Kari Lise Holmberg (H) [11:17:44]: (ordfører for saken): Det er Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2004 som er presentert i denne stortingsmeldingen. Jeg vil understreke at stortingsmeldingen omfatter begge virksomheter, noe som gir et samlet bilde av det alltid aktuelle personvernarbeidet.

Datatilsynet har gitt en omfattende redegjørelse for sin virksomhet. Tilsynet har i denne rapporten også gitt en oversikt over en rekke utvalgte temaer. En samlet komite vil framheve at dette både gir en grundig innføring i sentrale problemstillinger og en liste over aktuelle satsingsområder. Komiteen vil også trekke fram at årsrapporten peker på hvilke utfordringer Norge står overfor på Datatilsynets områder.

Det er ingen tvil om at arbeidet med å trygge personvernet i høyeste grad har aktualitet. I dagens Aftenposten kan vi lese at 20 personer er frastjålet sin ID. Fødselsnummer på avveier blir brukt i kriminelt øyemed. I VG i desember kunne vi lese at én av ti IT-ansvarlige leser ansattes e-post. I januar dette året hadde Sunnmørsposten en artikkel om alle hindringene i datasystemet som gjør at helsevesenet ikke kan ta i bruk ny teknologi. Datatilsynet fattet nylig et vedtak knyttet til dopingprøver ved treningssentre. Det er altså ingen tvil om at den rivende teknologiske utviklingen vi har i samfunnet vårt, har medført at personvernet settes under press. Det vil derfor være viktig med et fortsatt sterkt fokus på arbeidet med å trygge personvernet. Hele komiteen mener det er viktig at Datatilsynet fortsetter å være en aktiv deltaker i den offentlige debatten rundt personvernhensyn og de nye teknologiske mulighetene.

Komiteen viser også til Datatilsynets sentrale rolle i forbindelse med personvern, ikke bare som forvalter av det regelverket vi har, men også som premissleverandør i forhold til utviklingen av det. Jeg har spesielt lyst til å understreke at komiteen ønsker at Datatilsynet skal være både premissleverandør og forslagsstiller i forhold til nødvendige endringer av regelverket.

Moderne datateknologi og en økende mengde e-post gir muligheter for detaljovervåkning langt inn i den personlige sfæren. I økende omfang har både arbeidsrelatert og privat informasjon de siste årene blitt sendt som e-post. Det er all grunn til å være betenkt over en utvikling som viser seg å kunne krenke ansattes integritet, det være seg både offentlig og privat sektor.

Jeg nevnte at én av ti IT-ansatte leser ansattes e-post, dette ifølge en undersøkelse iverksatt av NITO. Det er heller ikke ukjent at den bitre striden i Redningsselskapet satte diskusjonen om ansattes e-post på dagsordenen. Denne saken viser tydelig at Norge har et betydelig hull i regelverket når det gjelder skjult overvåkning av ansattes e-post.

Det er nødvendig å fokusere på hvor grensene for den private sfæren skal gå. Det er viktig med en bevisst holdning til spørsmålet om individuelle personvernrettigheter er i ferd med å måtte vike for samfunnets behov for vern, kontroll og effektivitet. En debatt om hensynet til den enkeltes integritet kontra hensynet til det moderne samfunnets behov for å kunne behandle og utveksle personopplysninger er både ønskelig og nødvendig. Vi mener det vil være nødvendig å trekke en rekke grenseganger.

Komiteen mener dessuten det er viktig at flere enn Datatilsynet engasjerer seg i disse spørsmålene. Det er helt naturlig at både Arbeidstilsynet, arbeidstakerorganisasjonene, barneombudet og personvernombudet er blant dem som aktivt bør delta i debattene.

Det er altså en samlet komite som står bak innholdet i den årsmeldingen som er levert.

Når det gjelder en framtidig politisk behandling av innhenting, bruk og lagring av data, har komiteen delt seg. Høyre mener, sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, at Regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget. Det har vi fremmet et forslag om. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har lagt inn en motmerknad, og viser til at Regjeringen arbeider med dette. Spørsmålet blir da: Hva sier statsråden? Kan statsråden bekrefte at Regjeringen nå arbeider med alle disse viktige spørsmålene på personvernområdet? På hvilken måte vil i så fall Regjeringen komme til Stortinget med dette?

Jeg vil på denne bakgrunn og i påvente av at statsråden skal svare, vente med å ta opp mindretallsforslaget.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg har registrert at representanten Dørum i dag har levert et privat forslag om oppnevning av en personvernkommisjon, og jeg tar gjerne imot statsrådens betraktninger også om dette.

Åge Starheim (FrP) [11:23:20]: Framstegspartiet er glad for at heile komiteen i si innstilling til St.meld. nr. 40 for 2004-2005 om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2004 gjev uttrykk for at arbeidet med å tryggje personvernet i høgste grad har aktualitet. Dette betyr at vi føler oss sikre på at det både i komiteen og i Stortinget er brei oppslutning om det arbeidet som Datatilsynet og Personvernnemnda utfører.

Datatilsynet sitt nærvær er særs viktig i eit samfunn der den teknologiske utviklinga skjer i rasande fart, og der personvernet vert sett under press kvar einaste dag.

I vår iver etter i størst mogleg grad å utnytte ei akselererande teknologisk utvikling kan dette medføre at nokon kjem på ein tanke om å ta ein lettvinn og tvilsam snarveg for å oppnå sine mål. Faren for at vi då krenkjer personvernet, er stadig aukande. I ein slik samanheng er Datatilsynet, nemnda og vårt lovverk individets forsvarsverk.

Det er likevel ein tankekross for oss på nytt å måtte høyre frå Datatilsynet at dei i mange tilfelle kjem altfor seint inn i sakene. Vi merkar oss også at Datatilsynet har påpeika at det i fleire offentlege utgreiingar og lovforslag ikkje er oppført som høyringsinstans. Dette er etter Framstegspartiet sitt syn ikkje tilfredsstillande, og vi vil be Regjeringa straks gjere forvaltninga merksam på dette.

Ein registrerer at det i dagens samfunn er ei utvikling som viser ein tendens til stadig aukande kriminalitet. Det er etter Framstegspartiet sitt syn difor viktig at vi har instansar som kan vere motstykke til ei slik utvikling. Det er svært tilfredsstillande at det er eit breitt politisk fleirtal som støttar det arbeidet som Datatilsynet og Personvernnemnda gjer på dette området.

I og med at heile komiteen påpeikar den viktige rolla Datatilsynet og Personvernnemnda har, ser eg det ikkje som nødvendig å seie så mykje meir i denne saka.

Eg ynskjer likevel til slutt å understreke den viktige rolla som Datatilsynet har som forvaltar av det eksisterande regelverket, og som premissgjevar i forhold til den vidare utviklinga av debatten om personvern, for å få dette på dagsordenen. Eg føler meg trygg på at tilsynet sjølv har store ambisjonar om å gjere eit best mogleg arbeid for å oppnå eit godt og trygt resultat til beste for oss som innbyggjarar i dette landet. Det må difor vere svært tilfredsstillande for Datatilsynet å registrere at det har Stortingets fulle støtte og tillit i dette arbeidet.

Trine Skei Grande (V) [11:26:34]: Venstre har gjennom mange år engasjert seg i personvernspørsmål, og vi må innrømme at den teknologiske utviklingen går videre i en fart som vi ikke kunne ha forestilt oss for noen få år siden. Personvernet er under stadig sterkere press, og det er stor fare for at politikerne blir hengende etter. Det er bakgrunnen for at Venstre i dag fremmet et forslag om en personvernkommisjon, noe som jeg skal komme tilbake til i innlegget mitt.

«Som søvngjengere inn i et overvåkingssamfunn» er det retoriske og tankevekkende spørsmålet på forsiden av Datatilsynets personvernrapport for jubileumsåret 2005. Og det er all grunn til å sette spørsmålstegn ved at stadig flere overvåkingstiltak blir akseptert i lys av de gode hensikter, men summen av det hele kan bli ganske ubehagelig.

Jeg er glad for at en samlet komite sier at det er nødvendig med en fortsatt sterk fokusering på personvernet, og at Datatilsynets sentrale rolle både som premissleverandør og som forslagsstiller understrekes. Det fritar ikke oss politikere for ansvaret i denne saken. Det er menneskerettigheter som trues av utviklingen.

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og i sin kontakt med andre.»

Det er sitat fra Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Datatilsynet viser i årsmeldingen til at det er flere tydelige trender hvor personvernet enten står under et sterkt press eller er på vikende front. Det gjelder områder som privat etterforskning, fravikelse av informasjonsplikt, internasjonal bekjempelse av kriminalitet og terror, press mot taushetsplikt og personvern knyttet til offentlige databaser, journalsystemer, gjenbruk og lagring av sensitive personopplysninger, publiseringer av personopplysninger på Internett og bortfall av anonyme eller sporløse alternativ. Hver for seg kan alle tiltakene for økt sikkerhet, økt effektivitet, enklere saksbehandling osv. ha en fornuftig begrunnelse. Problemet er at få ser helheten i det og summen av det, og det er, som Datatilsynets direktør, Georg Apenes, kaller det: de gode hensikters tyranni. Det er ut fra ønsket om at et slikt mer helhetlig grep burde ha vært tatt, at Venstre nå foreslår en personvernkommisjon som kan gå grundig inn i problemstillingen. En personvernkommisjon må gå grundig inn i det vi nevnte som utviklingstrekk. I tillegg kommer utfordringen innenfor en rekke andre områder – bruk av biometri i pass, ID-kort, adgangstegn, bruk og registrering av DNA, bruk av fotlenker knyttet til kriminalitet så vel som til sykdom, pålegg om lagring og oppbevaring av teleopplysninger, arbeidsgiverens økende kontrollvirksomhet av egne ansatte gjennom e-post, bruk av mobiltelefon og kameraovervåking. Det gjelder innenfor helsevesenet – bl.a. pasientregistrering, reservasjonsmulighet og hvem som skal bruke og ha adgang til informasjon. Det er nye utfordringer når det gjelder registrering ved bruk av privatbil, bompassering, veiprising, obligatorisk GPS osv.

Etter Venstres syn legger innstillingen fra komiteen godt til rette for en personvernkommisjon. Vi sier at det er nødvendig å fokusere på hvor grensen for den private sfære skal gå, og vi sier at det er nødvendig med en debatt. Vi mener at det vil være nødvendig å trekke en rekke grenseganger, og vi sier at det er viktig at flere enn Datatilsynet engasjerer seg, og at vi er betenkte over sider ved utviklingen. I sum: veldig mange spørsmål og veldig få svar. Det skal man heller ikke forvente i en innstilling om en årsmelding, men det er samtidig et uttrykk for sterk uro blandet med usikkerhet om hvordan veien blir videre. Derfor bør vi, etter Venstres mening, løfte spørsmålet om personvernet opp til en helhetlig og prinsipiell debatt og belyse det på ny, nettopp for å unngå at vi går som søvngjengere inn i et overvåkningssamfunn.

Et sterkt personvern er avgjørende både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet om den private sfære er en forutsetning for et fritt samfunn. Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig registrering, overvåkning og inngripen i privatlivet, enten det er staten eller private instanser som står for det. Demokratiet forutsetter at det er borgerne som kontrollerer staten, ikke at staten kontrollerer borgerne. Et samfunn som invaderer privatsfæren eller har et likegyldig forhold til registrering og overvåkning av sine borgere, er et samfunn som er på vei bort fra demokrati og mot det totalitære.

Statsråd Heidi Grande Røys [11:31:46]: Eg er glad for desse innlegga som har vore i Stortinget i dag, som understrekar Datatilsynet sitt viktige og gode arbeid, og ikkje minst, som òg representanten Åge Starheim understreka, at Datatilsynet har Stortinget si fulle støtte og tillit i det arbeidet dei gjer. Det er viktig at Datatilsynet har det, for Datatilsynet har ei viktig rolle òg i mediedebatten. Det stormar innimellom noko kraftig både frå aust og vest, og då kan det vere greitt å vite at ein har full tillit blant landets øvste parlamentarikarar. Det er viktig, og det er eg glad for.

Eg tenkte eg skulle kommentere eit par forhold som saksordføraren og komiteen har teke opp i si innstilling. Komiteen skriv:

«Komiteen mener det er all grunn til å rette oppmerksomhet mot de grensedragninger og uklarheter som eksisterer i nåværende regelverk både når det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, deriblant e-post. Behovet for klarere regler er i høy grad til stede.»

Det er eg samd med komiteen i. Arbeidsgivar vil kunne ha rettkomen interesse og lovpålagd plikt til å ha visse innsyn i elektroniske verktøy som er stilte til dei tilsette sin disposisjon. Dette kan m.a. vere krav om å vareta informasjonssikkerheita i verksemda, det kan vere dokumentasjonsplikt i samhøve med lov og/eller avtale, eller det kan vere å vareta verksemda si drift i samband med dei tilsette sitt fråvær.

Arbeidstakaren på si side har òg ei rettkomen interesse og ein lovheimla rett til å ha ein viss privat sfære òg på jobben. Det er òg nedfelt i Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 nr. 1. I samband med arbeidet med ny arbeidsmiljølov vart det konkludert med at det var trong for eit meir konkret regelverk som regulerer arbeidsgivar sin innsynsrett i elektronisk utstyr som er stilt til arbeidstakaren sin disposisjon. Dette burde vurderast teke inn i personvernregelverket.

Arbeidet med etterkontroll av personvernopplysningane, personopplysningslova, starta opp i 2005, og i samband med det har Justisdepartementet, Datatilsynet og mitt departement arbeidd med forskriftsforslag vedkomande arbeidsgivar sin innsynsrett i elektronisk kommunikasjon. På grunn av den store etterspørselen etter eit regelverk som knyter seg til innsyn i e-post, har vi funne det rett å forsere dette arbeidet i forhold til etterkontrollen elles. Vi satsar no på å få sendt ut eit forskriftsforslag på brei høyring no i vår, og saka vil verte lagd fram for Stortinget, fordi forskriftsforslaget gjer det nødvendig med lovheimel i personopplysningslova. Ut frå det vi no jobbar ut ifrå, kjem Stortinget til å få det før sommaren. Det er svar på spørsmålet frå saksordføraren.

Arbeidsgruppa har i forskrifta forsøkt å vekte omsyna både til arbeidstakar og til arbeidsgivar, på best mogleg måte. Verksemdene og deira behov er likevel noko ulike, slik at vi ser for oss at forskriftene må tilpassast den enkelte verksemda. Forskriftene vil difor høgst sannsynleg verte utforma slik at dei på dei fleste område kan fråvikast gjennom ein verksemdtilpassa instruks.

Eg vil understreke at Datatilsynet allereie har ei slags rettleiing til ein type instruks på området på sine heimesider. Dei har òg førebiletleg lagt ut den instruksen dei sjølve har laga for sine tilsette. NHO har ein instruks liggjande på sine nettstader, og eg veit at NHO vert kontakta av mange bedrifter om det. NHO og Datatilsynet er ganske like. Eg har sjølv hatt møte med NHO om dette, for det er viktig at ikkje berre arbeidstakarsida, men også arbeidsgivarsida har eit bevisst forhold til dette. Eg har snakka med NHO om det, og eg har òg snakka med hovudsamanslutningane i staten om det. Sidan eg òg er statleg arbeidsgivar, er eg oppteken av at vi i staten òg skal få på plass eit regelverk. Når forskrifta er på plass, kjem eg til å fullføre det arbeidet i lag med hovudsamanslutningane i staten, slik at vi får på plass eit regelverk med utgangspunkt i den sentrale forskrifta, og så tilpassar vi det til vår forskrift.

Så til at komiteen er oppteken av at det er naudsynt å fokusere på kor grensene for den private sfæren skal gå. Fleire har òg vore inne på det i sine innlegg. Etterkontrollen av personopplysningslova, som ligg under Justisdepartementet, har starta opp. Endringane i teknologisk utvikling, i samfunnsforhold og i trusselbiletet har gjort at det er ynskjeleg å sjå på enkelte av føresetnadene i lova i lys av utviklinga etter at lova vart vedteken. I etterkontrollen vil Regjeringa m.a. sjå på om føresetnadene som vart lagde til grunn for lova, framleis er haldbare. To sentrale tema her er gjennomgang av konsesjonsinstituttet og ei vurdering av rettane som vart gitt til enkeltpersonar i forhold til å vareta sitt eige personvern. Det hjelper ikkje med klåre grenser for personvernet dersom det likevel er enkelt å stele eller misbruke identiteten til andre på ulovleg vis, jamfør debatten om identitetstjuveri som har vore i media i det siste, seinast – som saksordføraren var inne på – i Aftenposten i dag. Eg kjem til å ta kontakt med dei ulike departementa som har ansvar på området, for å få opplysningar om ulike tiltak som no er sette i verk eller planlagde sette i verk for å møte utfordringane med omsyn til identitetstjuveri. Av eigne tiltak, som er under mitt departement sitt ansvarsområde, kan eg nemne NorSIS og NorCERT, som m.a. har som oppgåve å overvake utviklinga når det gjeld identitetstjuveri på Internett, og så å rapportere jamleg om utviklinga. Vi har òg Koordineringsutvalg for IT-sikkerhet, KIS, som departementet mitt leier, og som Nasjonal sikkerheitsmyndigheit er sekretariat for. Dei diskuterer utviklinga med tanke på å koordinere myndigheitene sitt arbeid på feltet, og driv erfaringsutveksling.

Vi jobbar med elektronisk ID og elektronisk signatur. Vi trur at det kan bidra til at det vert mykje vanskelegare å misbruke ein identitet på Internett. Her kan vi vise til arbeidet med elektronisk ID og Sikkerheitsportalen og til dei kvalitetskrava som vert stilte til elektronisk ID gjennom kravspesifikasjon for elektronisk ID og signatur i offentleg sektor. Vidare er sjølvdeklarasjonsordninga etablert i Post- og teletilsynet viktig. Det er òg naturleg å nemne Justisdepartementet si interdepartementale arbeidsgruppe, som utgreier nasjonale ID-kort. Gruppa skal, som eit ledd i mandatet sitt, kome med ei vurdering av problematikken når det gjeld ID-tjuveri, og kartleggje årsaksforhold. Det er Justisdepartementet sitt område, og vi får følgje det opp nærare overfor Justisdepartementet. Så her er fleire ting på gang – noko er sett i gang – for nettopp å gripe fatt i desse problemstillingane.

Vidare kan eg fortelje at eg til hausten vil fremje ei stortingsmelding om IKT-politikk. Det vert transport- og kommunikasjonskomiteen som får den saka. Eitt av dei tema vi kjem til å ta opp då, er ei brei drøfting av dette med personvern og informasjonssikkerheit.

Fleire har vore inne på at representanten Dørum frå Venstre her i Stortinget i dag har levert eit privat forslag om ein uavhengig personvernkommisjon. Det vil gjere det mogleg både i regjeringsapparatet og her i Stortinget å drøfte desse utfordringane vidare. Eg kan vise til at ein i Sverige har sett ned ein parlamentarisk samansett komite. Den komiteen skal kartleggje og analysere lovføresegner som gjeld den personlege integriteten, og vurdere om ein bør grunnlovfeste personvernet. Det synest eg òg er spennande, og det er eit tiltak som òg kan vurderast i Noreg. Både ytringsfridomen og menneskerettane meir generelt har fått sin plass i Grunnlova. Med det presset som i dag er på personvernet, kan det vere grunn til å vurdere om personvernet bør få same vern. Det er eit tema som kan verte lyfta inn i debatten rundt Dørum sitt private forslag og den stortingsmeldinga vi skal leggje fram.

Eg vil så til slutt berre seie at dette har vore ein god og viktig debatt. Og som fleire har vore inne på: Det er viktig at fleire enn Datatilsynet er synlege i media og i den offentlege debatten om desse spørsmåla, ikkje minst for å gjere kvar enkelt meir merksam på det ansvaret vi sjølve har for ikkje å gi frå oss opplysningar som kan misbrukast av andre.

Olav Gunnar Ballo (SV) [11:40:57]: Statsråden har gitt en grei redegjørelse for saken. Jeg hadde bare lyst til å komme med noen supplerende kommentarer.

Det vi ser i dagens samfunn, er jo at den enkeltes personvern utfordres på stadig nye områder. Ikke minst etter 11. september 2001 ser vi at personvernhensyn i stadig sterkere grad må vike for det man oppfatter som offentlige hensyn, der man skal ivareta den enkeltes sikkerhet. Ofte ser vi dessverre også at den type hensyn må vike, uten at man i sterk nok grad har problematisert konsekvensene av at personvernhensyn må vike. Til dels ser man også at tiltak som gjennomføres, i liten grad målrettes slik at de virkelig bekjemper internasjonal terrorisme; i stedet bare svekker de ofte den enkeltes personvern.

Heldigvis har vi et datatilsyn i Norge som er våkent, som spiller en nøkkelrolle, og som ofte er mer våkent i det offentlige rom enn det vi generelt er som politikere. Men det som er helt åpenbart, er at vi i så sterk grad som mulig må tilrettelegge for at Datatilsynet kan spille en aktiv rolle. Det betyr også at vi der Datatilsynet er en naturlig aktør, en part som skal høres, i alle de organene der politiske saker behandles, må sikre at Datatilsynet får nødvendig tid til å ta stilling til sakene. Det må være en absolutt forutsetning at man ikke – skal vi si – behandler saker så raskt at Datatilsynet ikke blir hørt. Det er viktig for SV å ivareta den type hensyn, fordi vi alltid har vært opptatt av personvern.

Jeg forutsetter også at den sittende regjering vil ta hensyn til at når Datatilsynet ber om å få komme med en uttalelse, blir det tilrettelagt for at Datatilsynet får den tid som er nødvendig for å gjennomgå saken.

Dag Terje Andersen (A) [11:43:15]: (komiteens leder): Som det går fram av denne debatten, er det veldig stor grad av enighet om den innstillingen og det temaet vi diskuterer.

Innstillingen og debatten bærer klart preg av at det er stor grad av tilfredshet med den måten som Datatilsynet og Personvernnemnda gjennomfører sitt arbeid på, og understreker betydningen av den jobben som blir gjort. Nettopp derfor er det viktig å understreke, som saksordfører gjorde, at Datatilsynet har en viktig rolle som premissleverandør når det gjelder utformingen av nye lover og regelverk. Det må ha en sentral plass, slik at vi ikke i det godes hensikt går oss vill i forhold til prinsippene om personvern.

Det er jo slik at ny teknologi utfordrer oss. Det er helt åpenbart for alle at en ikke åpner andre personers brev. De fleste med noen grad av oppdragelse har lært seg det. Men så er det ikke så naturlig at den nye teknologiens brev, altså e-post, i samme grad er privat og personlig.

På den annen side brukes ny teknologi også av f.eks. kriminelle som samfunnet har behov for å verne seg mot. Det er nettopp i det spennet den vanskelige balansen oppstår, at vi skal unngå at de kriminelle får forsprang på myndighetene ved å kunne bruke ny teknologi, samtidig som vi må verge oss for at den nye teknologien gir oss innsynsmuligheter som bryter med gamle prinsipper om den personlige og private integriteten.

Jeg mener at de kommentarer som statsråden gav, forhåpentligvis kan føre til at det i innstillingen inntatte forslaget blir behandlet som et oversendelsesforslag. Det er foreløpig ikke fremmet heller. Jeg tror det ytterligere ville styrke den omforente holdningen til både viktigheten av og tilfredsheten med den jobben som blir gjort av Datatilsynet og Personvernnemnda, og, som sagt, ytterligere understreke det og gi klare signaler.

Det er, som jeg har vært inne på, vanskelig å håndtere den teknologiske utviklingen på en måte som ikke utfordrer personvernet. For dem av oss som har lest Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden», er den et eksempel på et samfunn som bl.a. utviklet seg gradvis i mer kontrollerende retning, der en til slutt stod tilbake med et samfunn en egentlig ikke ønsket.

Hvis vi ikke ønsker oss et gjennomsyret overvåket samfunn, er vår utfordring – og der får vi god hjelp av Datatilsynet og Personvernnemnda – at vi samtidig må ta ansvar for at de skritt vi tar, heller ikke i sum fører i den retningen, at vi altså ikke når det målet vi egentlig ikke vil nå, fordi skrittene ubevisst fører i den retningen. Nettopp derfor er Datatilsynets og Personvernnemndas rolle viktig med hensyn til å vurdere hvert enkelt skritt vi tar, så vi ikke kommer feil av sted.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:47:06]: Man kan bli skremt når man er på besøk hos Datatilsynet, og når man leser Datatilsynets årsberetning og prøver å få en viss innsikt i hvilke muligheter det er til overvåkning av den enkelte, både når det gjelder kameraene som florerer – bare gå på Oslo sentralbanestasjon og se der – når det gjelder e-post, gjennomsnittsmålinger av fart, bompasseringer og registrering av mobilbruk. Det er altså enorme teknologiske muligheter til å registrere hva vi alle gjør som enkeltpersoner. Derfor er det så viktig at vi har et sterkt og godt datatilsyn.

I løpet av debatten har det bl.a. blitt diskutert dette med å grunnlovfeste personvernet. Jeg synes i utgangspunktet det er en god idé, hvordan man kan klare å sikre enkeltindividets frihet fra å bli overvåket, frihet fra å bli sett i kortene. Jeg tror flere og flere av oss føler et behov for å gå en prinsipiell og grundig politisk runde når det gjelder hvordan vi kan sikre personvernet, med de nye teknologiske mulighetene. Jeg tror vi som politikere fort kan henge litt etter det som er i ferd med å skje.

I innstillingen blir det også omtalt noe som har med noe helt annet å gjøre, og det gjelder «direkte marknadsføring». Når det først ble en debatt, har jeg lyst til å kommentere det. Jeg har jo besteforeldre, og jeg ser hvordan denne markedsføringen fungerer. Jeg synes ideen som luftes, at man i stedet for å skulle reservere seg mot telefonoppringing og telefonsalg skal måtte registrere seg for å bli med på det, er en god idé, som bør diskuteres videre og ses på. I dag er i hvert fall den direkte markedsføringen mot den enkelte personen ganske aggressiv, og den rammer spesielle grupper, spesielt eldre. Jeg synes det bør jobbes videre med det som står omtalt i innstillingen, og jeg håper statsråden vil vurdere det.

Kari Lise Holmberg (H) [11:49:03]: Jeg er glad for at saken har fått så bred omtale som den har. Det fortjener både saken og Datatilsynet.

Når det gjelder den orienteringen vi fikk fra statsråden, har jeg lyst til å gi uttrykk for at den var bred. Hun tok fram en rekke felt. På den bakgrunnen vil jeg be om at vårt mindretallsforslag blir gjort om til et oversendelsesforslag. Vi kommer tilbake til innholdet i de sakene som statsråden refererte til, når sakene kommer til Stortinget.

Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg har gjort om mindretallsforslaget til eit oversendingsframlegg, og ordlyden vil bli endra i samsvar med dette.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.