kommer på samme tidspunkt hvert eneste år, og det kan ikke ha vært så veldig overraskende at julen kom nå i 2005, heller ikke for statsråd Hanssen. Det går ikke an lenger nå, som Regjeringen har gjort en rekke ganger, å unnskylde seg med at man har hatt for kort tid i regjeringskontorene. Man visste at dette ville komme. Man visste at denne saken ville komme. Man visste at mediene ville ta opp dette, for det gjør de hver eneste jul. Dette visste SV. Det visste Arbeiderpartiet. Og det visste Senterpartiet. Det nytter ikke å bli overrasket på TV noen dager før jul og si at vi skjønte ikke og visste ikke.

40 kr etter at faste utgifter er betalt, til mat og julepresanger og juletrær, slik det ble framstilt, er sannheten for mange mennesker. Da kan man faktisk stemme for forslaget i denne salen i dag og vise at man vil gjøre noe for dem som er lavest på rangstigen – ikke bare i ord, men også i gjerning.

Min oppfordring til Regjeringen og regjeringspartiene er å vise storsinn og handlekraft. Bry dere ikke om hvem som fremmet dette forslaget! Vi behøver ikke engang å nevne det, hvis dere stemmer for.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:47:22]: Det er sagt av flere her at det er kommunene som fastsetter sosialhjelpssatsene. Flertallet i Stortinget legger til grunn at kommunene gjør det på en slik måte at man sørger for en skikkelig og verdig julehøytid også for dem som har økonomiske problemer.

Så er Fremskrittspartiet opptatt av at sosialhjelpssatsene skal økes, og at Stortinget skal instruere til det. Vil representanten Tybring-Gjedde og Fremskrittspartiets stortingsgruppe her og nå garantere at i samtlige kommuner hvor Fremskrittspartiet har ordføreren, vil sosialhjelpssatsene i desember bli økt med 25 pst.? Det er full anledning til å gjøre det i hver enkelt kommune dersom man ønsker det, ikke minst i kommuner som har økonomisk overskudd, som bl.a. kommuner som Fremskrittspartiet styrer. Nøtterøy er ett eksempel på det. Vil han gi en slik garanti?

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:48:22]: For det første snakket representanten Schjøtt-Pedersen om den generelle økningen. Fremskrittspartiet har ikke tatt stilling til den generelle sosialhjelpsøkningen. Vi snakker om disse 25 pst. som skal være i desember måned.

Vi i Stortinget har anledning til å gi en tilleggsbevilgning. Kommunene der ute budsjetterer med de pengene de har, og de pengene de blir tildelt. Vi skal ikke pålegge dem ytterligere utgifter. Vi har et svulmende petroleumsfond, pensjonsfond, eller hva det nå er, på 1 200 milliarder kr som vi kan redusere noe for å hjelpe dem som er svakest stilte, for at de også kan nyte godt av å leve i verdens beste land å leve i, og føle at de er en del av det. Det er ikke noe å skyve over på kommunene. Det er smålighet hvis man skyver det over på kommunene. Vi kan gjøre det i denne sal, og jeg oppfordrer igjen alle til å stemme for dette forslaget. Det er sosialt, og det er bra for dem som er svakest stilte.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [11:49:27]: Nå var det altså ikke det jeg spurte om. Jeg konstaterte at de kommunene hvor Fremskrittspartiet sitter med styringen, har full anledning til å øke sosialhjelpssatsene. Det nye flertallet i Stortinget har sørget for å styrke kommunesektorens økonomi, slik at kommuner som allerede i utgangspunktet har overskudd, slik som en del av de kommunene hvor Fremskrittspartiet styrer, har anledning til å gjøre det. Og jeg spør: Vil Fremskrittspartiet garantere at de kommunene hvor Fremskrittspartiet har ordfører, vil gjennomføre det som Fremskrittspartiet i dag foreslår? Jeg går ut fra at det er en naturlig følge av det som ligger som Fremskrittspartiets forslag.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:50:04]: Schjøtt-Pedersen inviterer til byråkratisk polemikk. Det vi snakker om, er å bevilge her og nå i dag – ikke skyve det over på kommunene.

Jeg kan ikke gi noen garanti på vegne av alle Fremskrittspartiets kommunestyregrupper i forhold til hva de vil gjøre med de ekstra pengene. De skal gå til eldreomsorg, og det er en rekke andre tiltak som vi prioriterer også. Jeg kan ikke gi noen garanti om det. Men det forhindrer ikke at vi kan vise ansvar her i dag. Det er vi som er landets nasjonalforsamling. Vi kan gjøre det her ved å stemme for forslaget. Det kan da umulig være så vanskelig å forstå at disse 170 mill. kr hjelper folk som lider, istedenfor at man bygger opp Petroleumsfondet, pensjonsfondet, og kjøper aksjer i Coca-Cola og Chevrolet, slik planen er.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Heikki Holmås (SV) [11:50:55]: Vi skal avslutte denne debatten nå, og det er veldig klart at forslaget fra Fremskrittspartiet ikke kommer til å få flertall. En av grunnene til det er helt åpenbar. Det er fordi det er behandlet nettopp på den måten Fremskrittspartiet ofte behandler sine saker, nemlig etter innfallsmetoden. Sånn kan vi ikke behandle en så stor og viktig sak som denne.

Det er ikke sånn at vi løser fattigdomsproblemene i Norge ved engangstiltak, som Christian Tybring-Gjedde snakket om. Skal vi løse fattigdomsproblemene i Norge, må vi jobbe seriøst og langsiktig. Vi må heve de generelle sosialhjelpssatsene, som regjeringspartiene har lagt til grunn i sin regjeringserklæring, og som Kenneth Svendsen var inne på i sitt innlegg i stad, men som Christian Tybring-Gjedde snakket om ikke var viktig i det hele tatt. De generelle satsene for sosialhjelp må opp, og det er en av de tingene som vi har inne.

Vi har lagt til rette for i neste års budsjett en økning av kommunenes inntekter, som også Fremskrittspartiet har sluttet opp om. Men Fremskrittspartiet har i sitt budsjett sagt at man ønsket å øremerke penger til eldreomsorg, og man ønsket å øremerke penger til skole. Man sa ingenting om at man ønsket å øremerke penger til fattige, slik at folk skulle ha mer penger oppunder jul. Dette er noe som kommer i salen her i dag, ikke etter å ha invitert regjeringspartiene til å være med og diskutere dette, men tvert imot gjennom å presentere dette i media over bordet. Jeg sier: Skal vi klare å løse fattigdomsproblemene, må vi gjøre det på en ordentlig måte gjennom seriøst og langsiktig arbeid. Og hvis dette er nye toner fra Fremskrittspartiet, inviterer vi dem i forbindelse med fattigdomsmeldingen, som vi skal behandle i løpet av året som kommer, til å diskutere nettopp sosialhjelpssatser, sørge for at de kommer opp på et anstendig nivå, og hvordan vi organiserer arbeidet mot fattigdom. Men det gjør vi altså ikke ved at Fremskrittspartiet fremmer et forslag før kl. 9 om morgenen over bordet på Stortingets siste møtedag før jul.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:53:27]: Representanten Heikki Holmås tror jeg må gremme seg når han nå står på denne talerstolen. Dette er alt han var imot da han gikk inn i politikken, nemlig å skjule seg bak at det er vanskelig, det tar lang tid, det er byråkrati, det er hindringer, og det er useriøst, mens han da jeg møtte ham i valgkampen, sa akkurat det samme som meg: Enig, vi må få fortgang i dette, vi må gjøre det raskt.

Dette forslaget kommer på bakgrunn av reelle problemer som ble presentert i mediene på søndag. Kall forslaget useriøst, men det er det som er tilfellet. Vi ber igjen SV om å være med på en engangsutgift på 170 mill. kr for å hjelpe de svakest stilte, ikke noe annet. Det er det vi ber om. Vi snakker ikke om de generelle satsene. Det er en annen debatt, som har større konsekvenser, som krever utredninger, det er vi enige om. Vi ber om disse 170 mill. kr for å hjelpe dem som trenger det mest. Vil SV være med på det?

Heikki Holmås (SV) [11:54:34]: Vi har gjennom det første budsjettet vi har framlagt, vist at vi faktisk gjør ord om til handling. Vi har mer enn doblet den satsingen som lå inne i forhold til fattigdomsbehandling. Vi har sørget for mer penger til kommunene, noe som vil bety at flere kommer til å få mer penger i sosialhjelp i løpet av året som kommer, nettopp på grunn av at vi har gitt det økonomiske handlingsrommet som Fremskrittspartiet ikke har tatt initiativ til. De har tvert imot kuttet i flere av de velferdsytelsene som de samme menneskene mottar. Det er den måten vi vil jobbe på: konkret, gjøre ord om til handling, langsiktig og helhetlig, ikke komme med engangstiltak. Det er ikke den måten vi bekjemper fattigdom på.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:55:34]: Først vil jeg kommentere det som Heikki Holmås sier. Han sier at vi har økt bevilgningene til kommunene. Det er korrekt, det har Fremskrittspartiet vært med på. Vi har øremerket midler til det vi mente var rett å bruke pengene til, og det er nettopp derfor vi også nå i vårt forslag øremerker disse midlene til kommunene. Gjennom mange, mange år har kommunene fått oppgave på oppgave uten at det har fulgt penger med, noe Fremskrittspartiet har sagt gang på gang at de måtte få, ellers fikk kommunene dårligere og dårligere råd. Det er akkurat derfor vi gjør dette, vi legger altså fram et forslag om økte bevilgninger, penger som kommunene skal betale ut, men de får altså pengene samtidig som vi gir dem oppdraget.

Representanten Schjøtt-Pedersen har tydeligvis verken lest vårt alternative statsbudsjett eller vårt forslag i arbeids- og sosialkomiteen med våre merknader. Hvis han mot all formodning skulle ha lest dette, har han i hvert fall ikke forstått et ord av det som står der. Han hadde en oppramsing her om at Fremskrittspartiets økonomiske politikk ville ødelegge hele samfunnet, at Fremskrittspartiets forslag i arbeids- og sosialkomiteen ville føre til at arbeidsledighetstrygden ble dårligere, at Aetat fikk mindre penger, og at det ble færre arbeidsmarkedstiltak, så han har tydeligvis lest overskriften på kapitlene og forslagene, men ikke merknadene. Vi vil føre en aktiv næringspolitikk, som vil føre til at folk kommer seg i arbeid. Vi kunne f.eks., slik vi har foreslått her gang på gang, brukt 7,5 milliarder kr på å bygge veier i dette landet. Men det er altså mer opportunt for Arbeiderpartiet å sørge for at disse folkene hever arbeidsledighetstrygd eller er på arbeidsmarkedstiltak, enn å sørge for å bygge veier i dette landet, slik at også næringslivet får bedre rammevilkår, kan produsere varene sine rundt omkring i distriktene, frakte dem inn til markedene og ut i Europa og tjene penger og på den måten få til en oppblomstring av økonomien. Altså: mer folk i arbeid. Men da er det viktigste å gjøre de tingene som representanten tydeligvis ikke har forstått hva dreier seg om.

Derimot gjør vi noe annet viktig, og det er å ta de som har det dårligst, på alvor. Vi bruker mye mer penger enn Regjeringen på å få dem som i dag er uføretrygdet, tilbake til arbeid, ved å legge til rette på arbeidsplassene slik at de kan bruke sin restarbeidskraft til beste for samfunnet, og til beste for dem selv, ikke minst. Det har tydeligvis Schjøtt-Pedersen totalt oversett i vårt program. Vi vil bruke ekstra penger på at de som har forskjellige funksjonshemninger, skal komme seg ut i arbeidslivet på en ordentlig måte, og vi vil legge til rette i næringslivet slik at vi får ut den restarbeidskraften. Det betyr at de svakeste i dette samfunnet er dem vi satser på. Den beste formen for kamp mot fattigdom er nemlig at folk har arbeid og kan heve ordinær lønn og kan kjøpe julegaver slik som vi andre kan gjøre. Men da tar man heller disse pengene og setter i pensjonsfond, oljefond eller hva slags ord de setter på det, uten å forandre innholdet i dette.

Så sier Schjøtt-Pedersen at Fremskrittspartiets velgere er de som har penger i banken. Ja, det er sikkert riktig at en god del av Fremskrittspartiets velgere har penger i banken, på lik linje med de andre som f.eks. er medlemmer i LO. Store deler av vår velgerskare er medlemmer i LO, og de har vel ikke noe mer penger i banken enn andre i LO, så jeg forstod ikke riktig hensikten med den påstanden. Men det må også slås fast, når man bruker så mye energi på å angripe vår arbeidsmarkedspolitikk, at vi har ikke foreslått noen reduksjon i satsene på dagpenger. Det er ikke slik som Schjøtt-Pedersen sier, at vi rammer dem som er arbeidsledige, at de får mindre penger. Arbeiderpartiet snakker og snakker, men handler ikke. SV snakker og snakker, men handler ikke. Det beklager jeg. Hvis det er slik som vi har opplevd mange ganger, at det er på grunn av at det er Fremskrittspartiet som legger fram forslaget, at man ikke vil stemme for det, inviterer jeg samtlige i denne salen, om de vil, til å sette navnet sitt på forslaget og være medforslagsstillere. Og hvis forslaget blir vedtatt, kan vi godt trekke oss som medforslagsstiller, slik at Arbeiderpartiet og SV får lov å foreslå det alene. For det som er viktig for oss, er at de som er nederst på rangstigen, de som mottar sosialhjelp, men ikke klarer seg med det, skal få et ekstra løft denne julen, ikke at vi skal snakke og snakke og planlegge og planlegge.

Det er noe som heter at mens gresset gror, dør kua, og slik ønsker ikke jeg at det skal være. Så jeg håper at det er såpass verdighet i denne salen at vi kan stemme for et samlet opplegg, slik at de som har det dårligst i dette landet, kan få ta del i litt av den rikdommen vi andre har.

Lise Christoffersen (A) [12:01:09]: For å prøve å bidra til å roe ned debatten litt hadde jeg tenkt at jeg skulle stille et saklig og faglig fundert spørsmål til Fremskrittspartiet ved Kenneth Svendsen. Hva har Fremskrittspartiet tenkt å gjøre for det store flertallet av fattige til jul som de ikke treffer med forslaget sitt? For det vi vet, er jo at det kun er ca. 18 pst. av dem som faller inn under OECDs fattigdomsdefinisjon, som faktisk er mottakere av sosialhjelp. Det finnes undersøkelser som også dokumenterer hvorfor, nemlig at de fattige selv mener det er ydmykende å gå på sosialkontoret. Frykten for tap av sosialt omdømme er stor. Ord som selvrespekt blir også brukt i disse undersøkelsene. Med andre ord sier de fattige klart ifra at de vegrer seg for å be om den typen hjelp som Fremskrittspartiet nå er villig til å gi. Så mitt spørsmål er altså: Hva vil Fremskrittspartiet gjøre for det store flertallet av fattige til jul?

Kenneth Svendsen (FrP) [12:02:29]: Det er helt sikkert mange som ramler utenfor, og vi skal gjerne være med på å se på hvordan vi også kan hjelpe dem. I dette tilfellet er det en spesifikk gruppe som vi vet har det vanskelig, og derfor ønsker vi å hjelpe dem. Det er det vårt forslag går ut på. Men vi skal være med på å se om andre grupper har det slik som representanten sier.

Schjøtt-Pedersen var inne på at han ville ha en garanti for at kommunene som Fremskrittspartiet styrer, vil gi økte satser. Jeg kan ikke garantere at noen av Fremskrittspartiets ordførere vil øke satsene, på lik linje med at Schjøtt-Pedersen ikke kan garantere at noen av hans ordførere vil gjøre det. Men det er jo nettopp derfor det skal være et statlig ansvar – at vi kan garantere det fra denne salen – at vi fremmer forslag nr. 4.

Eirin Kristin Sund (A) [12:03:35]: Man skal høre mye rart før ørene ramler av, og det synes jeg at jeg har hørt i salen i dag. Jeg har hørt en del ting i dag som jeg nok aldri kommer til å glemme. Jeg har aldri noen gang opplevd at noen fra Fremskrittspartiet har vist et slikt engasjement for folk som sitter nederst ved bordet, og som har tomme kjøleskap. Jeg har aldri opplevd det. Da er det ganske utrolig at det samme partiet som viser dette engasjementet, i samtlige kommuner stemmer ned alle forslag som går på å redusere fattigdom for enkeltpersoner. Det er utrolig at dette partiet sitter med brystkassen rett i været og snakker på den måten til andre partier som ute i kommunene og i denne salen over år har prøvd å gjøre noe for folk som har tomme kjøleskap.

Jeg hører Tybring-Gjedde si at dette er et reelt problem som han oppdaget på søndag fordi det ble sagt i media. Dette er ikke noe som ble oppdaget på søndag. At det er fattigdom og tomme kjøleskap i dette landet, har alle partier i denne salen visst i mange år. Derfor er det også slik at SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i de kommunebudsjettene som har blitt behandlet nå, har foreslått tiltak for at kjøleskapene skal fylles opp. Fremskrittspartiet har stemt imot. Da har de partiene som jeg ramset opp, gjort noe for å prøve å rette opp de skjevhetene som finnes. Jeg må si at det klinger hult at en kommer med dette nå når en ikke har nevnt denne saken i det hele tatt i noen budsjettbehandlinger.

Jeg vil gi ett eksempel: Fremskrittspartiet har varaordføreren i Sandnes kommune. Sosialhjelpssatsene i Sandnes kommune er 4 200 kr. I Sandnes er det slik at hvis jeg har en datter som mottar sosialhjelp, og jeg vil gi henne 1 000 kr til jul, har Fremskrittspartiet vært med på å bestemme at sosialkontoret da skal trekke den tusenlappen fra de 4 200. Slike ting er det Fremskrittspartiet bør engasjere seg i og være med på å gjøre noe med, slik at folk ute i kommunene blir i stand til å få et bedre liv. Representanten Svendsen sier at de har noen få ordførere. Han har ikke styr på sine få ordførere. Dette er gjengs politikk ute i kommunene fra Fremskrittspartiets side.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:06:31]: Julehøytiden er en noe spesiell høytid. Det er det vi prøver å si. Vi har alle bedre råd i julehøytiden enn ellers i året, og vi mener derfor at også de som mottar sosialhjelp, skal få litt mer å rutte med i julehøytiden. Forslaget er ikke vanskelig som sådant. Man bør ikke trekke inn tidligere avstemninger og alle mulige unnskyldninger for ikke å stemme for dette forslaget. Det finnes ingen unnskyldninger som er gode nok. Man kan opp gjennom historien finne mange gale resultater av voteringer og avstemninger som Fremskrittspartiet har bidratt til i kommunestyrer rundt omkring. Det er jeg overbevist om. Man finner også mange som Arbeiderpartiet har bidratt til. Det er jeg like overbevist om.

Poenget er at vi nå har et konkret forslag for å hjelpe dem som er lavest på rangstigen. Men vi når ikke alle. Poenget vårt er ikke å nå alle. Poenget vårt er å nå dem som vi vet trenger det. Det ble presentert på søndag, og statsråd Hanssen var like overrasket som meg. Han visste ikke om det i det hele tatt, og sa at man ikke kunne hjelpe før neste jul. Men hva vil Arbeiderpartiet gjøre denne julen for dem som mottar sosialhjelp?

Presidenten: Presidenten kan bare si at dette er bare en begynnelse, for det er to replikanter til.

Eirin Kristin Sund (A) [12:07:51]:Regjeringen kommer til å komme med fattigdomsmeldingen, og vi skal gå gjennom regelverk og ordninger, slik at vi kan tette alle de hull og de fattigdomsfeller som ligger i ordningene slik som de er. Det blir for lettvint – jeg beklager, president, men det mener jeg – å være opptatt av dette akkurat i dag. Vi ønsker heller å jobbe langsiktig for at folk skal få det bedre.

Jeg kan med god samvittighet hevde at samtlige partier, unntatt Fremskrittspartiet, i kommunestyrebehandlingene har lagt fram forslag om tiltak for fattigdomsbekjempelse, som disse partiene har vært med og stemt for i budsjettbehandlingene rundt om i kommunene nå før jul.

Ulf Leirstein (FrP) [12:08:43]: Jeg kjenner representanten Eirin Kristin Sund som en meget rettferdig og rettskaffen politiker og blir noe forundret når hun kan bruke ord fra talerstolen i Stortinget som at man aldri har opplevd at noen av Fremskrittspartiets lokale folkevalgte har dette engasjementet. Det var slik det kunne virke. Det skulle jeg gjerne sett dokumentert. Vi har en masse mennesker i Fremskrittspartiet som ute i kommunene er veldig opptatt av å bistå og hjelpe folk i sin kommune som er vanskeligstilt, akkurat som vi finner representanter fra veldig mange andre partier også som har et brennende engasjement og er opptatt av dette. Det er derfor noe underlig, når vi fremmer dette forslaget, som Eirin Kristin Sund tydeligvis også er for, at hun ikke vil stemme for.

En annen gruppe som Fremskrittspartiet ville gi et løft til for bare noen uker tilbake, var minstepensjonistene. Det stemte Arbeiderpartiet heller ikke for.

Når skal Arbeiderpartiet begynne å stemme for det de har sagt de er for?

Eirin Kristin Sund (A) [12:09:51]: Jeg har aldri noen gang opplevd fremskrittspartirepresentanter som har hatt et slikt engasjement for sosialhjelpssatsene.

Kenneth Svendsen (FrP) [12:10:13]: Men så har vel heller ikke representanten vært i alle kommunestyrene i dette landet. For det er ikke slik at det er tilfellet. Jeg kjenner godt til Fremskrittspartiet, der det er veldig mange som har et stort engasjement for denne saken.

Men la oss nå si at det nettopp er slik som representanten sier. Er det ikke da veldig fornuftig å stemme for disse forslagene, slik at de som trenger sosialhjelp også i fremskrittspartikommunene, får det?

Eirin Kristin Sund (A) [12:10:48]: For dem som har tomme kjøleskap, tror jeg det beste er at vi får på bordet en plan for å bekjempe fattigdom, og at vi klarer å tette de fattigdomsfellene som finnes. Det tror jeg hjelper dem på sikt mye bedre enn om vi skulle stemme for dette forslaget her i dag.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Alf Ivar Samuelsen (Sp) [12:11:31]: Det var med litt undring jeg hørte debatten i dag. Jeg vil gripe fatt i det representanten Tybring-Gjedde sa om at julehøytiden er en spesiell høytid. Ja, men jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke kjenner meg igjen i den beskrivelsen av fattigdomssituasjonen som enkelte gir, og spesielt av sosialhjelpsklienter.

Når jeg sier det, er jeg også fri nok til å si at jeg har sittet 12 år som medlem og dels som leder av sosialkomiteen i min heimkommune. Jeg har i fire år vært sosialsjef, og jeg kan fortelle følgende: Vi har kommunale satser. Til jul vurderes de spesielt, og vi bruker skjønn med hensyn til å yte noe ekstra til de menneskene som vi gjennom vår lokalkunnskap vet sliter tungt. I tillegg bruker vi legatmidler for å spe på. Så bruker vi nabohjelp gjennom vårt kjennskap og vårt lokale nett. Så bruker vi frivillige organisasjoner til hjelp. Jeg synes at det blir litt spesielt når vi fra denne talerstolen på generell basis skal dele ut midler til en gruppe som kan se ut til å være – det er iallfall noen som oppfatter den som det – rimelig ensartet. Den er ikke det.

I motsetning til Fremskrittspartiet har jeg absolutt ikke tro på at det blir noen bedring i situasjonen dersom staten skal drive dette. Vi har et godt kommunalt redskap. Vi har god kommunal kunnskap. Vi har muligheter, og vi utfører faktisk en tjeneste der vi spesielt tar høytidsstunder innover oss. Og jeg konstaterer: Stortingets talerstol er ikke det beste sted for å diskutere sosialhjelp.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:14:27]: Det er ganske betegnende at Fremskrittspartiet har en høy profil her i salen i forhold til de svake i samfunnet. I kommunestyresalen, som jeg også kjenner Fremskrittspartiet fra, har de en stikk motsatt profil. Jeg har ikke opplevd at Fremskrittspartiet i prioriteringen av bruk av knappe kommunale midler er de som står fremst i rekken når det gjelder en slik prioritering som vi ser her.

Når jeg bad om ordet, var det for å fokusere på Fremskrittspartiets to ansikter. Det minst synlige, men viktigste ansiktet er Fremskrittspartiets systematiske kamp mot kollektive løsninger, som faktisk sikrer trygghet og fordeling av inntekt for dem som trenger det mest. De snakker ikke så mye om det. De sender ikke ut pressemeldinger om det. Jeg vil si de fortier det som er det minst synlige ansiktet.

Det synlige ansiktet i den økonomske politikken som Fremskrittspartiet prøver å få fram, er at de skal fokusere sterkere på de små tiltakene for folk med dårlig råd. For meg virker det nærmest slik at de har dårlig samvittighet for den store økonomiske politikken og derfor må fokusere kraftfullt på de små tiltakene som skal rette opp noen av svakhetene ved egen politikk. Spesielt er det da viktig å være snill i julehøytiden. Jeg må si at det ikke er spesielt tillitvekkende, men det er tydeligvis viktig å få fokus på det.

Jeg har lyst til å utfordre Fremskrittspartiet. Hvilket ansikt er mest betegnende for Fremskrittspartiets økonomiske politikk? Er det det ansiktet som systematisk går inn for å rive ned de kollektive ordningene, som sikrer en økonomisk politikk jevnt over, sikrer en anbudspolitikk som gjør at en som har en full dags arbeid, skal få trygghet for arbeid også neste år? Er det det som er det viktigste, eller er det viktigste å fokusere på de små tiltak som forsøksvis skal rette opp lite grann?

Senterpartiet og den rød-grønne regjeringen håper at vi skal bli kjennetegnet på to punkter. Punkt én er trygghet for arbeid – trygghet for arbeid for de mange som blir utsatt for en urettferdig konkurranse og lever i frykt for å miste jobben sin, miste arbeidet og den faste, nødvendige inntekten, ved at vi f.eks. får en ny anbudspolitikk som gjør at de mange som utfører tjenester for det offentlige, skal ha trygghet for at folk og utstyr kan brukes også til neste år og ikke bli utsatt for en konkurransepolitikk som gjør at de på få måneders varsel ikke vet særlig mye om hva som ligger foran dem.

Det andre punktet er at vi skal sette offentlig velferd i sentrum, hvor det er samsvar mellom oppgaver og finansiering. Det skal være samsvar mellom det folk forventer at kommunene skal gjøre for folk, og kommunenes økonomisk evne til å få det til. De viktige velferdstjenestene til folk i hverdagslivet kommer fra kommunene, det er de som står for det.

Vi skal vise i praksis at vi prioriterer trygghet for inntekt, slik at enhver skal kunne leve av en vanlig full dags jobb. Det skal ikke være nødvendig å ha flere jobber. Det skal ikke være en slik lønnsutvikling her i landet at en må ha flere jobber for å kunne leve et vanlig, normalt liv. Den rød-grønne regjeringen skal vise i praksis at kommunestyrene kan gjøre jobben sin på en real måte, og folk skal føle at de har samfunnets bevågenhet, samme hvor de bor, hvilken stilling de har, og hvilken rolle de har ellers i samfunnet, og det er noe vi er stolt av.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [12:18:51]: Hvis det er slik at noen partier har mange ansikter, eller i hvert fall to, vet vi at det i eventyrenes verden fins mangehodede troll. Senterpartiet viste vel ett av disse hodene nå i siste budsjett, hvor man klarte å gi en «julepakke» til mange av dem som allerede er vanskeligst stilt, nemlig ved å øke matmomsen, noe som vel ikke kan sies var fanesaken til Senterpartiet i valgkampen.

Apropos flere hoder: Jeg leser fra innstillingen:

«Disse medlemmer konstaterer derfor at handlingsregelen ikke er til hinder for en faktisk bruk av oljepenger i et større omfang enn hva som foreslås i ordinært statsbudsjett.»

Det er en merknad fra Fremskrittspartiet. Det er akkurat samme merknad som stod i likegjeldende innstilling for ett år siden. Den eneste forskjellen er at da var Senterpartiet med på den merknaden. Jeg vil gjerne spørre representanten Lundteigen: Hva har forandret seg fra i fjor til i år som gjør at Senterpartiet ikke lenger kan være med på denne merknaden om oljepengebruken?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:20:06]: Det er helt riktig at Senterpartiet ønsker en lav matmoms, og det kommer vi til å fortsette med å arbeide for. Men når Fremskrittspartiet her forsøker å framstille det som om de har en politikk som i praksis er slik at den vil redusere inntektene fra momsen, er jo ikke det dekkende. Da Fremskrittspartiet var i en posisjon til å forhandle fram et statsbudsjett, var det de som gikk inn for å øke den generelle momsen med 1 pst., og derigjennom fikk vi en avgiftsbelegging i 4–5 milliarder kroner-klassen.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet ikke går inn på det som er mitt hovedanliggende, nemlig det manglende samsvar mellom hva en gjør i den generelle økonomiske politikken, i de store linjene, som er til stor skade for folk flest, og hva en tilsynelatende prøver å få fram i den vesle politikken.

Når det gjelder bruken av oljepengene, er det Senterpartiet og Regjeringens linje at de i større grad skal brukes til investeringer, ikke til skatte- og avgiftslettelser som vil øke det private forbruket på kort sikt. Oljepenger må brukes til langsiktige investeringer.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:21:26]: Først en kommentar til Eirin Sund, som sier at hun ikke har møtt en eneste fra Fremskrittspartiet som har et sosialt engasjement, og som brenner for dem som er svakest stilt. Det er oppsiktsvekkende på en dag hvor vi har hørt minneord i denne sal om John Alvheim, som kanskje mer enn noen annen har kjempet for dem som er svakest stilt.

Så til Lundteigen: Vi ønsker engangstiltak, engangstiltak for å hjelpe i dag, i denne julehøytiden – ikke neste jul og julene deretter. Vi snakker om denne julehøytiden. Det har ikke de konsekvensene som en generell økning i sosialhjelpssatsene vil ha når det gjelder arbeidsplasser, når det gjelder dem som har lavest inntekt i lønnet arbeid, kontra det å leve på sosialhjelp osv. Vi ønsker engangstiltak. Det har ikke disse konsekvensene. Det kan vi stemme for ved å redusere dette enorme pensjonsfondet med 170 mill. kr. Er det slik at Senterpartiet ikke vil stemme for dette fordi Fremskrittspartiet i kommunestyrer angivelig stemmer mot andre tiltak som hjelper de svakest stilte?

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:22:39]: Ja, det er helt korrekt. Senterpartiet kommer ikke til å stemme for forslaget fra Fremskrittspartiet. For hva er hovedsaken i forslaget? Ja, det er nettopp engangstiltak. Det er nettopp det som er typisk for Fremskrittspartiet å fokusere på, engangstiltak, og hausse det opp i debatten på en slik måte at det gir inntrykk av at det er den alminnelige, generelle, velmenende, gode og trygge økonomiske politikken til Fremskrittspartiet. Det er det det ikke er.

Fremskrittspartiet har ennå ikke svart på mitt spørsmål: Hva prioriterer de – kampen mot de kollektive ordningene som sikrer folk flest, eller engangstiltakene?

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Kari Henriksen (A) [12:23:47]: Først har jeg lyst til å si at vi i dag skal behandle salderingen av et budsjett som på noen områder er historisk. Kanskje er det mest historiske at vi har et budsjett som har tatt omfordeling på alvor. Det er det vi behandler her i dag. Så har vi fått et forslag på bordet, som jeg forstår kom like før kl. 9 i dag, som hever én gruppe fattige. Fremskrittspartiet har argumentert iherdig, men ser ikke ut til å få flertall for forslaget.

Mitt ønske er at Fremskrittspartiet husker de fattige ikke bare i jula, men også resten av året. Jeg ønsker at Fremskrittspartiets brennende hjerter ute i kommunene forteller til fremskrittspartirepresentantene sentralt at det er fattige ute i kommunene også når det ikke er jul. De er fattige når det er sommerferie, og når de har bursdager. Jeg ønsker at Fremskrittspartiet vil huske dette, og at vi kan samarbeide om de gode tiltakene som vil komme i neste års budsjett for de fattige – også når det ikke er jul.

Helt til slutt vil jeg minne om at det er ganske mange ganger 135 000 fattige utenfor Norges grenser som man i dette budsjettet virkelig har gjort noe for, men der har altså Fremskrittspartiet foretatt store kutt.

Gjermund Hagesæter (FrP) [12:25:47]: Enkelte har i denne debatten prøvd å framstille det som om Framstegspartiet ønskjer meir pengar til alle. Det er sjølvsagt ikkje riktig. Vi har ein grundig gjennomgang av våre budsjett og våre prioriteringar, og vi har eit nettokutt i offentlege utgifter totalt sett på 12 milliardar kr i neste års budsjett, som nyleg er behandla. Det betyr at vi har ei heilt anna innretning på våre pengar enn fleirtalet har. Vi brukar mykje pengar til skatte- og avgiftslettar, og det vil sjølvsagt ha ein heilt annan verknad på økonomien enn om ein brukar dei m.a. i offentleg sektor.

Lægre avgifter ville også gjort det enklare for dei som sit nedst ved bordet. Ein ville fått meir å rutte med for dei pengane som ein allereie har. Dette blir òg prøvd framstilt her som om vårt budsjett ville skapt eit kostnadspress, ei prisstiging og ei høgare rente. Det er ikkje riktig. På grunn av innretninga og på grunn av at avgiftslettar isolert sett også bidreg til lægre prisstiging, ville ein ikkje sett arbeidsplassar i fare med vår politikk. Tvert om ville vårt budsjett gitt tryggleik for arbeid og gjort at ein òg langsiktig hadde sikra arbeidsplassane – òg i konkurranseutsette sektorar – i langt større grad enn resultatet vil vere med det budsjettet som er vedteke, også i forhold til inneverande år.

Når det gjeld endringane som vi foreslår i salderinga, vil dei ikkje ha nokon som helst verknad på kostnadspresset. Det trur eg alle saman er einige om. Eg må òg få minne om at dei siste tolv månadene har dei private hushalda auka gjelda si med 140 milliardar kr. Det har ikkje skapt noko press i norsk økonomi. Det har ikkje skapt høgre prisstiging. Og det har heller ikkje skapt noka vesentleg høgre rente. Då er forslaga våre, både i det ordinere budsjettet og dei som er blitt lagde fram her, veldig små, heilt ubetydelege. Dei vil ikkje skape noko problem for norsk økonomi.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [12:28:47]: Jeg kommer fra en kommune som heter Sør-Varanger. I den kommunen hadde vi veldig mange fattige, usle, som ikke hadde noen plass å være om vinteren når det gjerne var 25–30 kuldegrader, og som måtte gå gatelangs. De russiske sjøfolkene i byen hadde ingen plass å være. Det merkelige var at etter at Fremskrittspartiet kom i posisjon, gikk det to år – først med en stor innsamlingsaksjon – så var hele apparatet rundt en plass å være for russiske sjøfolk innarbeidet i det kommunale budsjettet. Dette var ikke tilfellet da Arbeiderpartiet satt ved makten, eller da SV satt med makten. Men det ble tilfellet da Fremskrittspartiet kom til makten. Jeg blir ganske indignert over å høre i denne sal at Fremskrittspartiet skal være det partiet som ikke har hjerte – dette på en dag vi alle sammen har minnet John I. Alvheim, kanskje den politikeren i Norge som har hatt det største sosiale hjertet de siste ti år. Jeg blir meget indignert over denne måten å drive polemikk på.

Forslaget vårt er et meget sosialt forslag som er rettet mot dem som trenger det mest. Så kan vi gjerne begynne å prate om tilstanden i Oslo og i Nøtterøy, men vi kunne også trekke fram kommuner som Vardø, Gamvik – og en rekke andre kommuner. Det å begynne med en slik type polemikk, er ikke det å løfte ansvaret ut av denne salen og over på noen som overhodet ikke er i stand til å kunne forsvare seg?

Jeg vil igjen minne både SV og Arbeiderpartiet om at forslaget vårt faktisk er ment å skulle hjelpe de svakeste i samfunnet.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:31:36]: Jeg har lyst til å si et par ord mot slutten av denne debatten.

For det første er det slik at det systemet vi har i dag for sosialhjelp, innebærer at kommunene skal ta individuelle hensyn ved utbetaling av sosialhjelp. For de aller fleste kommuner betyr det å ta individuelle hensyn at man skjønner at det er jul også for dem som hver måned eller hver uke må forholde seg til sosialhjelp. Slik vet vi at det er. Det er også slik at Stortinget til nå ikke har grepet sterkere inn i forhold til å styre sosialhjelpen overfor de fattige, men jeg regner med at det blir en del av debatten rundt fattigdomsmeldingen og tiltak mot fattigdom som Stortinget får til behandling når Regjeringen har kommet med forslag. Det finnes nemlig gode grunner for å gjøre det, og det finnes gode grunner for ikke å gjøre det. De gode grunnene for å gjøre det, er at en del lokalpolitikere tar veldig lite hensyn til dem som har minst, når de skal gjøre opp sine kommunale budsjetter. Selv om ikke jeg skal skjære alle Fremskrittspartiets lokalpolitikere over én kam, har jeg en lang liste av eksempler på at det nettopp er høyresiden rundt omkring i kommunene som i minst grad har holdt hånden over dem som har minst til hverdags.

Jeg er veldig glad hvis det er ekte engasjement bak mange av de innleggene om fattigdom som har vært i denne salen, fordi vi har, i et av verdens rikeste land, en veldig stor og viktig jobb å gjøre, nemlig å sørge for at alle kan få del i velferden. Det er tyngst for dem som har lite å rutte med før jul, når man ser hvordan alle andre handler. Derfor håper jeg at det som Fremskrittspartiet har presentert i dag som et engangstiltak og et engangstilfelle, ikke er det. Jeg håper at det engasjementet som Fremskrittspartiet har lagt for dagen i dag, ikke går over, men at de kommer til å stå ved det i januar, februar, mars, april – og hele veien framover. For dette samfunnet har ikke for mange som er engasjert i kampen mot fattigdom. Vi har for få. Hvis vi skal klare å prioritere en skikkelig innsats i kampen mot fattigdom framover, trenger vi også Fremskrittspartiets engasjement. Vi skal ikke diskriminere noen partibakgrunn i forhold til hvor det engasjementet kommer fra.

Så den beste julegaven jeg kunne få, som Regjeringen kunne få og som resten av Stortinget kunne få, var at Fremskrittspartiets engasjement i kampen mot fattigdom ikke er et engangstilfelle, men at det varer hele neste år og alle årene deretter – for det trengs.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ulf Leirstein (FrP) [12:34:51]: Det var fine ord fra vår finansminister.

Statsråden har ikke stemmerett i denne sal, men det hadde vært veldig gøy å få vite hvordan lederen for SV føler det når representantene for SV i denne sal i dag kommer til å stemme ned noe av det som nettopp var SV-lederens fanesak i valgkampen.

Fremskrittspartiets engasjement skal ikke gå over med denne debatten. Det er derfor vi har engasjert oss og legger fram forslag. Det jeg er noe forundret over, er at alle de som hadde et voldsomt engasjement før, nå plutselig, når vi endelig kommer til votering over et forslag i denne sal i dag, ikke er så engasjert lenger – man anbefaler å ikke støtte forslaget.

Er det nå slik at finansministeren ikke ser dette som problematisk? Ser hun ikke hvordan dette blir oppfattet ute blant folk som anser dette at man skal hjelpe fattige, som en klar valgkampsak og når det kommer til klar handling, blir altså denne type forslag nedstemt med finansministerens velsignelse?

Statsråd Kristin Halvorsen [12:36:05]: Jeg har 16 års fartstid i stortingssalen som opposisjonspolitiker. De gangene jeg har vært god og fått til noe, er når vi har satt i gang en skikkelig kampanje for et forslag i god tid før det skulle behandles i stortingssalen. De gangene SV har kommet på noe siste kvelden før en sak skulle behandles i salen, visste vi at da hadde vi ikke noen sjanse til å få det gjennomført.

Nå har Fremskrittspartiet lagt fram et forslag som de kom på i går kveld, i kampen mot fattigdom. Det er for så vidt en bra start, men det er ikke alvorlig ment. Hvis det var alvorlig ment fra Fremskrittspartiets side, hva burde de gjøre da? Da burde de snarest ringe alle sine ordførere, varaordførere og alle sine kommunestyrerepresentanter og si: Vi ønsker intenst at de som har minst å rutte med i Norge, skal få ekstra sosialhjelp til jul. Da hadde de nemlig fått det til.

Dette oppfatter jeg som et forslag fra Fremskrittspartiet som ikke er alvorlig ment.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:37:24]: Statsråden hevder at forslaget ikke er alvorlig ment. Men forslaget ligger nå der! Uansett om hun mener det er alvorlig eller ei, ligger det der, og hun kan gå opp på denne talerstolen og oppfordre sin partigruppe eller sin regjering til å stemme for forslaget.

Det er ikke for å bekjempe fattigdommen i Norge vi foreslår dette, men for å avhjelpe en situasjon som vi konkret vet er der ute, også i statsråd Halvorsens hjemfylke – ikke minst der. Dette har jeg vært i debatt med statsråd Halvorsen om i valgkampen. Vi stod utenfor Stortinget og proklamerte vår kamp for å bekjempe fattigdommen. Dette er altså resultatet. Det hjelper ikke å love dem som trenger hjelp i dag, hjelp i morgen.

Statsråd Kristin Halvorsen [12:38:25]: Så lenge sosialhjelpen er et kommunalt ansvar, kan Stortinget og alle partiene si følgende: Nå har Stortinget vedtatt en styrking av kommuneøkonomien med 5,7 milliarder kr for neste år. Det betyr at alle de som er opptatt av at fattige skal ha noe til jul, kan sørge for at det skjer gjennom sosialhjelpen i kommunene. Det kan Fremskrittspartiet også gjøre.

Jeg har egentlig ikke lyst til å fortsette en polemikk i forhold til dette, fordi dette er et alvorlig problem, som hele vårt samfunn har et ansvar for å bekjempe. Hvis Fremskrittspartiet nå legger for dagen et ekte engasjement i forhold til dem som har minst i Norge, hilser jeg det velkommen, for vi kommer til å trenge det framover, og det kommer til å være vanskelig å prioritere dem som har minst fra før. Det er nemlig ikke flertallet i Norge – det er de som er utenfor av en eller annen grunn. Det er veldig lett for det store flertallet å glemme det når det kommer til dommens dag. Derfor er det utrolig velkomment for meg at Fremskrittspartiet engasjerer seg i dette. Kommunene har bedre økonomi. De kan prioritere sosialhjelpsklienter hvis de vil. Og vi skal stå på i forhold til fattigdomsbekjempelse, som vi skal sørge for prioriteres hver eneste dag framover.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 12.

Thorbjørn Jagland gjeninntok her presidentplassen.